Overordnet målsetning Eksempelklausuler

Overordnet målsetning. Formålet med forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig relativ avkastning. Fondets referanseindeks er en sammensatt referanseindeks som består av 100 prosent aksjeindekser (fordelt med 15 prosent Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX) og 79 prosent MSCI World kapitalvektet og 6 prosent MSCI EM Free Index). Indeksen er justert for netto aksjeutbytte. Referanseindeksen for globale aksjer, dog ikke 6 prosent MSCI EM Free Index, jf ovenfor, er sikret mot NOK. Fondets midler skal plasseres i finansielle instrumenter og /eller bankinnskudd slik det fremgår av vedtektene § 4 og plasseres i de markeder / land som fremgår av vedtektene § 5. Fondets investeringsstrategi er dessuten å
Sample 1Sample 2
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Overordnet målsetning. Formålet med forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig relativ avkastning. Fondets referanseindeks er en sammensatt referanseindeks som består av 100 % renteindekser (fordelt med 50% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X) og 50 % global renteindeks, Barclays Capital Global Aggregate (valutasikret til NOK). Fondets midler skal plasseres i finansielle instrumenter og /eller bankinnskudd slik det fremgår av vedtektene § 4, plasseres i de markeder / land som fremgår av vedtektene § 5. Fondets investeringsstrategi er dessuten å Velge enkeltpapirer (seleksjon/alfa-forvaltning) i land/ sektorer/ markeder Benytte aktivaallokering (timing/allokering) mellom land/sektorer/temaer/stil Fondets investeringsstrategi utøves delvis i underfondene og delvis gjennom sammensetning av enkeltfond og finansielle instrumenter. Fondets investeringsstrategi innebærer at fondet i all hovedsak investerer i de beste tilgjengelige norske og globale rentefondene. Forvalterne og deres fond velges ut etter en grundig analyse av så vel kvalitative som kvantitative egenskaper hos forvalterne. Forvaltningsselskapet skal søke å oppnå meravkastning ved å finne frem til de beste tilgjengelige forvalterne i verden og kombinere disses verdipapirfond i en portefølje som gir en balansert risiko, men beholder muligheten for meravkastning. Forvaltningsselskapet vil søke etter aktive forvaltere, men redusere forvalterspesifikk risiko ved å spre investeringene på flere forvaltere, dels også innenfor samme aktivaklasse. Fondets midler skal også fordeles i rentemarkedet (pengemarkedet og obligasjonsmarkedet) i Norge og globalt i henhold til plasseringsreglene i fondet. Fondet kan i tillegg handle med derivater, hovedsakelig i form av futures på renteindekser og statsrentepapirer, blant annet med det formål å flytte fondets eksponering fra ett marked til et annet. Investeringsmandatet til fondet innebærer at fondet i all hovedsak investerer i verdipapirfondsandeler i norske UCITS og non UCITS fond samt utenlandske UCITS fond. Fondet kan i tillegg plassere fondets midler i non ucits børshandlede fond (Exchange Traded Funds(ETF)), forutsatt at vilkårene i vpfl. § 4-5 tredje ledd 2. punktum nr. 1 til 3 er oppfylt. Slike non ucits børshandlede fond må i tillegg oppfylle vilkårene i vpfl. 4-8a første ledd om indeksfond, herunder kravene til indeks og risikospredning. I en normalposisjon vil fondet direkte eller indirekte i hovedsak være investert 100 prosent i rentefond. Fondet vil være investert ...
Sample 1
Overordnet målsetning. Formålet med forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig relativ avkastning. Fondets referanseindeks er en sammensatt referanseindeks som består av 100 % aksjeindekser (fordelt med 20% Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX) og 80 % Xxxxxx Xxxxxxx International World Net Index. Indeksen er justert for aksjeutbytte. Fondets midler skal plasseres i finansielle instrumenter og /eller bankinnskudd slik det fremgår av vedtektene § 4, plasseres i de markeder / land som fremgår av vedtektene § 5. Fondets investeringsstrategi er dessuten å
Sample 1
Overordnet målsetning. Formålet med forvaltningen av fondet er å oppnå høyest mulig relativ avkastning. Fondets referanseindeks er en sammensatt referanseindeks som består av 50 % renteindekser (fordelt med 25% Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X) og 25 % global renteindeks, Lehman Global Aggregate (valutasikret til NOK) og 50 % aksjeindekser (fordelt med 40 % Xxxxxx Xxxxxxx Capital International World Index (MSNRWO=U) og 10 % Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX)). Indeksene er justert for aksjeutbytte. Fondets samlede referanseindeks vil også bli justert for beregnet skatt i fondet, så langt det påløper slik skatt. Fondets midler skal plasseres i finansielle instrumenter og /eller bankinnskudd slik det fremgår av vedtektene § 4, plasseres i de markeder / land som fremgår av vedtektene § 5. Fondets investeringsstrategi er dessuten å
Sample 1
Overordnet målsetning. Avtalepartnerne tar sikte på at fugeskum med innhold av mellomkjedete klorparafiner ikke omsettes eller brukes i Norge innen 1. januar 2015.
Sample 1
Overordnet målsetning. UniMus:Kultur (UMK) er et samarbeid for å sikre en felles, koordinert utvikling og bruk av IT- tekniske løsninger for samlingsforvaltningssystem for drift, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av museenes objektsamlinger. Samlingsforvaltningssystemet skal bidra til en effektiv, rasjonell og datasikker forvaltning av metadata for objektsamlingene slik at universitetsmuseene tilfredsstiller nasjonale og internasjonale standarder for samlingsforvaltning (som f.eks. kvalitetskravene i Spectrum standarden). Systemporteføljen kan inneholde flere ulike, men integrerte systemer. Fokus for UMK i perioden 01.01.2021 – 31.12.2023 er: • Gjennomføring av den prosjektorganiserte utviklingen av ett felles IT-basert samlingsforvaltnings-system for universitetsmuseenes kulturhistoriske objektsamlinger og overføring av eksisterende data til ny IT-plattform (fra Windows/Oracle til Web/PostgreSQL). Dette er detaljert i en egen prosjektbeskrivelse. • Videreutvikling av de nye modulene fra MUSITs Ny IT-arkitektur prosjekt skal vurderes og eventuelt anbefales av samarbeidsgruppen. Dette er ikke del av den prosjektorganiserte utviklingen av det felles samlingsforvaltningsprosjektet. • Daglig drift av eksisterende samlingsforvaltningsløsninger etablert gjennom MusPro- prosjektet og MUSITs Ny IT-arkitektur-prosjekt (bl.a. magasin- og analysemodul) foregår mellom de enkelte museer og USIT. Dette er detaljert i egne driftsavtaler som inngås mellom USIT og hvert enkelt museum. • Legge til rette for at universitetsmuseene samlet og hver for seg enkelt kan tilgjengeliggjøre sine samlinger ved å gjøre tilgjengelig oppdatert API og datadump fra basene. Dette er en del av normal drift. Ønsker om spesialtilpasning av API-uttrekk av data eller format på datadump, må vurderes og eventuelt anbefales av samarbeidsgruppen. • Gjennomgå porteføljen av løsninger med tanke på å forenkle framtidig drift og vedlikehold, f.eks. ved å fase ut (del)løsninger som ikke benyttes av alle museene eller (del)løsninger som driftes og vedlikeholdes mer kostnadseffektivt utenfor samarbeidet
Sample 1

Related to Overordnet målsetning

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Rørkryss, plasstøpte 1 *** Spesiell Beskrivelse *** c) Før legging av rørene, skal det kontrolleres at avrettingslaget/fundamentet er komprimert som foreskrevet. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av trekkerør som skal innstøpes. Betongen må være slik at den lett fyller alle hulrom mellom rørene. Betongen skal vibreres forsiktig med stavvibrator med maks diameter 25mm. Ved støping av kanal må det tas hensyn til faren for oppflyting av kanalpakken. Ved flere høyder må det derfor støpes i to etapper der første støpeetappe går like over nederste rørlag. Betongen kan ikke tippes fra bil og direkte ned på rørpakken. Skal det støpes i flere omganger, må neste etappe utføres når betongen har tilstrekkelig fasthet til å holde de øvrige rørene på plass. Det er viktig at det ikke blir liggende/hengende betong utover kanalen i toppen. (betongvinger). Betongen skal herde i minimum 1 døgn før gjenfylling. Dersom dette utføres på trafikkbelagt vei, må kjøreplater legges mens betongen herdes. Tykkelse på kanalen skal være 10cm rundt hele kanalen. Terminering av kanalrør i kummer utføres i henhold til standardtegninger 76.13. 44.411 Kabelkanal inntil 2 stk Ø110 mm rør 1 *** Spesiell Beskrivelse *** m 70 Sted 1: Tuneveien x Fv. 118

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Overgangsordning I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger. De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987. I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som overtidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987. Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %. Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Etterbelastning Kortholder kan etterbelastes for visse krav som har oppstått i tilknytning til hotellopphold, billeie eller lignende, dersom kortholder ved bestillingen av tjenesten eller avtalen med brukerstedet har akseptert dette eller blitt gjort oppmerksom på kortutsteders rett til slik etterbelastning. Dette gjelder også bestilte varer, tjenester reiseopphold eller lignende som ikke blir benyttet av kortholder. Slik etterbelastning skjer på grunnlag av avtalen om hotellopphold, billeie eller lignende og skjer uten at kortholder på ny avgir personlig sikkerhetsinformasjon eller signatur. Brukersteder i Norge er forpliktet til å gi/sende forhåndsvarsel til kortholder om etterbelastning som ikke skjer i umiddelbar tilknytning til bruken av betalingskortet.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på følgende kriterier: