Prosjekter Eksempelklausuler

Prosjekter. Gjennom perioden har Hvam vgs tatt imot 11 PPU-studenter innenfor naturbruk til praksis og veiledning, og 4 lærere har tatt videreutdanning innenfor veiledningspedagogikk. Det er i perioden gjennomført 2 bærekraftdager for elevene på skolen (des. 2018 og des. 2019). Disse ble gjennomført som en gründercamp i 2018, og som Klimaspillet fra FN-sambandet i 2019. Det er planlagt å gjennomføre en slik dag også i desember 2020. Det er gjennomført 3 fagdager for lærere i desember 2019, januar 2020 og oktober 2020. Fagdagene har hatt fokus på å gi lærerne konkrete tips til hvordan de kan ha med et bærekraftperspektiv inn i undervisningen, enten det gjelder norskfaget, idrettsfag eller programfag på naturbruk. I forlengelse av universitetsskoleprosjektet gjennomfører en doktorgradsstipendiat sitt feltarbeid på Hvam, i samarbeid med en av våre lærere på naturbruk med energi- og miljøfag. Koordinatorer har deltatt i diverse samarbeidsmøter i utvikling av fagprogram for lærere. Har skolen supplert med egne midler/ressurser? Det har vært en betydelig egeninnsats i tillegg til midlene som er bevilget gjennom prosjektet, hovedsakelig i form av deltakelse fra lærere og ansatte i prosjektaktiviteter. Har skolene egne møter/strukturer? I forbindelse med fagdager for lærere/elever har det vært en egen ressursgruppe bestående av lærere som har lagt planer for dagene. Ellers er prosjektet forankret i ledergruppen siden koordinatorene er fast med der. Xxxxx dere ønsker å ta med på dette stoppestedet i prosjektet/veien videre Det er fortsatt et potensial innenfor integrering av bærekraft inn i opplæringen, så det vil vi fortsatt jobbe med. Ellers er det et ønske for oss på Hvam å få tilgang til god forskning og utvikling innenfor naturbruk/landbruk. En fagdag for naturbrukslærerne med fokus på dette vil nok falle i god jord. SKI VGS Xxxx Xxxxxxxx har vært koordinator fra oktober 2018 og fram til juni 2020. Xxxxxx Xxxxxx har overtatt hennes rolle fra september 2020. I perioden har det vært et tett samarbeid med Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (ILU), ved professor Xxxxxx Xxxxxx og førsteamanuensis Xxxxxxxx Xxxxxxxx. De har fulgt arbeidet med prosjektet Tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling (TUBU) tett, og gjennomført flere intervjuer med elever og lærere. Dette prosjektet har gått over 4-6 uker, og har vært gjennomført tre ganger med hele Vg1-kullet. Vi har hatt til sammen to studieturer til Globala gymnasiet i Stockholm. Prosjektet Grønne dager (2-...
Prosjekter. Alle gjennomføringsprosjekter i Digi Rogaland skal være med i veikart for Digi Rogaland. Veikartet revideres minst to ganger årlig. Arbeidsutvalget har ansvar for saksgrunnlaget relatert til veikartet, og styringsgruppen beslutter eventuelle endringer. Gjennomføringsprosjektene har ansvar for realisering av tiltak innenfor samarbeidsavtalens formål. Prosjektene forankres i og ledes av enkeltkommuner. For hvert prosjekt skal det avtales mandat og budsjett som er forankret blant de deltakende parter og i styringsgruppen. Partene er forpliktet til å delta aktivt inn i prosjektene og forholde seg til rammer gitt gjennom samarbeidsavtalen. Implementering av nasjonale systemer skal ha prioritet foran eventuell regionale prosjekter. Prosjektene skal følge Digi Rogalands implementeringshåndbok der beste praksis for kommunene i Rogaland skal være beskrevet.

Related to Prosjekter

  • Vedtekter Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010. Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP. De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.