Sårbarheter Eksempelklausuler

Sårbarheter. Det er en del sårbarheter knyttet til cyberdomenet. En del av disse er kjente for brukerne av domenet, og det har blitt gjennomført tiltak for å være resistente mot angrep (known- knowns) (Kim, 2012). Et eksempel på dette er graderingen av informasjon, slik vi har i Forsvaret, som vi ønsker å beskytte (verdi). For at denne informasjonen skal være enkelt tilgjengelig for personell i Forsvaret ligger denne på et nettverk. Det er sårbarheter ved nettverk, da det finnes metoder for å få tak i informasjon som er digital, eksempelvis ved bruk av malware (trussel). Derfor har Forsvaret et lukket nettverk for gradert informasjon. Men igjen er det måter å få skadevare, selv på lukkede nettverk. Derfor er det for eksempel ikke lov å bruke USB-pinner i datamaskinene som er på dette nettverket. Det er også områder vi brukere vet og erkjenner at vi ikke har identifisert alle sårbarheter, men det er nødvendigvis heller ikke her den største bekymringen ligger, da vi konstant prøver å finne sårbarheter for å motvirke dem (known-unknowns) (Xxx, 2012). Bekymringen ligger der vi har identifisert sårbarheter, men ikke vet påvirkningen av dette, og heller ikke har valgt å benytte oss av kunnskapen vi innehar for å gjøre tiltak (unknown-knowns) (Xxx, 2012). Et eksempel på dette er cyberangrepet rettet mot Stortinget, hvor dette enkelt kunne blitt avverget ved å innføre to-faktor-autentisering på innloggingsinformasjonen (PST, 2020c). Vi vet at passord-brute forcing er en metode for å anskaffe seg gyldig innloggingsinformasjon, og at to-faktor-autentisering er et fungerende sikkerhetstiltak for å holde uønskede aktører unna. Likevel ble det valgt å ikke ta dette i bruk (Kaspersky, 2020). De aller fleste har hørt uttrykket “ikke tro på alt du leser på nettet”. Men fortsatt benytter mange brukere all informasjon på nettet som sannheter. Russland har interesse av å skape mistillit og splittelse blant folk og styresmakter i andre land. Propaganda er blitt implementert som del av hovedstrategien, og vår påstand er derfor at det florerer av misinformasjon på nettet. Uviten inkompetens (unknown-unknowns) (Xxx, 2012) er muligens den farligste tilstanden, fordi brukere ikke vet at det finnes sårbarheter, ei heller søker etter feil. Dette kan i verste fall føre til tap av store verdier, både for Norge, Forsvaret og enkeltpersoner. Xxxxx Xxxx kritiserer risikotenkning og mener den er utdatert fordi på punkter hvor kunnskapen er lav og usikkerheten stor, blir sannsynligheten og konsekvensen...