Forslag til videre forskning Eksempelklausuler

Forslag til videre forskning. Vi som forfattere av denne oppgaven anbefaler følgende til videre forskning: 1. Et dypere dykk i hvordan en kan utnytte lav datakapasitet bedre for at operatøren sitter igjen med bedre SB. Dette kan rettes både mot et teknisk, nautisk og operativt fokus. Det fremkommer av drøftingskapitlet at dette er en av de største hindringene for å kunne drive effektiv navigasjon. Derfor bør dette forskes mer på. 2. ROC sin funksjon i krise/krigs- situasjoner. Dette vil være Sjøforsvarets store mål når man snakker om dette temaet. Derfor vil det være til Sjøforsvarets fordel, først og fremst å kartlegge hvilke egenskaper en ROC bør ha for å drive effektiv oppdragsløsning. Dette åpner muligheter for å se på fartøyets sensorpakke og våpensystemer som bør implementeres og eventuelt se på forskjellige konsepter. Dette kan inkludere rekognosering, fjernstyring av større fartøy eller fjernstyring av flere fartøy fra én ROC. Denne forskningen vil kunne bidra til et operativt fokus på fjernstyring. 3. Fremstilling av skipstekniske data til operatøren. Det har blitt konkludert med at operatøren bør få presentert informasjon slik at det bidrar til best mulig SB. Om en operatør kontrollerer fartøyet alene bør han/hun ha skipsteknisk kunnskap da han/hun er ansvarlig for alle detaljer om bord. Hvordan skal den skipstekniske dataen presenteres best mulig for å gi operatøren best mulig SB?
Forslag til videre forskning. Vi finner i vår tidsbegrensede undersøkelse at teamkontrakt gir positiv effekt på prosesser og subjektivt resultat, mens teamkontrakten ikke er funnet å påvirke objektivt resultat. Xxxxxxx & Rapp (2009) har vist at forskjell på prestasjoner kan øke over tid, og vi antyder at våre funn i lys av IMOI-rammeverket kan forklare hvorfor dette foreligger. Våre antakelser kan videre testes ved å gjennomføre en longitudinell studie som undersøker de samme prosessvariablene og prestasjonsmålene over en lengre tidsperiode. Det er også avdekket at det kan foreligge et komplekst bilde av samspillet mellom teamkontrakten og medieringsvariablene, samt mellom disse. En studie som ser på ulike prosessvariablers samspill og medieringseffekter på hverandre, f.eks. ved å benytte serielle medieringsanalyser, vil følgelig kunne gi økt forståelse for selve prosessen. Ut ifra våre funn vil det i den sammenhengen være særlig interessant å undersøke konflikt, ettersom vi ikke fant medieringseffekt gjennom konfliktvariablene. Vi har også antydet at teamkontrakten kan ses på som et dynamisk verktøy som kan tilpasses predikerte prosesser og mål, og at spesifikke forventningsavklaringer kan gi spesifikke resultater. Senere studier kan ved å tilpasse teamkontraktens innhold til påfølgende øvelser, undersøke dette nærmere. Vi vil avslutningsvis understreke at det per dags dato er gjennomført lite forskning for å avdekke årsakssammenhenger mellom teamkontrakt og prestasjoner. Det vil følgelig være relevant å gjennomføre flere liknende studier som dette, både med de samme og andre medierende faktorer, for videre å bekrefte eller avkrefte antakelsene av våre funn.
Forslag til videre forskning. Gjennom forskningsprosessen har det blitt oppdaget flere andre tilnærminger til bruken av veiledning og læringsutbytte i utdanningssammenheng. Først og fremst betraktninger knyttet til en stadig yngre kadettmasse på krigsskolene. I den sammenheng kan det være interessant å forske på hvordan utdanningen skal optimaliseres og tilpasses til dette. Denne studien begrenser seg til et lite utvalg ved Luftkrigsskolen og kun en av øvelsene som gjennomføres. Det kan derfor være nyttig å se på både bruken av veiledning og metoder for å øke læringsutbytte på andre øvelser og praksisarenaer i utdanningen. I prosessen har det blitt oppdaget at vinterøvelsen innebærer en stor mengde målsettinger. I den sammenheng finnes flere interessante spørsmål knyttet til hva dette gir for kadettene, og hvordan det i praksis brukes for å måle hva kadettene faktisk sitter igjen med etter en øvelse. Dermed vil det være interessant å forske på hvordan bruken av læringsutbyttebeskrivelser og målsettinger kan optimaliseres for økt læring.
Forslag til videre forskning. Et aspekt denne studien ikke tar for seg, som vil være en interessant fortsettelse på problemstillingen, er en kvalitativ studie som gjør undersøkelser i form av for eksempel intervjuer i luftvernavdelingene. En slik undersøkelse kan forsøke å avdekke hvilke stressorer som personell i luftvernavdelingene selv føler de er påvirket av. Dette kunne vært et interessant bidrag for å se hvilke stressorer og faktorer personell faktisk kjenner på i deres daglige virke.
Forslag til videre forskning. Vi har i denne oppgaven trukket inn ulik teori som vi mener er relevant for temaet. Da vi først dykket ned i disse teoriene, og begynte å drøfte dem opp mot empirien, forstod vi at det er mange aspekter ved temaet som med fordel kan forskes videre på. Det er komplekse temaer og kunnskap som vi mener har relevans for likestilling av kjønn, holdninger og arbeidsmiljø i Luftforsvaret. Vi har hovedsakelig tre forslag til videre forskning å fremme. Ett av disse er kjønnskvotering og hvilke holdninger og oppfatninger som finnes knyttet til dette begrepet i Luftforsvaret. Et annet er hvorvidt glasstaket eksisterer i Luftforsvaret, og et siste er hvilke lederegenskaper som verdsettes mest blant personellet i organisasjonen, uavhengig av kjønn. Holdninger er også vanskelig å avdekke, da man som respondent både ubevisst og bevisst kan fremstille seg selv på en fordelaktig måte. Dermed er det også vanskelig å avdekke ubevisste holdninger gjennom en slik undersøkelse, nettopp fordi de er ubevisste. Videre, kunne det også vært interessant å ha gjennomført en kvalitativ studie av samme problemstilling.
Forslag til videre forskning. Siden vi nå har fulgt AHÅ gjennom en tidlig fase, kunne det være interessant å forske videre på dette nettverket ved et senere tidspunkt. Dette for å se om nettverket er levedyktig etter endt prosjektperiode i 2016 når den offentlige støtten kuttes. Det hadde også vært interessant og sett om slike samarbeidsnettverk øker interesse for regionen og økende omsetning for bedriftene. Videre hadde det vært interessant og gjort en komparativ analyse opp mot nettverk i andre regioner.

Related to Forslag til videre forskning

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier:

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktpersoner. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: og sendes til oppdragsgivers kontaktpersoner pr e-post: xxxxx-xxxxxxxx@xx.xx