Lovgrunnlaget. Kommunens ansvar for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp beskrives i Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, tredje ledd.
Lovgrunnlaget. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr 30 Lov om spesialisthelsetjenester m.m. av 2. juli 1999 nr. 61. Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) kapittel 5 Taushetsplikt og opplysningsrett og kapittel 8 Dokumentasjonsplikt Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 nr. 6 pålegger avtalepartene å lage opplegg som ivaretar informasjons- og kunnskapsutveksling. Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 fastsetter spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette omfatter at spesialisthelsetjenesten skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Avtalen legger til grunn arbeidsgivers lovfestede ansvar for etter og videreutdanning av egne ansatte.
Lovgrunnlaget. Partene har gjennom sin avtale om tilkobling til helsenett forpliktet seg til å følge normen for informasjonssikkerhet i helsevesenet og lovverk som ligger bak denne. Parter som utveksler sensitive pasientdata utenfor helsenett, må inngå spesifikke avtaler om dette med sine partnere i henhold til lovverk.
Lovgrunnlaget. Partnernes ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og tiltak knyttet til dette er i hovedsak regulert i følgende lovverk med tilhørende forskrifter: • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30 (helse- og omsorgstjenesteloven) • Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 (spesialisthelsetjenesteloven) • Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 • Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 • Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64 • Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29 • Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr. 56 Listen er ikke uttømmende og også bestemmelser i andre lovverk har betydning for partnernes utførelse av oppgaver etter nevnte lover. Partnerne har ansvar for til enhver tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldede lovverk og endringer i disse som har betydning for utførelsen av helse- og omsorgsoppgaver. Partnerne har videre ansvar for å informere og lære opp egne ansatte, brukere og pasienter i nødvendige lovbestemmelser.
Lovgrunnlaget. I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 skal høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Naturmangfoldlovens § 16 åpner for at vedtak om høsting av lakse- og innlandsfisk kan treffes med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven forutsatt at best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. I lakse- og innlandsfisklovens § 33 gis det hjemmel for å åpne for fiske etter anadrome laksefisk når det er forsvarlig ut fra en vurdering av formålet med loven. Lov om laksefisk og innlandsfisk har som formål å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Føre-var-prinsippet, som har ligget til grunn for norsk og internasjonal lakseforvaltning, er nå lovfestet i naturmangfoldlovens § 9: ”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak”. Videre går det fram av naturmangfoldlovens § 8 at all forvaltning skal baseres på vitenskapelig kunnskap, men at det også skal legges vekt på generasjoners erfaringer: ”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Nasjonale forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk gir nærmere bestemmelser om åpning av fiske, tillatte redskaper, minstemål, oppgaveplikt og registrering av redskap. Miljøvernforvaltningens viktigste rolle når det gjelder å ivareta både naturgrunnlaget og spesielle kulturelle verdier, også samisk kultur, er å forvalte gjennom bærekraftig bruk og vern. Dette understrekes i naturmangfoldlovens formålsparagraf (§ 1): ”Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at ...
Lovgrunnlaget. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-7. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, § 15 Lov om husleieavtaler (husleieloven). § 11-1. Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Lovgrunnlaget. Overdragelsen av dette arealet skjer ved hjelp av en grensejustering i henhold til reglene i matrikkelloven § 16 og matrikkelforskriftene § 34
Lovgrunnlaget. Partene sitt ansvar for å yte helse- og omsorgstenester og tiltak knytt til dette er i hovedsak regulert i følgjande lovverk med tilhøyrande forskrifter: • Lov om kommunale helse- og omsorgstenester m.m. av 24. juni 2011 nr 30 • Lov om spesialisthelsetenesta m.m. av 2. juli 1999 nr 61, • Lov om pasientrettar av 2. juli 1999 nr 63, • Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64, • Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr 29 • Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr 56 • Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999, • Lov om vern mot smittsame sjukdomar av 5. august 1994. Lista er ikkje uttømmande, og også føresegner i anna lovverk legg rammer for partane si utføring av oppgåver etter nemnde lover. Dette gjeld m.a. føresegner om bruk av tvang i psykisk helsevern og overfor rusmiddelavhengige. Vidare viser ein til rapportar og rundskriv frå Helsedirektoratet vedkomande ansvarsforhold, m.a. IS-1947: «Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet» av desember 2011. Xxxxxxx har ansvar for til ei kvar tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldande lovverk i høve utføringa av helse- og omsorgsoppgåver. Xxxxxxx har vidare ansvar for å informere og lære opp eigne tilsette, brukarar og pasientar i naudsynte føresegner og retningsliner frå overordna fagstyresmakt. Helse Førde har ei rettleiingsplikt overfor kommunehelsetenesta. Denne plikta gjeld i generelle spørsmål og i forhold til kvar enkelt pasient. Kommunen si helse- og omsorgsteneste omfattar offentleg organiserte helse- og omsorgstenester som ikkje høyrer under stat eller fylkeskommune. Helse Førde og kommunen er forplikta til å gje pasienten ei forsvarleg behandling når partane har ansvar for pasienten, og i overføringa mellom helseføretaket og kommunen. Rammeavtalen pkt 4 skisserer behov for ansvars- og oppgåveavklaring gjennom ei rekkje delavtalar. På områda nemnt i dette kapitlet ser partane eit særskilt behov for avklaring av ansvar, oppgåvefordelinga og prosedyrar for samhandlinga.
Lovgrunnlaget. Helse- og omsorgstjenesteloven § 8-1 viser til kommunens plikt til å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) § 6-3 viser til spesialisthelsetjenestens lovpålagte veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette omfatter at spesialisthelsetjenesten skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.
Lovgrunnlaget. Lov om spesialisthelsetjenesten, helseforetaksloven og helse- og omsorgstjenesteloven definerer partenes ansvar for forskning og utdanning, og samarbeid om disse oppgavene. Spesialisthelsetjenesteloven definerer også en lovpålagt veiledningsplikt fra spesialisthelsetjenesten overfor kommunene, jfr. § 6-3 i loven. Undervisning og opplæring er definert som oppgaver i §§ 3-5, og 3-10, i tillegg til definering av forskning og utdanning av helsepersonell som lovpålagte oppgaver i § 3-8. Helseforetakslovens §1 viser også til at helseforetakene skal legge til rette for forskning og undervisning.