INNLEDNING OG BAKGRUNN. Alle kommuner skal utarbeide regler for finans- og gjeldsforvaltningen (finansreglement). Finansreglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om å legge forholdene til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale fellesinteresser. Det er kommunestyret selv som skal fastsette finansreglementet. Kommuneloven setter tre forbud. Det første er det generelle forbudet mot å ta vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine løpende betalingsforpliktelser ved forfall og sikre stor grad av forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling. Det skal baseres på kommunens egen kunnskap om finans. Det andre er å oppnå tilfredsstillende avkastning. Det tredje er plikten til å utarbeide finansreglement. Disse rammene legger til rette for at forvaltningen kan skje på en hensiktsmessig måte ut fra lokale behov, under forutsetning av at dette gjøres forsvarlig. Plikten til å utarbeide et finansreglement plasserer også ansvaret for forvaltningen tydelig hos kommunestyret selv. I dette ligger det blant annet at kommunestyret må ta stilling til hva som vil være en tilfredsstillende avkastning uten at man tar på seg vesentlig risiko, og et ansvar for å følge opp forvaltningen av finansielle midler og gjeld. Disse generelle kravene er viktige for å kunne bygge opp under at kommunene har et bevisst forhold til risiko og eierskap til egen finans- og gjeldsforvaltning. Slike generelle krav til forvaltningen er for øvrig på linje med andre regler på økonomiområdet, hvor det også er lagt til grunn at det må gjøres lokale vurderinger av risiko og forsvarlighet. Reglene om finansforvaltning, herunder hva finansreglementet skal omfatte, avgrenses til det som gjelder forvaltningen av langsiktige og kortsiktige finansielle midler/likviditet og gjeld. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Forbudet mot å inngå avtaler som innebærer vesentlig finansiell risiko gjelder i prinsippet også låneavtaler. Alminnelige låneavtaler har ikke finansielle egenskaper som tilsier at de i seg selv utgjør vesentlig finansiell risiko. Selv om låneavtalene i seg selv normalt ikke vil utgjøre vesentlig finansiell risiko, kan vesentlig finansiell risiko imidlertid oppstå på porteføljebasis dersom det er store lånefo...
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Det er besluttet å gjennomføre kategoristyring av innkjøp i Helse Nord, jfr styrevedtak 22-2011/5.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Denne standarden omhandler regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser (finansielle instrumenter), herunder derivater. Standarden gir også kriterier og retningslinjer for regnskapsføring av sikring.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Trondheim kommune har ansvaret for etterdriften av nedlagte Heggstadmoen avfallsdeponi. Deponiet var kommunens hoveddeponi for husholdningsavfall fra ca 1970 og frem til 2009. Deponiet har fortsatt en viss deponigassproduksjon. I henhold til gjeldende regelverk og tillatelse fra Fylkesmannen i Trøndelag skal deponigassen håndteres forsvarlig og holdes under kontroll. Nøkkeldata, tilstandsvurdering og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak inngår i den årlige rapporteringen for deponiet. Hovedoppdraget omfatter den regelmessige oppfølgingen av deponigassen i hht. gjeldende rutiner. Løpende behov for supplerende undersøkelser og gassrådgivning er definert i en rekke opsjoner. Trondheim kommunen benytter ekstern konsulent for gassoppfølging og -rådgivning. Dagens kontrakt utgår ved årsskiftet 2020/2021. Kommunen har behov for å sikre gassoppfølgingen videre f.o.m. 1.1.2021.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. 1. Denne standarden beskriver den regnskapsmessige behandlingen av usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Anordningsprinsippet bestemmer tidspunkt for regnskapsføring av inntekter og utgifter i kommuneregnskapet. . Regnskapsføring av usikre forpliktelser er knyttet til ikke gjennomførte transaksjoner og innebærer alltid regnskapsføring av utgifter før transaksjonstidspunktet (fremskutt regnskapsføring).
INNLEDNING OG BAKGRUNN. 1. Denne standarden omhandler den regnskapsmessige behandlingen av usikre forpliktelser, herunder kriterier for når usikre forpliktelser skal regnskapsføres og måling av forpliktelsen. Videre omhandler standarden betingede eiendeler og hvordan hendelser etter balansedagen (31.12.) skal innarbeides i regnskapet.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Denne rammeavtale om leveranse av juridiske tjenester er inngått den 05.09.2022 mellom: Norske Landbrukstenester xxx.xx. 975 349 330 (NLT) og Xxxxxxxx Xxxxxxxx Advokatfirma AS xxx.xx. 927 612 054 (Leverandør) Selskaper, lag, foreninger, medlemslag/medlemsforening, samt privatpersoner, innenfor NLT og/eller som er tilknyttet NLT, kan gjøre bestilling av advokattjenester til Leverandør under denne rammeavtale. Den som bestiller advokattjenester gjennom denne rammeavtale inngår separat og egen oppdragsavtale, direkte med Leverandør, som vil regulere oppdraget og avtaleforholdet mellom bestiller og Leverandør. Bestiller skal forstås og tolkes som Oppdragsgiver under denne rammeavtale. NLT sin rolle er hverken som Bestiller eller Oppdragsgiver under rammeavtalen. Der NLT er Bestiller eller Oppdragsgiver vil dette fremkomme særskilt gjennom egen oppdragsavtale med Leverandør inngått under rammeavtalen.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Energiloven § 3-4 pålegger nettselskapene tilknytningsplikt for både forbruk og produksjon. Tilknytningsplikten for innmating innebærer at samtlige nettkonsesjonærer må koble på enhver kraftprodusent som har anleggskonsesjon i sitt nettområde. Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, plikter nettselskapet å utrede, søke konsesjon og gjennomføre de nødvendige investeringene i nettet. Bak tilknytningsplikten ligger det et ønske om å sikre full utnyttelse av produksjonsressursene som har fått konsesjon og som ønsker tilknytning. Det er imidlertid ikke alltid det finnes muligheter til å knytte ny kraftproduksjon til kraftnettet. Derfor er det mulig for nettselskaper å få fritak for tilknytningsplikten eller inngå avtale med produsenter om midlertidig betinget tilknytning. THEMA Consulting Group har utviklet et notat1 som klargjør mulighetsrommet for nettselskapene innenfor dagens regelverk når det i utgangspunktet ikke er nettkapasitet for den nye produksjonen. Hovedvekten er lagt på praktisering av ordningen for midlertidig betinget tilknytning. Notatet er utarbeidet på bakgrunn av en gjennomgang av regelverket, samtaler med NVE og intervjuer med 5 nettselskaper om deres praktisering av ordningen med betinget tilknytning. Selskapene ble valgt ut på bakgrunn av informasjon fra småkraftprodusenter om hvilke nettkonsesjonærer de oppfatter har en god praksis av ordningen.
INNLEDNING OG BAKGRUNN. Høsten 2021 utviklet de norske kraftprisene seg på en måte som man ikke har sett i de tretti årene Norge har hatt en markedsorganisering av kraftforsyningen. Kraftprisene i Sør-Norge økte kraftig utover høsten. Også i landene rundt oss har prisene vært svært høye. Utsiktene til den videre utviklingen i 2022 tyder på at kraftprisene kan bli liggende på et høyt nivå også det kommende året, men usikkerheten er stor. Med unntak av kraftintensiv industri har norske sluttbrukere i liten grad inngått fastprisavtaler for levering av strøm. Produsentene av elektrisitet har i liten grad levert strøm for videresalg gjennom fastprisavtaler til husholdninger og næringsliv utover kraftintensiv industri. Husholdningene har dermed stort sett vært prisgitt et svært lite marked tilbudt av enkelte strømleverandører. Ved utgangen av første kvartal 2022 var andelen med fastprisavtaler 5,2 pst. for husholdninger og 3,7 pst. for tjenesteytende næringer. 76 pst. av husholdningene og 91 pst. i tjenesteytende næringer hadde kontrakter knyttet til spotmarkedsprisen, mens 19 pst. av husholdningene og 5 pst. i tjenesteytende næringer hadde avtaler med variabel pris.1 Dette gjør at økte spotmarkedspriser raskt slo ut i høyere strømregninger for de fleste sluttbrukerne i Sør-Norge. Regjeringen har gjennom vinteren 2021/22 innført en rekke midlertidige støtteordninger som hjelp til husholdningene for å håndtere de høye strømprisene, herunder den midlertidige strømstønadsordningen, økt bostøtte, økt støtte til studentene, økt støtte til kommunene og økt støtte til enøk-tiltak. Regjeringen arbeider med ytterligere konkrete tiltak som skal legge bedre til rette for et tilbud av fastprisavtaler til husholdninger og næringsliv gjennom standardiserte kontrakter og endringer av grunnrenteskatten. Hensikten er at det skal bli enklere for sluttbrukerne å oppnå mer forutsigbare strømregninger og at kraftprodusentene skal kunne tilby store volumer på fastpris som strømleverandørene kan videreselge til både husholdninger og 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 09364: Kraftpriser i sluttbrukermarkedet, etter kontraktstype, statistikkvariabel og kvartal. næringslivskunder. Ikke minst er dette viktig for næringslivet, som ikke er omfattet av en generell strømstønadsordning slik som husholdningene. Dette ble varslet i pressemelding fra Finansdepartementet nr. 15/2022 av 6. april 20222 og i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskapin...
INNLEDNING OG BAKGRUNN. I denne rapporten drøftes effekter for arbeidsgivere og arbeidstakere av at virksomheter endrer pensjonsordning fra offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon til privat AFP og en hybrid pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon. Bakgrunnen for denne rapporten er henhold til oppdragsavtalen følgende: Avtalen av 28. august 2014 følger som vedlegg til denne rapporten. Denne omtales i det videre som «Avtale om avvikende pensjonsordning». Actecan fikk følgende oppdrag: Representanter for Virke og arbeidstakerorganisasjonene, LO (Fagforbundet), Unio, YS og Akademikerne, har utgjort en styringsgruppe for arbeidet med rapporten. Styringsgruppen har blant annet godkjent en beskrivelse av det planlagte innholdet i denne rapporten, herunder hvilke typeeksempler det skulle gjøres beregninger for, og den har kommet med avklaringer og avgrensninger underveis i arbeidet med rapporten. Rapporten er laget med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsen og tilgjengelig materiale. Dette innebærer blant annet at det ikke er vurdert hvilke effekter en endring av pensjonsordning vil få for ansatte har særaldersgrense, og dermed kan fratre med offentlig tjenestepensjon tidligere enn andre ansatte. Innenfor HUK-området gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Særaldersgrenser er kort omtalt i punkt 2.2.3 og 4.3.3. For øvrig omtales eller berøres ikke særaldersgrenser videre i rapporten. Videre har det ikke vært mulig å gjøre premie- og kostnadsberegninger knyttet til endring av pensjonsordning for konkrete foretak. Styringsgruppen vil sammen med rapporten få oversendt et excel-regneark med data knyttet til beregningene av pensjon og kontantverdier i kapittel 4, 0 og 6.