Common use of Forskningsdesign Clause in Contracts

Forskningsdesign. Bacheloroppgavens forskningsdesign er viktig for undersøkelsens validitet og gyldighet (Xxxxxxxx, 2005, s.87). Xxxxx og Xxxxxxxxx skriver i sin bok om det kvalitative forskningsintervju at gyldighet baserer seg på forskningsresultatets troverdighet, men at et for høyt fokus på gyldighet kan redusere evnen til kreativ tenking og variasjon. Validitet blir definert som en uttalelses styrke, riktighet og sannhet. Validitet i samfunnsvitenskapen går ut på om du måler det du skal måle ved en undersøkelse (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 276) For å designe og gjennomføre denne undersøkelsen slik at problemstillingen blir besvart, benytter oppgaven en kvalitativ innsamling av data med det åpne individuelle intervjuet. Oppgaven tar utgangspunkt i den fenomenologiske tilnærming, som vil si at menneskers erfaring og forståelse av et fenomen skal undersøkes (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.82). Ved et forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming er de viktigste stegene forberedelse, datainnsamling og analyse. For forberedelsesfasen er det viktig at problemstillingen formuleres slik at informantene eller subjektenes fortolkninger og meninger om et fenomen kommer frem. Datainnsamling gjennomføres i denne oppgaven med det åpne individuelle intervjuet hvor det samles inn data fra personer som har erfaring med OMT (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.83). Innsamlet data analyseres ved en kvalitativ metode og drøftes sammen med teori mot problemstillingen for å kunne konkludere på en god måte. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at undersøker og undersøkt prater sammen som i en vanlig dialog. Datainnsamlingen kommer da i form av ord, setninger og fortellinger (Xxxxxxxx, 2005, s.142). Ut ifra problemstillingens ordlyd brukes det fortolkende spørsmål i intervjuene da det interessante er å få frem vurderinger og oppfatninger hos subjektene (Xxxxxxxxxx & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.136). For oppgavens undersøkelse vil det bli brukt middels struktureringsgrad på intervjuene, hvor det på forhånd lages en intervjuguide som sikrer at temaene som er relevante for problemstillingen kommer i lyse under intervjuene (Xxxxxxxx, 2005, s.145). Oppgaven bruker få subjekter. Det gjør det mulig å bruke det åpne individuelle intervjuet. Ved for mange subjekter vil det nås et metningspunkt for nye poenger og informasjon som er relevant for problemstillingen (Xxxxxxxx, 2005, s.144). Denne formen for undersøkelse sikrer en kvalitativ tilnærming ved at hver subjekt får ytre sine frie tanker og meninger rundt en problemstilling med visse temaer som skal besvares. For å få til en åpen samtale fant vi sammen med intervjuobjektet et passende sted og tid for å utføre intervjuet. Et informasjonsskriv angående intervjuet og oppgaven ble sendt til intervjuobjektet før intervjustart. Informasjonsskrivet beskrev tematikken i oppgaven på en slik måte at ikke intervjuobjektet på forhånd lagde velformulerte setninger som kunne påvirke validiteten på svarene. For å sørge for at vi under hele intervjuet beholdt den røde tråden og fikk stilt alle spørsmålene vi ønsket, lagde vi på forhånd en intervjuguide. Søknad om å innhente opplysninger til forskning ble sendt til- og godkjent av FHS. Referansenummeret til denne søknaden er 2019/016138-003/FORSVARET/ 041.

Forskningsdesign. Bacheloroppgavens forskningsdesign I vårt forskningsprosjekt har vi valgt å benytte oss av en hermeneutisk tilnærming (Kjelstadli, 1999). I motsetning til en positivistisk tilnærming, som gjerne forsøker å finne lovmessigheter eller en årsaksforklaring, er viktig målet med en hermeneutisk tilnærming å forstå individer sin intensjon, motiv og mål. Dette har vi gjort gjennom et enkeltcase- studie, hvor vi har sett nærmere på evakueringen fra Kabul i august 2021 under operasjon Joint Liberty. En slik tilnærming er hensiktsmessig for undersøkelsens validitet å fordype seg i et sted eller en hendelse som er avgrenset i tid og gyldighet rom (Xxxxxxxx, 2005, s.872015). Xxxxx Vi har tatt i bruk den kvalitative tilnærmingen for å gjennomføre dybdeintervju (Tjora, 2018). Det er få begrensninger for hvordan intervjuet kan gjennomføres, med alt fra ansikt- til ansikt samtaler, til å ta i bruk kommunikasjonsplattformer som for eksempel videosamtale, telefon og Xxxxxxxxx skriver i e-post. Slike intervjuer egner seg godt for å få den enkelte sin bok om det kvalitative forskningsintervju at gyldighet baserer seg på forskningsresultatets troverdighetforståelse, men at et for høyt fokus på gyldighet kan redusere evnen til kreativ tenking og variasjon. Validitet blir definert som en uttalelses styrke, riktighet og sannhet. Validitet i samfunnsvitenskapen går ut på om du måler det du skal måle ved en undersøkelse (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 276) For å designe og gjennomføre denne undersøkelsen slik at problemstillingen blir besvart, benytter oppgaven en kvalitativ innsamling av data siden respondentene får komme med det åpne individuelle intervjuetde ønsker å dele uten noen begrensninger. Oppgaven tar utgangspunkt i Intervjuet blir på den fenomenologiske måten en del av forskningsprosessen ved at informasjon som kommer åpner for nye problemstillinger eller innfallsvinkler til temaet (Kjelstadli, 1999). Hvilken tilnærming vi har til analysen av dataen har betydning for forskningsmetoden. En deduktiv tilnærming forsøker å bruke generelle regler for å forklare hendelser (Tjora, 2018). En slik tilnærming passer godt hvis man har en positivistisk tilnærming, som vil si at menneskers erfaring siden man ønsker å bruke tidligere teorier og forståelse av et fenomen skal undersøkes (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.82). Ved et forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming er de viktigste stegene forberedelse, datainnsamling og analyse. For forberedelsesfasen er det viktig at problemstillingen formuleres slik at informantene empiriske funn til å finne årsakssammenhenger eller subjektenes fortolkninger og meninger om et fenomen kommer frem. Datainnsamling gjennomføres lovmessigheter i denne oppgaven med det åpne individuelle intervjuet hvor det samles inn data fra personer som har erfaring med OMT (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.83). Innsamlet data analyseres ved en kvalitativ metode og drøftes sammen med teori mot problemstillingen for å kunne konkludere på en god måte. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at hendelsen man undersøker og undersøkt prater sammen som i en vanlig dialog. Datainnsamlingen kommer da i form av ord, setninger og fortellinger (Xxxxxxxx, 2005, s.1422015). Ut ifra problemstillingens ordlyd brukes det fortolkende spørsmål i intervjuene da det interessante er å få frem vurderinger og oppfatninger hos subjektene (Xxxxxxxxxx & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.136)I den andre enden har vi induktiv tilnærming. For oppgavens undersøkelse vil det bli brukt middels struktureringsgrad på intervjuene, hvor det på forhånd lages I en intervjuguide som sikrer slik tilnærming kan man si at temaene som er relevante for problemstillingen kommer i lyse under intervjuene man går fra empiri til teori (Xxxxxxxx, 2005, s.1452015). Oppgaven bruker få subjekterMed det menes at man går inn i datainnsamlingen med færre eller ingen antagelser og ser på de empiriske funnene man gjør før man ser på teorier og tidligere forskning. Det gjør det mulig å bruke det åpne individuelle intervjuet. Ved for mange subjekter vil det nås et metningspunkt for nye poenger og informasjon som er relevant for problemstillingen (Xxxxxxxx, 2005, s.144). Denne formen for undersøkelse sikrer en kvalitativ tilnærming ved at hver subjekt får ytre sine frie tanker og meninger rundt en problemstilling med visse temaer som skal besvares. For å få til en åpen samtale fant vi sammen med intervjuobjektet et passende sted og tid for å utføre intervjuet. Et informasjonsskriv angående intervjuet og oppgaven ble sendt til intervjuobjektet før intervjustart. Informasjonsskrivet beskrev tematikken i oppgaven på På en slik måte ønsker man å ha færrest mulig begrensninger på hvilken informasjon man samler inn. I vår oppgave har vi valgt en induktiv tilnærming til forskningsprosessen. Dette har vi gjort for å gå inn i forskningsprosessen med færrest mulig antagelser. I tillegg er det så kort tid siden operasjonen ble gjennomført at ikke intervjuobjektet det er lite informasjon å oppdrive. Vi så oss derfor nødt til å gå bredt inn i datainnsamlingen for så spisse oss inn på forhånd lagde velformulerte setninger som kunne påvirke validiteten på svarene. For å sørge for at vi under hele intervjuet beholdt den røde tråden og fikk stilt alle spørsmålene vi ønsket, lagde vi på forhånd en intervjuguide. Søknad om å innhente opplysninger til forskning ble sendt til- og godkjent av FHS. Referansenummeret til denne søknaden er 2019/016138-003/FORSVARET/ 041tematikk i etterkant.

Forskningsdesign. Bacheloroppgavens forskningsdesign er viktig Ifølge Xxxxx (2021) fremstår kvalitativ og kvantitativ forskning som to vesentlige paradigmer innenfor samfunnsforskningen for undersøkelsens validitet å fremskaffe informasjon om samfunnet. Tjora (2021) forklarer at ulike typer problemstillinger vil ha ulike metodologiske tilnærminger. Både kvalitative og gyldighet (Xxxxxxxx, 2005, s.87). Xxxxx og Xxxxxxxxx skriver i sin bok om det kvalitative forskningsintervju at gyldighet baserer seg på forskningsresultatets troverdighet, men at et for høyt fokus på gyldighet kvantitative metoder kan redusere evnen bidra til kreativ tenking og variasjon. Validitet blir definert som en uttalelses styrke, riktighet og sannhet. Validitet i samfunnsvitenskapen går ut på om du måler det du skal måle ved en undersøkelse (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 276) For å designe og gjennomføre denne undersøkelsen slik at problemstillingen blir besvart, benytter oppgaven en kvalitativ innsamling av data med det åpne individuelle intervjuet. Oppgaven tar utgangspunkt i den fenomenologiske tilnærming, som vil si at menneskers erfaring og bedre forståelse av et fenomen skal undersøkes fenomen, men det finnes metodiske skiller i måten data samles inn. De kvantitative metodene gir data i form av målbare enheter, og de kvalitative metodene undersøker meninger og opplevelser. Disse lar seg ikke tallfeste (Johannesen & Tufte & XxxxxxxxxxxxxxDalland, 2010, s.822012). Ved et forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming er de viktigste stegene forberedelse, datainnsamling og analyse. For forberedelsesfasen er det viktig at problemstillingen formuleres slik at informantene eller subjektenes fortolkninger og meninger om et fenomen kommer frem. Datainnsamling gjennomføres i denne oppgaven med det åpne individuelle intervjuet hvor det samles inn data fra personer som har erfaring med OMT (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.83). Innsamlet data analyseres ved en Oppgaven baseres på kvalitativ metode og drøftes sammen kvalitative studier kjennetegnes av at de er intensive, med teori mot problemstillingen for å kunne konkludere på en god måte. Det åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at undersøker og undersøkt prater sammen som i en vanlig dialog. Datainnsamlingen kommer da i form av ordfå enheter, setninger og fortellinger (Xxxxxxxx, 2005, s.142). Ut ifra problemstillingens ordlyd brukes det fortolkende spørsmål i intervjuene da det interessante der hovedfokuset er å få frem vurderinger variasjon og oppfatninger hos subjektene (Xxxxxxxxxx & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.136). For oppgavens undersøkelse vil det bli brukt middels struktureringsgrad på intervjuene, hvor det på forhånd lages en intervjuguide som sikrer at temaene som er relevante for problemstillingen kommer mangfold i lyse under intervjuene fortolkninger og opplevelser (Xxxxxxxx, 20052015). De kvalitative studiene forholder seg gjerne til et fortolkende paradigme med fokus på den enkeltes opplevelse og meningsdanning, s.145og hva slags konsekvenser meninger har (Tjora, 2021). Oppgaven bruker få subjekterbygger på en beskrivende problemstilling og har til hensikt å beskrive dagens situasjon. Det gjør det mulig å bruke det åpne individuelle intervjuet. Ved for mange subjekter Denne beskrivelsen vil det nås ofte være avgrenset i tid, og dermed bare kunne si noe om temaet på et metningspunkt for nye poenger og informasjon som er relevant for problemstillingen gitt tidspunkt (Xxxxxxxx, 2005, s.1442015). Denne formen Formålet er å utdype kunnskap om et tema vi vet lite om, som for undersøkelse sikrer denne oppgaven er nyutdannede offiserer sin kompetanse etter URE. Valgt forskningsdesign må reflektere problemstillingen uten at det påvirker resultatene man kommer frem til, og vil ha stor betydning for undersøkelsens validitet (Xxxxxxxx, 2015). Ettersom studien konsentreres rundt et spesifikt tema, var det mest hensiktsmessig å velge et intensivt forskningsdesign. Ifølge Xxxxxxxx (2015), retter slike forskningsdesign seg mot å skape en kvalitativ tilnærming ved grundig og detaljert forståelse av hvordan virkeligheten oppfattes. Videre kan intensive forskningsdesign beskrives som virkelighetsnære, det vil si at hver subjekt får ytre sine frie tanker og meninger rundt respondentene opplever at undersøkelsen gir en problemstilling med visse temaer som skal besvaresriktig beskrivelse av virkeligheten (Xxxxxxxx, 2015). For Ved å gå i dybden forsøkte vi å få til en åpen samtale fant vi sammen med intervjuobjektet et passende sted frem så mange nyanser og tid syn som mulig for å utføre intervjuet. Et informasjonsskriv angående intervjuet skape et helhetlig inntrykk av hvordan nyutdannede offiserer opplever egen kompetanse og oppgaven ble sendt til intervjuobjektet før intervjustart. Informasjonsskrivet beskrev tematikken i oppgaven på en slik måte at ikke intervjuobjektet på forhånd lagde velformulerte setninger som kunne påvirke validiteten på svarene. For å sørge for at vi under hele intervjuet beholdt den røde tråden og fikk stilt alle spørsmålene vi ønsket, lagde vi på forhånd en intervjuguide. Søknad om å innhente opplysninger til forskning ble sendt til- og godkjent av FHS. Referansenummeret til denne søknaden er 2019/016138-003/FORSVARET/ 041hvilke utfordringer de møter.

Forskningsdesign. Bacheloroppgavens forskningsdesign Forskningsdesignet er viktig en plan for undersøkelsens validitet og gyldighet hvordan vi kan gå fra ubesvarte forskningsspørsmål til å konkludere i et forskningsprosjekt (XxxxxxxxYin, 2005, s.872018). Det er flere steg på veien, og inkluderer blant annet innsamling og analysering av relevant data (Yin, 2018). Vi har valgt å ta utgangspunkt i en kvalitativ metode for å belyse problemstillingen vår. Hensikten med kvalitative studier er å oppnå dybdekunnskap og helhetlig forståelse av spesifikke kontekster (Grønmo, 2020b). En kvalitativ metode passer vår studie fordi vi ønsker å få frem oppfatninger og opplevelser av IFRS 16 fra primærbrukerne. Vi har benyttet et eksplorativt design, da vi ønsker en til dels åpen samtale (Xxxxx og Xxxxxxxxx skriver & Xxxxxxxxx, 2015, s. 144). Vi stiller spørsmål om et område innenfor IFRS 16, som ikke er så godt belyst fra tidligere studier. Ved eksplorativt design har vi mulighet til å komme med oppfølgingsspørsmål i sin bok om det kvalitative forskningsintervju at gyldighet baserer seg på forskningsresultatets troverdighetden retningen den intervjuede svarer, men at et for høyt fokus på gyldighet kan redusere evnen til kreativ tenking og variasjon. Validitet blir definert som å tilegne oss informasjon fra en uttalelses styrke, riktighet og sannhet. Validitet i samfunnsvitenskapen går ut på om du måler det du skal måle ved en undersøkelse ny innfallsvinkel (Kvale & Brinkmann, 2017, s. 276) For å designe og gjennomføre denne undersøkelsen slik at problemstillingen blir besvart, benytter oppgaven en kvalitativ innsamling av data med det åpne individuelle intervjuet. Oppgaven tar utgangspunkt i den fenomenologiske tilnærming, som vil si at menneskers erfaring og forståelse av et fenomen skal undersøkes (Johannesen & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.82144). Ved et forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming er de viktigste stegene forberedelseDet gir fleksibilitet i datainnsamlingen, datainnsamling og analyse. For forberedelsesfasen er det viktig at problemstillingen formuleres slik at informantene eller subjektenes fortolkninger og meninger om et fenomen kommer frem. Datainnsamling gjennomføres i denne oppgaven med det åpne individuelle intervjuet hvor det samles inn data fra personer som har erfaring med OMT fordi vi ønsker å kartlegge bruken av IFRS 16 hos ulike brukergrupper (Johannesen Kvale & Tufte & XxxxxxxxxxxxxxBrinkmann, 20102017, s.83s. 144). Innsamlet En naturlig start i et eksplorativt design er å undersøke om det er skrevet noe om temaet tidligere, og om det foreligger data analyseres ved en samlet inn av andre (sekundærdata) (Xxxxxxxx et al., 2018, s. 47). Det vil også ofte være aktuelt med visse former for egen datainnsamling (primærdata) (Xxxxxxxx et al., 2018, s. 47). Vi har benyttet casestudie som forskningsmetode innenfor kvalitativ metode og drøftes sammen med teori mot problemstillingen eksplorativt design. Casestudie er en forskningsmetode som går i dybden på et fenomen (Yin, 2018). I litteraturen skilles det mellom enkelt case og multippel case (Yin, 2018). Vi benyttet en multippel casestudie for å kunne konkludere på dekke alle primærbrukere av regnskap, definert av IASB. Dette kommer vi tilbake til under delkapittel 3.2 case og 3.3.1 Utvalg. Evnen til å stille gode spørsmål er en god måteforutsetning for casestudie (Yin, 2018). Casestudier krever derfor mye forberedelser før intervjuer og bearbeidelse i etterkant (Yin, 2018). I tidlig fase var vi i kontakt med flere personer for å få innblikk i problemstillinger ved bruk av dagens standard. Samtalene handlet både om det tekniske ved IFRS 16 og ga oss innblikk i brukerne sine synspunkter. Det ble stilt åpne individuelle intervjuet kjennetegnes ved at undersøker og undersøkt prater sammen som i en vanlig dialog. Datainnsamlingen kommer da i form av ord, setninger og fortellinger (Xxxxxxxx, 2005, s.142). Ut ifra problemstillingens ordlyd brukes det fortolkende spørsmål i intervjuene da det interessante er å få frem vurderinger og oppfatninger hos subjektene (Xxxxxxxxxx & Tufte & Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s.136). For oppgavens undersøkelse vil det bli brukt middels struktureringsgrad på intervjuene, hvor det på forhånd lages en intervjuguide som sikrer at rundt temaene som er gjorde at respondentene fikk snakke fritt. Kommunikasjonen i tidlig fase gjorde det lettere å vurdere hvilke intervjuobjekter og hvilke spørsmål som var relevante for problemstillingen kommer i lyse under intervjuene (Xxxxxxxx, 2005, s.145). Oppgaven bruker få subjekterstudien vår. Det gjør det mulig å bruke det åpne individuelle intervjuet. Ved for mange subjekter vil det nås et metningspunkt for nye poenger og informasjon som er relevant for problemstillingen (Xxxxxxxx, 2005, s.144). Denne formen for undersøkelse sikrer en kvalitativ tilnærming ved at hver subjekt får ytre sine frie tanker og meninger rundt en problemstilling med visse temaer som skal besvares. For å få til en åpen samtale fant vi sammen med intervjuobjektet et passende sted og tid for å utføre intervjuet. Et informasjonsskriv angående intervjuet og oppgaven ble sendt til intervjuobjektet før intervjustart. Informasjonsskrivet beskrev tematikken i oppgaven på en slik måte at ikke intervjuobjektet på forhånd lagde velformulerte setninger som kunne påvirke validiteten på svarene. For å sørge for ønskede resultatet var at vi under hele intervjuet beholdt den røde tråden skulle skape en rik dialog via gode spørsmål og fikk stilt alle spørsmålene vi ønsketoppfølgingsspørsmål (Yin, lagde vi på forhånd en intervjuguide. Søknad om å innhente opplysninger til forskning ble sendt til- og godkjent av FHS. Referansenummeret til denne søknaden er 2019/016138-003/FORSVARET/ 0412018).