Forskningsetikk. Kandidaten skal under ph.d.-utdanningen etterleve de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, samt eventuelle andre normer for god forskningsskikk. § 10 INFORMASJONSPLIKT OG OPPFØLGINGSANSVAR Kandidaten skal i løpet av utdanningen årlig, eller med slike intervaller som er bestemt i universitetets regler, levere skriftlige rapporter om framdriften. Partene i del A plikter å gi hverandre løpende informasjon om alle forhold av betydning for gjennomføring av ph.d.-utdanningen. Partene plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av utdanningen. Kandidaten og universitetet kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes, jf. ph.d-forskriften § 2-6.
Forskningsetikk. Forskningsetikk handler om å utføre etisk god og ansvarlig forskning (De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), 2019). Dette omfatter langt mer enn personvern, og inkluderer blant annet god vitenskapelig praksis, samfunnsansvar og formidlingspraksis, i tillegg til beskyttelse av enkeltpersoner og grupper (FEK, 2019). Vi sendte ut informasjonsskriv til alle intervjuobjekter hvor vi opplyste om formålet med prosjektet, hvem som er ansvarlig, hva deltakelse i prosjektet innebærer, behandling av personvern og intervjuobjektets rettigheter. Personen måtte skriftlig samtykke til behandling av personopplysninger og til å delta i forskning. Det ble også opplyst om at intervjuobjektet når som helst kan trekke samtykke tilbake. Se informasjonsskriv og samtykkeerklæring i appendiks 7. Etter hvert intervju spurte vi om intervjuobjektet ønsket å være anonym og informerte hvordan dataene ville bli behandlet i etterkant. Vi sendte meldeskjema til Norsk senter for forskningsdata (NSD) før vi startet med datainnsamling. De vurderte behandlingen av personopplysninger til å være i samsvar med personvernlovgivningen så lenge den gjennomføres i tråd med det som er dokumentert i meldeskjemaet. Svarbrev fra NSD er vedlagt i appendiks 7. Vi har også fulgt OsloMet sine publiserte retningslinjer for behandling av personopplysninger i masteroppgaven. Alle personopplysninger slettes ved prosjektavslutning.
Forskningsetikk. Etikk i forskning handler om å ivareta respondentenes rettigheter og interesser. Forsknings- etikk omfatter alle situasjoner og aktiviteter under og etter et forsøk som potensielt sett kan skade noen på noen måte (Xxxxxxxxx, 1999; som x Xxxxxx & Grønhaug, 2010). Relasjonen mellom forsker og respondent er den mest sensitive i en forskningsprosess. De viktigste elementene i denne relasjonen for vår studie er respondentens mulighet til å avstå fra deltakelse (samtykke), anonymitet, egeninteresse og åpenhet rundt informasjon. I tillegg trekkes unødvendig stress inn som en forskningsetisk variabel. Kurset vi har fulgt og samlet inn data fra har inneholdt flere elementer av dette under ulike øvelser, men dette har vært knyttet opp mot kurset som sådan, ikke innsamlingen av data, og har hatt et pedagogisk formål. Som forskere er det vår oppgave å planlegge studien slik at etiske problemstillinger er tatt hensyn til igjennom hele prosessen.
Forskningsetikk. Leverandøren skal følge gjeldende Forskningsetiske retningslinjer og spesifikke Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi der disse kommer til anvendelse, og andre relevante etiske retningslinjer for forskning.
Forskningsetikk. Forskningsetikk er grunnleggende normer som er utviklet over tid og internasjonalt forankret. Disse normene omfatter blant annet god vitenskapelig praksis, forskningens frihet og spørsmål rundt interessekonflikter. Forskningsetikk er en forutsetning for forskning av høy kvalitet, og for at samfunnet skal ha tillit til forskningen. Forskere og forskningsinstitusjoner må kontinuerlig arbeide for å etablere forskningsetisk kultur og praksis. Forskningsfremskritt skal ikke gå på kompromiss med menneskerettigheter, dyrevelferd eller bærekraftshensyn.
Forskningsetikk. Etikk i forskning refererer til standarden for oppførsel, som skal veilede deg i hvordan du opptrer i relasjon til rettighetene til deltakere i arbeidet ditt, og de som blir påvirket av arbeidet ditt. God forskningsetikk er viktig for å kunne ta vare på et mangfoldig sett av verdier og normer. På samme måte som etikken dreier seg om det gode liv, dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode kunnskapen (De nasjonale forskningsetiske komiteene, 2009). Før en setter i gang forskning, er det viktig at det formelle er på plass. Det er et krav om at alle empiriske undersøkelser som innebærer behandling av personopplysninger, skal meldes til NSD - Norsk senter for forskningsdata. Det skal dessuten alltid søkes om konsesjon hvis data ikke er anonyme. På denne måten er man sikker på at sensitiv informasjon ikke blir avdekket for det offentlige uten samtykke. Vi sendte inn meldeskjema til NSD, men det viste seg i ettertid at vi hadde gjort det for sent, da man egentlig må vente til man får svar før man sender ut spørreundersøkelsen. Dette var noe vi ikke hadde tid til, da vi ikke fikk tilbakemelding før i slutten av april. Tilbakemeldingen vi fikk fra NSD sa også at vi ikke burde ha brukt Google Skjema, men heller brukt et program som HiSF hadde avtale med. Feilen ble likevel sett på som mindre alvorlig, siden vi ikke hadde hentet inn for sensitive opplysninger. Når en skal starte en undersøkelse må man ta stilling til og vurdere hvilke problemstillinger det skal forskes på, hvilke metoder som benyttes og på hvilke måter resultatene av forskningen kan tenkes anvendt. I forskningsetikken i Norge har vi tre grunnleggende krav knyttet til forholdet mellom forsker og dem det forskes på; informert samtykke, krav til privatliv og krav til å bli korrekt gjengitt (Xxxxxx, 2015). I spørreundersøkelsen har vi informert om hensikten med undersøkelsen på fremsiden. På denne måten kan deltakeren selv ta stilling til om han eller hun ønsker å delta. De kan også når som helst avslutte undersøkelsen, dersom noen ombestemmer seg etter å ha sett spørsmålene. Videre er det viktig at man ikke kan gjenkjenne enkeltpersoner i datamaterialet. Variablene vi etterspør, som eventuelt kunne ha ført til gjenkjenning av personer, er inndelt i store grupper, og vi spør kun etter alder, utdanningsnivå, inntekt og kjønn. I spørsmålet om inntekt har vi lagt til et nøytralt alternativ som deltakeren kan velge, dersom vedkommende føler det blir for personlig. På denne måten har vi skapt et frih...
Forskningsetikk. For å ivareta forskningsetiske prinsipper, som informantens rett til selvbestemmelse og plikten til å respektere informantens privatliv, ble det viktig for å meg å tydeliggjøre anonymiteten for informantene. Jeg startet hvert intervju med å informere informantene om taushetsplikt, her forklarte jeg hva datainnsamlingen skulle brukes til, og at navnene deres ble anonymisert i prosjektet. De fikk også muligheten til å stille spørsmål dersom noe var uklart, eller ta pauser dersom de følte behov for det. Med informantenes tillatelse ble intervjuene tatt opp på lydopptak. Dette gjorde at jeg kunne rette all fokus på fortellingen og kroppsspråket til informanten. Etter hvert intervju skrev jeg ned et sammendrag fra samtalen, og hørte deretter gjennom lydopptakene.