Etableringshindringer. Ifølge partene eksisterer det ikke store etableringshindringer for aktører som ønsker å gå inn i det norske markedet for tilsetningsstoffer til betong. En ny aktør vil som regel kun ha behov for lager- og/eller salgslokale, samt mulighet for å transportere produktene ut til kunden. Den største etableringshindringen er ifølge partene trolig at en ny aktør må besitte kunnskap om hvordan tilsetningsstoffene lages. Utenlandske og multinasjonale aktører besitter denne kunnskapen allerede. Salg av tilsetningsstoffer krever videre at stoffene er CE-sertifisert, noe som også vil være oppfylt for internasjonale aktører. Sertifiseringsordningen som ble innført fra 1. mai 2003, kan ha bidratt til å redusere etableringshindringene innen kjemiske tilsetningsstoffer til betong. Et selskap som er aktivt i markedet i et eller flere land i EØS-området, og som vil etablere seg i Norge, behøver nå ikke å sertifisere produktene sine spesielt for det norske markedet. Det norske markedet for kjemiske tilsetningsstoffer til betong er lite. Det er store transportavstander. For å oppnå kostnadseffektiv distribusjon, er en avhengig av å ha et visst salgsvolum i det området en skal levere, eller å ha kunder som befinner seg i nærheten av produksjonsstedet. Det vil ikke være lønnsomt å distribuere tilsetningsstoffer til et fåtall små betongprodusenter med stor geografisk spredning. En ny aktør vil være avhengig av å få til en avtale med en eller noen større avtakere med sentral beliggenhet, eventuelt ha finansiell styrke til å bære høye transportkostnader inntil en har bygget opp en større kundemasse. For å følge opp kunder må medarbeidere med den nødvendige kompetansen rekrutteres. For å etablere virksomhet i Norge, behøver man et begrenset antall mennesker. Man vil ha behov for et mindre antall mennesker med kompetanse innen produksjon av tilsetningsstoffer, salg og oppfølging av kunder. En ny aktør må i tillegg investere i produksjonsutstyr, herunder tanker, siloer, doseringsutstyr, vekter, bygg med mer. Ifølge partene vil en for å dekke 50 prosent av det norske forbruket måtte investere om lag 2 millioner kroner. En ny aktør vil altså måtte investere et relativt begrenset beløp for å komme inn på det norske markedet. Stordriftsfordeler, særlig innen transport, innebærer at den nye aktøren må bygge opp en kundemasse av en viss størrelse før selskapet kan tjene penger. Den sentrale suksessfaktoren for en ny aktør vurderes imidlertid å være at selskapet har evne til å tilby produkte...
Etableringshindringer. Det er relativt kapitalkrevende å starte opp en bilverksteddrift. Det er krav til spesialiserte lokaler og relativt mye teknisk utstyr. Det er også krav til kompetanse. For å være merkevareverksted, vil det i praksis også være visse etableringsbegrensninger knyttet til det å få avtale med bilprodusent om leveranse av deler og utstyr, t.d. Software. Det vil således være lettere å etablere et verksted som ikke er merkevareverksted. Etter det melder kjenner til er det ikke etablert noen nye aktører de siste tre årene, men melder har ikke full oversikt over markedet, særlig gjelder det utenfor Haugaland/Sunnhordland.
Etableringshindringer. Konkurransetilsynet har også undersøkt med nyetablererne hva som kan hindre dem i å lykkes med etableringsplanene. Flere aktører har uttalt at en avtale som NAF-gårdene AS har inngått med Apokjeden om tilgang til attraktive lokaler for apotekdrift kan utgjøre en etableringshindring. Kritikken som er reist mot disse avtalene har vært slik at tilsynet har funnet det nødvendig å undersøke de konkurransemessige virkningene av disse avtalene nærmere. Denne vurderingen har foreløpig resultert i et inngrepsvarsel av 4. juli i år, der tilsynet varsler at avtalen kan komme til å forbys. En annen etableringshindring som er nevnt er mangelen på farmasøytisk arbeidskraft i Norge. Aktørene har imidlertid ulike strategier for å avhjelpe mangelen på farmasøytisk arbeidskraft. Blant løsningene er å legge til rette for økt intern faglig opplæring i apotekene. Av andre løsninger som nevnes er import av faglig personale fra Sverige og rekruttering av farmasøyter som til nå har arbeidet i legemiddelindustrien og innenfor grossistvirksomhet. Tilsynet har inntrykk av at nyetablererne selv mener at de nevnte tiltakene til en viss grad vil kunne avhjelpe mangelen på farmasøytisk arbeidskraft i Norge, men at denne mangelen vil redusere muligheten for nyetablering også i årene framover. Konkurransetilsynet har videre vurdert hvorvidt innføring av det foreslåtte konsesjonstaket som den nye apotekloven åpner for vil kunne påvirke etableringsmulighetene til de nye aktørene. Sosial- og helsedepartementet har i forbindelse med endringer av retningslinjene for apoteketablering signalisert at det kan være aktuelt å bruke andre virkemidler enn å sette et konsesjonstak i sentrale områder for å sikre tilstrekkelig apotekdekning i distriktene. Disse tiltakene kan blant annet gå ut på å pålegge aktører som får apotekkonsesjon i sentrale strøk å overta apotekvirksomheter i distriktene. Tilsynet antar at en slik løsning vil kunne ha mindre konkurransebegrensende virkninger enn om det ble innført etableringsstopp i sentrale strøk.