Rettskilder Eksempelklausuler

Rettskilder. I denne oppgaven er den sentrale rettskilden fabrikasjonskontrakten, Norsk Fabrikasjonskontrakt fra 1992 (NF92).1 NF92 er et ”agreed document”. I dette ligger at standarden er fremforhandlet mellom to parter, eller i dette tilfelle mellom hovedoperatørene Statoil, Hydro og Saga og bransjeorganisasjonen Teknologibedriftenes Landsforening, jf. NF92 sin protokoll. I motsetning til standardvilkår som er ensidig utformet av en part, er NF92 blitt til ved konsensus og forhandlinger. Kontrakten er forfattet både på engelsk og norsk. Jeg har i denne oppgaven valgt å anvende den norske ordlyden. I praksis kan kontraktspakken bestå av to deler: for det første selve fabrikasjonskontrakten og for det andre kan kontraktspartene også opprette et eget avtaledokument, jf. NF92 art. 2.3 bokstav a). I tilfelle motstrid vil avtaledokumentet gå foran standarden jf. NF92 art. 2.3. I arbeidet med oppgaven har jeg ikke hatt tilgang til slike egne avtaledokument, derfor vil jeg anvende standardkontrakten. I forhold til denne kontrakten, herunder spesielt bestemmelsen om myndighetskrav eksisterer det ikke tradisjonelle forarbeider. Det man har av eventuelle forarbeider er møtereferat fra 1 Det ble i desember 2005 vedtatt en revidert Norsk Fabrikasjonskontrakt 2005. Den kan finnes på denne siden: xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxx.xxx/Xxxxxxxxxx/XXX/XX00_XxxxxXxxxxxxxxxxxxxxxxxxx.xxx (publisert 23.01.06) (sitert 21.04.06). Ut fra dette dokumentet er det ikke foretatt endringer som påvirker tema for denne oppgaven. Derfor vil NF92 bli lagt til grunn i denne oppgaven. forhandlinger. Disse er ikke publisert i noen form, og er heller ikke alminnelig tilgjenglig.2 På bakgrunn av dette har jeg ikke anvendt forarbeider i denne oppgaven. Det foreligger et meget begrenset antall rettsavgjørelser generelt vedrørende spørsmål tilknyttet NF92.3 Det er nok ingen grunn til å anta at det er flere avgjørelser i forhold til spørsmål om myndighetskrav. På denne bakgrunn kommer ikke avgjørelser fra Høyesterett til å være en sentral argumentbærer i denne oppgaven. På et område foreligger det relativt mange avgjørelser. Dette er fordi leverandøren til en viss grad benytter adgangen til å forelegge for en ekspert spørsmålet om hvorvidt arbeidet under en omtvistet endringsordre (DVO) utgjør en endring av kontraktspliktene, jf. art.
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Rettskilder. Leasingforholdet mellom partene reguleres som oftest av den såkalte stan- dardkontrakten.15 Etter det vi har fått opplyst fra bransjen, samstemmer de fleste leasingavtaler som i dag blir inngått i stor grad med denne standard- kontrakten.16 Likevel har enkelte av dem individuelle forskjeller. I denne av- handlingen forholder vi oss til standardkontrakten. Dekningsloven har ikke bestemmelser som direkte regulerer avtaler om fi- nansiell leasing. I panteloven § 3-22(2) 2 pkt. er det derimot inntatt en bestemmelse som er ment å utelukkende gjelde slike avtaler.17 Men bestemmelsen omhandler rettsvern, jfr. pkt. 1.3.3. Annen lovgivning, særlig fra skatteloven og regnskapsloven, har imidlertid bestemmelser som bidra til å svare på spørsmålet om hvordan avtaler om 15 Leasing i Norge, (1984), s. 17 16 Henviser til samtale med direktør i Finansieringsselskapenes Forening (Finfo), Xxx Xx. Xxxxxxxxx og Xxx Xxxxxxx i SG-finans 17 Ot.prp.nr.26 (1998-1999) s.202 finansiell leasing skal klassifiseres. Dette skal vi se nærmere på i oppga- vens pkt. 2 flg. Det foreligger et meget snevert utvalg av Høyesterettspraksis rundt tema for finansiell leasing og beslagsproblematikken. De saker som med jevne mel- lomrom har dukket opp, er underrettspraksis. Dommene fra underrettspraksis som inneholder argumentasjoner av verdi for vår oppgave, vil bli omtalt nedenfor. Bransjepraksis rundt finansiell leasing er så godt som uforandret siden leas- ing gjorde sin innmarsj i Norge. Som rettskilde, er bransjepraksis derfor vik- tig for fremstillingen videre. Langvarig bransjepraksis mellom partene, har ved flere anledninger blitt til- lagt stor vekt av Høyesterett. Eksempler på dette finner vi blant annet i de såkalte speditør-dommene. I Rt-1973-967 hadde et speditørfirma tatt 24 campingvogner i besittelse for dekning av eldre fordringer som ikke hadde direkte tilknytning til de vogner som ble tilbakeholdt. Spørsmålet i saken var om det alminnelige utgangspunkt om krav til kon- neksitet stod i veien for tilbakeholdsrett her. Høyesterett kom til at den lang- varige praksisen på området førte til en utvidet tilbakeholdsrett slik at det også kunne gjelde tilbakeholdsrett i ting til dekke for eldre krav uten direkte sammenheng med det som ble tilbakeholdt. I dommen uttaler Høyesterett: Det samme ble resultatet i en helt ny dom om speditørers tilbakeholdsrett. I Rt-2013-129 mente den ene parten at tilbakeholdsretten av et parti fisk ik- ke kunne gjøres gjeldende av speditørfirmaet ettersom dett...
Sample 1
Rettskilder. − Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven/LOA)
Sample 1
Rettskilder. De rettskilder som er relevante for spørsmål av sjørettslig karakter er de samme som ellers i jusen. Lov, forarbeider og rettspraksis er derfor kilder som vil bli benyttet i avhandlingen. I tillegg er mye stoff hentet fra juridisk litteratur. Det som er spesielt for spørsmål rundt fraktavtalene er at internasjonale konvensjoner og standardavtaler spiller en sentral rolle. I tillegg er utviklingen av regelverket på sjørettens område et resultat av et fellesnordisk samarbeid, hvilket har ført til at de fire nordiske landene har sjølover med nærmest identis- ke bestemmelser om fraktavtaler.5 Rettskilder fra de nordiske landene vil dermed være re- levante.
Sample 1
Rettskilder. Fremstillingen bygger på vanlig rettsdogmatisk metode og vanlige rettskilder. Det er i hovedsak rettspraksis og teori som er sentrale kilder. Et par av kildene kan påkalle noen korte kommentarer.
Sample 1
Rettskilder 
Sample 1Sample 2

Related to Rettskilder

  • Alminnelige bestemmelser 1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til å avtale gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene arbeidsmiljøloven § 10-5. 2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning. 3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. 4. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Rettsstilling Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Slutt- vederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP. 1 Skatteloven § 5-15 ble endret 18. desember 2015, med virkning fra 1.1.2016. Etter tidligere skattelov § 5-15 første ledd bokstav a, var sluttvederlag fra Sluttvederlagsavtalen mellom LO og NHO ikke regnet som inntekt. Dette medfører at personer som oppfylte vilkårene for sluttvederlag senest pr. 31.12.2015 får dette utbetalt skattefritt, og at personer som oppfyller vilkårene for sluttvederlag etter 1.1.2016 ikke får dette utbetalt skattefritt. Klassifisering av sluttvederlag som skattbar inntekt kan også medføre at utbetaling av sluttvederlag påvirker rett til andre ytelser fra det offentlige, f. eks uføretrygd og arbeidsledighetstrygd. Dette er ikke endelig avklart per april 2016.

  • Særlige bestemmelser Xxxxxxxxxxxxx plikter å overholder Utleiers til enhver tid gjeldende rutiner for internkontroll og brannvern for leietakere, inntatt som vedlegg 5 til Hovedleieavtalen. Det samme gjelder eventuelle nye rutiner for internkontroll og brannvern som innføres som følge av nye offentligrettslige krav. Det vises til Hovedleieavtalens punkt 6.4. Xxxxxxxxxxxxx har ikke anledning til videre fremleie av leieobjektet uten etter skriftlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes så fremt det foreligger saklig grunn. Som saklig grunn skal blant annet regnes at videre fremleietaker ikke driver avgiftspliktig virksomhet eller at formålsangivelsen i punkt 5 ovenfor tilsidesettes. Ved tillatelse til videre fremleie skal Hovedleier godkjenne premissene i leiekontrakten. Bestemmelsene om fremleie i Hovedleieavtalens punkt 14 mv fravikes for øvrig i sin helhet. Xxxxxxxxxxxxx har ved signatur av avtalen akseptert at Utleier ikke plikter å sende varsel om opphør av Hovedleieavtalen eller gjenpart av oppsigelse til Fremleietaker. Bestemmelsene om rett til å kreve endringer til leieobjektet etter bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 12 kan ikke påberopes av Fremleietaker. Ved ønske om endringer avtales dette særskilt. Hovedleier kan implementere nødvendige endringer på leieobjektet. Ved slike endringer utvides denne avtalen til å omfatte slike nye installasjoner. Fremleietaker skal ved slike endringer ikke svare mer-leie med mindre endringen kommer Fremleietaker til gode i form av besparelser – eksempelvis reduserte drivstoffskostnader, redusert vannforbruk, redusert tomkjøring/stanstid eller lignende. Ved slik besparelse skal Fremleietaker bekoste tilpasningen over leien, likevel slik at kostnaden ikke skal overstige besparelsen. Fremleietaker kan ikke påberope brudd på bestemmelsene i Hovedleieavtalens punkt 23. Eventuelle krav etter bestemmelsen må varsles Hovedleier og forfølges av Hovedleier Xxxxxxxxxxxxx plikter i utøvelse av sin virksomhet på Eiendommen i henhold til alminnelige ordensbestemmelser og vise hensyn til nærliggende naboer. I den grad Fremleietaker benytter andre arealer i nær tilknytning til Leieobjektet forplikter Fremleietaker seg til å overholde tilsvarende alminnelige ordens- og hensynsbestemmelser også for disse arealene, da bussanlegg med støttefunksjoner oppfattes av utenforstående som ett anlegg og brudd manglende hensyn til omkringliggende eiendommer vesentlig vil kunne forfeile Hovedleiers formål om å administrere og legge til rette for kollektivtransporttilbud med buss i Oslo og Akershus. Fremleietakers rettigheter etter herværende avtale kan ikke overdras til andre uten særlig samtykke fra Hovedleier. Samtykke kan nektes på fritt grunnlag. En fremleietaker som må fravike bruken av anlegget, plikter å betale for den tid som måtte være igjen av leieperioden. Betalingsplikten suspenderes for den perioden og det beløp som gjenstår etter at fremutleier får leid ut lokalet på nytt. Fremleietaker må også betale de omkostninger som fravikelse av lokalene fører med seg, samt utgifter til ny utleie, med mindre det foreligger rettsavgjørelse på det motsatte. Fremleietakeren kan ikke sette frem motkrav mot fremutleier med mindre motkravet er erkjent av ham eller rettskraftig ved dom eller forlik, og betingelsene for motregning for øvrig er tilstede.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål (1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Kostnader I tilfelle av force majeure skal hver av partene dekke sine omkostninger som skyldes force majeure- situasjonen.

  • Forhandlinger Tvister som oppstår mellom partene på bakgrunn av avtalen skal søkes løst ved forhandlinger.