Common use of Oppsummering Clause in Contracts

Oppsummering. I dette studiet har jeg tatt utgangspunkt i kognitiv stressteori og undersøkt hvilke metoder for veiledning som ble gitt under Øvelse SB. Dette for å belyse hvordan kadettene opplever at veiledning in action bidrar til å endre opplevelsen av stress. Analysen har synliggjort veiledningsmetoder som har virket fremmende, og som har endret kadettens stressopplevelser. Samtidig har det blitt avdekket veiledningsmetoder som ikke har hatt samme fremmende effekt, og som heller har hatt en negativ innvirkning på opplevelsen av stress. Første del av drøftingen indikerte at casene respondentene stod overfor fremprovoserte negativt stress. Videre viste drøftingen til at instruerende veiledning synes å være en fremmende veiledningsform som endrer stressopplevelsen til kadettene som innehar et høyt stressor-nivå. Veiledningen bidrar til å redusere usikkerheten som kan oppstå i stressende situasjoner ved at fokuset rettes mot konkrete arbeidsoppgaver i stedet for detaljer. Studiet bekrefter også at planmessig forberedelse er en metode som kan redusere stressoren til den som veiledes og gi økt trygghet ved gjennomføringen. Planen gjør at vedkommende har noe å forholde seg til og som gjenbringer følelsen av kontroll, hvilket fungerer som et stressreduserende tiltak. Studiets tredje funn støtter at en sosialt støttende veiledning i stressituasjoner kan bidra til at stressopplevelsen blir tolket som en utfordring og ikke et tap, dette gjennom å senke individets konsekvenstenkning ved å gi tydelig instruksjoner, bygge opp under tidligere opplevd mestring og gi positiv oppmuntrende respons som til sammen fører til økt mestringstro. Studiet viser også til veiledningsformer hvor veiledningen som gis ikke fungerer like godt. Disse veiledningsformene kommer tydeligst frem der den kognitive kapasiteten til den som veiledes er bundet opp av angst og det som formidles ikke når frem til vedkommende. Et interessant funn i studiet viser at mestringstroen ikke nødvendigvis øker ved gjennomføring. Regelmessig eksponering kan i enkelttilfeller forverre vedkommendes assosiasjon til stressopplevelsen, og heller bli en negativ opplevelse når man får en bekreftelse på at man ikke mestrer. Som et resultat av dette kan viktig læring utebli.

Oppsummering. I dette studiet Denne studien har jeg tatt utgangspunkt for seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen sin evne til å ta til seg læring, med et fokus på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk i kognitiv stressteori en liten organisasjon, som Kadettsamfunnet. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori som knytter seg til læring, og undersøkt hvilke metoder teorien til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjoner, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Her har oppgaven identifisert at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for veiledning seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som ble gitt under Øvelse SBen type enkelkretslæring. Dette Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på at grunnlaget for å belyse hvordan kadettene opplever at veiledning in action bidrar utvikle en lærende organisasjon er dens evne til å endre opplevelsen av stressutøve eksternalisering og formidle taus kunnskap. Analysen har synliggjort veiledningsmetoder som har virket fremmendeTaus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som har endret kadettens stressopplevelseren lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig har det blitt avdekket veiledningsmetoder som ikke har hatt samme fremmende effektanser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, og som heller har hatt en negativ innvirkning på opplevelsen av stress. Første del av drøftingen indikerte i at casene respondentene stod overfor fremprovoserte negativt stress. Videre viste drøftingen til at instruerende veiledning synes å være en fremmende veiledningsform som endrer stressopplevelsen til kadettene som innehar et høyt stressor-nivå. Veiledningen bidrar til å redusere usikkerheten som kan oppstå i stressende situasjoner ved at fokuset rettes mot konkrete arbeidsoppgaver i stedet for detaljer. Studiet bekrefter også at planmessig forberedelse er en metode som kan redusere stressoren til den som veiledes og gi økt trygghet ved gjennomføringen. Planen gjør at vedkommende har noe å forholde seg til og som gjenbringer følelsen av kontroll, hvilket fungerer som et stressreduserende tiltak. Studiets tredje funn støtter at en sosialt støttende veiledning i stressituasjoner kan bidra til at stressopplevelsen blir tolket som en utfordring og ikke et tap, dette gjennom å senke individets konsekvenstenkning ved å gi tydelig instruksjoner, bygge opp under tidligere opplevd mestring og gi positiv oppmuntrende respons som til sammen fører til økt mestringstro. Studiet viser også til veiledningsformer hvor veiledningen som gis ikke fungerer like godt. Disse veiledningsformene kommer tydeligst frem der den kognitive kapasiteten til den som veiledes er bundet opp av angst og det som formidles ikke når frem til vedkommende. Et interessant funn i studiet viser at mestringstroen ikke nødvendigvis øker ved gjennomføring. Regelmessig eksponering kan i enkelttilfeller forverre vedkommendes assosiasjon til stressopplevelsen, og heller bli en negativ opplevelse når man får en bekreftelse nye perspektiver på ting og at man ikke mestrergror fast (Informant 3). Som et resultat Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan viktig læring uteblipåvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger en sammenhengende og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning og profesjonalitet hos de involverte i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingen, og det baserer seg på det problemstillingen beskriver som hyppig rullering av personell. Ved en sammenheng mellom taus kunnskap og hyppig rullering av personell, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet i en organisasjon, mens drøftingen legger vekt på at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet er det som skaper kontinuitet. Årlig byttes alt personell ut, men motivasjonen i et godt formål om å skape en unik læringsarena for kadettene på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt til den dag i dag. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan sørge for at Kadettsamfunnet kan berikes med nettopp dette fra hele organisasjonen.

Oppsummering. I dette studiet Det virker som om det er en kløft mellom lovgivers tilsiktede virkninger og oppfyllelsen av lovene, slik jeg antok jeg ville finne da jeg startet arbeidet med denne oppgaven. Det er ikke så enkelt å fastslå hvor godt kunnskap partene har om lojalitetsplikten, og hvor godt den etterleves. Kunnskapsnivået varierer imidlertid veldig, og indikerer at mye kan gjøres for å bedre forholdene. Samtidig ser jeg tatt utgangspunkt at det, ikke overraskende, er delte meninger om partenes kunnskap om lojalitetsplikten. Som vi ser er det ikke helt enkelt å være profesjonell part med alle hans plikter, og han risikerer å bli møtt med misligholdsbeføyelser om han ikke overholder pliktene. Aktører som synder har mye å lære av kolleger som oppfyller sine plikter. Bransjeforeningene, som Boligprodusentenes Forening, driver kontinuerlig opplæring og informasjon av deres medlemmer. Det bygges mange nye boliger og leveres mange tjenester, og de fleste med et heldig utfall, men dessverre oppstår det uenigheter og tvister mellom forbrukere og de profesjonelle partene. Rent konkret kunne mange av problemene vært unngått dersom partene hadde vært sitt ansvar mer bevisst ved hjelp av følgende; skriftlige avtaler i kognitiv stressteori stedet for muntlige, klare avtaler med alle dens punkter, bedre kommunikasjon og undersøkt hvilke metoder for samarbeid partene imellom, bedret informasjon og veiledning fra den profesjonelle parts side og hyppigere stans av arbeid og samråding med forbrukere. Jeg vil oppfordre til et bedre samarbeid mellom den profesjonelle part og forbrukeren. Ved bla. å få partene til å betrakte avtalene som ble gitt under Øvelse SB”samarbeidsavtaler” kan man klarere belyse realiteten i avtalen. Dette Undersøkelsen er begrenset og lite underbygget, men gir et visst inntrykk av de ulike oppfatningene rundt kunnskapsnivået om lojalitetsplikten. Svaret avhenger, ikke overraskende, an på hvem man spør. Jeg mangler dessverre henvisning til en avgjørelse , men tar den med allikevel for å belyse hvordan kadettene opplever at veiledning in action bidrar til temaet. Plikten oppgaven behandler er kompleks og gjelder ved mange ulike avtaler. Det er ikke enkelt å endre opplevelsen få en helhetlig behandling av stress. Analysen har synliggjort veiledningsmetoder som har virket fremmendedette, og som fremstillingen kan virke noe usammenhengende til tider. På den annen side mener jeg temaet jeg tar opp er godt belyst, har endret kadettens stressopplevelser. Samtidig har det blitt avdekket veiledningsmetoder som ikke har hatt samme fremmende effektstor praktisk verdi, og kan ses fra følgende vinkler; selve jussen om hva lojalitetsplikten innebærer, beskrivelsen av hva som heller har hatt en negativ innvirkning på opplevelsen av stress. Første del av drøftingen indikerte at casene respondentene stod overfor fremprovoserte negativt stress. Videre viste drøftingen til at instruerende veiledning synes er gjort og hva som gjøres for å være en fremmende veiledningsform forbedre forbrukernes stilling, samtidig som endrer stressopplevelsen til kadettene som innehar et høyt stressor-nivå. Veiledningen bidrar til jeg ønsker å redusere usikkerheten som kan oppstå i stressende situasjoner ved at fokuset rettes mot konkrete arbeidsoppgaver i stedet for detaljer. Studiet bekrefter også at planmessig forberedelse er en metode som kan redusere stressoren til den som veiledes og gi økt trygghet ved gjennomføringen. Planen gjør at vedkommende har noe bidra med å forholde seg til og som gjenbringer følelsen av kontroll, hvilket fungerer som et stressreduserende tiltak. Studiets tredje funn støtter at en sosialt støttende veiledning i stressituasjoner kan bidra til at stressopplevelsen blir tolket som en utfordring og ikke et tap, dette gjennom å senke individets konsekvenstenkning ved å gi tydelig instruksjoner, bygge opp under tidligere opplevd mestring og gi positiv oppmuntrende respons som til sammen fører til økt mestringstro. Studiet viser også til veiledningsformer hvor veiledningen som gis ikke fungerer like godt. Disse veiledningsformene kommer tydeligst frem der den kognitive kapasiteten til den som veiledes er bundet opp av angst og det som formidles ikke når frem til vedkommende. Et interessant funn i studiet viser at mestringstroen ikke nødvendigvis øker ved gjennomføring. Regelmessig eksponering kan i enkelttilfeller forverre vedkommendes assosiasjon til stressopplevelsen, og heller bli en negativ opplevelse når man får en bekreftelse på at man ikke mestrer. Som et resultat av dette kan viktig læring utebliøke partenes kompetansenivå.

Oppsummering. I dette studiet Undersøkelsens funn viser at det samlet sett er betydelig kontakt og samarbeid på tvers av kommune- og UH-sektoren gjennom praksissamarbeid, etter- og videreutdanninger og FoU-samarbeid. De fleste kommunene som inngår i undersøkelsen har jeg tatt utgangspunkt i kognitiv stressteori et bredt samarbeid med en eller flere UH-institusjoner. Disse kommunene er imidlertid utvalgt til undersøkel- sen nettopp fordi de utmerker seg med mye samarbeid, og undersøkt hvilke metoder for veiledning er således ikke representative når det gjelder utbredelse av samarbeid. De illustrerer imidlertid at noen kommuner har et bredt samarbeid som ble gitt under Øvelse SB. Dette for å belyse hvordan kadettene opplever at veiledning in action bidrar til å endre opplevelsen av stress. Analysen har synliggjort veiledningsmetoder som har virket fremmendeomfatter ulike samarbeidstyper, og som involverer ulike tjenestesekt- orer i kommunen. Det tyder på at kommuner som inngår UH-samarbeid videreutvikler samarbeidet både i bredden og dybden. Likevel tyder både denne og andre undersøkelser på at kommune-UH-samarbeid er skjevt fordelt. I en sammenligning av undersøkelsens funn om hvor mange kommuner et utvalg UH-institusjoner samarbeider med, fremkommer det betydelige variasjon. KS Arbeidsgi- vermonitor antyder det samme, nemlig at det er betydelige variasjon når det gjelder hvor mange kommuner som har endret kadettens stressopplevelseret formelt samarbeid med UH-sektoren. Det betyr at selv om undersøkelsen tegner et overordnet bilde av at omfanget samarbeidsprosjekter er stort, så er antallet kommuner som deltar lavere. Funnene viser at omfang og institusjonaliseringsgrad varierer for ulike samarbeidstyper. Praksissamarbeid er den samarbeidstypen som har størst omfang/utbredelse i betydning av antall kommuner som deltar. Samtidig har praksissamarbeid høy grad av institusjonali- sering ved at det blitt avdekket veiledningsmetoder som ikke er formalisert og innebærer tett kontakt mellom personer på flere nivåer. FoU-samarbeid har hatt samme fremmende effekthøyere grad av institusjonalisering, men har mindre omfang/ utbredel- se. Når det gjelder revisjon og utvikling av grunnutdanninger tyder undersøkelsens funn på at få kommuner deltar i dette, og som heller har hatt en negativ innvirkning på opplevelsen at slikt samarbeid er lite institusjonalisert. Kommunenes kjøp av stress. Første del av drøftingen indikerte at casene respondentene stod overfor fremprovoserte negativt stress. Videre viste drøftingen til at instruerende veiledning synes å være en fremmende veiledningsform som endrer stressopplevelsen til kadettene som innehar et høyt stressor-nivå. Veiledningen bidrar til å redusere usikkerheten som kan oppstå i stressende situasjoner ved at fokuset rettes mot konkrete arbeidsoppgaver i stedet for detaljer. Studiet bekrefter også at planmessig forberedelse er en metode som kan redusere stressoren til den som veiledes etter- og gi økt trygghet ved gjennomføringen. Planen gjør at vedkommende har noe å forholde seg til og som gjenbringer følelsen av kontroll, hvilket fungerer som et stressreduserende tiltak. Studiets tredje funn støtter at en sosialt støttende veiledning i stressituasjoner kan bidra til at stressopplevelsen blir tolket som en utfordring og ikke et tap, dette gjennom å senke individets konsekvenstenkning ved å gi tydelig instruksjoner, bygge opp under tidligere opplevd mestring og gi positiv oppmuntrende respons som til sammen fører til økt mestringstro. Studiet viser også til veiledningsformer hvor veiledningen som gis ikke fungerer like godt. Disse veiledningsformene kommer tydeligst frem der den kognitive kapasiteten til den som veiledes er bundet opp av angst og det som formidles ikke når frem til vedkommende. Et interessant funn i studiet viser at mestringstroen ikke nødvendigvis øker ved gjennomføring. Regelmessig eksponering kan i enkelttilfeller forverre vedkommendes assosiasjon til stressopplevelsenvidereutdanning, og heller bli en negativ opplevelse når man får en bekreftelse på at man ikke mestrer. Som samarbeid om å etablere og eventuelt utvikle desent- raliserte grunnutdanninger, har et resultat langt større omfang og grad av dette kan viktig læring utebliinstitusjonalisering.

Oppsummering. I Politiske styringssignaler de siste årene tilsier økt behov for innovasjon og nyskaping i hele utdanningsløpet for å bidra til økt kompetanse og verdiskaping i både offentlig og privat sektor. FoU-arbeid er en måte å arbeide med disse temaene på, og herværende prosjekt tyder på at det finnes en rekke FoU-samarbeid mellom kommuner og UH-institusjoner. Det er imidlertid vanskelig å anslå eksakt omfang av FoU-samarbeidet. Prosjektet har identifi- sert ulike arbeidsformer for FoU-arbeidet, herunder forskningsprosjekter, aksjonsforskning, samarbeid om studentoppgaver, faglig nettverk og kompetanseklynger, delte/kombinerte stillinger og finansiering av forskerstillinger i UH-sektoren. Funn fra undersøkelsen tyder på at omfanget av FoU-samarbeid mellom kommuner og UH-institusjoner er langt lavere enn for eksempel omfang av praksissamarbeid, spesielt hvis likeverdighet i relasjonen settes som kriterium, på den måten at kommunen er en aktiv deltaker og ikke utelukkende et forskningsobjekt. Til gjengjeld kjennetegnes FoU- samarbeid hvor kommune og UH-institusjon aktivt deltar av høy grad av institusjonalise- ring, betydelig ressursinnsats og forankring på ledernivå i begge sektorer. Det er identifisert flere gevinster av FoU-samarbeid mellom kommuner og UH-institusjoner. Eksempler på dette studiet har jeg tatt utgangspunkt er forskningsprosjekter som både bidrar til utvikling av kommunale vel- ferdstjenester og kultur for læring i kognitiv stressteori praksisfeltet. Studentoppgaver/studentprosjekter er ek- sempler på samarbeid mellom kommuner og undersøkt UH-institusjoner som medfører gevinster på flere nivåer, både for den enkelte student og for kunnskapsutvikling og kompetanseutveks- ling mellom kommuner og UH-institusjoner. Faglige nettverk og kompetanseklynger kan betegnes som innovative både når det gjelder måten de er organisert på og hvilke metoder resulta- ter de frembringer. Funn fra undersøkelsen tyder på at det er flere gevinster av disse sam- arbeidsformene, herunder de mulighetene de gir for veiledning tverrfaglig og tverrsektoriell dialog, og utvikling av innovative tjenester på områder som ble gitt under Øvelse SBfolkehelse og velferdsteknologi. Når det gjelder delte/kombinerte stillinger tyder prosjektet på at dette er mest utbredt i forbindelse med medisinstudier og at det er behov for flere slike stillinger i kommunehelsetjenesten sett i lys av kommunenes nye og utvidete oppgaveportefølje. Kapittel 4 viste at samarbeid mellom kommunesektoren- og UH-sektoren i utgangspunktet omfattes av relativt få reguleringer, samtidig som det er få direkte insentiver til samarbeid. Dette kapittelet handler om hvilke faktorer som vurderes som drivkrefter og barrierer i sam- arbeidet mellom kommune- og UH-sektoren, basert på funn fra prosjektet. Kapittelet baserer seg i hovedsak på intervjuer med representanter for å belyse hvordan kadettene opplever at veiledning in action bidrar til å endre opplevelsen av stress. Analysen har synliggjort veiledningsmetoder som har virket fremmende, kommune- og som har endret kadettens stressopplevelser. Samtidig har det blitt avdekket veiledningsmetoder som ikke har hatt samme fremmende effekt, og som heller har hatt en negativ innvirkning på opplevelsen av stress. Første del av drøftingen indikerte at casene respondentene stod overfor fremprovoserte negativt stress. Videre viste drøftingen til at instruerende veiledning synes å være en fremmende veiledningsform som endrer stressopplevelsen til kadettene som innehar et høyt stressor-nivå. Veiledningen bidrar til å redusere usikkerheten som kan oppstå i stressende situasjoner ved at fokuset rettes mot konkrete arbeidsoppgaver i stedet for detaljer. Studiet bekrefter også at planmessig forberedelse er en metode som kan redusere stressoren til den som veiledes og gi økt trygghet ved gjennomføringen. Planen gjør at vedkommende har noe å forholde seg til og som gjenbringer følelsen av kontroll, hvilket fungerer som et stressreduserende tiltak. Studiets tredje funn støtter at en sosialt støttende veiledning i stressituasjoner kan bidra til at stressopplevelsen blir tolket som en utfordring og ikke et tap, dette gjennom å senke individets konsekvenstenkning ved å gi tydelig instruksjoner, bygge opp under tidligere opplevd mestring og gi positiv oppmuntrende respons som til sammen fører til økt mestringstro. Studiet viser også til veiledningsformer hvor veiledningen som gis ikke fungerer like godt. Disse veiledningsformene kommer tydeligst frem der den kognitive kapasiteten til den som veiledes er bundet opp av angst og det som formidles ikke når frem til vedkommende. Et interessant funn i studiet viser at mestringstroen ikke nødvendigvis øker ved gjennomføring. Regelmessig eksponering kan i enkelttilfeller forverre vedkommendes assosiasjon til stressopplevelsen, og heller bli en negativ opplevelse når man får en bekreftelse på at man ikke mestrer. Som et resultat av dette kan viktig læring utebliUH- sektoren.