Prosjekter Eksempelklausuler

Prosjekter. Alle gjennomføringsprosjekter i Digi Rogaland skal være med i veikart for Digi Rogaland. Veikartet revideres minst to ganger årlig. Arbeidsutvalget har ansvar for saksgrunnlaget relatert til veikartet, og styringsgruppen beslutter eventuelle endringer. Gjennomføringsprosjektene har ansvar for realisering av tiltak innenfor samarbeidsavtalens formål. Prosjektene forankres i og ledes av enkeltkommuner. For hvert prosjekt skal det avtales mandat og budsjett som er forankret blant de deltakende parter og i styringsgruppen. Partene er forpliktet til å delta aktivt inn i prosjektene og forholde seg til rammer gitt gjennom samarbeidsavtalen. Implementering av nasjonale systemer skal ha prioritet foran eventuell regionale prosjekter. Prosjektene skal følge Digi Rogalands implementeringshåndbok der beste praksis for kommunene i Rogaland skal være beskrevet.
Sample 1
Prosjekter. Gjennom perioden har Hvam vgs tatt imot 11 PPU-studenter innenfor naturbruk til praksis og veiledning, og 4 lærere har tatt videreutdanning innenfor veiledningspedagogikk. Det er i perioden gjennomført 2 bærekraftdager for elevene på skolen (des. 2018 og des. 2019). Disse ble gjennomført som en gründercamp i 2018, og som Klimaspillet fra FN-sambandet i 2019. Det er planlagt å gjennomføre en slik dag også i desember 2020. Det er gjennomført 3 fagdager for lærere i desember 2019, januar 2020 og oktober 2020. Fagdagene har hatt fokus på å gi lærerne konkrete tips til hvordan de kan ha med et bærekraftperspektiv inn i undervisningen, enten det gjelder norskfaget, idrettsfag eller programfag på naturbruk. I forlengelse av universitetsskoleprosjektet gjennomfører en doktorgradsstipendiat sitt feltarbeid på Hvam, i samarbeid med en av våre lærere på naturbruk med energi- og miljøfag. Koordinatorer har deltatt i diverse samarbeidsmøter i utvikling av fagprogram for lærere. Har skolen supplert med egne midler/ressurser? Det har vært en betydelig egeninnsats i tillegg til midlene som er bevilget gjennom prosjektet, hovedsakelig i form av deltakelse fra lærere og ansatte i prosjektaktiviteter. Har skolene egne møter/strukturer? I forbindelse med fagdager for lærere/elever har det vært en egen ressursgruppe bestående av lærere som har lagt planer for dagene. Ellers er prosjektet forankret i ledergruppen siden koordinatorene er fast med der. Xxxxx dere ønsker å ta med på dette stoppestedet i prosjektet/veien videre Det er fortsatt et potensial innenfor integrering av bærekraft inn i opplæringen, så det vil vi fortsatt jobbe med. Ellers er det et ønske for oss på Hvam å få tilgang til god forskning og utvikling innenfor naturbruk/landbruk. En fagdag for naturbrukslærerne med fokus på dette vil nok falle i god jord. SKI VGS Xxxx Xxxxxxxx har vært koordinator fra oktober 2018 og fram til juni 2020. Xxxxxx Xxxxxx har overtatt hennes rolle fra september 2020. I perioden har det vært et tett samarbeid med Institutt for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (ILU), ved professor Xxxxxx Xxxxxx og førsteamanuensis Xxxxxxxx Xxxxxxxx. De har fulgt arbeidet med prosjektet Tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling (TUBU) tett, og gjennomført flere intervjuer med elever og lærere. Dette prosjektet har gått over 4-6 uker, og har vært gjennomført tre ganger med hele Vg1-kullet. Vi har hatt til sammen to studieturer til Globala gymnasiet i Stockholm. Prosjektet Grønne dager (2-...
Sample 1
Prosjekter. Oppfølgingsprosjekter øremerket • Communicare har et budsjett på kr. 0,150 mill. til trykking og engasjerte. Benytter de øremerkede midlene på kr. 0,059 mill. pluss kr. 0,091 mill. i tilskudd. • Det europeiske rammeverket har et budsjett på kr. 0,170 mill. til oversetting og trykking. Benytter kr. 0,170 mill. av de øremerkede midlene på kr. 0,250 mill. • Engelsk ressurser har et budsjett på kr. 0,245 mill. til ressursutvikling. Benytter kr. 0,245 mill. av de øremerkede midlene på kr. 0,297 mill. • Fremmedspråk ressurser har et budsjett på kr. 0,184 mill. til ressursutvikling. Benytter kr. 0,184 mill. av de øremerkede midlene på kr. 0,247 mill. • Forskergruppa TOOL-KIT har et budsjett på kr. 0,75 mill. til konferanser/reiser og forskningsstøtte. De øremerkede midlene brukes med kr. 0,035 mill. pluss kr. 0,04 mill. i tilskudd. HiØ VIDERE og LUSP – kjente frikjøp • Dekomp Trøndelag V2022-H2025. Det er inngått ny samarbeidsavtale mellom HiØ Videre og senteret over fire år, som delvis frikjøper tre ansatte ved senteret. • Dekomp Rakkestad. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom HiØ VIDERE og senteret som delvis frikjøper en ansatt. • Dekomp Sarpsborg V2022. Det er inngått en samarbeidsavtale med HiØ VIDERE og senteret som delvis frikjøper en ansatt. • MAGLU Tysk V2022, SLIK frikjøper delvis en ansatt i tre emner. • Erasmus+ prosjekt V2021-H2023 LUSP. Senteret bidrar med prosjektledelse i ca. 20 % stilling. • Storyline prosjekt GLU V2022. XXXX xxxxxxxxx delvis en ansatt. Øremerket bidragsprosjekt • Generation Global Erasmus+. Det ble inngått en 3 års avtale høsten 2018 om samarbeid mellom University of Strathclyde Scotland som prosjekteier, Aarhus University Danmark og Høgskolen i Østfold ved Fremmedspråksenteret. Fremmedspråksenterets tildeling er på EUR 54 870 over 3 år. Senteret mottok første tilskudd på NOK 0,213 mill. i januar 2019 (40 %). De neste 40 % i februar 2021 med NOK 0,225 mill. og de siste 20 % utbetales ved prosjektslutt. Prosjektet har restmidler pr. 01.01.2021 på NOK 0,178 mill. og er budsjettert for 2022 med en aktivitet på NOK 0,16 mill. Senteret bidrar med delvis frikjøp av ansatt(e) og administrativ støtte. Halden, 9. mars 2022
Sample 1

Related to Prosjekter

  • Vedtekter Denne avtalen regulerer ikke i detalj alle betingelser, rettigheter og plikter knyttet til AFP. Dette fastsettes gjennom ordningens vedtekter, som fastsettes av Styret for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og som godkjennes av Arbeidsdepartementet i medhold av AFP-tilskottsloven av 2010. Detaljerte regler for både opprinnelig AFP og ny AFP er fastsatt i disse vedtektene. Aktuelle bedrifter må til enhver tid holde seg oppdatert med hensyn på de plikter som påhviler bedriften. Vedtektene inneholder også enkelte særskilte regler som kan medføre at den enkelte arbeidstaker ikke er berettiget til AFP. De til enhver tid gjeldende vedtekter finnes på xxx.xxx.xx

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 5 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 9 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen 9 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 11 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen 12 8 Prisregulering 13 9 Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav 13 10 Heftelser 13 11 Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger 14 12 Grunnforhold 14 13 Forbedringer og utviklingsarbeider 14 14 Sprengningsarbeider 15 15 Xxxxx bestemmelser 15

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Overenskomstens omfang Partene lokalt har ansvar for å definere hvem overenskomsten skal gjelde for. Det samme gjelder partene der det forhandles om revisjon av overenskomster som er etablert i medhold av unntaksregelen i hovedavtalens § 4 annet og tredje ledd (A2 i område 10). Overenskomsten bør ikke omfatte ledelsen eller ansatte som har til oppgave å være arbeidsgiveres representant i forhandlinger.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte. 4. I arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til § 10 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50% tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100% tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100% etter kl 12.00 på lørdager og etter kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag. Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl 12.00 på lørdager og inntil kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 10-4 (4), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 9. Hvor skiftarbeid innenfor arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.