Miljø og bærekraft Eksempelklausuler

Miljø og bærekraft. Under politisk saksbehandling av 2/19 Økonomisk ramme for ny brannstasjon, 27.08.2019 vedtok Bystyret: ... Bygget skal ha høye miljøambisjoner, med bruk av tre som bærende element. Det skal benyttes lokalt produsert energi til oppvarming. Endelig miljøambisjon skal avklares i løpet av utviklingsfase 1 – revidert skisseprosjekt og skal inngå i prosjektets miljøoppfølgingsplan.
Miljø og bærekraft. Besvarelse/henvisning 13.1 Det er ønskelig at leverandøren har underleverandører for trelast som er sertifisert ihht. PEFC og/eller FSC. xxx.xxxx.xx Leverandør bes beskrive i hvilken grad underleverandørene oppfyller kravene til denne sertifiseringen. 13.2 Det er ønskelig at leverandør har miljøvennlige utkjøringsbiler. Leverandør bes beskrive hvilken EURO klasse som brukes på de kjøretøyene som er relevante for dette kontraktsforholdet. 13.3 Oppdragsgiver ønsker flest mulig miljøvennlige produkter. Leverandør bes beskrive omfanget av miljømerkede produkter i sitt vareutvalg.
Miljø og bærekraft. Driften skal gi så lav negativ påvirkning på det ytre miljø som mulig, og slik bidra til at OUS sin miljøpolicy følges og at OUS sine miljømål nås.
Miljø og bærekraft. DFS forutsetter at leverandøren benytter miljøvennlige produkter og avfallsordninger under LS.
Miljø og bærekraft. ARRANGØREN skal lage en bærekraftsplan for arrangementet. Denne skal inneholde en oversikt over mål og tiltak innenfor minimum: - Transport som interntransport, publikumtransport/kollektivtilbud - Avfall og resirkulering som rutiner og fraksjoner iht. nasjonale avfallsregler - Innkjøp som engangsartikler, mat og drikke o.l. - Energi som oppvarming, snøproduksjon o.l. Planen skal tilgjengeliggjøres for alle stakeholdere i arrangementet og oversendes NSF minimum 1.mnd før arrangementsstart. ARRANGØREN skal sørge for at arena, publikumsområder langs konkurransetraseen og langs adkomster er ryddet og rent etter arrangementets slutt. Se NSFs arrangementside for inspirasjon: xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxx/xxxxxxxxxxx/
Miljø og bærekraft. Leverandøren skal etablere og vedlikeholde en offentlig tilgjengelig miljøpolitikk. Miljøarbeidet skal tilfredsstille anerkjente miljøstandarder som ISO 14001, EMAS eller lignende og være relevant for virksomheten. Leverandøren skal arbeide målrettet for å oppnå minst mulig negativ miljøpåvirkning av Leverandørens virksomhet, herunder; • redusert energi- og ressursbruk • reduksjon av CO2 utslipp • sikre kildesortering og en effektiv avfallshåndtering, eksempelvis ved deltagelse i relevante ordninger for resirkulering, pant etc. av leverandørens varer og innsatsfaktorer • utvikling av mer miljøvennlige løsninger Leverandøren skal ut fra sin miljøpolicy etablere en dokumentert plan med tydelige miljømål og tiltak for arbeidet i virksomheten.
Miljø og bærekraft. Oppdragsgiver ønsker gjennom sine innkjøp å fremme FN’s bærekraftsmål. Leverandøren skal bl.a. sikre at forbruksvarer og materialer i leveransen, som gjennom fremstillingsprosessen, bruk eller deponering påfører naturen skade, ikke blir benyttet hvis alternativer er tilgjengelige.

Related to Miljø og bærekraft

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Personvern og taushetsplikt Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 a. Med døgnkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet, men som avbrytes søn- og helligdager. I vanlige uker kan arbeidet legges til tiden fra kl 22.00 på søndager til kl 18.00 på lørdager, som vil si en driftstid på 140 timer. b. Med sammenlignbart turnusarbeid menes en arbeidstidsordning som påfører arbeidstakerne samme eller tilnærmet de samme ulemper som døgnkontinuerlig skiftarbeid, som regel vil være tilfelle når arbeidet drives mer enn 5 timer hver natt, selv om det antall timer den enkelte arbeidstaker arbeider om natten vil ligge noe under det som vil være tilfelle om virksomheten ble drevet døgnet rundt. c. Uttrykket "søn- og helgedager" betyr i denne bestemmelse "søn- og/eller helgedager". Dette innebærer at for arbeid på to skift og sammenlignbart turnusarbeid som regelmessig drives på bevegelige helligdager, men ikke nødvendigvis på søndager, skal den alminnelige arbeidstid heller ikke være over 35,5 timer per uke. For at arbeid skal regnes som arbeid på søn- og/eller helgedag, må vedkommende arbeidstaker enten ha arbeidet minst 4 timer inn i det døgn hvor det etter loven skal være helligdagshvile, dvs samtlige 4 timer mellom kl 18.00 og 22.00, eller etter kl 22.00. I sistnevnte tilfelle uten noe krav til miste lengde av tiden. d. Bevegelige helligdager skal regnes som søndager ved fortolkningen av uttrykket "hver tredje søndag". Dette innebærer at en arbeidstaker som ikke arbeider så ofte på søndag som hver tredje søndag, likevel vil kunne få 35,5 timer per uke dersom han i tillegg arbeider på bevegelige helligdager i slik utstrekning at han når opp i minst hver tredje søn- og helligdag. e. Uttrykket "arbeid som hovedsakelig drives om natten" innebærer at arbeidstakere går inn under bestemmelsen hvis ¾ av arbeidstiden, dog minst 6 timer etter den gjeldende arbeidstidsordning, faller om natten. (I tidsrommet fra kl 21.00 – kl 06.00). 2. 10-4: a. Med helkontinuerlig skiftarbeid menes arbeid som drives 24 timer i døgnet uten normal stans på søn- og helligdager. I hvilken utstrekning turnusarbeid kan sies å være sammenlignbart med helkontinuerlig skiftarbeid, beror på om den alminnelige arbeidstid for den enkelte arbeidstaker i henhold til fastsatt arbeidsplan skal være henlagt til ulike tider av døgnet og slik at arbeidstiden for vedkommende som hovedregel skal omfatte minst 539 timer nattarbeid per år og minst 231 timer arbeid på søndager per år. Med nattarbeid forstås i denne forbindelse arbeid mellom kl 22.00 og kl 06.00 (tiden for nattskift). Søndagsdøgnet regnes fra lørdag kl 22.00 til søndag kl 22.00 (tiden for helgeskift). Hvis arbeidsplanen omfatter et kortere tidsrom enn 1 år, skal de timetall som gjelder for krav til nattarbeid og søndagsarbeid reguleres tilsvarende. Arbeid av kortere varighet enn 4 uker regnes ikke som turnusarbeid etter denne bestemmelse.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.