Common use of Plagiaterklæring Clause in Contracts

Plagiaterklæring. Vi erklærer herved at oppgaven er mitt eget arbeid og med bruk av riktig kildehenvisning. Vi har ikke nyttet annen hjelp enn det som er beskrevet i oppgaven. Vi er klar over at brudd på dette vil føre til avvisning av oppgaven. Dato: 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Formålet med denne oppgaven har vært å belyse redningskapasitetene som finnes i de arktiske områdene som Norge er ansvarlig for. Oppgaven er en casestudie hvor vi har laget et scenario en bestemt dag og deretter tatt i bruk de faktiske posisjonene som redningskapasitetene hadde. Vi kom inn på tanken om å gjennomføre en slik studie etter å ha lest Redningsdåden som omhandler KV Senja sin innsats under havariet til Xxxxxx Xxxxxx i 1989. Derfor ønsket vi å se på evnen til å håndtere en slik hendelse i dag. Bakgrunnen for denne oppgaven er og knyttet opp mot vår egen bakgrunn. Xxxxxx har før Sjøkrigsskolen tjenestegjort på KV Senja, mens Xxxxxx har tjenestegjort i Forsvarets Sanitet og har en bachelor i Internasjonal Beredskap med fokus på nordområdene. Dette gjorde at vi ønsket å fordype oss i Norges evne til å håndtere en større krise utenfor Svalbard. Vi ønsker å takke Xxxxx Xxxxxxxx som har veiledet oss gjennom hele prosessen. Fra idemyldring og oppgaveformulering, helt frem til siste finpuss har det vært tydelig at oppgaven har fanget interesse og døren har alltid vært åpen. I tillegg så ønsker vi å rette en stor takk til Sjef Kystvaktens Kompetansesenter (SJ KVKS), som tok oss imot med stor interesse under intervjuet. Det var her vi forsto dybden og kompleksiteten i en slik operasjon, samt hvilke utfordringer som kystvakten faktisk står ovenfor hver eneste dag. Bergen, Sjøkrigsskolen, 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Vi ser at Norges ansvarsområde i Arktis øker i takt med smeltingen av polisen. Dette åpner opp for en næringsvirksomhet som blomstrer i et høyt tempo. Fiskeriet blir mer spredt samtidig som det trekker lengre nord. Cruiseskipene blir større samtidig som nye og tidligere isbelagte havområder åpner seg for trafikk. Det jobbes stadig med å finne løsninger på de utfordringene vi står ovenfor i Arktis innenfor oljeberedskap og søk og redning. SARiNOR prosjektet har gjennom samarbeidsøvelsene SARex 1-3 gjennomført tester av ulikt utstyr og analysert kapasiteter og ressurser. Rapportene angående utstyret tilsier at vi ikke er forberedt på å håndtere en krisesituasjon i Arktis. Med dette som bakgrunn ønsket vi å se nærmere på utfordringer som de ikke går så dypt inn på i disse øvelsene. Vi ønsker med denne oppgaven å belyse utfordringen som kommer av avstand, tid, tilgjengelige ressurser og utfordringer ''on-scene''. For å gjøre dette på en best mulig måte har vi tatt en ''snapshot'' av de ulike kapasitetene vi har tilgjengelig og hvor de befinner seg en bestemt dato. Med dette som bakteppe og mål med oppgave så har vi utviklet problemstillingen: "Hvilken grad er Norge i stand til å håndtere en større cruiseskipulykke utenfor Svalbard?"

Plagiaterklæring. Vi erklærer herved at oppgaven er mitt vårt eget arbeid og med bruk av riktig kildehenvisning. Vi har ikke nyttet annen hjelp enn det som er beskrevet i oppgaven. Vi er klar over at brudd på dette vil føre til avvisning av oppgaven. Dato: 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Kadett navn Xxxxxx, signatur Kadett navn Xxxxxx, signatur Formålet med denne oppgaven har vært er å belyse redningskapasitetene utvikle en ny nattpalett, «Black Palette», som finnes i skal gi lavere lysforurensning og være bedre tilpasset nattnavigasjon om bord på Sjøforsvarets fartøy enn de arktiske områdene alternativene som Norge er ansvarlig foreksisterer per dags dato. Oppgaven har sin bakgrunn i sikker- hetsmeldinger levert av Korvettvåpenet høsten 2018, som i korte trekk går ut på at navi- gasjonssystemet avgir for mye lys, i tillegg til at det er en casestudie hvor vi har laget et scenario en bestemt dag og deretter tatt vanskelig å trekke ut informasjon fra nattpaletten. Fokuset i bruk de faktiske posisjonene som redningskapasitetene hadde. Vi kom inn på tanken om å gjennomføre en slik studie etter å ha lest Redningsdåden som omhandler KV Senja sin innsats under havariet til Xxxxxx Xxxxxx i 1989. Derfor ønsket vi å se på evnen til å håndtere en slik hendelse i dag. Bakgrunnen for denne oppgaven er og knyttet opp rettet mot vår egen bakgrunn. Xxxxxx har før Sjøkrigsskolen tjenestegjort Korvettvåpenet, men oppgaven vil være relevant for resten av Sjøforsvaret da «Black Palette» er et nytt alternativ som vil bli til- gjengelig på KV Senja, mens Xxxxxx har tjenestegjort i Forsvarets Sanitet og har en bachelor i Internasjonal Beredskap med fokus på nordområdene. Dette gjorde at vi ønsket å fordype oss i Norges evne til å håndtere en større krise utenfor SvalbardK-Bridge ECDIS versjon 8. Vi ønsker å takke Xxxxx Xxxxxxxx som har veiledet oss gjennom hele prosessen. Fra idemyldring og oppgaveformulering, helt frem til siste finpuss har det vært tydelig at oppgaven har fanget interesse og døren har alltid vært åpen. I tillegg så ønsker vi å rette en stor takk til Sjef Kystvaktens Kompetansesenter (SJ KVKS)alle som har hjulpet oss på veien. Først vil vi takke KL Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxx som har veiledet oss gjennom oppgaven og gitt faglige innspill med gode og konstruktive tilbakemeldinger. Videre ønsker vi å takke Xxxxxx Xxxxxxx og Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxx fra Kongsberg Defence & Aerospace for deres tekniske støtte og veiledning. Uten deres hjelp ville ikke prosjektet vært gjennomførbart. Xx. Xxxxxx Xxxxxx og hans kolleger ved Arkitekthøyskolen i Oslo vil vi også takke for deres tanker rundt designet av paletten. Avslutningsvis vil vi takke samtlige operative fra Korvettvåpenet som har tatt seg tid til intervjuer, tester og tilbakemeldinger. Deres innspill har vært sent- rale for å kunne levere et godt og brukertilpasset produkt. Erfaringer fra Korvettvåpenet viser at det nye brosystemet har for høy lysforurensning på laveste dimming. Konsekvensen av dette er at nattsynet hos broteamet blir for dårlig for sikker optisk navigasjon. Denne utfordringen vil kunne løses med en mørkere palett som er bedre tilpasset nattnavigasjon og Korvettvåpenets behov. Oppgaven vil ta for seg problemer knyttet til dagens nattpalett og hvilke behov det er for utbedringer. Videre vil det bli vurdert hvordan «Black Palette» bør designes, og hvorfor. Designet er avgjørende for å sikre at den understøtter hurtigbåtnavigasjon i mørket. Til slutt vil oppgaven legge frem et forslag til endelig produkt, såkalt «Black Palette». Problemstillingen til oppgaven er dermed: Militær navigasjon skiller seg fra navigasjon i sivil skipsfart. Oppdraget og trusselen Ma- rinen møter avgjør hvor og hvordan vi bruker fartøyet med de hjelpemidlene vi har til rådighet. Militære fartøy seiler ofte for å holde seg skjult, de tar seg gjennom trange leder som presser både fartøyet og navigatørene til marginene selv på mørkeste natten. Slik navigering krever at samspillet mellom navigatør og maskin fungerer optimalt, og at sys- temet ikke påvirker oss på en negativ måte. Hvordan paletten presenterer informasjon i ECDIS har mye å si for samspillet, og en palett som er tilpasset broteamets behov vil bedre dette forholdet. Basert på Korvettvåpenet sine sikkerhetsmeldinger har Sjøforsvaret besluttet å bestille en ny palett for nattnavigering som ikke er begrenset av IMO-standarden. Hensikten med oppgaven har vært å utvikle paletten, «Black Palette», og videre undersøke om den er bedre og hvorfor. I oppgaven tar vi for oss problemstillingen: Hvordan ser en bedre natt- palett ut i K-Bridge versjon 8, og hvorfor er den bedre for Korvettvåpenet? Ved å sette brukerne i senter av produktutviklingen og kombinere deres lærdommer og ønsker med relevant teori har vi kommet frem til en palett som er bedre tilpasset brukernes behov under nattnavigering. Benyttelse av fordelaktige farger har gjort paletten mørkere, samt sterkere kontraster har gitt bedre lesbarhet og skilleevne. Konklusjonen tilsier at lysforurensningen er lavere, hindringer og hjelpemidler fremheves og brukerne er i mindre grad nødt til å tilpasse seg systemet. Lavere lysforurensning fører til bedre nattsyn, som tok oss imot med stor interesse under intervjueter sentralt for nattnavigasjon. Frem- heving av essensiell informasjon og mindre brukertilpasninger gjør det enklere og raskere å orientere seg i kartet, som potensielt sett kan øke tiden navigatøren bruker på å se ut vinduene. Det var her vi forsto dybden anbefales at «Black Palette» implementeres på KNM sine navigasjonssys- temer, da den forventes å kunne bidra til en sikrere seilas og kompleksiteten øke broteamets ytelse. Å få «Black Palette» om bord på K-Bridge ECDIS vil også muliggjøre en mer omfattende og kontinuerlig testing i en slik operasjonpraksis. 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Mål 5 1.3 Begrensninger 5 1.4 Metode 5 1.5 Struktur 7 2.1 Noen begreper 8 2.2 Øyet – staver og tapper 9 2.2.1 Mesopisk, samt hvilke utfordringer som kystvakten faktisk står ovenfor hver eneste dag. Bergen, Sjøkrigsskolen, 27fotopisk og skotopisk syn 10 2.3 Nattsyn 11 2.4 RGB 12 2.4.1 Kontrastforhold 12 2.5 Fotometri 13 2.6 Nattnavigasjon – optisk kontroll 14 2.7 Monitorer – LED og LCD 15 2.8 Human-05Centred Design (HCD) 16 2.9 Integrasjonsarbeid 17 2.10 IHO – S-52 Standard for ECDIS 18 2.11 K-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Vi ser at Norges ansvarsområde i Arktis øker i takt med smeltingen Bridge 20 3.1 Undersøkelsesdesign 22 3.2 Utviklingsprosessen 23 3.3 Kvalitativ datainnsamling 24 3.3.1 Resultater fra intervju – brukerbehov 26 3.4 Kvantitativ datainnsamling 28 3.4.1 Verktøy (apparatus) 29 3.4.2 Lysmålingsforsøk 30 3.4.3 Evaluering av polisen. Dette åpner opp for en næringsvirksomhet som blomstrer i et høyt tempo. Fiskeriet blir mer spredt samtidig som det trekker lengre nord. Cruiseskipene blir større samtidig som nye design mot brukerkriterier 32 4.1 Utfordringer 35 4.2 Valg av farger 37 4.2.1 Farger og tidligere isbelagte havområder åpner seg for trafikk. Det jobbes stadig med å finne løsninger på de utfordringene vi står ovenfor i Arktis innenfor oljeberedskap og søk og redning. SARiNOR prosjektet har gjennom samarbeidsøvelsene SARex 1-3 gjennomført tester kontrastforhold 39 4.2.2 Dialoger 40 4.3 Lysmålinger 41 4.4 Testing av ulikt utstyr og analysert kapasiteter og ressurser. Rapportene angående utstyret tilsier at vi ikke er forberedt på å håndtere en krisesituasjon i Arktis. Med dette som bakgrunn ønsket vi å se nærmere på utfordringer som de ikke går så dypt inn på i disse øvelsene. Vi ønsker med denne oppgaven å belyse utfordringen som kommer av avstand, tid, tilgjengelige ressurser og utfordringer ''on-scene''. For å gjøre dette på en best mulig måte har vi tatt en ''snapshot'' av de ulike kapasitetene vi har tilgjengelig og hvor de befinner seg en bestemt dato. Med dette som bakteppe og mål med oppgave så har vi utviklet problemstillingen: "Hvilken grad er Norge i stand til å håndtere en større cruiseskipulykke utenfor Svalbard?"prototypen 43

Plagiaterklæring. Vi Jeg (Vi) erklærer herved at oppgaven er mitt eget arbeid og med bruk av riktig kildehenvisning. Vi har ikke nyttet annen hjelp enn det som J Jeg (Vi) er beskrevet i oppgavenkl Forord‌ Denne bacheloren er skrevet av Xxxxxx Xxxxxx og Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxx, kadetter ved Luftkrigsskolen kull 70 (Skare). Vi er klar over at brudd på dette vil føre til avvisning av oppgaven. Dato: 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Formålet med denne oppgaven har vært å belyse redningskapasitetene som finnes Etter mye ny lærdom i de arktiske områdene som Norge er ansvarlig forto årene på Luftkrigsskolen har vår interesse rundt Luftforsvarets Flygerskole og dets stressende miljø økt. Oppgaven er en casestudie hvor Etter flere oppgaver skrevet om stress og ledelse merket vi at temaet vårt falt tilbake på erfaringene vi hadde fra tiden i Bardufoss. Gjennom dette kvalitative bachelorstudiet i «Luftmakt og Luftmilitær Ledelse» ved Luftkrigsskolen har laget et scenario en bestemt dag vi fått innsikt i aspirantenes opplevelse av tilværelsen ved LFS og deretter tatt i bruk de faktiske posisjonene som redningskapasitetene hadde. Vi kom inn på tanken om å gjennomføre en slik studie etter å ha lest Redningsdåden som omhandler KV Senja sin innsats under havariet til Xxxxxx Xxxxxx i 1989. Derfor ønsket vi å se på evnen til å håndtere en slik hendelse i dag. Bakgrunnen for denne oppgaven er og knyttet sett det opp mot vår egen bakgrunnaktuell teori. Xxxxxx har før Sjøkrigsskolen tjenestegjort på KV SenjaStress og stressmestring er høyaktuelle tema for militære ledere og ledelse generelt, mens Xxxxxx har tjenestegjort og vi oppdaget at økt kompetanse innenfor disse temaene er gunstig for de aller fleste. Hverdagen er hektisk, og det er stadig nye faktorer å ta tak i, om det skulle være som flyelev ved LFS eller en militær leder. Denne oppgaven ble skrevet under vårt 4. semester, parallelt med fordypningsemnet «Veiledning som praktisk fundament for lederskap» og «Luftmakt og luftmilitær ledelse i Forsvarets Sanitet krise og har krig». Da vi begge så stress og stressmestring som noe en bachelor i Internasjonal Beredskap med fokus på nordområdene. Dette gjorde at vi ønsket å fordype oss i Norges evne til å håndtere en større krise utenfor Svalbard. Vi ønsker å takke Xxxxx Xxxxxxxx som har veiledet oss gjennom hele prosessen. Fra idemyldring og oppgaveformulering, helt frem til siste finpuss har det vært tydelig at oppgaven har fanget interesse og døren har alltid vært åpen. I tillegg så ønsker vi å rette en stor takk til Sjef Kystvaktens Kompetansesenter (SJ KVKS), som tok oss imot med stor interesse under intervjuet. Det var her vi forsto dybden og kompleksiteten i en slik operasjon, samt hvilke utfordringer som kystvakten faktisk står ovenfor hver eneste dag. Bergen, Sjøkrigsskolen, 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Vi ser at Norges ansvarsområde i Arktis øker i takt med smeltingen av polisen. Dette åpner opp for en næringsvirksomhet som blomstrer i et høyt tempo. Fiskeriet blir mer spredt samtidig som det trekker lengre nord. Cruiseskipene blir større samtidig som nye og tidligere isbelagte havområder åpner seg for trafikk. Det jobbes stadig med å finne løsninger på de utfordringene vi står ovenfor i Arktis innenfor oljeberedskap og søk og redning. SARiNOR prosjektet har gjennom samarbeidsøvelsene SARex 1-3 gjennomført tester av ulikt utstyr og analysert kapasiteter og ressurser. Rapportene angående utstyret tilsier at vi ikke er forberedt på å håndtere en krisesituasjon i Arktis. Med dette som bakgrunn ønsket vi å se nærmere på utfordringer falt det seg naturlig å skrive sammen. Siden vi ikke har hatt noe avsatt tid i undervisningen til oppgaven har arbeidet tatt sted ved siden av de to andre pågående emnene. Videre ønsker vi å utbringe stor takk til våre hyggelige medkadetter som de ikke går så dypt bidro med å stille opp som respondenter på kort varsel. Som tidligere aspiranter ved LFS har vi et godt innblikk i hvordan prosessene foregår ved LFS slik at det har vært spennende og lærerikt å få tatt et dypdykk inn på i disse øvelsenedette temaet. Vi ønsker også å gi en stor takk vår veileder Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx, hovedlærer i ledelse ved Forsvarets Høgskole, avdeling Luftkrigsskolen, for svært god veiledning og viktige innspill før og underveis i skriveprosessen. Videre ønsker vi å gi en takk til resten av gangen med denne oppgaven å belyse utfordringen faglærere i ledelse som kommer av avstand, tid, tilgjengelige ressurser har tatt gode uformelle diskusjoner og utfordringer ''on-scene''tipset oss om pensum. For å gjøre dette på en best mulig måte samtidig har vi tatt en ''snapshot'' av de ulike kapasitetene vi har tilgjengelig og hvor de befinner seg en bestemt dato. Med dette som bakteppe og mål holdt ut med oppgave så har vi utviklet problemstillingen: "Hvilken grad er Norge to «fastboende» kadetter i stand til å håndtere en større cruiseskipulykke gangen utenfor Svalbard?"kontorene.

Plagiaterklæring. Vi erklærer herved at oppgaven er mitt vårt eget arbeid og med bruk av riktig kildehenvisning. Vi har ikke nyttet annen hjelp enn det som er beskrevet i oppgaven. Vi er klar over at brudd på dette vil føre til avvisning av oppgaven. Dato: 27Kadett navn Xxxxxx, signatur Kadett navn Xxxxxx, signatur I likhet med barneoppdragelse, skipsbygging og whiskey-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Formålet med destillering starter ofte gode ting i det små og utvikler seg i retninger man ikke kunne forestille seg. Resultatet blir ofte helt annerledes i forhold til den originale visjonen. Idéen til denne oppgaven har vært ble til over en halvliter øl med tilhørende skitprat og gikk ut på å plante et virus som skulle senke Marinens fartøyer. Idéen modnet med tiden og etter mangfoldige timer med konsekvensutredning, prøving, feiling, utsettelse av deadlines og vennligsinnet krangling endte vi opp med ca. 60 sider ymse tekst, tabeller, minnerike erfaringer og et resultat totalt ulikt det vi hadde sett for oss. Denne oppgaven ble skrevet i den hensikt å belyse redningskapasitetene det vi oppfattet som finnes et stadig økende problem ved en militær avdeling som i de arktiske områdene som Norge er ansvarlig forvåre øyne ikke fulgte med i den teknologiske utviklingen på en sikker måte. Oppgaven er en casestudie hvor vi har laget et scenario en bestemt dag og deretter tatt i bruk de faktiske posisjonene som redningskapasitetene hadde. Vi kom inn på tanken om For å klare å gjennomføre en slik studie etter de undersøkelser og analyser krevd for å ha lest Redningsdåden som omhandler KV Senja sin innsats under havariet til Xxxxxx Xxxxxx belyse dette temaet fikk vi uvurderlig hjelp fra gode støttespillere ved Sjøkrigsskolen og i 1989. Derfor ønsket vi å se på evnen til å håndtere en slik hendelse i dag. Bakgrunnen for denne oppgaven er og knyttet opp mot vår egen bakgrunn. Xxxxxx har før Sjøkrigsskolen tjenestegjort på KV Senja, mens Xxxxxx har tjenestegjort i Forsvarets Sanitet og har en bachelor i Internasjonal Beredskap med fokus på nordområdene. Dette gjorde at vi ønsket å fordype oss i Norges evne til å håndtere en større krise utenfor SvalbardSjøforsvaret. Vi ønsker å takke Xxxxx Xxxxxxxx som har veiledet oss gjennom hele prosessen. Fra idemyldring og oppgaveformulering, helt frem til siste finpuss har det vært tydelig at oppgaven har fanget interesse og døren har alltid vært åpen. I tillegg så ønsker vi å rette en stor takk til Sjef Kystvaktens Kompetansesenter (SJ KVKS), Xxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxx og Xxxxxxxxxxxxxxx Xxx Xxxxxxxx Xxxxxxx ved Navkomp for faglig støtte og sparring under oppstartsfasen av denne oppgaven i den hensikt å få oss på rett kurs. En stor takk til Xxxxxx Xxxxxxxx Xxxxxxxx i Ubåtvåpenet som tok oss imot med stor interesse under intervjuetstilte opp på dugnad for å assistere to styrepinner i søken etter riktig programvare. Det Vi vil også takke Xxxxxxxxxxxxx Xxxxxx Xxxxxxxx for å raskt og effektivt gjøre de tekniske forberedelsene som var her vi forsto dybden og kompleksiteten i en slik operasjon, samt hvilke utfordringer som kystvakten faktisk står ovenfor hver eneste dag. Bergen, Sjøkrigsskolen, 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Vi ser at Norges ansvarsområde i Arktis øker i takt med smeltingen av polisen. Dette åpner opp påkrevd for en næringsvirksomhet som blomstrer i et høyt tempo. Fiskeriet blir mer spredt samtidig som det trekker lengre nord. Cruiseskipene blir større samtidig som nye og tidligere isbelagte havområder åpner seg for trafikk. Det jobbes stadig med å finne løsninger på de utfordringene vi står ovenfor i Arktis innenfor oljeberedskap og søk og redning. SARiNOR prosjektet har gjennom samarbeidsøvelsene SARex 1-3 gjennomført tester av ulikt utstyr og analysert kapasiteter og ressurser. Rapportene angående utstyret tilsier at vi ikke er forberedt på å håndtere en krisesituasjon i Arktis. Med dette som bakgrunn ønsket vi å se nærmere på utfordringer som de ikke går så dypt inn på i disse øvelsene. Vi ønsker med denne oppgaven å belyse utfordringen som kommer av avstand, tid, tilgjengelige ressurser og utfordringer ''on-scene''. For å gjøre dette på en best mulig måte har vi tatt en ''snapshot'' av de ulike kapasitetene vi har tilgjengelig og hvor de befinner seg en bestemt dato. Med dette som bakteppe og mål med oppgave så har vi utviklet problemstillingen: "Hvilken grad er Norge i stand til å håndtere en større cruiseskipulykke utenfor Svalbard?"skulle kunne gjennomføre eksperimentet vårt.

Plagiaterklæring. Vi Jeg erklærer herved at oppgaven er mitt eget arbeid og med bruk av riktig kildehenvisningkildehenvis- ning. Vi Jeg har ikke nyttet annen hjelp enn det som er beskrevet i oppgaven. Vi Jeg er klar over at brudd på dette vil føre til avvisning av oppgaven. Dato: 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Formålet Xxxxx Xxxxx Xxxxx Kadett navn Xxxxxx, signatur Utarbeidelsen av denne bachelorgraden ble gjennomført våren 2019, som avsluttende del av studieprogrammet «Bachelor i militære studier med denne oppgaven fordypning i nautikk» på Sjøkrigsskolen i Bergen. Oppgavens tematikk kom delvis til meg våren 2017, og har si- den den gang ubevisst vært prosessert, revet ned og gjenoppbygget i mine egne tanke- rekker. Reisen mot arbeidet slik det foreligger i dag begynte den 17. september 2018. Denne dagen sendte jeg ut en spørreundersøkelse til alle kadetter ved Sjøkrigsskolen. Deres respons skulle med tiden vise seg å belyse redningskapasitetene som finnes i de arktiske områdene som Norge er ansvarlig forbli startskuddet for arbeidet med den endelige problemstillingen. Oppgaven er At jeg ved uteksaminering fra Sjøkrigsskolen endte opp med å skrive en casestudie hvor vi har laget et scenario en bestemt dag og deretter tatt i bruk de faktiske posisjonene som redningskapasitetene hadde. Vi kom inn på tanken om å gjennomføre en slik studie etter å ha lest Redningsdåden bacheloroppgave som omhandler KV Senja sin innsats under havariet til Xxxxxx Xxxxxx i 1989språk, kom nok som en større overraskelse på andre enn på meg selv. Derfor ønsket vi å se på evnen til å håndtere I hele min oppvekst misunnet jeg en slik hendelse i dag. Bakgrunnen for denne oppgaven er av mine gode venner, som vokste opp med fransk far og knyttet opp mot vår egen bakgrunn. Xxxxxx har før Sjøkrigsskolen tjenestegjort på KV Senjanorsk mor, mens Xxxxxx har tjenestegjort i Forsvarets Sanitet og har en bachelor i Internasjonal Beredskap med fokus på nordområdenederav var tospråklig fra barndommen. Dette gjorde var en av hovedårsakene til at vi ønsket jeg selv begynte å fordype oss studere fransk på universitetet, høsten 2011. Spesielt under et utvekslingsopphold i Norges evne Caen, Basse-Normandie fikk jeg til gangs erfare hvordan egne forutsetninger skyter i været av å håndtere en større krise utenfor Svalbardvære totalt omgitt av språket du lærer. Vi Jeg ønsker å takke min hovedveileder Xxxxxx Xxxxx Xxxxxxxx som for gode sparringsøyeblikk. Du har veiledet oss gjennom hele prosessen. Fra idemyldring bidratt med bred kunnskap om simuleringer, og oppgaveformulering, helt frem til siste finpuss har det vært tydelig på at oppgaven det meste er gjennomførbart i skolens simulatoranlegg. Ikke minst har fanget interesse og døren har alltid vært åpendu bidratt til å holde meg «på rett kjøl». I tillegg så ønsker vi å rette en Sistnevnte ble spesielt viktig i avslutningsfasen, da min egen lidenskap for te- maet fort kunne ført til at jeg sporet ut. En stor takk må også rettes til Sjef Kystvaktens Kompetansesenter (SJ KVKS)engelsklærer Xxxx Xxxxx Xxxxx. Din lidenskap for faget, vilje til å tenke nytt og glede over å se ut- vikling hos kadetter er enestående. Du har gitt meg stor motivasjon i arbeidet med denne oppgaven, og alltid satt av tid til samtaler. Til sist: tusen ganger takk til min lille- søster, som tok oss imot med stor interesse under intervjueti skrivende stund etter alt å dømme er Norges yngste høgskolelektor. Det var her vi forsto dybden og kompleksiteten i en slik operasjonUten din venstre hjernehalvdel, samt hvilke utfordringer som kystvakten faktisk står ovenfor hver eneste dag. Bergen, Sjøkrigsskolen, 27-05-2019 Xxxxxx Xxxxxxxxx Xxxxxx Xxxx Xxxxx Vi ser at Norges ansvarsområde i Arktis øker i takt med smeltingen av polisen. Dette åpner opp for en næringsvirksomhet som blomstrer i hadde ikke min høyre kunne levert et høyt tempo. Fiskeriet blir mer spredt samtidig som det trekker lengre nord. Cruiseskipene blir større samtidig som nye og tidligere isbelagte havområder åpner seg for trafikk. Det jobbes stadig med å finne løsninger på de utfordringene vi står ovenfor i Arktis innenfor oljeberedskap og søk og redning. SARiNOR prosjektet har gjennom samarbeidsøvelsene SARex 1-3 gjennomført tester av ulikt utstyr og analysert kapasiteter og ressurser. Rapportene angående utstyret tilsier at vi ikke er forberedt på å håndtere en krisesituasjon i Arktis. Med dette som bakgrunn ønsket vi å se nærmere på utfordringer som de ikke går så dypt inn på i disse øvelsene. Vi ønsker med denne oppgaven å belyse utfordringen som kommer av avstand, tid, tilgjengelige ressurser og utfordringer ''on-scene''. For å gjøre dette på en best mulig måte har vi tatt en ''snapshot'' av de ulike kapasitetene vi har tilgjengelig og hvor de befinner seg en bestemt dato. Med dette som bakteppe og mål med oppgave så har vi utviklet problemstillingen: "Hvilken grad er Norge i stand til å håndtere en større cruiseskipulykke utenfor Svalbard?"like godt produkt.