Helse. Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til den høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til helsetjenester som tar hensyn til de to kjønns egenart, herunder helserelatert rehabilitering. Partene skal særlig:
Helse. I tilfelle sykdom som oppstår mens barnet er i barnehagen, er foreldrene forpliktet til å sørge for at barnet blir hentet. Er det smittsomme sykdommer i hjemmet, plikter foreldrene straks å melde fra til barnehagen.
Helse. Før barnet begynner i barnehage skal det legges frem en erklæring om barnets helse. Opplysningene gis skriftlige til styrer i barnehagen (barnehageloven §50) Personalet informerer foresatte om smittsomme sykdommer i barnehagen. Syke barn må holdes hjemme og foresatte melder fra om barnets tilstand til barnehagen. Dersom et barn har behov for og skal bli gitt legemidler av en ansatt, skal dette skje i henhold til kommunal rutine for legemiddelhåndtering i barnehagen. Barnehagene følger Folkehelseinstituttets til enhver tid gjeldende retningslinjer.
Helse. Har kjøper undersøkt dyret før avtaleinngåelsen: Ja Nei Foreligger det veterinærattest: Ja Nei Er selger kjent med at dyret har sykdom, skade eller utviklingsavvik ved salget: Ja Nei Hvis ja, spesifiser: Har dyret tidligere vært sykt eller skadet: Ja Nei Hvis ja, spesifiser (sykdom/skade, tidspunkt):
Helse. En av våre informanter forteller hvordan han ble stående uten noen form for treningserfaring eller oppfølging før legen henviste til frisklivssentralen. En annen informant forteller hvordan helseutfordringene ikke ble dekket, og derfor fikk hjelp av en annen helsetjeneste. Frisklivssentralen skal kunne møte alle som blir henvist for å tilpasse trening og fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2016b). Det er ikke gitt at frisklivssentralen kan dekke alle sine behov for oppfølging, noe som kan tolkes ut ifra informantens utsagn. Fysisk aktivitet og trening vil ikke bare ha en fysiologisk effekt, men også påvirke den psykiske helsen (Moe & Martinsen, 2011). Trening vil derfor være en del av en livsstilsendring som omhandler fysiologiske og mentale endringsprosesser. Informantene forteller hvordan trening har påvirket deres forhold til egen kropp, hvordan den tåler mer og restituerer fortere over en lengre periode med trening. Disse observasjonene er i samsvar med Veilederen for kommunale frisklivssentraler (2016) som beskriver at etter rutinemessig trening i 10-14 uke vil aktivitetsnivået være økt i den etterfølgende tiden (Helsedirektoratet, 2016b). Her vil stadieteorien være gjeldene for å skape en langvarig endring til en aktiv livsstil. Underliggende lidelser kan være en hindring for livsstilsendring (Helsedirektoratet, 2016a), og det er derfor viktig å ha hele mennesket i fokus for å lykkes med en livsstilsendring.
Helse. Elever har rett til et sunt og rusfritt miljø
Helse