Avsluttende kommentarer. I denne rapporten har vi argumentert for at spørsmålet om hvilke oppgaver som bør utføres internt og hvilke som bør settes ut til eksterne har mange likhetstrekk med ”make versus buy” beslutningene som treffes i private bedrifter. Vi har argumentert for at etatene bør utføre oppgaver internt enten hvis disse utnytter etatenes kjernekompetanse eller hvis de utvider kjernekompetansen. Andre oppgaver bør i utgangspunktet settes ut med mindre transaksjonskostnadene knyttet til kontraktsstyring blir for store. Etter vår vurdering er etatenes kjerneoppgaver grovt sett knyttet til skjønnsbasert myndighetsutøvelse og oppfølging av enkeltindivider. Den tilhørende kjernekompetansen er knyttet til kunnskap om regelverket, kompetanse til å vurdere brukerbehov og til å selektere brukere, samt evne til koordinering over et bredt sett med virkemidler. Innenfor Aetat og deler av trygdeetaten er også kunnskap om arbeidsmarkedet sentralt. Vår vurdering bygger blant annet på at den byråkratiske organisasjonsformen som kjennetegner etatene, med vektlegging av etterprøvbarhet og faglig integritet, er designet nettopp for denne typen oppgaver. Innenfor Aetat mener vi registrering, veiledning og lavintensiv arbeidsformidling for ordinære arbeidsledige bør utføres innenfor etaten. Begrunnelsen er dels at oppgavene gir læringseffekter for Aetat og utnytter breddefordeler i etaten, og dels at kontraktsstyring vanskeliggjøres av at brukerne er svært heterogene. Mer intensiv arbeidsformidling bør imidlertid utføres av eksterne leverandører. Det samme gjelder trolig design av arbeidsmarkedsopplæring på et overordnet nivå som med fordel kan settes ut. Innenfor trygdeetaten er organiseringen av hjelpemiddelsentralen et viktig spørsmål. Etter vår oppfatning bør tilrettelegging og teknisk vedlikehold utføres av private aktører, for eksempel av leverandørene. For hjelpemidler der gjenbruk er viktig kan en leiemodell, der myndighetene leier utstyret av private aktører være aktuell. Leiemodellen har den fordelen at beslutningen om eie versus gjenbruk da fattes på kommersielt grunnlag. Oppfølging av den enkelte bruker for å ivareta brukerens interesser må imidlertid i mange tilfeller fremdeles utføres av offentlige ansatte, enten fra trygdeetaten eller ansatte i førstelinjetjenesten. Vi reiser også enkelte kritiske spørsmål vedrørende hvilken rolle hjelpemiddelsentralene bør spille innenfor etaten. Vi diskuterer også kontraktsstyring på feltet ”inkluderende arbeidsliv”. Vi åpner for at inklud...
Avsluttende kommentarer. Oppgaven har tatt for seg to hovedproblemstillinger vedrørende utmåling av erstatning ved garantibrudd i aksjekjøp. Tema er praktisk da det er utbredt praksis for å innta garantier i aksjekjøpsavtaler, samtidig som erstatning som regel vil være en tilgjengelig sanksjon for aksjekjøper. I kapittel 4 var spørsmålet om det ved erstatningsutmålingen skal tas utgangspunktet i tapet for aksjekjøper eller i tapet for selskapet. Omformulert er det et spørsmål om erstatningen ved garantibrudd skal beregnes på grunnlag av reduksjon i aksjeverdi eller på grunnlag av den 227 Ot.prp. nr. 80 (1986-1987) s. 125. 228 Buskerud Xxxxxxxxxxxxxx (2008) s. 644. negative økonomiske effekten et garantibrudd har for den underliggende virksomheten. Oppgaven har sett på hvordan garantier i aksjekjøpsavtaler kan tilsi at det skal tas utgangspunkt i tapet for selskapet. Spørsmålet er imidlertid ikke endelig avklart i norsk rett. Som drøftelsene viser, er det klart at kjøpslovens regulering gjelder for aksjekjøp. Imidlertid er kjøpslovens bestemmelser først og fremst utformet med tanke på kjøp av løsøre, noe som i betydelig grad skiller seg fra kjøp av virksomheter. Oppgaven har vist at det er flere særskilte forhold ved aksjekjøp som gjør at anvendelsen av kjøpsloven bør tilpasses den type transaksjoner man her står overfor. Det vil i så fall ikke bety at kjøpsloven settes til side, men at lovens begreper må fortolkes i lys av den særlige kontraktsformen og formålet med denne Det viser blant annet drøftelsen i kapittel 5 om hvor grensen skal trekkes mellom direkte og indirekte tap. I kapittel 5 var spørsmålet hvor grensen skal trekkes mellom direkte og indirekte tap. Det kan være utfordrende å avgjøre hva som skal regnes som indirekte tap i aksjekjøp. Oppgaven har vist at når man tar stilling til hvorvidt et tap er indirekte bør vurderingen knyttes til bruken av virksomheten som sådan fremfor den enkelte eiendelen garantibruddet knytter seg til. Som vist at dette utgangspunktet kan bidra til at det ved aksjekjøp kan være grunnlag for at flere tap blir direkte enn i andre kjøpssituasjoner. Det kan i utgangspunktet være utfordrende å trekke grensen mellom direkte og indirekte tap etter kjøpsloven. Kjøpslovens § 67 annet ledd er kritisert for å ikke gi tilstrekkelig veiledning om grensedragningen230. I tillegg kommer avtaleformens egenart som kan gjøre det særlig utfordrende å trekke grensen for indirekte tap i aksjekjøpsavtaler. Oppgaven har analysert kjøpslovens § 67 annet ledd og vist...
Avsluttende kommentarer. Arbeidstid er et viktig og sentralt tema. Det er under stadig press, både i forhold til når på døgnet det skal arbeids, og hva slags betaling man skal ha for å arbeide på andre tider av døgnet enn det som er normalarbeidstiden.
Avsluttende kommentarer