Common use of Oppsummering Clause in Contracts

Oppsummering. Denne oppgaven har sett nærmere på følgende problemstilling: For å besvare problemstillingen har vi redegjort for sentrale teorier og begreper innen læringsmiljø, målorientering og helhetlig debrief som verktøy. I tillegg har vi undersøkt hvordan ildlederne i luftvernbataljonen opplever avdelingens utnyttelse av sine læringsarenaer. Drøftingen belyste at det finnes tydelige retningslinjer for hvordan ildledningsmiljøet skal gjennomføre trening og øving, men at det finnes forbedringspotensial i etterlevelsen av disse. Imidlertid er det også avdekket at læringsmiljøets målorientering er av betydning i utviklingen av gode prestasjoner. I det første drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet både har forutsetning for, samt fasiliteter til å drive kontinuerlig øving i ildlederrollen. Funnene indikerer imidlertid at ildlederne ikke klarer å prioritere tilstrekkelig tid til øving. Konsekvensen av dette er at ildlederne ikke får kontinuitet og mengdetrening i rollen, noe som anses å være avgjørende for å kunne skape gode prestasjoner. Her anbefales det å innføre en egen TCO-dag. Dette vil sørge for kontinuitet, læring og utvikling gjennom gjentakende vektlegging av ildledningsfaget. Dette vil ha positiv effekt på ildledernes prestasjon. Drøftingen viser også at det eksisterer et behov for større grad av oppfølging av ildlederne ute i felt. Her anbefales det å ta i bruk erfarne ildledere for å drive veiledning, evaluering og oppfølging av ildlederne ute i felt. Dette vil sikre at utførelsen gjennomføres i henhold til de kvalitetsmessige standardene som kreves. Oppfølgingen vil videre bidra til ytterligere bedring av ildledernes utvikling og prestasjon, da de erfarne ildlederne kan sørge for å trekke ut de viktigste læringspoengene. I tillegg burde avdelingen utvikle en mer helhetlig og systematisert praksis for hvordan man trekker ut læring fra de ulike læringsarenaene, slik at dette gjøres likt under TCO-kurs, øving i simulator og ute i felt. Avslutningsvis bør avdelingen i større grad etterleve retningslinjene for øving og trening som er beskrevet i RFL 230-1, da denne beskriver hvor mye og hvor ofte det skal øves, og hvordan denne øvingen skal evalueres og følges opp. I det andre drøftingskapittelet ble det identifisert at det forekommer både mestrings- og prestasjonsorientering i ildledernes læringsmiljø. Likevel er det tydelig at miljøet vektlegger resultat og prestasjon, og derfor er mest prestasjonsorientert. Mange av ildlederne synes å være prestasjonsorienterte, da de sammenligner sine resultater med andre, og har et ønske om å være best. Derimot er det lite som tyder på at læringsmiljøet i særlig stor grad er mestringsorientert. I en lærings- og øvingssituasjon legger dette store begrensninger og gir ildlederen mindre muligheter til å høste erfaringer. Et mer mestringsorientert miljø vil legge til rette for bedre læring og utvikling. Her anbefales en jevnere kombinasjon av prestasjons- og mestringsorientering, da dette bidrar til å skape de beste prestasjonene. Ved å være mer mestringsorientert i utdanning- og øvingssituasjoner, og mer prestasjonsorientert i testsituasjoner, brukes styrkene til de ulike målorenteringene hensiktsmessig. Dette åpner opp for en større aksept for prøving og feiling, og en arena som i større grad vektlegger læring og forståelse. Samtidig bygger det gode forutsetninger for å prestere godt i testsituasjoner, der man bør være prestasjonsorientert. Det viktigste for miljøet er ikke hvilken målorientering som eksisterer i miljøet, men heller i hvilke situasjoner, og i hvor stor grad de ulike målorienteringene burde vektlegges. I det siste drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet i størst grad vektlegger den operative debriefen, og at denne gjennomføres i henhold til de retningslinjene som er beskrevet i RFL 230-1. Drøftingen viser likevel at det eksisterer et behov for en mer relasjonsorientert debrief, da det finnes et lærings- og utviklingspotensial som ikke utnyttes. Her ligger potensialet i utviklingen av fullstendige erfaringer, bedret kommunikasjon og relasjoner i miljøet samt bedre ivaretakelse av ildlederne. Videre fremkommer det at utviklingssamtalen i større grad bør utnyttes, da dette synes å være et ubenyttet verktøy for læring og utvikling i ildledningsmiljøet. Her ligger potensialet i jevnlig oppfølging av ildledernes utvikling og progresjon. Av drøftingen fremkommer det at det er nødvendig å videreutvikle debriefingspraksisen beskrevet i RFL 230-

Oppsummering. Denne I denne oppgaven har vi sett nærmere på følgende problemstilling: For å besvare problemstillingen har vi redegjort for sentrale relevante teorier innenfor kulturforståelse samt Forsvarets kjerneverdier. Vi har gjennom kvalitativ metode innsamlet data fra intervju for å analysere hvordan kulturforståelse har påvirket informantene som militære ledere i en internasjonal operasjon, spisset inn mot Afghanistan. For å finne svar på problemstillingen har vi benyttet oss av 3 forskningsspørsmål, der funnene som er blitt gjort gjennom intervjuprosessen er drøftet gjennom 3 drøftingskapittel. Hensikten med problemstillingen er å undersøke hvordan norske soldater med ledererfaring fra internasjonale operasjoner har gjennomført og begreper innen læringsmiljøerfart hvordan kulturforståelse, målorientering eller mangel på dette har påvirket dem. Vi ønsket å avdekke funn gjennom informantenes empiri og helhetlig debrief opplevelser. Dette er noe vi anser som verktøyrelevant som kommende offiserer i Luftforsvaret, og der eventuelle erfaringer kan videreføres til lignende oppdrag i fremtiden. I Forskningsspørsmål 1 ser vi på hvordan forberedelsesprosessen før deployering var for å tilegne seg kunnskap om kulturen i Afghanistan. Funnene fra oppgaven viser at ulikheten i oppdragene har gjort at hensynet til kulturelle aspekter har blitt vektlagt forskjellig. I tillegg har vi undersøkt hvordan ildlederne i luftvernbataljonen opplever avdelingens utnyttelse av sine læringsarenaer. Drøftingen belyste at det finnes tydelige retningslinjer for hvordan ildledningsmiljøet skal gjennomføre trening kan manglende forberedelser innenfor kulturforståelse påvirke oppdragsløsningen og øving, men at det finnes forbedringspotensial i etterlevelsen av disse. Imidlertid er det også avdekket at læringsmiljøets målorientering er av betydning i utviklingen av gode prestasjoner. I det første drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet både har forutsetning for, samt fasiliteter til å drive kontinuerlig øving i ildlederrollenden militære intervensjonen. Funnene indikerer imidlertid tilsier også at ildlederne ikke klarer å prioritere tilstrekkelig tid til øving. Konsekvensen av dette forberedelser om den kulturen man møter er at ildlederne ikke får kontinuitet og mengdetrening i rollen, noe som anses å være avgjørende er blitt prioritert i mindre grad enn det informantene selv har sett behovet for. Som respondent nr. 2 så pent sa så bruker vi for å kunne skape gode prestasjoner. Her anbefales det å innføre en egen TCO-dag. Dette vil sørge for kontinuitet, læring lite tid og utvikling gjennom gjentakende vektlegging av ildledningsfaget. Dette vil ha positiv effekt ressurser på ildledernes prestasjon. Drøftingen viser også at det eksisterer et behov for større grad av oppfølging av ildlederne ute i felt. Her anbefales det å ta i bruk erfarne ildledere for å drive veiledning, evaluering og oppfølging av ildlederne ute i felt. Dette vil sikre at utførelsen gjennomføres i henhold til de kvalitetsmessige standardene som kreves. Oppfølgingen vil videre bidra til ytterligere bedring av ildledernes utvikling og prestasjon, da de erfarne ildlederne kan sørge for å trekke ut de viktigste læringspoengene. I tillegg burde avdelingen utvikle en mer helhetlig og systematisert praksis for hvordan man trekker ut læring fra de ulike læringsarenaene, slik at dette gjøres likt under TCO-kurs, øving i simulator og ute i felt. Avslutningsvis bør avdelingen i større grad etterleve retningslinjene for øving og trening som er beskrevet i RFL 230-1, da denne beskriver hvor mye og hvor ofte det skal øves, og hvordan denne øvingen skal evalueres og følges opp. I det andre drøftingskapittelet ble det identifisert at det forekommer både mestrings- og prestasjonsorientering i ildledernes læringsmiljø. Likevel er det tydelig at miljøet vektlegger resultat og prestasjonkulturforståelse, og derfor er mest prestasjonsorientertforstår vi ofte ikke hvor lite vi forstår. Mange Forskningsspørsmål 2 tar for seg hvordan kulturforståelse påvirket lederskapet til respondentene under deployering til Afghanistan. Som militær leder i internasjonale operasjoner handler det ofte om å skape tillit og gjensidig respekt som kan gjøres i kraft av ildlederne synes den du er, eller det du gjør. Kjerneverdiene respekt, ansvar og mot virker å være prestasjonsorienterteviktige faktorer som ligger til grunn når avgjørelser skal fattes. Som militær leder må du opptre respektfullt da andre menneskers opplevelse av deg kan formes gjennom dine handlinger og væremåte. Respondentene trekker frem at kulturforståelse vil ha varierende relevans etter hvilke oppdrag man skal løse og at kulturforståelse er best lært gjennom egen empiri fra operasjonene ettersom at de kulturelle forskjellene er mange. De norske soldatene ser stor effekt av å tilpasse seg en del av den afghanske kulturen og at dette igjen gjenspeiler seg i samarbeidet seg imellom. Dette bidrar til gjensidig respekt mellom styrkene og kan virke avgjørende inn for oppdragsløsningen og deg som militær leder. I Forskningsspørsmål 3 ser vi på de største kulturelle utfordringene respondentene møtte på under deployering til Afghanistan. Forsvaret sin oppgave å sørge for at soldatene har den kulturforståelsen som trengs for å løse de oppdragene som kreves med minst mulig risiko for mistolkninger, da konfrontasjoner og konflikter som i ytterste konsekvens kan føre til tap av egne liv. Afghansk lederstil kan by på maktsyke autoriteter som kan fremstå voldelige overfor sine undergitte for å statuere et eksempel. Mangel på samarbeid med de sammenligner sine resultater lokale sivile hvor lokalbefolkningen kan ha en negativ holdning til fremmede styrkers tilstedeværelse. Sivilbefolkningen er med andrei en dragkamp mellom vestlige militære styrker og afghanske opprørere. I Afghanistan er kvinner undertrykte og ikke like mye verdt som menn. Dette står stikk i strid med norsk verdier og kan være vanskelig å respektere. Afghanere kan opptre som sleipe og lure deg for egen økonomisk vinning hvor salg av våpen, ammunisjon og har drivstoff blir gjort til Taliban og andre lokale opprørere. Et siste interessant funn er det at de største kulturelle problemene man møter i et ønske om fremmed krigsherjet land kan ligge internt hos norske styrker hvor det i Mes virker å være best. Derimot er det lite direkte mangel på en enhetlig kulturell tilnærming til oppdraget som tyder på at læringsmiljøet i særlig stor grad er mestringsorientert. I en lærings- og øvingssituasjon legger dette store begrensninger og gir ildlederen mindre muligheter til å høste erfaringer. Et mer mestringsorientert miljø vil legge til rette for bedre læring og utvikling. Her anbefales en jevnere kombinasjon av prestasjons- og mestringsorientering, da dette bidrar til å skape de beste prestasjonene. Ved å være mer mestringsorientert i utdanning- og øvingssituasjoner, og mer prestasjonsorientert i testsituasjoner, brukes styrkene til de ulike målorenteringene hensiktsmessig. Dette åpner opp for en større aksept for prøving og feiling, og en arena som i større grad vektlegger læring og forståelse. Samtidig bygger det gode forutsetninger for å prestere godt i testsituasjoner, der man bør være prestasjonsorientert. Det viktigste for miljøet er ikke hvilken målorientering som eksisterer i miljøet, men heller i hvilke situasjoner, og i hvor stor grad de ulike målorienteringene burde vektlegges. I det siste drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet i størst grad vektlegger den operative debriefen, og at denne gjennomføres i henhold til de retningslinjene som er beskrevet i RFL 230-1. Drøftingen viser likevel at det eksisterer et behov for en mer relasjonsorientert debrief, da det finnes et lærings- og utviklingspotensial som ikke utnyttes. Her ligger potensialet i utviklingen av fullstendige erfaringer, bedret kommunikasjon og relasjoner i miljøet samt bedre ivaretakelse av ildlederne. Videre fremkommer det at utviklingssamtalen i større grad bør utnyttes, da dette synes å være et ubenyttet verktøy for læring og utvikling i ildledningsmiljøet. Her ligger potensialet i jevnlig oppfølging av ildledernes utvikling og progresjon. Av drøftingen fremkommer det at det er nødvendig å videreutvikle debriefingspraksisen beskrevet i RFL 230-skal løses.

Oppsummering. Denne oppgaven Oppgaven har sett nærmere forsøkt å svare på følgende problemstilling: «Hva påvirker offiserens utøvelse av ledelse i Kontroll og Xxxxxxxx etter OMT?». For å besvare svare på denne problemstillingen startet vi med å presentere relevant teori som omfatter tillit, lederferdigheter og motstand mot endring. Deretter har vi redegjort forsøkt å knytte funnene som ble gjort opp mot den presenterte teorien gjennom et tredelt drøftingskapittel. Dette ble gjort i den hensikt å nyansere funnene våre, og kategorisere dem under hver sin teori. Denne prosessen har hatt til hensikt å gi klarhet og forståelse rundt hva som påvirker utøvelsen av ledelse for sentrale teorier offiseren i KV etter OMT. Det første drøftingskapittelet tar for seg viktigheten av fagkunnskap i KV. Fagkunnskap har vært viktig i KV-bransjen i lang tid, og begreper innen læringsmiljø, målorientering og helhetlig debrief som verktøyvært en sentral del i utviklingen gjennom tjenesten. I tillegg har vi undersøkt hvordan ildlederne i luftvernbataljonen opplever avdelingens utnyttelse av sine læringsarenaer. Drøftingen belyste Funnene viser til at det allerede har oppstått en misnøye rundt det faktum at de nye offiserene som blir utdannet til tjeneste i KV-bransjen tilsynelatende skal ha mindre fagkunnskap. Det kan virke som at det har oppstått en uoverensstemmelse mellom den fagkunnskapen offiseren kommer til å ha, og den fagkunnskapen medarbeiderne i KV forventer at man skal ha. En slik uoverensstemmelse kan påvirke tilliten i negativ retning. Forventningene er høye til offiseren da man i KV kan bli satt i skarpe operative situasjoner. Forskning viser til at fagkunnskap er sett på som veldig viktig hos lederen i slike situasjoner. Om tilliten blir påvirket i negativ retning, kan det gå ut over innflytelsen og legitimiteten til offiseren i fremtiden. Både respondentene og Luftforsvarets policy om OMT sier at offiseren skal være en beslutningstaker. Da er det viktig at beslutningene som blir tatt blir lyttet til. Mangel på legitimitet og innflytelse kan føre til at disse beslutningene ikke blir tatt seriøst, da spesialistene potensielt stoler mer på egne vurderinger, enn den beslutningen offiseren tar. Det kan på en annen side virke som at mindre fagkunnskap ikke vil ha så stor påvirkning på tilliten som antatt. Noen av respondentene sier at det viktigste for dem er at offiseren har fagforståelse. Om dette blir forventningen til offiseren i fremtiden, vil det kunne redusere tapet av tillit. Da vil det være større grad av overenstemmelse mellom den faglige innsikten man forventer, og den faglige innsikten offiseren faktisk har. Forståelse kan også være viktig for at offiseren skal kunne skjønne omfanget av fagkunnskap som finnes tydelige retningslinjer i KV. Flere av respondentene snakker om ydmykhet, og det å tørre å innrømme det man kan, og ikke kan. Man bør derfor være bevisst det faktum at man har mindre fagkunnskap i utøvelsen av lederskap tidlig i offiserkarrieren etter OMT. Det er heller ikke sikkert at det bare er mangel på fagkunnskap som gjør at offiseren står i fare for hvordan ildledningsmiljøet skal gjennomføre trening å få mindre tillit. Tillit bygges over tid, og øvingdet er lite sannsynlig at man oppnår høy grad av tillit ved tiltredelse i ny stilling, uavhengig av hvor mye fagkunnskap man har. Offiseren må ikke miste motet selv om det tilsynelatende kan virke som at fagkunnskap er den eneste veien til tillit i KV. De første offiserene vil trolig også måtte overbevise de ansatte ved KV om at den nye type offiserer kan fungere i operative posisjoner, selv uten fagkunnskapen. Man bør derfor være bevisst eget lederskap som ny offiser etter OMT, slik at den misnøyen som tilsynelatende har oppstått, ikke blir bekreftet. Det andre drøftingskapittelet så på hvilke egenskaper en offiser bør ha dersom man ikke har like mye fagkunnskap som tidligere. Respondentene uttrykte en viss forståelse, men samtidig en bekymring, for at offiserer etter OMT mest sannsynlig ikke ville ha like høy grad av fagkunnskap som tidligere. Det ble da stilt spørsmål om hvordan offiseren skulle få til å lede på en god måte. Dette ledet videre inn på hva offiseren da måtte være flink på. For å vite hvilken relevant kompetanse offiseren faktisk kom til å tilføre KV, ble fokuset rettet mot utdanningen ved LKSK. Fordi LKSK ikke gir offiserer noen form for fagspesifikk utdanning, ble det av respondentene stilt spørsmål ved relevansen av det man lærer her i et KV- perspektiv. Det viste seg da at respondentene mente at en av ferdighetene en fremtidig offiser måtte ha, var mellommenneskelige ferdigheter. Respondentene pekte på at offiseren måtte evne å få mest mulig ut av de ansatte og se individuelle behov hos hvert individ og tilpasse seg etter dette. Dette er i samsvar med implementeringspolicyen, og ble understøttet av teori som sa at det finnes forbedringspotensial var mulig å lede på en god måte uten å ha fagkunnskap, eller tekniske ferdigheter. Videre ble det vist at mellommenneskelige ferdigheter er en viktig egenskap hos en leder på alle nivåer i etterlevelsen en organisasjon. Deretter ble dette brukt for å understreke relevansen i utdanningen ved LKSK fordi man får et godt grunnlag av disseslike ferdigheter ved skolen. Imidlertid er Det man lærer av mellommenneskelige ferdigheter ved LKSK viser seg å kunne har relevans for operativt arbeid i KV. Videre ble det vist at respondentene var opptatt av at offiseren måtte ha en forståelse for KV i et større perspektiv. En form for helhetsforståelse mente respondentene at offiseren måtte ha. Dette ble også avdekket underbygget av teori i form at læringsmiljøets målorientering er av betydning i utviklingen av gode prestasjonerkonseptuelle ferdigheter hos en leder. I det første drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet både har forutsetning for, samt fasiliteter til å drive kontinuerlig øving i ildlederrollen. Funnene indikerer imidlertid at ildlederne ikke klarer å prioritere tilstrekkelig tid til øving. Konsekvensen av dette er at ildlederne ikke får kontinuitet og mengdetrening i rollen, noe som anses Disse ferdighetene viste seg også å være avgjørende viktige for å kunne skape gode prestasjonerutøve god ledelse. For nivået i organisasjonen KV offiseren skulle inn å lede på var de likevel mindre relevante enn de mellommenneskelige. Relevansen for ferdigheter tilført ved LKSK ble tilslutt vurdert opp mot det å lede et skift i KV. Dette skiftet ble beskrevet som et team. Her anbefales det vise teorien at man kunne man falle gjennom på bakgrunn av manglende tekniske ferdigheter. Likevel kunne dette veies opp ved å innføre anvende de mellommenneskelige og konseptuelle ferdighetene hos en egen TCO-dagoffiser på en litt annen måte. Dette vil sørge for kontinuitetble understreket med teori om kunnskapsledelse, læring og utvikling gjennom gjentakende vektlegging av ildledningsfaget. Dette vil ha positiv effekt på ildledernes prestasjon. Drøftingen viser også som viste at det eksisterer et behov for større grad av oppfølging av ildlederne ute i felt. Her anbefales det å ta i bruk erfarne ildledere for å drive veiledning, evaluering og oppfølging av ildlederne ute i felt. Dette vil sikre at utførelsen gjennomføres i henhold til de kvalitetsmessige standardene som kreves. Oppfølgingen vil videre bidra til ytterligere bedring av ildledernes utvikling og prestasjon, da de erfarne ildlederne kan sørge for å trekke ut de viktigste læringspoengene. I tillegg burde avdelingen utvikle en mer helhetlig og systematisert praksis for hvordan man trekker ut læring fra de ulike læringsarenaene, slik at dette gjøres likt under TCO-kurs, øving i simulator og ute i felt. Avslutningsvis bør avdelingen i større grad etterleve retningslinjene for øving og trening som er beskrevet i RFL 230-1, da denne beskriver hvor mye og hvor ofte det skal øves, og hvordan denne øvingen skal evalueres og følges opp. I det andre drøftingskapittelet ble det identifisert at det forekommer både mestrings- og prestasjonsorientering i ildledernes læringsmiljø. Likevel er det tydelig at miljøet vektlegger resultat og prestasjon, og derfor er mest prestasjonsorientert. Mange av ildlederne synes å være prestasjonsorienterte, da de sammenligner sine resultater med andre, og offiseren har et ønske om å være best. Derimot er det lite som tyder på at læringsmiljøet i særlig stor grad er mestringsorientert. I en lærings- og øvingssituasjon legger dette store begrensninger og gir ildlederen mindre muligheter til å høste erfaringer. Et mer mestringsorientert miljø vil legge til rette for bedre læring og utvikling. Her anbefales en jevnere kombinasjon av prestasjons- og mestringsorientering, da dette bidrar til å skape de beste prestasjonene. Ved å være mer mestringsorientert i utdanning- og øvingssituasjoner, og mer prestasjonsorientert i testsituasjoner, brukes styrkene til de ulike målorenteringene hensiktsmessig. Dette åpner opp for en større aksept for prøving og feiling, og en arena som i større grad vektlegger læring og forståelse. Samtidig bygger det gode forutsetninger for å prestere godt i testsituasjoner, der man bør være prestasjonsorientertutøve ledelse etter OMT på bakgrunn av ferdigheter tilført ved LKSK. Det viktigste for miljøet tredje drøftingskapittelet viste til at det er ikke hvilken målorientering oppstått tendenser til motstand mot OMT i KV. Utsagn fra respondentene tydet på at systemet som eksisterer var i miljøet, men heller i hvilke situasjoner, og i hvor stor grad de ulike målorienteringene burde vektlegges. I det siste drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet i størst grad vektlegger den operative debriefenKV før OMT fungerte veldig bra, og at denne gjennomføres i henhold man er redd for at OMT skal ødelegge dette. Man går fra en trygg og kjent tilstand, til de retningslinjene en fremtid med mer usikkerhet. Dette er en vanlig reaksjon på en slik endring. Informasjon kan ifølge teorien redusere motstanden som er beskrevet i RFL 230-1oppstår. Drøftingen viser likevel Funnene tilsier at det eksisterer et behov for en mer relasjonsorientert debriefikke er blitt gitt så mye informasjon om OMT. Som noen av respondentene sier kan det virke som at denne informasjonen ikke finnes, da det finnes et lærings- og utviklingspotensial som ikke utnyttes. Her ligger potensialet i utviklingen av fullstendige erfaringer, bedret kommunikasjon og relasjoner i miljøet samt bedre ivaretakelse av ildlederneendringen er for stor til å kunne forutse en sluttsituasjon. Videre fremkommer det ser man at utviklingssamtalen motstanden mot endring kan ha oppstått som et følge av at identiteten og statusen knyttet til formelle stillinger i større grad bør utnyttes, da dette synes KV står i fare for å forsvinne. Om offiserene kan tiltre disse stillingene uten fagkunnskap og erfaring vil ikke statusen med å oppnå disse bli den samme. At endringen til OMT kan føre til at enkelte ansatte ved KV setter seg på bakbeina er viktig å være et ubenyttet verktøy for læring og utvikling bevisst på i ildledningsmiljøet. Her ligger potensialet i jevnlig oppfølging utøvelsen av ildledernes utvikling og progresjon. Av drøftingen fremkommer det at det er nødvendig å videreutvikle debriefingspraksisen beskrevet i RFL 230-lederskapet.

Oppsummering. Denne oppgaven har sett nærmere på følgende problemstilling: For forsøkt å besvare problemstillingen belyse hvilke faktorer som påvirker oppmerksomheten til vaktsoldater under oppdragsløsning. Oppgaven har vi gjennomgått relevant teori innenfor oppmerksomhet og persepsjon, motivasjon og meningsskaping. Videre har oppgave redegjort for sentrale teorier den metodiske prosessen studien har gjennomgått, samt presentert hovedfunnene i oppgaven: Motivasjon og begreper innen læringsmiljøStimuli. Oppgaven har deretter drøftet resultatene opp mot teori, målorientering i den hensikt å identifisere og helhetlig debrief forstå hva som verktøypåvirker oppmerksomheten til vaktsoldater i Norge og Mali. Første hovedfunn viser hvordan motivasjon påvirker oppmerksomheten til soldater. Her viser drøftingen at ønsket om å gjøre en god jobb har direkte overføring til at du retter oppmerksomheten mot arbeidsoppgavene dine, i stedet for alt annet. Videre som underkategori har «medsoldaten» vist seg å være betydningsfull for både oppmerksomheten og motivasjonen. På den ene siden viser «medsoldaten» gjennom samarbeid, dynamikk og innsats å kunne påvirke oppmerksomheten og motivasjonen til respondenten. Samtidig har drøftingen vist at dynamikken mellom soldatene kan utfylle hverandres kognitive svakheter. På den andre siden kan «medsoldaten» gjennom egen innsats og dynamikken mellom dem også ta fokus vekk fra oppdraget. På denne måten vil «medsoldaten» påvirke motivasjonen og oppmerksomheten til respondentene negativt. Den andre underkategorien opplevd mening med oppdraget har også blitt identifisert som stor betydning for motivasjonen og fokuset til respondentene. Opplevd mening med oppdraget har vist hvordan vaktsoldatene påvirkes positivt gjennom å forstå hensikten med arbeidsoppgavene sine, oppleve at det foreligger en trussel mot basen de beskytter, og gjennom å oppleve at jobben de gjør er viktig. Xxxxxxx har også opplevd mening med oppdraget vist hvordan samme faktorer også kan påvirke motivasjonen til respondentene negativt. Respondentene skiller svarene mellom Mali og Norge, der opplevd av mening med oppdraget var større i Mali enn den var i Norge. Man ser i drøftingen at dette kan forklares av flere årsaker, men det kan tenkes at hovedfaktorene går på opplevd viktighet av oppdraget og den opplevde trusselen. Det andre hovedfunnet oppgaven viser hvordan oppmerksomheten blir påvirket utenfra, gjennom stimuli. Funnet representeres direkte av sine to underkategorier, aktivitet og informasjon. Aktivitet ble identifisert som en betydningsfull påvirkning på oppmerksomheten, da den direkte fanger oppmerksomheten til respondentene. Det vil derfor være nærliggende å tro at aktivitet påvirker oppmerksomheten positivt. Mangelen på aktivitet har også blitt identifisert som en påvirkende faktor, der mangelen av stimuli har vist seg å påvirke negativt over tid. Den andre underkategorien informasjon viser hvordan oppmerksomheten kan påvirkes av spesifikk informasjon og informasjonsflyt. Resultatene under kategorien informasjon skiller seg mellom Norge og Mali. I Norge viser informasjonsflyten om den lokale situasjonen seg å påvirke meningsskapingen til respondentene i både positiv og negativ grad, i tillegg til at spesifikk informasjon om hendelser gir økt oppmerksomhet mot enkelte stimuli. I Mali viser informasjonsflyten og situasjonsoppdateringene om hele landet seg å bidra stort til meningsskaping for respondentene på en positiv måte. På denne måten kan det derfor påvirke motivasjonen og oppmerksomheten til respondentene. I sum har vi undersøkt hvordan ildlederne det vist seg å være flere faktorer som påvirker oppmerksomheten til vaktsoldater i luftvernbataljonen opplever avdelingens utnyttelse av sine læringsarenaer. Drøftingen belyste at det finnes tydelige retningslinjer for hvordan ildledningsmiljøet skal gjennomføre trening Norge og øvingMali, men at det finnes forbedringspotensial i etterlevelsen av dissedenne studien underbygger alle hovedfaktorene motivasjon og stimuli. Imidlertid er det også avdekket at læringsmiljøets målorientering er av betydning i utviklingen av gode prestasjonerMotivasjon som første hovedfunn, påvirker oppmerksomheten til respondentene gjennom å selv styre oppmerksomheten der respondenten selv vil. I det første drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet både har forutsetning for, samt fasiliteter til å drive kontinuerlig øving i ildlederrollen. Funnene indikerer imidlertid at ildlederne ikke klarer å prioritere tilstrekkelig tid til øving. Konsekvensen av dette er at ildlederne ikke får kontinuitet og mengdetrening i rollen, noe som anses å være avgjørende Er motivasjonen for å kunne skape gode prestasjonergjøre en god jobb høy, vil respondenten selv styre oppmerksomheten mot oppdraget. Her anbefales det å innføre en egen TCO-dag. Dette vil sørge for kontinuitet, læring og utvikling gjennom gjentakende vektlegging av ildledningsfaget. Dette vil ha positiv effekt på ildledernes prestasjon. Drøftingen viser også at det eksisterer et behov for større grad av oppfølging av ildlederne ute i felt. Her anbefales det å ta i bruk erfarne ildledere Er motivasjonen derimot lav for å drive veiledninggjøre en god jobb, evaluering vil det være vanskelig å opprettholde oppdragsfokus over tid. Xxxxxxx som andre hovedfunn påvirker oppmerksomheten med stimuli utenfra. Resultatene har vist hvordan stimuli utenfra kan fange oppmerksomheten til respondentene, og oppfølging av ildlederne ute i feltpåvirke oppmerksomheten deres mot et stimuli. Dette vil sikre at utførelsen gjennomføres i henhold til de kvalitetsmessige standardene som kreves. Oppfølgingen vil videre Det har også vist hvordan et stimuli kan bidra til ytterligere bedring av ildledernes utvikling og prestasjon, da de erfarne ildlederne kan sørge for å trekke ut de viktigste læringspoengene. I tillegg burde avdelingen utvikle en mer helhetlig og systematisert praksis for hvordan man trekker ut læring fra de ulike læringsarenaene, slik at dette gjøres likt under TCO-kurs, øving meningsskaping i simulator og ute i felt. Avslutningsvis bør avdelingen i større grad etterleve retningslinjene for øving og trening som er beskrevet i RFL 230-1, da denne beskriver hvor mye og hvor ofte det skal øvesoppdraget, og hvordan denne øvingen skal evalueres og følges opppå den måten bygger på hverandre. I Med bakgrunn i antall respondenter i studien vil det andre drøftingskapittelet ble det identifisert være feil å påstå at det forekommer både mestrings- og prestasjonsorientering i ildledernes læringsmiljøfunnene er eksternt gyldige. Likevel er det tydelig vil man i denne oppgaven kunne konkludere med at miljøet vektlegger resultat og prestasjon, og derfor er mest prestasjonsorientert. Mange de fem respondentenes oppmerksomhet ble påvirket av ildlederne synes å være prestasjonsorienterte, da de sammenligner sine resultater med andre, og har et ønske om å være best. Derimot er det lite som tyder på at læringsmiljøet i særlig stor grad er mestringsorientert. I en lærings- og øvingssituasjon legger dette store begrensninger og gir ildlederen mindre muligheter til å høste erfaringer. Et mer mestringsorientert miljø vil legge til rette for bedre læring og utvikling. Her anbefales en jevnere kombinasjon av prestasjons- og mestringsorientering, da dette bidrar til å skape de beste prestasjonene. Ved å være mer mestringsorientert i utdanning- og øvingssituasjoner, og mer prestasjonsorientert i testsituasjoner, brukes styrkene til de ulike målorenteringene hensiktsmessig. Dette åpner opp for en større aksept for prøving og feiling, og en arena som i større grad vektlegger læring og forståelse. Samtidig bygger det gode forutsetninger for å prestere godt i testsituasjoner, der man bør være prestasjonsorientert. Det viktigste for miljøet er ikke hvilken målorientering som eksisterer i miljøetflere faktorer under oppdragsløsning, men heller i hvilke situasjoner, alle underbygger hovedfaktorene Motivasjon og i hvor stor grad de ulike målorienteringene burde vektlegges. I det siste drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet i størst grad vektlegger den operative debriefen, og at denne gjennomføres i henhold til de retningslinjene som er beskrevet i RFL 230-1. Drøftingen viser likevel at det eksisterer et behov for en mer relasjonsorientert debrief, da det finnes et lærings- og utviklingspotensial som ikke utnyttes. Her ligger potensialet i utviklingen av fullstendige erfaringer, bedret kommunikasjon og relasjoner i miljøet samt bedre ivaretakelse av ildlederne. Videre fremkommer det at utviklingssamtalen i større grad bør utnyttes, da dette synes å være et ubenyttet verktøy for læring og utvikling i ildledningsmiljøet. Her ligger potensialet i jevnlig oppfølging av ildledernes utvikling og progresjon. Av drøftingen fremkommer det at det er nødvendig å videreutvikle debriefingspraksisen beskrevet i RFL 230-Stimuli.