Kilder. Skriftlige kilder Lover og utdypning av lov
Kilder. Ulempen med den valgte metoden er at den belager seg på mye sekundærdata, med de svakhetene det medfølger. Dette er kilder produsert av andre personer, med en annen hensikt enn det jeg har for oppgaven min (Xxxxxxxx, 2015, s. 171). Det finnes også noen styrker ved å bruke sekundærdata. Kildene jeg har valgt er produsert av personer med mer kompetanse enn meg innenfor fagfeltet, og som har brukt vesentlig mer tid og ressurser til å produsere disse kildene. Sentralt i oppgaven er begreper som ble introdusert av Xxxxx Xxxxxx Xxxxx (1967) og Xxxx Xxxxxx (1987). For å definere begrepene brukes tekstene der de først ble introdusert. Begge forfatterne er kjente navn innenfor fagfeltene utenriks- og sikkerhetspolitikk. Xxxxx var i perioden 1986-1994 forsvarsminister og utenriksminister (Xxxxxxx, 2011). Tamnes har høy utdanning innenfor relevante fagfelt. Da han skrev artikkelen med begrepene avskjerming og integrasjon var han forsker og professor ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS) (NUPI, u.d.). Den største svakheten til disse to tekstene er at de ble skrevet for 35 og 55 år siden. Det betyr at denne kunnskapen kan være utdatert (Dalland, 2020, s. 155). Selv om teoriene ble skrevet i en annen periode, mener jeg at begrepene fortsatt kan brukes til å beskrive og kategorisere dagens sikkerhetspolitiske tiltak. En annen tekst jeg har benyttet meg av, er Xxxxx Xxxxx Xxxxxxxx sin Masteroppgave (2016). Styrken ved bruken av denne kilden er at den har høy relevans for deler av oppgaven min (Dalland, 2020, s. 153). Dette er fordi den beskriver detaljert aspekter rundt norsk beroligelse og avskrekking etter andre verdenskrig, som er relevant for empirien om Norge. En svakhet her kan være at forfatteren har benyttet seg av hovedsakelig sekundærlitteratur (Bragstad, 2016, s. 14). Det gjør at jeg får enda større avstand til primærlitteraturen, da denne har gått gjennom flere forfattere med forskjellig formål før den når meg. For å begrense denne svakheten har jeg forsøkt å finne de originale oppslagsverkene der det er referert til dem. Nyere data er hentet fra offentlige eller statlige kanaler, slik som NATO og Regjeringen sine egne nettsider. Der det ikke har vært mulig, er nyhetskanaler brukt. Forskjellige nyhetskanaler om det samme emnet er ofte brukt for å øke påliteligheten. Svakheten ved å bruke offentlige kilder, statlige og nyhetskanaler er at de kan være publisert med en agenda (Dalland, 2020, s. 155). De kan være formulert for å støtte egen politiske agenda, ell...