Forslag til videre forskning. Siden vi nå har fulgt AHÅ gjennom en tidlig fase, kunne det være interessant å forske videre på dette nettverket ved et senere tidspunkt. Dette for å se om nettverket er levedyktig etter endt prosjektperiode i 2016 når den offentlige støtten kuttes. Det hadde også vært interessant og sett om slike samarbeidsnettverk øker interesse for regionen og økende omsetning for bedriftene. Videre hadde det vært interessant og gjort en komparativ analyse opp mot nettverk i andre regioner.
Forslag til videre forskning. Vi finner i vår tidsbegrensede undersøkelse at teamkontrakt gir positiv effekt på prosesser og subjektivt resultat, mens teamkontrakten ikke er funnet å påvirke objektivt resultat. Xxxxxxx & Rapp (2009) har vist at forskjell på prestasjoner kan øke over tid, og vi antyder at våre funn i lys av IMOI-rammeverket kan forklare hvorfor dette foreligger. Våre antakelser kan videre testes ved å gjennomføre en longitudinell studie som undersøker de samme prosessvariablene og prestasjonsmålene over en lengre tidsperiode. Det er også avdekket at det kan foreligge et komplekst bilde av samspillet mellom teamkontrakten og medieringsvariablene, samt mellom disse. En studie som ser på ulike prosessvariablers samspill og medieringseffekter på hverandre, f.eks. ved å benytte serielle medieringsanalyser, vil følgelig kunne gi økt forståelse for selve prosessen. Ut ifra våre funn vil det i den sammenhengen være særlig interessant å undersøke konflikt, ettersom vi ikke fant medieringseffekt gjennom konfliktvariablene. Vi har også antydet at teamkontrakten kan ses på som et dynamisk verktøy som kan tilpasses predikerte prosesser og mål, og at spesifikke forventningsavklaringer kan gi spesifikke resultater. Senere studier kan ved å tilpasse teamkontraktens innhold til påfølgende øvelser, undersøke dette nærmere. Vi vil avslutningsvis understreke at det per dags dato er gjennomført lite forskning for å avdekke årsakssammenhenger mellom teamkontrakt og prestasjoner. Det vil følgelig være relevant å gjennomføre flere liknende studier som dette, både med de samme og andre medierende faktorer, for videre å bekrefte eller avkrefte antakelsene av våre funn.
Forslag til videre forskning. Et aspekt denne studien ikke tar for seg, som vil være en interessant fortsettelse på problemstillingen, er en kvalitativ studie som gjør undersøkelser i form av for eksempel intervjuer i luftvernavdelingene. En slik undersøkelse kan forsøke å avdekke hvilke stressorer som personell i luftvernavdelingene selv føler de er påvirket av. Dette kunne vært et interessant bidrag for å se hvilke stressorer og faktorer personell faktisk kjenner på i deres daglige virke.
Forslag til videre forskning. Vi har i denne oppgaven trukket inn ulik teori som vi mener er relevant for temaet. Da vi først dykket ned i disse teoriene, og begynte å drøfte dem opp mot empirien, forstod vi at det er mange aspekter ved temaet som med fordel kan forskes videre på. Det er komplekse temaer og kunnskap som vi mener har relevans for likestilling av kjønn, holdninger og arbeidsmiljø i Luftforsvaret. Vi har hovedsakelig tre forslag til videre forskning å fremme. Ett av disse er kjønnskvotering og hvilke holdninger og oppfatninger som finnes knyttet til dette begrepet i Luftforsvaret. Et annet er hvorvidt glasstaket eksisterer i Luftforsvaret, og et siste er hvilke lederegenskaper som verdsettes mest blant personellet i organisasjonen, uavhengig av kjønn. Holdninger er også vanskelig å avdekke, da man som respondent både ubevisst og bevisst kan fremstille seg selv på en fordelaktig måte. Dermed er det også vanskelig å avdekke ubevisste holdninger gjennom en slik undersøkelse, nettopp fordi de er ubevisste. Videre, kunne det også vært interessant å ha gjennomført en kvalitativ studie av samme problemstilling.
Forslag til videre forskning. Vi som forfattere av denne oppgaven anbefaler følgende til videre forskning: