Norge/Stortinget. Som tidligere belyst, er det mange cybertrusler og metoder som kan benyttes i nettverksoperasjoner. I august 2020 ble Stortinget rammet av en større cyberoperasjon. Etterforskningen utført av PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet viser at aktøren brukte en metode som kalles passord-bruteforcing i den hensikt å skaffe brukernavn og passord (PST, 2020c). passord på forskjellige nettsider. Disse tiltakene kan gjøre at det tar mange år før et brute force angrep vil lykkes (Kaspersky, 2020). Brute force-metoden ble benyttet mot et stort antall brukere i e-post systemet til Stortinget. Aktøren har vellykket skaffet seg gyldig innloggingsinformasjon, og benyttet dette til å logge seg inn på noen brukerkontoer, hvor ble det hentet ut sensitiv informasjon og innhold. Aktøren har videre forsøkt å ta seg inn i Stortingets datasystemer, uten å lykkes. Etterforskningen viser at aktøren bak cyberangrepet sannsynligvis var Fancy Bear, også omtalt som APT28 og er tilknyttet GRU, som er Russland militære etterretningstjeneste. Angrepet var en del av en større kampanje som har pågått siden 2019, både internasjonalt og nasjonalt (PST, 2020c). Samme aktør kan knyttes til angrepet mot Demokratene i USA, 2016 (Ertesvåg & Persen, 2020). Etterforskningen avsluttes og henlegges fordi det er vanskelig å ta ut en tiltale for brudd på straffeloven § 121 (PST, 2020c). “Som Norges lovgivende forsamling utgjør Stortinget et sterkt symbolmål, og er en av de viktigste bærebjelkene for integriteten til norsk suverenitet og til de demokratiske prosessene mellom norske folkevalgte. I tillegg forvalter Stortinget helt konkrete, til dels sensitive verdier som er kritisk for Norge, og som er av stor interesse for flere fremmede stater sine etterretningstjenester” (PST, 2020c). Dette gjør Stortinget til en verdi Norge ønsker å beskytte, da deler av trusselaktørens strategi er informasjonskrig og politisk subversjon, med andre ord undergravelse. Kjennskapen til sårbarheten, altså brute forcing, er en unknown-known. Vi vet at dette er en metode aktører kan benytte, men hvorvidt den vil påvirke oss er ikke kjent. Stortinget har heller ikke benyttet seg av kunnskapen om sårbarheten, da risikoen for et slikt angrep kunne blitt avverget ved hjelp av sikkerhetsmekanismer som to-faktor-autentisering og bedre brukerkunnskap rundt innloggingsinformasjon (PST, 2020c). Dette kan derfor sees på som menneskelig svikt som skyldes manglende forståelse.
