Presiseringer. Bestemmelsen om ett døgns varsel forstås slik at varsel skal gis senest kl. 12.00 døgnet før forskyvningen av arbeidstiden skal finne sted. Xxxxxxx for forskjøvet arbeidstid utbetales for den faktiske utførte (forskjøvede) arbeidstid. Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er kortere enn arbeidstiden etter turnusplanen, skjer det ingen innarbeiding eller trekk i lønn. Dersom den utførte (forskjøvede) arbeidstid er lenger enn arbeidstiden etter turnusplanen, godtgjøres den forlengede arbeidstid som overtid. Dersom forskyvningen av flere arbeidsperioder (vakter) varsles samtidig, utbetales overtidsgodt- gjøring etter pkt 4 først når summen av den utførte forskjøvede arbeidstid overskrider summen av den arbeidstid som skulle ha vært utført etter turnusplanen. Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstid til dag som er fridag i den opprinnelige turnusplan, dog slik at det alltid gis fridag i samsvar med arbeidsmiljøloven § 10-8. Tillegg for ubekvem arbeidstid utbetales for faktisk utført arbeidstid. Ved varsel senere enn kl. 12.00 døgnet før forskyvning Dersom det ikke er mulig å gi varsel slik som forutsatt i innledningen til pkt. 6.9.2 vil bestemmelsene om overtid komme til anvendelse. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfelle er enige om at arbeidstakeren får fri hele eller deler av den arbeidstid som er utført, skal slik fritid regnes som avspasering av overtiden time mot time, slik at bare overtidstillegget utbetales for den avspaserte tid. Dersom varsel gis umiddelbart etter fremmøte, godtgjøres som for 2 timers arbeid selv om arbeidstakeren forlater arbeidsstedet umiddelbart.
Presiseringer. Er det ikke tilstrekkelig plass i feltet for presiseringer, kan presiseringene tilføyes som et vedlegg til avtalen. Merk at det ikke er anledning til å inngå presiseringer eller tilleggsavtaler som er i strid med normalkontrakten.
Presiseringer. Finnmark fylkeskommune er per i dag ikke i besittelse av langsiktige finansielle aktiva. Det er derfor ikke utarbeidet målsetninger, strategier og rammer for plassering av denne type aktiva. Dersom fylkeskommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, vil dette finans- og gjeldsreglementet bli endret med nødvendige og tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning. Inntil rammer og retningslinjer er etablert skal langsiktige finansielle aktiva forvaltes etter samme rammer og retningslinjer som gilder for forvaltning av ledig likviditet, jf. kapittel 6. Det endrede finans- og gjeldsreglementet vil legges fram for fylkestinget før eventuell oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.
Presiseringer. Med investeringer menes fysiske investeringer i f.eks. bygninger og anlegg, samt utstyr/maskiner. Med bedriftsutvikling menes bl.a. opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Ved beregning av prosjektenes kapitalbehov settes maksimal egeninnsats til 50 % som en hovedregel. Dette kravet kan, i særlige tilfeller, fravikes. Timesats for egeninnsats settes til kr. 400-.
Presiseringer. Veivedlikehold Annet gravearbeid Snørydding Avvirkningsoppdrag Skogkulturoppgaver
Presiseringer. Konkursboet kan tenkes å kunne fremme erstatningskrav mot skadevolderne på flere måter. For det første kan det tre inn i aksjeselskapets erstatningskrav mot de som volder
1 Lov av 13. juni 1997 nr.44 om aksjeselskaper (aksjeloven), heretter forkortet til ”asl.”
2 Lov av 13. juni 1997 nr.45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven), heretter forkortet til ”asal.”
3 Xxxxxxxxx (2007) s.381, Svensk aktiebolagsrätt, heretter forkortet til ”Xxxxxxxxx (2007)” aksjeselskapet skade, jfr. asl./asal. § 17-1 og dekningsloven4 § 2-2. Dette kravet er avledet av aksjeselskapets krav. For det andre kan konkursboet fremme erstatningskrav mot de som volder boet direkte skade ved for eksempel å uberettiget forføye over boets midler under konkursbehandlingen, jfr. de alminnelige erstatningsregler og konkursloven5 § 100. For det tredje kan det tenkes at konkursboet har rett til å fremme enkeltkreditorenes erstatningskrav etter asl./asal. § 17-1. Enkeltkreditorer kan bli påført tap på to forskjellige måter; (1) ved en direkte erstatningsbetingende krenkelse (direkte tap) av den enkelte kreditor, som for eksempel ved at et styremedlem unnlater å opplyse nye medkontrahenter om at selskapet reelt sett er insolvent, eller (2) ved en indirekte erstatningsbetingende krenkelse (indirekte tap) som påfører selskapet et økonomisk tap og derved forringer selskapets økonomiske stilling, hvilket medfører at enkeltkreditorenes dekningsmulighet blir forringet.6 Til slutt kan det tenkes at konkursboet på et selvstendig grunnlag kan fremme krav om erstatning etter asl./asal. § 17-1, fordi kreditorfellesskapet har lidt et tap. Avhandlingen vil ta for seg de to sistnevnte problemstillingene; hvorvidt konkursboet har et selvstendig krav på erstatning for det tapet kreditorfellesskapet er påført (jfr. avhandlingens del II ), og om det eventuelt kan fremme enkelkreditorenes erstatningskrav for indirekte tap direkte mot skadevolder (jfr. avhandlingens del III). Disse kravene skiller seg fra aksjeselskapets erstatningskrav blant annet ved at slike krav følger andre regler om foreldelse. Dette kommer jeg tilbake til under punkt 3. Når jeg i det følgende benytter uttrykket ”aksjeselskaper” eller ”selskaper”, omfatter dette både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med mindre noe annet uttrykkelig fremgår.
Presiseringer