Konkurransemessig vurdering Eksempelklausuler

Konkurransemessig vurdering. Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv etter krrl. § 3-11 dersom tilsynet finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens formål om effektiv bruk av samfunnets ressurser. For at et erverv skal føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen, må ervervet føre til at partene får markedsmakt eller at deres markedsmakt øker. Teoretisk sett har en tilbyder markedsmakt dersom prisen på tilbyderens produkt kan økes uten at hele salget forsvinner. En tilbyder med markedsmakt kan i større eller mindre grad opptre uavhengig av sine konkurrenter i markedet. Et avgjørende moment for konkurranseanalysen er hvorvidt aktøren har eller får mulighet til å utnytte markedsmakt. Markedsmakt kommer først og fremst til uttrykk gjennom høye priser, eventuelt i kombinasjon med høyere kostnader, men kan også gi utslag i dårligere service og mindre produktutvikling. Utnyttelse av markedsmakt innebærer en sløsing i samfunnsøkonomisk forstand siden markedstilpasningen gir en samlet ressursbruk som er mindre effektiv enn den kunne ha vært. Det er flere forhold som kan avgjøre "graden av" konkurranse i et marked, og dermed aktørenes mulighet til å utnytte markedsmakt. Dette kan være faktorer som konkurranseform, etableringsmuligheter, antall aktører i markedet og produktenes substituerbarhet. Alle disse faktorene virker sammen, og påvirker konkurranseintensiteten i markedet. Markedsmakt kan enten utnyttes ensidig av en enkelt aktør, eller kollektivt av flere aktører. Sistnevnte trenger ikke være et resultat av et avtalt samarbeid mellom aktørene, men kan skyldes en samordning av atferden mellom aktørene, dvs. en form for stilltiende felles forståelse av atferd (samforstand). I brev av 12. februar 2001 anfører partene at fusjonen medfører en så vidt liten endring i Xxxxx/ENGs markedsandeler i barnevognmarkedet at den i seg selv neppe kan sies å føre til en vesentlig begrensning av konkurransen. Partene mener at dersom tilsynet skal kunne komme med innsigelser mot ervervet, må dette være fordi Xxxxx posisjon alene utgjorde en vesentlig begrensning av konkurransen før ervervet, og slik at ervervet samlet sett kan sies å føre til en forsterkning av den konkurransebegrensning som allerede forelå. Partene anfører at tilsynet har lagt feil faktum til grunn i den konkurransemessige vurderingen, slik at konklusjonen om at konkurransen i markedet for barnevogner er vesentlig begrenset før erverv...
Konkurransemessig vurdering. I konkurranseanalysen vil Konkurransetilsynet først avgrense det relevante marked, så vurdere om det er dominerende aktører i markedet. Videre vurderes om det foreligger en begrensning av konkurransen og om dette gir ineffektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved avgrensningen av det relevante marked vil det være en produktdimensjon og en geografisk dimensjon. Det relevante produktmarkedet omfatter de produkter som kjøperne anser som utbyttbare, dvs. som kan tilfredsstille samme behov. Produktet kollektiv pensjonsforsikring for ansatte i kommuner etterspørres av den enkelte norske kommune for å dekke de avtalebestemte pensjonsforpliktelser kommunen har overfor sine ansatte. Produktet atskiller seg fra kollektive ordninger som staten eller ikke-offentlige arbeidsgivere har for sine ansatte. Med hensyn til pensjonsytelsen er produktet i all hovedsak lik det statsansatte får fra Statens Pensjonskasse, og dermed forskjellig fra de pensjonsytelser som normalt inngår i pensjonsprodukter som etterspørres av ikke-offentlige arbeidsgivere. Finansieringen av de kommunale ordningene er imidlertid, til forskjell fra ordningen i Statens Pensjonskasse, mer lik den som gjelder for ikke-offentlige arbeidsgivere, basert på et forsikringsteknisk system med forhåndsinnbetaling av premie. Premien skal i prinsippet sikre forhåndsdekning av opptjente pensjonsrettigheter. Etter Konkurransetilsynets oppfatning skiller produktet seg så mye fra de øvrige kollektive og individuelle pensjonsordninger at produktet utgjør et eget relevant produktmarked. Det relevante geografiske markedet avgrenses på tilsvarende måte som produktmarkedet. Den enkelte kommune dekker i dag sine pensjonsforpliktelser ved å etterspørre kollektiv pensjonsforsikring hos tilbydere som har konsesjon hjemlet i forsikringsvirksomhetsloven av 10. juni 1988 nr. 39, § 2-1. Tilbyderne er enten ordinære livsforsikringsselskap, kommunesektorens forsikringsselskap KLP eller en egen pensjonskasse opprettet av den enkelte kommune eller fylkeskommune. Det synes foreløpig ikke aktuelt å kjøpe kollektiv pensjonsforsikring fra andre enn tilbydere etablert i Norge, som dermed blir det relevante geografiske markedet. Det er et fåtall tilbydere i det relevante markedet. KLP, som er den største, er et gjensidig selskap eid av norske kommuner. Av andre tilbydere i markedet kan det nevnes at enkelte større kommuner og fylkeskommuner, for eksempel Oslo, Bergen og Trondheim, har egne pensjonskasser. Siden pensjonskassene ikke tilbyr pr...
Konkurransemessig vurdering. Problemstillingen i saken er om grossistenes tilstedeværelse i markedet er ønskelig ut fra at dette medfører økt konkurranse, og om leveringsnektelsen medfører at grossistleddet svekkes på en slik måte at de ikke kan spille en aktiv rolle i markedet.
Konkurransemessig vurdering 

Related to Konkurransemessig vurdering

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Konstituering Utvalget konstituerer seg selv. Leder og nestleder utgjør et arbeidsutvalg. Arbeidsmiljøutvalget fastsetter hvilke oppgaver og myndighet dette arbeidsutvalg skal ha. Arbeidsgiver har sekretærfunksjonen for utvalgene. Den som arbeider med lønns- og personalsaker i virksomheten bør være utvalgets sekretær.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.