Utvalg Eksempelklausuler
Utvalg. Hvilke respondenter vi benyttet oss av ble begrenset allerede gjennom problemstillingen. Vi hadde to kriterier for utvelgelse av respondenter. Det første kriteriet var at de deltok i Joint Liberty og det andre at de var flyvende personell hos 335. skvadronen som deltok under operasjonen. Vi har derfor intervjuet sju respondenter. De er både piloter og øvrige besetningsmedlemmer som fylte de fleste stillinger om bord på flyet. Det var ønskelig å snakke med personell fra ulike stillinger på fartøyet for å synliggjøre flere nyanser og for at resultatet skal bli mest mulig representativt for hvordan flybesetningen opplevde operasjon Joint Liberty. Med tanke på 335. skvadronen sitt bidrag til operasjon Joint Liberty, mener vi at sju respondenter er tilstrekkelig for å danne et godt bilde av hvordan det flyvende personellet opplevde operasjonen. Når flere intervjuer ikke ville tilført ny informasjon, så har innsamlingsdataen nådd metningspunktet (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx, & Line, 2016). Av personvernhensyn vil vi ikke gå inn på navn og grad. Vi har på forhånd søkt om tillatelse for å gjennomføre intervjuene hos Norsk senter for forskningsdata (NSD), Forsvarets høgskole (FHS) og 335. skvadronen. Etter å ha imøtekommet NSD og FHS sine innvendinger for å ivareta respondentenes anonymitet ble søknadene godkjent. I tillegg har hver enkelt respondent i forkant godkjent bruk av intervjuet i oppgaven, og blitt informert om at de kan trekke sine intervjuer om de måtte ønske det. Vi oppdaget raskt i det vi skulle gjennomføre intervjuene at 335. skvadronen har en travel hverdag. Å la seg intervjue av to kadetter som skulle skrive bachelor var noe alle de vi pratet med var positiv til, men de slet med å finne tid. Alle intervjuene ble tatt opp med båndopptaker, og vi hadde en rollefordeling hvor en stilte spørsmål og en noterte underveis i intervjuet. Av de åtte respondentene vi spurte om å intervjue, takket en person nei. Vi endte derfor opp med syv intervjuer. Av de sju intervjuene ble fem gjennomført ansikt- til ansikt, et ble gjennomført ved bruk av videosamtale og et gjennom telefonintervju. Varigheten på intervjuene varierte fra 20 til 70 minutter, med et gjennomsnitt på 44 minutter. Det er ikke optimalt at vi endte opp med tre ulike intervjuformer, men dette var nødvendig for å få gjennomført intervjuene. Man mister for eksempel muligheten til å tolke kroppsspråk ved bruk av telefonintervju, og det kan være vanskeligere å skape en relasjon mellom intervjuer og respondent (...
Utvalg. Oppgavens tema og problemstilling stiller krav til utvalget. For å finne gode svar på problemstillingen trengte jeg personell med erfaring fra tjenesten som vaktsoldat i Norge, og fra tjenesten som vaktsoldat i Mali. Under hvilken kontingent personellet var vaktsoldat både i Norge og Mali, har ikke blitt vektlagt under utvalget av respondenter. Dette er fordi oppdragets art og tjenesten er relativt lik uavhengig hvilken kontingent respondentene har tjenestegjort i, og at studien baserer seg på respondentenes individuelle opplevelser. I undersøkelsen har jeg intervjuet fem personer som alle har tjenestegjort som vernepliktig vaktsoldat i Norge, og som vaktsoldat under en av NORTAD-kontingentene i Mali.
Utvalg. Studien består av ett utvalg, samt et intervju med internasjonaliseringsavdelingen ved FHS. Utvalget er kadetter fra Sjøkrigsskolen, Krigsskolen og Luftkrigsskolen. FHS sin internasjonaliseringsavdeling er representert ved Xxxxx Xxx Xxxxxxx. Hun innehar stillingen som sjef for internasjonaliseringsarbeidet i FHS, og fungerer som ERASMUS-koordinator for alle som drar til utlandet i regi av FHS. Utvalgene har vært formålsstyrte ettersom de kan knyttes tett opp mot studiens problemstilling (Xxxxxxxx, 2015, s. 180). Inkluderingskriteriene for utvalget er fremfor alt respondentenes tilknytning til en bachelorutdanning Forsvarets Høgskole tilbyr, og i tillegg ha tilbragt over to måneder i utlandet i regi av høgskolen. Utvalgskriteriet er vektlagt bredde og variasjon (Jacobsen, 2015,
Utvalg. Som et utgangspunkt skulle utvalget bestå av studentene ved Stabsskolen og kadetter ved krigsskolene. På grunn av utfordringer knyttet til gjennomføringen ved Stabsskolen, som vil bli drøftet senere, regner vi ikke gjennomføringen som gyldig. Derfor består utvalget i vår studie av kadetter ved krigsskolene og vernepliktige fra en avdeling i Luftforsvaret. For å kunne si noe om utvalget i vår studien er man nødt til å definere hva den teoretiske populasjonen innebærer. I vår studie representerer den teoretiske populasjonen den yngre garde i Forsvaret, herunder soldatene. Utvalget består av totalt 116 soldater hvorav 54 er kadetter fordelt på de tre krigsskolene. Resterende 62 respondenter er vernepliktige fra en avdeling i Luftforsvaret. Det er ønskelig med en tilnærmet lik kjønnsfordeling i utvalget som i den teoretiske populasjonen, dette kalles proporsjonalt utvalg (Xxxxxxxx, 2005, s. 287). I vår undersøkelse er det 31 prosent kvinner og den teoretiske populasjonen som den skal representere er 25 prosent (Forsvaret, 2020). Det vil si at kvinnenes vurderinger i større grad kommer til syne i denne undersøkelse, men vi vurderer likevel vårt utvalg som tilnærmet likt den teoretiske populasjonen ettersom prosentforskjellen ikke er betydelig stor. Både Xxxxxxxx (2005) og Saers (2017) påpeker at det bør være over 200 respondenter dersom man ønsker en analyse med lavest mulig feilmargin. Det må understrekes at i vår undersøkelse er det 116 respondenter. For undersøkelsen vår betyr det at det er en høyre feilmargin enn hvis det hadde vært 200 respondenter. En respondent i vår studie utgjør derfor flere prosentpoeng. For eksempel tilsvarer én kvinne som har lest historien om Xxxxxxxxx 5,9 prosent, og én mann som har lest historien om Xxxxxxxxx 2,5 prosent. Det betyr at én respondent får stor påvirkningskraft på differansen. Til sammenligning tilsvarer én respondent, uavhengig av kjønn, som har lest historien om Xxxxxxxxx 1,8 prosent. De høye prosentene som én kvinne eller én mann utgjør påvirker validiteten7 til oppgaven. Dette gjelder særlig hos kvinnene. Selv om validiteten blir påvirket, vurderer vi at svarene i denne undersøkelsen til en viss grad kan generaliseres for alle soldater i Forsvaret. Med bakgrunn i at det er 116 respondenter hvorav alle grener er representert og kjønnsfordelingen er tilnærmet lik populasjonen.
Utvalg. Informantene er 3 kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet, hvor en jobber på skole i by, mens to i bygd. For å få frem ulike synspunkt så jeg en fordel i å ha lærere fra både by og bygd, da det kanskje var noen forskjeller i perspektivene og praksisen. Alle underviser fast i faget og lager årsplaner i faget enten alene eller i team med kollegaer. Jeg stilte ingen krav til utdanning, men de måtte ha minst en klasse fast i kroppsøving gjennom et år. I dette utvalget har vi to med utdanning i kroppsøving og en lærer som ikke har kroppsøving i utdannelsen. Geografisk plasserer informantene seg i sør- og vest- Norge og aldersperspektivet er mellom 26 og 39 år. For å sette sitatene i sammenheng vil jeg presentere de ulike informantene i form av kjønn, alder og utdanning, i tillegg til en kort presentasjon av deres erfaring og interesse i friluftsliv. Navnene som er brukt er fiktive for å bevare informantenes anonymitet.
Utvalg. Undersøkelsene som skal kjøres mot næringslivet, må rettes mot daglig ledere eller andre personer som har ledende roller i aktive foretak (for eksempel styreleder). For Altinn sin del, er hele målgruppen næringsliv, og undersøkelsen skal da bestå av 100 % næringslivsroller. Det vil si om lag 2000 respondenter med naturlig fordeling på gruppene små, mellomstore og store foretak med både spredning på ulike bransjer og fylkesvis representativitet (minimum 100 respondenter pr fylke). Det er ingen krav til at brukerne skal kjenne til eller ha brukt for eksempel Altinn (eller andre tjenester fra Brønnøysundregistrene). Det må velges et representativt utvalg, med fokus på næringslivsbrukere for både Altinn og Brønnøysundregistrene. Utvalget må plukkes fra alle fylker i Norge. Det må også være en god fordeling av små, mellomstore og store bedrifter, i tillegg til at det er viktig å ha en god fordeling i alle bransjer. Det skal være omtrent 2000 respondenter i hver undersøkelse, og vi ønsker en representativ kjønnsfordeling. Det er leverandøren selv som må ha kontaktliste/panel av etablerte næringsdrivende. Vi kan imidlertid bidra med kontaktliste over nyetablerte/lag/foreninger mv. For disse stiller vi med e-post og telefonnummer. Intervjuere skal beherske det norske språket godt. Metode for datainnsamling: Brukerundersøkelse Brønnøysundregistrene: Web Brukerundersøkelse Altinn: Telefon Brønnøysundregistrene og Xxxxxx ønsker fortrinnsvis å kunne velge å delta i omnibusundersøkelser hvis leverandøren kan tilby det. Alternativet er spesialdesignede undersøkelser for oss og vårt behov. Det skal utpekes en navngitt kontaktperson og et team hos leverandøren som skal ha hovedansvaret for oppfølging av oppdragene.
Utvalg. Informantene jeg intervjuet ble valgt ut fra det Grønmo (2004, s. 113) kaller strategisk utvalg, men med pragmatiske kompromisser. På grunn av ressurser, tid og kapasitet valgte jeg å benytte fem informanter. Jeg ønsket i utgangspunktet å tilstrebe variasjon innenfor dette utvalget, men samtidig en kobling til øvelse UDAG. Mine utvalgskriterier ble derfor:
1) Personell tilhørende varslingsseksjonen
2) Personell som deltok på øvelse UDAG
3) Variasjon i: a. Erfaringsnivå4
Utvalg. Det er etablert at utvalgene i eksperimentet ikke deler de samme egenskapene og trekkene, noe som gjør at selve tolkningen av data heller blir en tolkning av hva som er forårsaket av behandlingen og hva som er rene forskjeller på utvalgene (Xxxx & Xxxxxxxx, 1979, s. 6). Eksperimentet utføres på kadetter ved linjen Operativ Marine ved Sjøkrigsskolen. Kadettene gjennomfører sitt andre år ved Sjøkrigsskolen og klassen teller 22 kadetter der samtlige er menn i alderen 20-30 år. Utvalget ble delt i to like store grupper på elleve kadetter hver. Den ene gruppen fungerer som kontrollgruppe mens den andre gruppen fungerer som eksperimentgruppe. Utvalget er i tillegg delt i seilingsgrupper innad på henholdsvis tre og fire personer. Med kandidatnummer ser utvalget slik ut: Kandidatnr. Seilingsgruppe Kandidatnr. Seilingsgruppe 1 F 12 C 2 F 13 C 3 F 14 C 4 E 15 B 5 E 16 B 6 E 17 B 7 E 18 B 8 D 19 A 9 D 20 A 10 D 21 A 11 D 22 A
Tabell 1: Inndeling og kandidatnummer
Utvalg. Vi vurderer våre intervjuobjekter til å være innenfor IASB sin definisjon av primærbrukere. Vi har intervjuet to aksjeanalytikere, en kredittanalytiker og en långivere i bank. Alle intervjuobjektene jobber med børsnoterte selskap som benytter IFRS 16. Tre brukere jobber for de største bankkonsernene i Norge og en bruker jobber for en uavhengig kapitalforvalter. Aksjeanalytikerne representer nåværende og potensielle investorer, nevnt i definisjonen til IASB. Aksjeanalytiker 1 jobber mot kunder i flybransjen og konsumselskaper. Begge bransjer er eksponert for mye leieavtaler og analytikeren er derfor et svært relevant intervjuobjekt for vår studie. Han har jobbet lenge i bransjen, og har også erfaring fra IAS 17. Det samme gjelder for aksjeanalytiker 2. Han jobber med fondsforvaltning og aktiv forvaltning i bransjer som er eksponert for leieavtaler. På gjeldssiden er långiver og kredittanalytiker representert. Kredittanalytikerne og långiverne er direkte nevnt i definisjonen av primærbrukere. En kredittanalytiker vurderer kredittverdigheten til bedrifter. Intervjuobjektet vårt jobber mot lavrisiko kunder og er derfor et relevant intervjuobjekt for vår studie. Kredittanalytikeren vi har intervjuet analyserer selskaper som enten er i obligasjonsmarkedet eller skal inn i obligasjonsmarkedet. Personen har vært i finansbransjen i flere år. Kredittanalytikeren har ikke jobbet direkte med IAS 17 før, men kjenner godt til praksisen etter den tidligere standarden. Långiver er avdelingsleder for en gruppe analytikere som jobber inn mot retail og manufacturing og finansielle institusjoner. Dette er områder hvor man forholder seg til leieavtaler i stor grad. Som långiver analyserer de selskaper, før de gir ut lån. Xxxxxxxx har jobbet med dette i mange år, og har erfaring fra bruk av både IAS 17 og IFRS 16.
Utvalg. 3-9-1 Kvinneutvalg § 3-9-2 Inkluderings- og mangfoldsutvalg