Lovgivning. Utstedelse av obligasjonene er regulert av norsk lov, og Tillits verneting. annens alminnelige verneting skal være rett
Lovgivning. Utstedelse av verneting.
Lovgivning. Norsk lovgivning gjelder hvis ikke annet er avtalt. Lov om forsikringsavtaler av 16. juni 1989 gjelder hvis ikke annet er utrykkelig bestemt i forsikringsavtalen.
Lovgivning. Hvis annet ikke er avtalt, gjelder norsk lovgiving. Det er Lov om forsikringsavtaler som regulerer avtaler om skadeforsikring og personforsikring.
Lovgivning. Bestemmelsene i Forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 nr. 69, med senere endringer og tilføyelser, gjelder for forsikringen, så sant de ikke er fraveket ved forsikringsvilkårene og eventuelle særlige vilkår. Ved eventuell motstrid går teksten i forsikringsbeviset foran forsikringsvilkårene. Forsikringsbeviset og forsikringsvilkårene går foran lovbestemmelser som kan fravikes. Etter Forsikringsavtaleloven § 1-3 f kan loven som hovedregel ikke fravikes til ugunst for den som utleder rett etter forsikringsbeviset mot selskapet. For forsikring som knytter seg til fly i tilknytning til næringsvirksomhet kan loven som hovedregel fravikes. Det er fortløpende i vilkårene gitt særregler dersom loven ikke kan fravikes.
Lovgivning. Trygghetsavtalen er underlagt norsk lovgivning med unntak av personopplysningsloven. For denne forsikringen gjelder forsikringsavtaleloven.
Lovgivning. For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende samvirkelovgivning.
Lovgivning. Avgifter:
Lovgivning. Enhver henvisning til lovgivning skal tolkes som en henvisning til den til enhver tid gjeldende lovgivning.
Lovgivning. Husleieloven er bakgrunnsrett for leieavtalen. Der hvor avtalen er taus, utfylles den av husleielovens bestemmelser. I tillegg verner husleieloven om leietakeren som den generelt svakere parten i avtaleforholdet. Lovens utgangspunkt er at avtalevilkår som stiller leietakeren dårligere enn loven ikke er gyldige, jf. § 1-2. Fra dette utgangspunktet finnes det unntak i enkeltbestemmelser, som for eksempel § 5-3 om partenes vedlikeholdsplikter. Forbudet mot urimelig høy leie i § 4-1 og den generelle urimelighetsbestemmelsen i avtaleloven § 36 setter det ytre rammeverket for leieavtalen som helhet. Reglene om utleiers mislighold og leietakers sanksjonsmuligheter finnes i husll. kapitler 2 og 5. Hevingsbestemmelsene i §§ 2-12 og 2-12, jf. 5-7 er preseptoriske, men flere av de andre bestemmelsene som kan ha betydning for hevingsspørsmålet kan fravikes i avtale, herunder den nevnte vedlikeholdsbestemmelsen. Dagens regler om leietakers heving er i all hovedsak en videreføring av den tidligere husleieloven. Derfor vil også den opphevede loven kunne utgjøre et tolkningsmoment for hvordan dagens husleielov er å forstå. Vesentlig mislighold som vilkår for å heve går dessuten igjen i kontraktslovgivningen.4 Dette skyldes et ønske om å harmonisere kontraktslovgivningen. Derfor vil også andre kontraktslover enn husleieloven kunne gi veiledning om hvordan vilkåret for leietakers heving er å forstå. Dette gjelder først og fremst kjøpsloven, som i stor grad har vært forbilde for den øvrige kontraktslovgivningen.5 Utleiers mislighold kan også forekomme ved brudd på offentligrettslige bestemmelser, herunder overtredelse av straffebud eller manglende oppfyllelse av byggtekniske krav. Derfor vil også straffeloven og plan- og bygningsloven med forskrifter kunne være relevante for hevingsspørsmålet.