Mottiltak. I profesjonsutdanning er kompetansen en tilegner seg rettet inn mot hva en skal jobbe med. Vi som kommende offiserer på operativ linje på Krigsskolen skal arbeide med mennesker, og øver i fredstid på å lede mennesker i krise og krig. Ettersom nesten alle mellom 16-34 år bruker smarttelefon (SSB, 2020), har de aller fleste mennesker i Norge et forhold til internett. Tidligere kriger har i stor grad blitt utkjempet med kinetiske våpen, men ettersom dagens forståelse av krigens natur er i forandring (Jonsson, 2019) (McMaster, 2020, s.
Mottiltak. Det er dog flere av dagens mottiltak og faktorer i Norge som reduserer noe av sårbarheten. Personopplysningsblanketten som må fylles ut i forbindelse med sikkerhetsklarering er et godt tiltak for robustheten mot utpressing og lignende (NSM, 2014). I en situasjon hvor trusselaktører og deres metode blir identifisert vil NSM være i stand til å identifisere hvilke personer som vil være mest utsatt og kunne fatte tiltak. I tillegg er NSM tilsyns- og fagmyndighet innenfor forebyggende sikkerhet, og de har ansvar for å bidra til samfunnets kunnskap, forståelse, evne og motivasjon til å ivareta digital sikkerhet (NSM, 2019a, s.4). Det vil derfor være naturlig at Forsvaret henvender seg til NSM i forbindelse med å skulle utarbeide et forbedret og oppdatert utdanningsprogram både for soldater og offiserer. Polarisering av det norske samfunnet som følge av ekstern påvirkning er lite sannsynlig, men ikke umulig. Som nevnt gjør dagens sosiologi i Norge det vanskelig fordi vi har få undertrykte befolkningsgrupper. Det er dog mulig å skape sosial uro gjennom etablering av kunstige “motstandsbevegelser” eller utvikle kriminelle gjengmiljøer, spesielt i byene (Diesen, 2018, s. 25). Den politiske demokratiske situasjonen er også en faktor som styrker Norges robusthet mot slik påvirkning, men det er verdt å merke seg at Norge allikevel ikke blir oversett av Russland, noe hackingen av Stortinget i 2020 viste. Ettersom Norge er en del av NATO, og dermed i målgruppen for russisk informasjonskrig, er det sannsynlig at det både pågår og vil komme informasjonsangrep i fremtiden, og dette er Forsvaret nødt til å være forberedt på. Viktige motmidler vil da både være informasjon fra myndighetene og fra Forsvaret, for å ikke miste kontroll over narrativet (Diesen, 2018, s. 44-45). Vi vurderer trussel og verdi som likt fra forrige drøfting, og denne delkonklusjonen tar derfor kun for seg nye sårbarheter. Ut ifra dette vil vi konkludere med at det må bli større oppmerksomhet på de nye truslene rundt sosiale medier, informasjonskrigføring og big data, i Forsvaret. Det legges ikke vekt på dette i verken policyer i Forsvaret eller utdanningsplaner. Det legges i dag for stor vekt på at brukere selv skal skaffe seg den forståelsen som trengs for å ta gode vurdering i forhold til disse nye sårbarhetene. Når dagens trusselbilde ser ut som det gjør mener vi offiserer og soldater ikke får et godt nok utgangspunkt til å kunne klare dette selv. Policyene må bli tydeligere og utdanningen må ha stø...