Common use of Oppsummering Clause in Contracts

Oppsummering. Denne studien har tatt for seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen sin evne til å ta til seg læring, med et fokus på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk i en liten organisasjon, som Kadettsamfunnet. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori som knytter seg til læring, og teorien til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjoner, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Her har oppgaven identifisert at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæring. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på at grunnlaget for å utvikle en lærende organisasjon er dens evne til å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskap. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3). Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan påvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger en sammenhengende og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning og profesjonalitet hos de involverte i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingen, og det baserer seg på det problemstillingen beskriver som hyppig rullering av personell. Ved en sammenheng mellom taus kunnskap og hyppig rullering av personell, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet i en organisasjon, mens drøftingen legger vekt på at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet er det som skaper kontinuitet. Årlig byttes alt personell ut, men motivasjonen i et godt formål om å skape en unik læringsarena for kadettene på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt til den dag i dag. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan sørge for at Kadettsamfunnet kan berikes med nettopp dette fra hele organisasjonen.

Oppsummering. Denne studien Utformingen av kontrakter i flerleddede forhold viser seg i praksis å være en større utfordring enn man i utgangspunktet forventer. Som avhandlingen har tatt for seg Kadettsamfunnet vist, er det mange spørsmål som bør tas opp til vurdering ved Luftkrigsskolen sin evne kontrahering med underleverandører i offshorekontrakter. Hovedkontrakten inneholder opptil flere bestemmelser som eksplisitt skal videreføres til å ta til seg læringunderkontrakten, med et fokus på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk i men også en liten organisasjondel bestemmelser som bør videreføres, som Kadettsamfunnet. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori som knytter seg til læring, og teorien til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjoner, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Her har oppgaven identifisert at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæring. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på at grunnlaget for å utvikle en lærende organisasjon er dens evne til å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskap. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3). Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan påvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger en sammenhengende og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning er direkte uttalt i hovedkontrakten. Norsk Fabrikasjonskontrakt detaljregulerer partenes rettigheter og profesjonalitet hos de involverte plikter i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingenstor grad, og det baserer seg kan vanskelig sees at kontrakten kommer til sin fulle rett dersom back to back-prinsippet ikke blir fulgt helt ut. Grunnen til det er at bruken av underleverandører i virksomheten er meget omfattende. De store leverandørene er avhengige av oppfyllelseshjelp fra underleverandører av forskjellige grunner. Dette er belyst tidlig i avhandlingen. Leverandørens plikter og rettigheter kan vanskelig sees oppfylt dersom leverandørens underleverandører ikke har oppfylt på samme vilkår som han er forpliktet til å gjøre. Den store hovedregel er at leverandøren er ansvarlig for sine underleverandører, og at forpliktelser overfor selskapet ikke xxxxxx selv om det problemstillingen beskriver er andre enn leverandøren selv som hyppig rullering av personellutfører kontraktsarbeidet. Ved en sammenheng mellom taus kunnskap Leverandøren innehar flere valgmuligheter vedrørende kontraheringsmuligheter med underleverandør, og hyppig rullering av personellsom avhandlingen har vist, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet i en organisasjon, mens drøftingen legger vekt på at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet er det back to back-prinsippet som skaper kontinuitetoftest kommer til anvendelse. Årlig byttes alt personell utFor at prinsippet skal optimaliseres kreves det mer enn en ren speiling av hovedkontrakten nedover i kontraktshierarkiet. Leverandørens viktigste oppgave ved kontrahering med underleverandør, men motivasjonen er å legge kontrakten til rette slik at han selv ikke kommer i et godt formål om å skape en unik læringsarena for kadettene på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt til den dag i dagmisligholdssituasjon overfor selskapet. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan I tillegg må han sørge for at Kadettsamfunnet underleverandør får de samme rettigheter han selv har overfor selskapet. Kontraktsadministrasjonen er strengt regulert i NF 05, og det er mange frister som til enhver tid skal overholdes. Det er særlig i de bestemmelser der frister nedover i hierarkiet er av betydning at underkontrakten må særtilpasses. Mange av kontraktens bestemmelser innehar generelle standardiserte frister som ”uten ugrunnet opphold” og ” innen rimelig tid”. Disse fristene kan berikes fort by på problemer når flere ledd med nettopp dette fra hele organisasjonenoppfyllelseshjelpere er involvert, og det er viktig å påse at alle ledd får tilstrekkelig med tid til å oppfylle innen utløp av fristen. På entrepriserettens område er det utformet en egen standard til bruk ved underentrepriser. En liknende standard til bruk ved underleveranser i fabrikasjonskontrakter ville helt klart lettet mye av det kontraktsadministrative arbeidet som er tidkrevende, men like fullt nødvendig, i utarbeidelsen av kontrakter til bruk ved underleveranser. En enklere teknikk som vil gi alle parter et tilfredsstillende resultat er ønskelig. Back to back-varianten gir langt på vei tilfredsstillende resultater, men det er fortsatt mange forhold som må tas i betraktning ved inngåelse av underkontrakter, og en ren speiling vil på ingen måte fungere optimalt, hverken for selskap, leverandør eller underleverandør.

Oppsummering. Denne studien Drøftelsene i kapittel 3 har tatt for seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen vist at endringsreglene i NSC artikkel 12-16 reiser flere tolknings- spørsmål i subseacertepartiene. Tolkningsspørsmålene som oppstår har sin evne bakgrunn i at ar- tikkel 12 etter sin ordlyd gir bestilleren en helt generell adgang til å ta kreve endringer, inkludert endringer i vedlegg C der kontraktsperioden ofte angis. Tolkningsspørsmålene knyttet til seg læringar- tikkel 12 i subseacertepartiene illustrerer et viktig poeng. I subseaentreprisene er det klart at bestilleren kan utstede endringsordrer som får tidsmessige konsekvenser. Her er imidlertid tidsaspektet en konsekvens av arbeidet som leverandøren skal utføre. I subseacertepartiene derimot er angivelse av kontraktsperioden, med eller tiden, samtidig beskrivelsen av hva leverand- øren har påtatt seg. Tidsperioden i kontraktene angir ytterpunktene for når bestilleren kan in- struere skipet til å utføre arbeid. At det angis en tidsperiode og egne opsjoner for forlengelse viser at partene forutsetter at disse ytterpunktene skal ligge noenlunde fast. Når identiske end- ringsregler benyttes i begge kategoriene subseakontrakter til tross for denne grunnleggende forskjellen oppstår det problemstillinger som de som er drøftet over. Fra en tidsbefraktningsrettslig synsvinkel er noen av problemstillingene som er drøftet ukjen- te. Dette gjelder problemstillingene om utsatt oppstart og problemstillingen om fremskyndet oppstart. Derimot er problemstillingen om forlengelse av perioden velkjent i slike kontrakter. Riktignok ikke som et fokus spørsmål om tolkning av vidt formulerte endringsregler, men som et spørsmål om tolkning av kontraktens periodeangivelse eller anvendelse av sjøl. § 389. Slik jeg tolker endringsreglene gir de bestilleren en begrenset adgang til å overskride kon- traktsperioden, men ingen adgang til å utsette eller fremskynde oppstarten. Dette innebærer at kontraktsperioden i subseacertepartiene i utgangspunktet ligger fast og at opsjonene for for- lengelse er den primære adgangen til å forlenge kontraktsperioden. En konsekvens av at end- ringsreglene i liten grad kan benyttes til å endre kontraktsperioden er at de har sin sentrale funksjon der bestilleren krever endringer i spreaden. Forskjellen mellom å basere subseacer- tepartiene på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk i en liten organisasjonet standard tidscertepartiformular, som Kadettsamfunnet. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori gir befrakter rett til å kreve endringer i skipet, slik som knytter seg til læringSupplytime 2005 klausul 4, og teorien på NSC som etter ordlyden i artikkel 12 gir en omfattende endringsadgang, er dermed ikke så stor som ordlyden i bestemmelsene skulle tilsi. En viktig forskjell er imidlertid at det i Supplytime klausul 4 er påkrevd med bortfrakterens samtykke dersom det skal foretas endringer i skip eller utstyr. Dette er som vi har sett ikke et krav i NSC artikkel 12. Den overordnede betraktningen som ble redegjort for i avsnitt 3.1 kan dermed besvares med at det er tidsbefraktningssynspunkter som har størst gjennomslag ved endringer som gjelder kontraktsperioden i subseacertepartiene. Dette skyldes ikke primært at subseacertepartienes bakgrunnsrett tilsier denne løsningen, men i første rekke at endringsadgangen i artikkel 12 må tolkes i lys av de forutsetninger som subseacertepartiene som helhet gir uttrykk for. Gitt tolkningsspørsmålene som oppstår knyttet til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjoner, har gitt oss muligheten til kontraktsperioden i subseacertepartiene kan det være hensiktsmessig å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdelingforeta tilføyelser eller endringer i artikkel 12. Her har oppgaven identifisert Det understrekes at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæring. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på at grunnlaget dette gjelder der NSC anvendes for å utvikle regulere subseacertepartier. For det første synes det hensiktsmessig å presisere at kontraktsperioden kan forlenges der det er nødvendig for å avslutte en lærende organisasjon er dens evne til pågående arbeidsoperasjon på en fornuftig måte, eller for å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskapef- fektivt utnytte spreaden før kontraktsperioden utløper. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for For eksempel kan man ta utgangspunkt i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles reguleringen i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3Windtime 2013 klausul 1 c). Her har oppgaven trukket kan kontraktsperioden forlenges med den tiden det tar å «…complete the immediate task being performed…». I kontrakten skal det ang- is en parallell maksimumsperiode for forlengelse gjennom klausulen. En slik klausul vil reise tolk- ningsspørsmål om hva som er en «immediate task».172 Til tross for slike tolkningsspørsmål vil denne reguleringen etter mitt syn bedre ivareta bestillerens behov for forlengelse enn de eksis- terende endringsreglene. I tillegg til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan påvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger presiseres om og hvor lenge kontraktsperioden kan overskrides, synes det hensiktsmessig å regulere virkningene av en sammenhengende overskridelse uttrykkelig. Som nevnt i avsnitt 3.3 gir sjøloven § 389 bortfrakteren rett til markedsrate og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning og profesjonalitet hos de involverte i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingen, og det baserer seg på det problemstillingen beskriver som hyppig rullering av personell. Ved en sammenheng mellom taus kunnskap og hyppig rullering av personell, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet i en organisasjon, mens drøftingen legger vekt på at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet er erstatning der overskridelsen går ut- over det som skaper kontinuitetanses som rimelig. Årlig byttes alt personell utAnvendes NSC artikkel 13 på en slik endring av kontraktspe- rioden har leverandøren krav på raten som er oppgitt i vedlegg B, men motivasjonen i den gir ikke et godt formål om å skape en unik læringsarena for kadettene krav på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt til den dag i dag. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan sørge for at Kadettsamfunnet kan berikes med nettopp dette fra hele organisasjonenmarkedsrate eller erstatning.

Oppsummering. Denne studien Problemstillingen i denne avhandlingen har tatt vært å finne ut av lojalitetspliktens grenser i kontraktsforhold. For å belyse problemstillingen valgte jeg noen utvalgte kontraktstyper. Forbrukeravtaler, kommersielle avtaler og forsikringsavtaler. Gjennom denne oppgaven ville jeg ta opp en hypotese om at lojalitetsplikten for seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen sin evne avtaler mellom to profesjonelle parter vil være annerledes enn mellom parter med en aktør som er sterkere enn den andre. Hypotesen min har vært at lojalitetsplikten er annerledes avhengig av type kontrakt. Det jeg har funnet ut av er at utgangspunktet er at kravet til lojalitet gjelder i alle kontrakter.91For- brukeravtaler er som hovedregel beskyttet av forbrukerlovgivningen. Man finner utslag av lojalitetsplikten i mange bestemmelser som omhandler forbrukere. Flere av bestemmelsene i kjøpsloven er basert på lojalitetsprinsippet.92I denne avhandlingen har jeg vært inne på avtaler mellom forbruker og finansinstitusjoner. Veilednings og frarådingsplikten har vært sentral i drøftelsen av grensene for lojalitetsplikten. Likhetstrekkene som går igjen, er at det aller største ansvaret for å ta opptre lojalt ligger hos den profesjonelle aktør. I forbrukerkjøp vil det gjelde selger og i kontakt med finansinstitusjonen vil det være typisk hos banken. Etter norsk rett eksisterer det ikke noen generell opplysningsplikt, og partene har ansvaret for egne forutsetninger og forventningene de har til seg læringavtalen.93Opplysningsplikten er som nevnt mange ganger et utslag av den ulovfestede lojalitetsplikten, med et fokus og den vil være anvend- bar i alle type avtaler. Villedende opplysninger eller mangelfulle opplysninger kan være brudd på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk lojalitetsplikten. Det finnes bestemmelser i kontraktslovgivningen som omtaler opplysningsplikten. Dette er en sentral del i alle avtaletypene jeg har vært inne på. I forsik- ringsavtaler eksisterer det en opplysningsplikt for forsikringstakeren, mens det i kommersi- elle avtale ikke vil eksistere en like sterk opplysningsplikt. I hvert fall når det gjelder rene 91 Rt. 1988 s. 1078 92 Xxxxxx (2007) s. 605 93 Nazarian (2007) s.359 spekulasjonsavtaler. Det er ikke dermed sagt at man kan finne på hva som helst i en liten organisasjon, som Kadettsamfunnetkom- mersiell avtale. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori som knytter seg Høyesterett tok stilling til læring, og teorien til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjoner, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Her har oppgaven identifisert at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for seg hos «styret» og hos «undergruppene» dette i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæringHaughom-dommen, hvor oppgaven manglende opp- lysning fra den en part førte til at avtalen ble erklært ugyldig. Det er hevet over enhver tvil at det er forskjeller på lojalitetspliktens grenser i forbrukerav- taler og kommersielle avtaler. Hvor strengt den blir bedømt avhenger av hvilke parter som er involvert. For å kunne finne ut av hypotesen min er det rettspraksis som har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæringvært den sentrale rettskildefaktoren. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med Med tanke på at grunnlaget den ulovfestede lojalitetsplikten er utviklet gjennom rettspraksis, selv om den i senere tid har blitt lovfestet i en rekke lovbestemmel- ser, eksisterer det ingen generell lovfestet lojalitetsplikt. I kommersielle avtaler har man prøvd å lage standardkontrakter i bransjen, for å utvikle en lærende organisasjon kunne ivareta partenes interesse. Det er dens evne til vanskelig å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskap. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3). Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan påvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger en sammenhengende og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning og profesjonalitet hos de involverte i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingen, og det baserer seg på det problemstillingen beskriver som hyppig rullering av personell. Ved en sammenheng mellom taus kunnskap og hyppig rullering av personell, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet i en organisasjon, mens drøftingen legger vekt på at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet er det som skaper kontinuitet. Årlig byttes alt personell utkonkretisere lojalitetsplikten, men motivasjonen den følger uansett om den verken er stadfes- tet i et godt formål om å skape en unik læringsarena for kadettene på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt avtalen eller loven. Hensynene vil være ulike i henhold til den dag i dag. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan sørge for at Kadettsamfunnet kan berikes med nettopp dette fra hele organisasjonende ulike kontraktsområdene.

Oppsummering. Gjennom avhandlingen er det fastlagt at det eksisterer en ulovfestet kontraheringsplikt for til- bydere av eID på øverste sikkerhetsnivå. Denne studien kontraheringsplikten er partiell. Tilbyderne har tatt for seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen sin evne adgang til å ta avvise forespørsel om utstedelse av eID dersom det foreligger «saklig grunn» til kontraheringsnektelse. Hvorvidt «saklig grunn» foreligger beror på en konkret vurdering. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende beskrivelse av når tilbyderne har saklig grunn til kon- traheringsnektelse. Gjennom avhandlingen har jeg imidlertid kartlagt noen retningslinjer for når saklig grunn kan, og ikke kan, foreligge. For det første påvirkes tilbydernes kontraheringsplikt av de lovbestemte kravene som gjelder for utstedelse av eID. Dersom utstedelse av eID vil være i strid med lovbestemte krav for utste- delse vil tilbyderne ha «saklig grunn» til kontraheringsnektelse. Dette er fordi en privatrettslig kontraheringsplikt ikke kan foreligge samtidig som et offentligrettslig krav pålegger kontrahe- ringsnektelse. For det andre påvirkes tilbydernes kontraheringsplikt av deres forpliktelser etter diskrimine- ringsforbudet. Systembetraktninger taler for at det må være en sammenheng mellom den pri- vatrettslige kontraheringsplikten og den offentligrettslige plikten til å ikke diskriminere. Selv om rettsvirkningene av diskriminering etter likestillings- og diskrimineringsloven primært er oppreisning og erstatning, eksisterer det en plikt til å kontrahere når plikten til å ikke-diskrimi- nere sees i sammenheng med den ulovfestede kontraheringsplikten. Selv om pliktene delvis sammenfaller står de ikke i et én-til-én-forhold. Gjennom avhandlingen har det blitt klart at en kontraheringsnektelse kan være i strid med kontraheringsplikten selv om den ikke er i strid med diskrimineringsforbudet. Tilbydernes forpliktelser etter den ulovfestede kontraheringsplikten strekker seg læringdermed lenger enn forpliktelsene etter diskrimineringsforbudet. Tilbyderne er også forpliktet av diskrimineringsforbudets krav om tilgjengelighet og plikt til universell utforming. Etter en nærmere gjennomgang av disse forpliktelsene taler gode grunner for at disse forpliktelsene ikke til hinder for at det foreligger «saklig grunn» til kontraherings- nektelse når eID-ordningen ikke er tilstrekkelig tilpasset personer med funksjonsnedsettelse. Forpliktelsene innebærer likevel en plikt for tilbyderne til å tilpasse hovedløsningen slik at den kan brukes av personer med funksjonsnedsettelse eller til å tilby alternative løsninger. Mang- lende tilpasning vil utgjøre indirekte diskriminering. Med disse retningslinjene fastsatt er det mulig å vurdere konkret hvorvidt begrunnelsene tilby- derne påberoper seg utgjør saklig grunn til kontraheringsnektelse. I avhandlingen har jeg sett nærmere på seks utvalgte typetilfeller, med et fokus på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk i en liten organisasjon, som Kadettsamfunnetherunder påberopte grunnlag for kontraheringsnektelse. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori som Disse avvisningsgrunnlagene knytter seg særlig til læringbrukergruppene utenlandske statsborgere, personer med kriminelt rulleblad og teorien personer som bistås av verge. Som det fremgår av analysen i kapittel 7 er det varierende hvorvidt de utvalgte nektelsesgrunnlagene utgjør saklig grunn eller ikke. Gjennom konkrete vurderinger av de utvalgte typetilfellene har jeg kommet frem til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjonerat tilby- derne har saklig grunn til kontraheringsnektelse dersom personen ikke oppfyller legitimasjons- kravet i selvdeklarasjonsforskriften, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser dersom personen er fratatt rettslig handleevne på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdelingen slik måte at det påvirker bruk av eID eller dersom bankenes forpliktelser etter hvitvaskingsloven danner grunnlag for avvisning. Her har oppgaven identifisert at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæring. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, Nektelse på grunnlag av manglende RFID-brikke, manglende norsk fødselsnummer eller fordi en person bistås av verge med den spesifikke læringen informantene har identifisert rettslige handleevnen i be- hold er ikke saklig begrunnet. Samtlige av de tre sistnevnte kontraheringsnektelsene vil også utgjøre diskriminering. Det er også tvilsomt hvorvidt bankenes nektelse på grunn av manglende opprettelse av kundeforhold utgjør saklig grunn. Avhandlingen illustrerer at de sitter meddet eksisterer flere tilfeller hvor tilbydere av eID kan ha saklig grunn til kontraheringsnektelse. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på Det er dermed klart at grunnlaget for å utvikle en lærende organisasjon er dens evne myndighetenes mål om at alle innbyggere i Norge skal ha mulighet til å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskapfå utstedt eID på øverste sikkerhetsnivå ikke kan nås gjennom dagens system. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for Videre har det gjennom avhandlingen blitt avdekket flere problemer knyttet til dagens system, noe jeg vil vurdere i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3). Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan påvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger en sammenhengende og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning og profesjonalitet hos de involverte i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingen, og det baserer seg på det problemstillingen beskriver som hyppig rullering av personell. Ved en sammenheng mellom taus kunnskap og hyppig rullering av personell, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet i en organisasjon, mens drøftingen legger vekt på at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet er det som skaper kontinuitet. Årlig byttes alt personell ut, men motivasjonen i et godt formål følgende kapittelet om å skape en unik læringsarena for kadettene på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt til den dag i dag. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan sørge for at Kadettsamfunnet kan berikes med nettopp dette fra hele organisasjonenrettspolitiske betraktninger.

Oppsummering. Denne studien har tatt for seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen sin evne til å ta til seg læring, med et fokus på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk Både spesialitetsprinsippets og uklarhetsregelens subsidiære natur gjør at de ofte blir støttemomenter eller tilleggsargumenter i en liten organisasjontolkingsprosess. Inntrykket er at retten ofte mener de har kommet fram til det riktige resultat ved bruk av de generelle avtalerettslige tolkingsmomentene. I forlengelsen av dette føyer de til uklarhetsregelen eller spesialitetsprinsippet, som Kadettsamfunnetfordi dersom tolkingen etter tolkingsmomentene skulle etterlate noen tvil, vil resultatet uansett bli det samme ved bruk av disse. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus Videre gir tolkingsreglenes utbredelse særlig tyngde til argumentasjonen. Hensynet til konsekvens og harmoni tilsier at bruk av tolkingsregler kan få relativt stor betydning for utviklingen av det avtalerettslige regelverket. Dette kan være en del av forklaringen på teori som knytter seg til læringat retten er forsiktig, og teorien ofte bare henviser til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjonerspesialitetsprinsippet og uklarhetsreglen, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Her har oppgaven identifisert at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver for seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet komme inn på deres spesifikke anvendelsesområde eller rekkevidde. Når man velger den tolking som gir en rimelig og balansert løsning av 126 xxxx://xxxx.xx.xx/xxxxxxxx/xxxx/xxxxxxx0000.xxx, lest 28 mars, 2009 kontraktsforholdet, legger man til grunn den regel som etter eget skjønn gir det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæringrimeligste resultat. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene Slike alminnelige rimelighets- og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på at grunnlaget for å utvikle en lærende organisasjon er dens evne til å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskap. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for i teorien, og oppgaven identifiserer her, sammen med sitater fra informantene, at evnen til å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3). Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan påvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger en sammenhengende og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning og profesjonalitet hos de involverte i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingenrettferdighetsbetraktninger, og det baserer seg at man tar hensyn til kontraktspraksis på området, må ofte regnes som utfylling. Det er min oppfatning at det problemstillingen beskriver er etter slike utfyllende vurderinger, at spesialitetsprinsippet og uklarhetsregelen kommer til sin rett. Tolkingsreglene er på mange måter å anse som hyppig rullering av personellveiledende synspunkter og gir anvisning på aksepterte juridiske begrunnelsesmåter. Disse springer ofte ut fra alminnelig rettferds- og rimelighetsbetraktninger, eller hva som ut fra reelle hensyn fremtrer som en fornuftig løsning. Dette blir ekstra tydelig i spesialitetsprinsippets anvendelse. Der spesialitetsprinsippet etter sin ordlyd i åvl. § 39 a må regnes som en avgrensende nesten innskrenkende regel, gir den ulovfestede, generelle regelen et utvidende eller analogisk preg til spesialitetsprinsippet. Når det gjelder spesialitetsprinsippet må utgangspunktet være at nye rettigheter til et verk tilfaller opphavsmannen og ikke erverver, selv om dette ikke er direkte regulert i avtalen. Ut fra rettspraksis kan man legge til grunn at domstolene lettere utfyller en kontrakt når det gjelder å oppstille begrensninger i en ubegrenset forpliktelse eller rettighet, enn å tillegge en part særlige rettigheter som han ikke har noen klar hjemmel for i kontrakten. Utgangspunktet at opphavsmannen får de nye rettighetene til et verk vil etter min oppfatning ivareta hensyn til rettferdighet og rimelighet når spesialitetsprinsippets ensidige vern benyttes. Ved bruk av uklarhetsregelen i slike tilfeller kan det tenkes at opphavsmannen ikke får et tilstrekkelig vern. Opphavsmannen kan anses mest kyndig og ha forfattet avtalen, men likevel ha et behov for vern mot at slike faktorer fører til at andre erverver rettigheter, som etter en sammenheng mellom taus kunnskap og hyppig rullering naturlig oppfatning av personell, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet er rimelig når det er tale om åndsverk, tilhører opphavsmannen. Spesialitetsprinsippet skal tolkes i favør av opphavsmann uansett om han eller hun må vurderes som den sterke part i kontraktsforholdet. Uklarhetsregelen er derimot partsnøytral og tolkes mot den som anses mest kyndig eller den som har forfattet kontrakten. Hvis situasjonen er den at opphavsmannen er den sterkeste part i kontraktsforholdet, og til og med har forfattet avtalen, vil opphavsmannen tape i henhold til uklarhetsregelen, men fremdeles vinne fram ved bruk av spesialitetsprinsippet. Spørsmålet blir da om spesialitetsprinsippet har forrang foran uklarhetsregelen og om uklarhetsregelen i det hele tatt har noen posisjon på opphavsrettens område. Jeg har ikke funnet noe i rettspraksis som direkte indikerer hvorvidt spesialitetsprinsippet har forrang foran uklarhetsregelen. I Alcatel dommen kunne man kanskje ane konturene av en organisasjonsituasjon der opphavsmann i alle fall må kunne anses som like ”sterk” part som erverver, mens drøftingen legger vekt om ikke mer kyndig enn erverver. Uklarhetsregelen hadde kanskje gitt et rimeligere resultat i denne situasjonen.127 Her ble i alle fall spesialitetsprinsippets ”natur” gitt forrang, selv om det ikke var henvist til direkte. Spørsmålet om uklarhetsregelen i det hele tatt kommer til anvendelse på overdragelser på opphavsrettens område, vil kanskje være avhengig av om spesialitetsprinsippet får anvendelse på uklare avtaler om eiendomsrett til åndsverk. Hvis svaret er at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet spesialitetsprinsippet ikke får anvendelse i spørsmålet om eiendomsrett, åpner det seg et anvendelsesområde for uklarhetsregelen.128 Spesialitetsprinsippets anvendelse på overgang av eiendomsrett er diskutert, men etter Rt. 2001 s. 872, er det i følge Høyesterett slik at spesialitetsprinsippet får anvendelse også på overdragelse av eiendomsrett på grunn av ordlyden i dommen. Xxxxxxxx begrenser ikke den restriktive fortolkingsnormen til overdragelse av opphavsrett jfr. ”…uklare avtaler tolkes restriktivt i opphavsmannens favør.”129 Den rettskildemessige verdien av denne dommen vil nok ikke være helt klar før det foreligger annen entydig Høyesterettspraksis, som skaper kontinuitetstøtter denne tolkingen av spesialitetsprinsippet. Årlig byttes alt personell utAnnen rettspraksis, men motivasjonen og da spesielt underrettspraksis, spriker i et godt formål om å skape en unik læringsarena for kadettene på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt til anvendelsen av prinsippet fra den dag generelle tolkingsnormen som anvendes i dagRt. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan sørge for at Kadettsamfunnet kan berikes med nettopp dette fra hele organisasjonen.2001

Oppsummering. Denne studien I dette kapittelet har tatt vi for det første sett at ordlyden i artikkel 17 reiser spørsmål om hvordan bestemmelsen forholder seg Kadettsamfunnet ved Luftkrigsskolen sin evne til de andre regelsettene i NSC som gir bestilleren adgang til å ta endre kontraktsperioden. Slik jeg tolker bestemmelsen kan artikkel 17, i subseacertepartiene, kun benyttes til seg læringå avbestille den resterende kontraktsperioden. I lys av forholdet til suspen- sjonsreglene kan det stilles spørsmål ved om den åpne ordlyden i artikkel 17 er heldig i sub- seacertepartiene. Kanskje er en ordlyd tilsvarende Supplytime klausul 31 a) mer tilpasset kon- traktsforholdet. I lys av forholdet til endringsreglene er det uheldig at begge regelsett synes å regulere reduksjon i arbeidsomfang.243 Det kan derfor være hensiktsmessig å presisere forhol- det mellom de ulike regelsettene klarere i kontrakten. I kapittelet har vi for det andre sett at det ikke på generelt grunnlag kan innfortolkes en be- grensning i artikkel 17 der avbestillingsadgangen benyttes for å få en annen leverandør til å utføre arbeidet eller for å presse ned raten i kontrakten. Det kan tenkes spesielle situasjoner der løsningen bør være en annen. I et overordnet perspektiv er det interessant at NSC er tenkt benyttet på fabrikasjonskontrak- ter, med et fokus på hvordan den tause kunnskapen kommer til uttrykk i en liten organisasjon, som Kadettsamfunnet. Oppgaven har generelt sett hatt et fokus på teori som knytter seg til læringder avbestillingsrett er det naturlige utgangspunktet, og teorien til Xxxxxxxx & Xxxxxxxx (2013).som omhandler lærende organisasjonerer en grunnleggende rett for natu- ralkreditor. Etter subseacertepartienes bakgrunnsrett er utgangspunktet derimot at naturalkre- ditor ikke har en avbestillingsrett. Forskjellen mellom å basere kontraktsforholdet på et certe- partiformular og på NSC blir imidlertid ikke særlig stor. Dette skyldes at et alternativt kon- traktsformat som Supplytime 2005 inneholder en liknende diskresjonær avbestillingsadgang mot et standardisert gebyr. Vurdere man situasjonen etter sjøloven, har gitt oss muligheten til å undersøke hvordan informantene ser på Kadettsamfunnet sin evne til å drive kunnskaps- og erfaringsdeling. Her har oppgaven identifisert man at læringsprosesser ofte kan bli gjort hver differansen mellom et erstatningsoppgjør for seg hos «styret» og hos «undergruppene» i Kadettsamfunnet, eksemplifisert gjennom opprettelsen av undergruppen «Stag Brewery». Prosessen er sammenlignbar den positive kontraktsinteressen med enkel- og dobbelkretslæring, hvor oppgaven har identifisert at prosessen hvor undergruppene tar til seg læring uten å få formidlet det videre til styre kan ses på som en type enkelkretslæring. Oppgaven har valgt å definere kunnskapen som danner seg hos undergruppene og styret som taus kunnskap, på grunnlag av den spesifikke læringen informantene har identifisert at de sitter med. Derav har oppgaven valgt å inkludere teorien som omhandler lærende organisasjoner, med tanke på at grunnlaget fradrag for å utvikle en lærende organisasjon er dens evne til å utøve eksternalisering og formidle taus kunnskap. Taus- og eksplisitt kunnskap blir gjort rede for i teoriennye inntek- ter, og oppgaven identifiserer heret standardisert gebyr slik som i NSC, sammen med sitater fra informantene, at evnen til ikke behøver å omgjøre den tause kunnskapen til eksplisitt kunnskap er avgjørende for Kadettsamfunnet som en lærende organisasjon. Informantene identifiserer også det faktumet at hyppig rullering av personell stiller krav til at kunnskap og erfaringer deles i større grad. Samtidig anser også informantene viktigheten av å ha en hyppig rullering på personell i Kadettsamfunnet, i at man får nye perspektiver på ting og at man ikke gror fast (Informant 3). Her har oppgaven trukket en parallell til teorien tilknyttet kunnskapsintensive organisasjoner, og kunnskapskreasjon, som har hjulpet oppgaven til å identifisere det informanten også har identifisert – ett av karaktertrekkene til en kunnskapsintensiv organisasjon er «deres evne til å løse komplekse problemer gjennom kreative og innovative løsninger» (Hislop, 2009, s. 82). Den neste delen av temaet omhandlet hvordan man kan identifisere den tause kunnskapen i en organisasjon, og viser til eksempler i Kadettsamfunnet hvor informantene og oppgaven identifiserer at organisasjonen ofte kan ha «kortene tett til brystet» som kan ses på som en taus kunnskap. Xxxxxxxxxx og «sitatene» viser til hvordan dette kan påvirke Kadettsamfunnet som organisasjon, både gjennom henvisninger til teori og empiri innhentet gjennom informantene. Gjennom teorien som omhandler «Community of Practice», eller gruppekunnskap, har oppgaven brukt teorien for å danne et bredere teoretisk perspektiv på hvordan kunnskap kan danne seg hos en organisasjon eller en gruppe mennesker. Teorien er basert på taus kunnskap hos mennesker i grupper som sammen har dannet kunnskap gjennom det de driver med. Informantene er klare på at det ligger en sammenhengende og universell kunnskap hos en gruppe som Kadettsamfunnet, som blir foreslått å ligge til en felles identitet på skolen eller i Forsvaret generelt. Oppgaven viser til at dette hjelper for å skape en forventning og profesjonalitet hos de involverte i Kadettsamfunnet, og blir beskrevet som en type taus kunnskap hos de involverte i organisasjonen. Hva som skiller Kadettsamfunnet fra en vanlig organisasjon er den siste hoveddelen av teorien og drøftingen, og det baserer seg på det problemstillingen beskriver som hyppig rullering av personell. Ved en sammenheng mellom taus kunnskap og hyppig rullering av personell, kan kontinuiteten i en organisasjon settes på prøve. Teorien tar for seg hva som kan skape kontinuitet i en organisasjon, mens drøftingen legger vekt på at formålet og hensikten med Kadettsamfunnet er det som skaper kontinuitet. Årlig byttes alt personell ut, men motivasjonen i et godt formål om å skape en unik læringsarena for kadettene på Luftkrigsskolen gjør at kontinuiteten står sterkt til den dag i dag. Oppgaven har også identifisert hvordan systematisering av erfaringer og kunnskap kan sørge for at Kadettsamfunnet kan berikes med nettopp dette fra hele organisasjonenbli særlig stor.