INNLEDNING OG BAKGRUNN Eksempelklausuler
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Alle kommuner skal utarbeide regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement). Finansreglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om å legge forholdene til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser. Det er kommunestyret selv som skal fastsette finansreglementet. Kommuneloven setter tre forbud. Det første er det generelle forbudet mot å ta vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall og sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling. Det skal baseres på kommunens egen kunnskap om finans. Det andre er å oppnå tilfredsstillende avkastning. Det tredje er plikten til å utarbeide finansreglement. Disse rammene legger til rette for at forvaltningen kan skje på en hensiktsmessig måte ut fra lokale behov, under forutsetning av at dette gjøres forsvarlig. Plikten til å utarbeide et finansreglement plasserer også ansvaret for forvaltningen tydelig hos kommunestyret selv. I dette ligger det blant annet at kommunestyret må ta stilling til hva som vil være en tilfredsstillende avkastning uten at man tar på seg vesentlig risiko, og et ansvar for å følge opp forvaltningen av finansielle midler og gjeld. Disse generelle kravene er viktige for å kunne bygge opp under at kommunene har et bevisst forhold til risiko og eierskap til egen finans- og gjeldsforvaltning. Slike generelle krav til forvaltningen er for øvrig på linje med andre regler på økonomiområdet, hvor det også er lagt til grunn at det må gjøres lokale vurderinger av risiko og forsvarlighet. Reglene om finansforvaltning, herunder hva finansreglementet skal omfatte, avgrenses til det som gjelder forvaltningen av langsiktige og kortsiktige finansielle midler/likviditet og gjeld. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forbudet mot å inngå avtaler som innebærer vesentlig finansiell risiko gjelder i prinsippet også låneavtaler. Alminnelige låneavtaler har ikke finansielle egenskaper som tilsier at de i seg selv utgjør vesentlig finansiell risiko. Selv om låneavtalene i seg selv normalt ikke vil utgjøre vesentlig finansiell risiko, kan vesentlig finansiell risiko imidlertid oppstå på porteføljebasis dersom det er store lånefo...
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Det er besluttet å gjennomføre kategoristyring av innkjøp i Helse Nord, jfr styrevedtak 22-2011/5.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Denne standarden omhandler regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser (finansielle instrumenter), herunder derivater. Standarden gir også kriterier og retningslinjer for regnskapsføring av sikring.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. I denne rapporten drøftes effekter for arbeidsgivere og arbeidstakere av at virksomheter endrer pensjonsordning fra offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon til privat AFP og en hybrid pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon. Bakgrunnen for denne rapporten er henhold til oppdragsavtalen følgende: Avtalen av 28. august 2014 følger som vedlegg til denne rapporten. Denne omtales i det videre som «Avtale om avvikende pensjonsordning». Actecan fikk følgende oppdrag: Representanter for Virke og arbeidstakerorganisasjonene, LO (Fagforbundet), Unio, YS og Akademikerne, har utgjort en styringsgruppe for arbeidet med rapporten. Styringsgruppen har blant annet godkjent en beskrivelse av det planlagte innholdet i denne rapporten, herunder hvilke typeeksempler det skulle gjøres beregninger for, og den har kommet med avklaringer og avgrensninger underveis i arbeidet med rapporten. Rapporten er laget med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsen og tilgjengelig materiale. Dette innebærer blant annet at det ikke er vurdert hvilke effekter en endring av pensjonsordning vil få for ansatte har særaldersgrense, og dermed kan fratre med offentlig tjenestepensjon tidligere enn andre ansatte. Innenfor HUK-området gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Særaldersgrenser er kort omtalt i punkt 2.2.3 og 4.3.3. For øvrig omtales eller berøres ikke særaldersgrenser videre i rapporten. Videre har det ikke vært mulig å gjøre premie- og kostnadsberegninger knyttet til endring av pensjonsordning for konkrete foretak. Styringsgruppen vil sammen med rapporten få oversendt et excel-regneark med data knyttet til beregningene av pensjon og kontantverdier i kapittel 4, 0 og 6.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Konkurransetilsynet mottok den 13. desember 2004 en klage fra NetCom AS. I klagen anføres det at Telenor Mobil AS (heretter Telenor) gjennom sin distribusjon av mobilabonnement handler i strid med Konkurransetilsynets vedtak V2002/85 og konkurranseloven §§ 10 og 11. Videre mottok Konkurransetilsynet den 11. januar 2005 en klage fra Catch Communications ASA hvor det anmodes om at Konkurransetilsynet tar stilling til om Kjedehuset AS handler i strid med konkurranseloven. Begge klagene gjelder Telenors distribusjon av tjenester og særskilt distribusjonen gjennom Kjedehuset. Klagene anfører i korthet følgende: • Telenor har kontroll med Kjedehuset og benytter seg av dette til å inngå eksklusivavtaler i strid med Konkurransetilsynets vedtak V2002/85. Det samme forhold vil være i strid med konkurranseloven § 11. • Telenor benytter seg av rabatter overfor Kjedehuset og forhandlerne som er i strid med konkurranseloven § 11. • Telenor og Kjedehuset har i forbindelse med distribusjonsavtalene og aksjonæravtalen/franchiseavtalen inngått konkurransebegrensende avtaler i strid med konkurranseloven § 10. Ettersom de to klagene i det alt vesentlige er likelydende og klagene gjelder det samme forholdet har Konkurransetilsynet behandlet sakene samlet. Konkurransetilsynet vil først behandle forholdet knyttet til påstandene om at Telenor har handlet i strid med Konkurransetilsynets vedtak V2002/85. Deretter vil Konkurransetilsynet behandle påstandene om at Telenor har handlet i strid med konkurranseloven §§ 11 og 10. Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Xxxx Xxxxxx xxxx 0, Xxxxxx
H. Xxxxxxxxxx xxxx 0, Xxxx Telefon: Telefaks: +00 00 00 00 00 +00 00 00 00 00 xxxx@xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx xxx.xxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xx
INNLEDNING OG BAKGRUNN. 1. Denne standarden beskriver den regnskapsmessige behandlingen av usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Anordningsprinsippet bestemmer tidspunkt for regnskapsføring av inntekter og utgifter i kommuneregnskapet. . Regnskapsføring av usikre forpliktelser er knyttet til ikke gjennomførte transaksjoner og innebærer alltid regnskapsføring av utgifter før transaksjonstidspunktet (fremskutt regnskapsføring).
2. Videre omhandler standarden hvordan hendelser etter balansedagen skal innarbeides i regnskapet.
3. Standarden omhandler ikke regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser (jf. KRS nr. 11) og pensjonsforpliktelser (jf. regnskapsforskriften § 13).
4. I standarden brukes benevnelsen ”kommuner” om både kommuner og fylkeskommuner.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. 1. Denne standarden omhandler den regnskapsmessige behandlingen av usikre forpliktelser, herunder kriterier for når usikre forpliktelser skal regnskapsføres og måling av forpliktelsen. Videre omhandler standarden betingede eiendeler og hvordan hendelser etter balansedagen (31.12.) skal innarbeides i regnskapet.
2. Med budsjett- og regnskapsforskriften forstås forskrift av 07.06.2019 nr. 714 om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
3. Med kommuner menes i denne standarden både kommuner og fylkeskommuner.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Kommunene har et finansieringsansvar for Den norske kirkes virksomhet lokalt gjennom tilskudd til soknets organer. Kommunenes økonomiske forpliktelse er regulert i trossamfunnsloven § 14, andre, tredje og fjerde ledd, og er en videreføring av bestemmelsene i tidligere kirkelov § 15. Kommunenes tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet/kirkelig fellesråd. Kommunene har videre ansvar for å utrede utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser etter budsjettforslag fra soknet/kirkelig fellesråd. Dette notatet omhandler regnskapsføringen av ulike typer overføringer fra kommunen til soknets organer. Transaksjonene skal i størst mulig grad regnskapsføres slik at reelle verdier kommer til uttrykk i de respektive regnskapene.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. 1. Denne standarden omhandler regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser, herunder derivater. Standarden gir også kriterier og retningslinjer for regnskapsføring av sikring.
2. Til standarden hører tre vedlegg, A: Veiledning til anvendelse av KRS nr. 11, B: Eksempler på regnskapsføring og C: Ordliste. Vedleggene utdyper og gir veiledning til forståelsen av standarden.
3. Finansielle eiendeler og forpliktelser skal fremgå av kommunens balanseregnskap etter kriteriene i punkt 3.2 og verdsettes i henhold til punkt 3.4. Unntaket fra dette gjelder når finansielle eiendeler og forpliktelser inngår i en økonomisk sikringsrelasjon og kriteriene for regnskapsføring under sikring i punkt 3.5 er oppfylt.
4. I standarden brukes benevnelsen «kommuner» om både kommuner og fylkeskommuner. «Finansielle instrumenter» brukes som en samlebetegnelse for finansielle eiendeler og forpliktelser.
1.1 Avgrensning av virkeområde
1. Standarden omfatter regnskapsføring av finansielle eiendeler som er klassifisert som omløpsmidler og finansielle forpliktelser som er klassifisert som kortsiktig gjeld, jf. KRS nr. 1 «Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld».
2. Kommuneloven § 50 regulerer kommunenes adgang til låneopptak i og hvordan kommunene skal avdra langsiktig gjeld. Kommunenes finansforvaltning er regulert av kommuneloven § 52 med tilhørende forskrift. Disse bestemmelsene har betydning for kommunenes forvaltning av finansielle eiendeler og forpliktelser, men drøftes ikke i denne standarden.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Høsten 2021 utviklet de norske kraftprisene seg på en måte som man ikke har sett i de tretti årene Norge har hatt en markedsorganisering av kraftforsyningen. Kraftprisene i Sør-Norge økte kraftig utover høsten. Også i landene rundt oss har prisene vært svært høye. Utsiktene til den videre utviklingen i 2022 tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå også det kommende året, men usikkerheten er stor. Med unntak av kraftintensiv industri har norske sluttbrukere i liten grad inngått fastprisavtaler for levering av strøm. Produsentene av elektrisitet har i liten grad levert strøm for videresalg gjennom fastprisavtaler til husholdninger og næringsliv utover kraftintensiv industri. Husholdningene har dermed stort sett vært prisgitt et svært lite marked tilbudt av enkelte strømleverandører. Ved utgangen av første kvartal 2022 var andelen med fastprisavtaler 5,2 pst. for husholdninger og 3,7 pst. for tjenesteytende næringer. 76 pst. av husholdningene og 91 pst. i tjenesteytende næringer hadde kontrakter knyttet til spotmarkedsprisen, mens 19 pst. av husholdningene og 5 pst. i tjenesteytende næringer hadde avtaler med variabel pris.1 Dette gjør at økte spotmarkedspriser raskt slo ut i høyere strømregninger for de fleste sluttbrukerne i Sør-Norge. Regjeringen har gjennom vinteren 2021/22 innført en rekke midlertidige støtteordninger som hjelp til husholdningene for å håndtere de høye strømprisene, herunder den midlertidige strømstønadsordningen, økt bostøtte, økt støtte til studentene, økt støtte til kommunene og økt støtte til enøk-tiltak. Regjeringen arbeider med ytterligere konkrete tiltak som skal legge bedre til rette for et tilbud av fastprisavtaler til husholdninger og næringsliv gjennom standardiserte kontrakter og endringer av grunnrenteskatten. Hensikten er at det skal bli enklere for sluttbrukerne å oppnå mer forutsigbare strømregninger og at kraftprodusentene skal kunne tilby store volumer på fastpris som strømleverandørene kan videreselge til både husholdninger og 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 09364: Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, etter kontraktstype, statistikkvariabel og kvartal. næringslivskunder. Ikke minst er dette viktig for næringslivet, som ikke er omfattet av en generell strømstønadsordning slik som husholdningene. Dette ble varslet i pressemelding fra Finansdepartementet nr. 15/2022 av 6. april 20222 og i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskapin...