Utvalg. Utvalget til intervju har utelukkende bestått av personell som opplever fenomenet vi studerer. De omtales derfor som respondenter (Xxxxxxxx, 2015, ss. 178-179). Vi har forsøket å skape et innholdsrikt utsnitt av situasjonen på 333 skvadronen. Derfor har vi valgt respondenter med et vidt spenn i alder, erfaringsnivå og militær grad. I tillegg har det vært ønskelig med respondenter fra ulike arbeidsposisjoner om bord i P-3 Orion. Bakgrunnen er et ønske om økt bredde og variasjon i utvalgskriteriene og dermed økt pålitelighet i våre funn. Av fellestrekk hos respondentene kan det nevnes at de er eller har vært i flygende posisjoner i P-3 Orion og at de utenfor flyet innehar en ledende stilling ved Andøya flystasjon. Sistnevnte fellestrekk har vært ansett som det viktigste inkluderingskriteriet for respondentene. Dette fordi vi antar at respondenter med helhetsoversikt kan være med å motvirke svakheter i metoden vi har valgt. Ledere kan hevdes å ha et visst innsyn i deres ansattes opplevelser av situasjonen. Derfor har vi også ansett respondenter med lederansvar som en motvekt til metodens svakhet knyttet til antall respondenter. Oppgaven planlegges å tilgjengeliggjøres for personell i Luftforsvaret. Vi anser det som sannsynlig at respondentenes svar, når de knyttes opp mot deres stilling, vil fjerne respondentenes anonymitet. Tiltak vi har gjort for å ivareta anonymiteten er blant annet å unnlate å nevne hvilken konkret stilling respondentene innehar. I stedet omtales respondentene i oppgaven med hvilket nivå de utøver lederskap på. Ledernivå 1 tilsvarer høyeste lokale ledernivå. Ledernivå 2 tilsvarer ledelse av flere enheter i organisasjonen. Ledernivå 3 tilsvarer ledelse utøvd over kun én enhet i organisasjonsstrukturen. I tabellen under fremstilles respondentenes roller oppsummert. Respondent A Under 10 år Kvinne Ja Nivå 2 Respondent B Under 10 år Mann Xx Xxxx 3 Respondent C Over 10 år Mann Xx Xxxx 1 Respondent D Over 10 år Mann Nei Nivå 1 Respondent E Under 10 år Mann Nei Nivå 1 Figur 6. Oppsummerende tabell respondenter Respondentene ble invitert til intervju via epost. Eposten inneholdt en oppsummering av prosjektet, en forklaring på hvorfor nettopp de var invitert, samt en samtykkeerklæring. Epostene ble sendt individuelt for å ivareta de andre respondentenes anonymitet i forbindelse med invitasjonen. Samtykkeerklæringen inneholdt informasjon om behandlingen av personopplysninger, data og eventuelle graderte opplysninger og destruksjon av informasjon i ...
Utvalg. I undersøkelser er noe av det viktigste å ha informanter. Disse skal hjelpe forskeren å gi informasjon om fenomenet de ønsker å finne ut mer av (Xxxxxxxx, 2013). Derfor er prosessen med å finne forsøkspersoner svært relevant. Det første man bestemmer seg for, er en målgruppe som kan meddele informasjonen man er ute etter. Deretter velger man ut personer fra målgruppen som er relevante og hvor mange informanter man trenger (Xxxxxxxxxx et al., 2010). I vårt tilfelle har vi valgt å forholde oss til erfarne og kvalifiserte sikkerhetsansvarlige. Ifølge Xxxxxxxx (2013) kalles dette et strategisk utvalg av informanter. I tillegg i den strategiske utvelgelsen ville vi ha erfarne fjellfolk som driver med beslutningstaking hele vinteren. Vårt valg gikk derfor mot tindeveiledere med mye erfaring innen fagfeltet. Tindeveiledere er kvalifisert i Nortind etter standarden fra International Federation of Mountain Guides Associations (IFMGA) (Nortind, 2016). Kvalifiserte tindeveiledere kommer under betegnelsen ekspert, ettersom de har mange timer praksis, fra autentiske situasjoner og er gode til å reflektere over egen praksis (Xxxxx, Xxxxx & Fazey, 2007). Ifølge Xxxxxxxx (2006) betegnes man også som ekspert, når man har ti års relevant praksis, noe disse tindeveilderne har.
Utvalg. På bakgrunn av problemstillingen ble intensjonen for denne oppgaven å finne respondenter med relevant erfaring fra internasjonale operasjoner, og som avgrensning er oppgaven spisset inn mot deployeringer til Afghanistan. Vi så det derfor som hensiktsmessig å gjøre et strategisk utvalg. Et strategisk utvalg innebærer at intervjuene er siktet til individer som har relevant innsikt i det fenomenet vi ønsker å utforske. Vi gjorde oss tidlig opp en systematisk fremgangsmåte for å komme i kontakt med respondentene ved å ta i bruk egne kontakter med nære relasjoner og/eller tilknytning til avdelingene som har latt oss intervjue enkelte av deres ansatte. Respondentene har hatt et ønske om å holde seg anonyme i denne oppgaven som betyr at eksterne aktører ikke skal kunne gjenkjenne den enkelte. Forsvaret er ikke stort, det er mange som kjenner hverandre og hvor den enkelte har tjenestegjort. Noen av respondentene har hatt tydelige lederoppgaver under sine deployeringer til Afghanistan, og her har det bydd på noe større utfordringer med å skrive slik at anonymiteten beholdes. Vi har etter beste evne forsøkt å beholde anonymiteten til samtlige respondenter. En svakhet ved studien er at utvalget ikke er kjønnsbalansert og mangler representanter av kvinnelige offiserer eller spesialister. Dette kan medføre til at vi går glipp av enkelte nyanser og synspunkt knyttet til lederskap. Vi vurderer det som at dette ikke i stor nok grad påvirker studiens validitet og kredibilitet. Det er blitt brukt seks respondenter til denne oppgaven hvor hver enkelt har blitt tildelt et alternativt navn i teksten for at respondenten mer åpenhjertelig skal ønske å dele av sine tanker og erfaringer uten at det skal få konsekvenser for den enkelte. Utvalget består av både offiserer og spesialister.
Utvalg. Vi vurderer våre intervjuobjekter til å være innenfor IASB sin definisjon av primærbrukere. Vi har intervjuet to aksjeanalytikere, en kredittanalytiker og en långivere i bank. Alle intervjuobjektene jobber med børsnoterte selskap som benytter IFRS 16. Tre brukere jobber for de største bankkonsernene i Norge og en bruker jobber for en uavhengig kapitalforvalter. Aksjeanalytikerne representer nåværende og potensielle investorer, nevnt i definisjonen til IASB. Aksjeanalytiker 1 jobber mot kunder i flybransjen og konsumselskaper. Begge bransjer er eksponert for mye leieavtaler og analytikeren er derfor et svært relevant intervjuobjekt for vår studie. Han har jobbet lenge i bransjen, og har også erfaring fra IAS 17. Det samme gjelder for aksjeanalytiker 2. Han jobber med fondsforvaltning og aktiv forvaltning i bransjer som er eksponert for leieavtaler. På gjeldssiden er långiver og kredittanalytiker representert. Kredittanalytikerne og långiverne er direkte nevnt i definisjonen av primærbrukere. En kredittanalytiker vurderer kredittverdigheten til bedrifter. Intervjuobjektet vårt jobber mot lavrisiko kunder og er derfor et relevant intervjuobjekt for vår studie. Kredittanalytikeren vi har intervjuet analyserer selskaper som enten er i obligasjonsmarkedet eller skal inn i obligasjonsmarkedet. Personen har vært i finansbransjen i flere år. Kredittanalytikeren har ikke jobbet direkte med IAS 17 før, men kjenner godt til praksisen etter den tidligere standarden. Långiver er avdelingsleder for en gruppe analytikere som jobber inn mot retail og manufacturing og finansielle institusjoner. Dette er områder hvor man forholder seg til leieavtaler i stor grad. Som långiver analyserer de selskaper, før de gir ut lån. Xxxxxxxx har jobbet med dette i mange år, og har erfaring fra bruk av både IAS 17 og IFRS 16.
Utvalg. Med ”utvalg” menes folkevalgte organer som Bystyret, Formannskap, Bygningsråd, Klagenemnd, komiteer og kommunale råd. I dette dokumentet kan også begrepet “organer” være brukt om disse. Egen modul i ESA som inneholder oversikt over alle politiske utvalg og møtedatoer knyttet til disse. I tillegg registreres politiske partier og folkevalgte medlemmer i utvalgene og deres rolle i hvert utvalg. Data om utvalgene og medlemmene er grunnlaget for å presentere møtekalender og medlemmenes rolle i utvalget. Politikernes rolle er også grunnlaget for hvem som er stemmeberettiget i møte. Alle folkevalgte som legges inn i SRU-modulen i ESA blir automatisk synliggjort på kommunens innsynsportal.
Utvalg. Oppgavens tema og problemstilling stiller krav til utvalget. For å finne gode svar på problemstillingen trengte jeg personell med erfaring fra tjenesten som vaktsoldat i Norge, og fra tjenesten som vaktsoldat i Mali. Under hvilken kontingent personellet var vaktsoldat både i Norge og Mali, har ikke blitt vektlagt under utvalget av respondenter. Dette er fordi oppdragets art og tjenesten er relativt lik uavhengig hvilken kontingent respondentene har tjenestegjort i, og at studien baserer seg på respondentenes individuelle opplevelser. I undersøkelsen har jeg intervjuet fem personer som alle har tjenestegjort som vernepliktig vaktsoldat i Norge, og som vaktsoldat under en av NORTAD-kontingentene i Mali.
Utvalg. I denne oppgaven falt det seg naturlig å intervjue lærere. Jeg benyttet meg av kriteriebasert utvelgelse når jeg valgte ut informantene, hvor de jeg intervjuet skulle være norsklærere på mellomtrinnet, og ha erfaring fra gjennomføring av nasjonale prøver i lesing. Siden jeg har relativt få informanter var det viktig for meg at de var ansatt på ulike skoler og var av ulike kjønn. Dette for å få en bredere innsikt i deres eventuelle ulike tanker og erfaringer. De fire lærerne jeg intervjuet var ansatt ved tre skoler i tre ulike kommuner. To av lærerne jobbet på ulike team på samme store skole, mens de to andre jobbet på hver sin middels store skole. Jeg kontaktet informantene via e-post med informasjon og forespørsel om de ønsket å stille til intervju (se vedlegg 1). På selve intervjuet signerte de samtykkeerklæringen, og fikk samtidig informasjon om at de når som helst kunne trekke seg ut av prosjektet uten å oppgi grunn. Informantene fikk gjennom informasjonsskrivet vite hva temaet for oppgaven min var, og hva jeg ønsket å finne ut mer om. De hadde på forhånd ikke fått vite hvilke spørsmål jeg kom til å stille, dette for at jeg ønsket at de skulle snakke så fritt som mulig. I oppgaven blir informantene omtalt som L1, L2, L3 og L4. o L1: Xxxxxx som lærer over 10 år. Faglærer norsk på en stor skole, 6.trinn. o L2: Xxxxxx som lærer knappe 20 år. Kontaktlærer på en stor skole, 5.trinn. o L3: Xxxxxx som lærer over 10 år. Kontaktlærer middels stor skole, 6.trinn. o L4: Xxxxxx som lærer over 20 år. Kontaktlærer middels stor skole, 7.trinn.
Utvalg. Denne undersøkelsen tar utgangspunkt i et utvalg av intervjuobjekter som gjennom sin stilling har opplevd spesifikt det jeg ønsket å undersøke. Dermed kan de kategoriseres som respondenter (Xxxxxxxx, 2005, s. 171). Gruppen respondentene i denne undersøkelsen representerer, består av både kadetter som har lite til ingen erfaring, og kadetter med fartstid fra hele Forsvaret; fra vernepliktig til fenrik i gradsspenn. Respondentene for denne undersøkelsen er alle et utvalg fra den nåværende utdanningsordningen, på sitt tredje semester på Luftkrigsskolen da undersøkelsen ble gjennomført. Videre hadde R1, R2 og R3 minimalt med militær erfaring i forkant. R1 hadde i tiden før Forsvarets opptak og seleksjon for utdanning (FOS) gjennomført rekruttskolen i Luftforsvaret, og startet på vakt- og sikringskurs. De to andre hadde sitt første møte med
Utvalg. Informantene jeg intervjuet ble valgt ut fra det Grønmo (2004, s. 113) kaller strategisk utvalg, men med pragmatiske kompromisser. På grunn av ressurser, tid og kapasitet valgte jeg å benytte fem informanter. Jeg ønsket i utgangspunktet å tilstrebe variasjon innenfor dette utvalget, men samtidig en kobling til øvelse UDAG. Mine utvalgskriterier ble derfor:
1) Personell tilhørende varslingsseksjonen
2) Personell som deltok på øvelse UDAG
3) Variasjon i: a. Erfaringsnivå4
Utvalg. Totalt 107 forsøkspersoner (FP) deltok i dette studiet, fordelt på 68 kvinner og 39 menn. Antropometriske data over forsøkspersonene er oppgitt i tabell 1.
Tabell 1: Antropometriske data over forsøkspersoner Alder (år) Høyde (cm) Vekt (kg)