Offentlige trafikkområder Eksempelklausuler

Offentlige trafikkområder. UB skal bekoste prosjektering og utbygging av alle veger og fortau innenfor reguleringsplanen. UB skal dokumentere tilstanden på vegene som berøres av arbeidet, før arbeidet påbegynnes. Før brukstillatelse kan gis på siste trinn, skal UB dokumentere tilstanden på vegene igjen og den skal være i lik eller bedre stand enn den var før byggearbeidene begynte.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Offentlige trafikkområder. Utbygger skal for sin regning prosjektere og opparbeide offentlige trafikkområder merket T2 Offentlig veg (Meierigata) og T6 Fortau (tilstøtende BFK) i henhold til reguleringsplanen. Kommunen er ansvarlig for prosjektering og opparbeidelse av offentlige trafikkområder merket T1 Gateparkering (i Meierigata) og T5 Fortau (vestsiden av Meierigata). Opparbeidelsen omfatter siktlinjer, prosjektering og montering av gatebelysning, sluk- og overvannsanlegg, og skilting etter godkjent skiltplan. Prosjektering og utførelse skal tilfredsstille kravene i kommunens kommunaltekniske norm som gjelder ved igangsettingstillatelse, og planene skal godkjennes av kommunen før opparbeidelsen igangsettes. Fortau T6 skal opparbeides langs ferdige bygg i henhold til faseplan for utbygging før brukstillatelse gis. Se Faseplan, vedlegg 2. Det er utbyggers ansvar å drifte og vedlikeholde trafikkområdene inntil kommunal overtakelse. Skade på kommunale veier som skyldes anleggsvirksomhet i feltet er utbygger sitt ansvar, og skal utbedres for utbyggers regning. Kommunen overtar offentlige trafikkområder til fremtidig drift og vedlikehold. Utbygger innkaller kommunen til overtakelsesforretning når anleggene er ferdigstilt. På overtakelsesdagen avholdes befaring, der eventuelle feil og mangler noteres i overtakelsesprotokollen. Feil og mangler utbedres i henhold til de tidsfrister som fastsettes i protokollen. Ved kommunal overtakelse overdrar utbygger vederlagsfritt til kommunen all grunn avsatt til offentlige trafikkområder. Grensen mellom offentlig og privat grunn skal settes i samsvar med reguleringsplanen og fastsettes på kartforretning. Utbygger dekker alle omkostninger i forbindelse med fradeling, overskjøting og tinglysning.
Sample 1
Offentlige trafikkområder. Følgende delfelter innenfor utbyggingsområdet som omfattes av denne avtale utgjør offentlig trafikkareal: o-KV, GS, F, AG og o-KH, jfr. vedtatte reguleringsplan. Utbyggingsområdet tilknyttes o-KV med avkjørselmot f-KV. Utbygger plikter istandsetting av offentlige trafikkområder dersom disse blir berørt av utbyggingen. Istandsettingen skal skje uten ugrunnet opphold, og med en standard som normalt legges til grunn ved inngripen i offentlige trafikkarealer.
Sample 1
Offentlige trafikkområder. Detaljplaner for anlegg av kjørevei, fortau og gang-/sykkelveg og tiltak på veianlegg skal godkjennes av kommunen.
Sample 1
Offentlige trafikkområder. 6. Spesialområder
Sample 1
Offentlige trafikkområder. Torgområdene og de øvrige trafikkområdene i planområdet skal opparbeides med varige og slitesterke materialer. I den videre planleggingen (utomhusplaner) skal det legges til rette for kunstnerisk utsmykking.
Sample 1
Offentlige trafikkområder. Utbygger skal prosjektere, bygge ut og bekoste alle offentlige trafikkområder innen det området som avtalen omfatter (vei inklusiv fortau, gang- og sykkelvei og annen veigrunn og parkeringsplass). Arbeidet skal være i henhold til kommunal standard og i samsvar med vedtatt detaljregulering for Jørihaugen vest (R-274), for senere kom- munal overtakelse. Detaljplaner for offentlige trafikkområder skal godkjennes av kommunalteknikk før igangsettingstillatelse blir gitt. Utbygger skal tilpasse eksisterende offentlige veier og private avkjørsler til den nye utbyggingen. Utbygger er ansvarlig for å opprettholde kjøreadkomst til eksisterende bebyggelse i den tiden anleggsarbeidet varer, så lang dette er mulig. Dette gjelder spesielt for ut- rykningskjøretøy. Utbygger skal prosjektere, bygge ut og bekoste støytiltak i planens influensområde, iht. reguleringsplanbestemmelsene. Det vises til reguleringsbestemmelsenes pkt 3.5 og vedlagt støyrapport for Nygårdsvegen (vedlegg 6) som viser eiendommer som be- røres av trafikkstøy. Flere av disse eiendommene ligger utenfor planområdet. Dette blir private tiltak som avtales med berørte grunneiere. Dette avsnitt gjelder de eien- dommer som berøres av utbyggers utbygging. Dette punkt 2.6 gjelder for det området som følger av punkt 1.5
Sample 1
Offentlige trafikkområder. Kommunen forplikter seg til overtakelse av de offentlige trafikkområdene iht. vilkårene i denne avtale.
Sample 1
Offentlige trafikkområder. 2.6.1. Privat veg i reguleringsområdet skal bygges i tråd med søknad om godkjennelse av infrastrukturanlegget og i tråd med reguleringsplanen. Det skal være tilfredsstillende stigning på vegen. Vegbredde minimum 3,5 meter pluss skulder.
Sample 1

Related to Offentlige trafikkområder

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.