Formålet med samarbeidet Eksempelklausuler

Formålet med samarbeidet. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) skal ivareta kommunenes interesser i samhandlingen med Vestre Viken helseforetak og bidra til utviklingen av fremtidenes helsetjeneste i tråd med samhandlingsreformens intensjoner.
Formålet med samarbeidet. Forskningsrådet har på visse vilkår gitt tilsagn om tildeling av midler til gjennomføring av forskningsprosjektet: «…………………», (heretter kalt ‘Prosjektet’). En forutsetning for Forskningsrådets tildeling av midler er at Partene deltar i Prosjektet med faglige ressurser og relevant infrastruktur. Denne samarbeidsavtalen regulerer forholdet mellom Partene i Prosjektet. Prosjektets hovedmål er å …………………………………………………………………. Samarbeidsavtalen gjelder gjennomføring av doktorgradsarbeidet til nærings-ph.d.-kandidat ………………… (heretter «Kandidaten») i henhold til vedlagte prosjektbeskrivelse inntatt som vedlegg 1 (heretter kalt «Prosjektbeskrivelsen»). Prosjektet ledes av Prosjektleder ansatt hos Prosjektansvarlig. Rammen og framdriften for Prosjektet bestemmes av de faglige ressurser og budsjettet som fremkommer av denne Samarbeidsavtalen, opptaksavtalen og i henhold til de krav nedfelt i den til enhver tid gjeldende Ph.d.-forskriften. Prosjektet er definert som ….% arbeidstid over …. år. Samarbeidsavtalen har følgende vedlegg;
Formålet med samarbeidet. Formålet med samarbeidet er å øke effekten av digitaliseringen i Rogalands kommunene. Dette får vi til med å: • Styrke den samlede kompetansen innenfor digitaliseringsområdet • Dele på nøkkelkompetanse • Optimalisere ressursforbruket • Øke gjennomføringsevnen og gjennomføringskraften i utbredelse av nasjonale løsninger • Øke kvalitet og robusthet på digitale løsninger • Koordinere felles anskaffelser og arrangere felles leverandørmøter • Være kompetansesenter for gevinstrealisering I tillegg er det forventet fra KS at Digi Rogaland som et diginettverk er: • Premissgiver og pådriver i det nasjonale og regionale utviklingsarbeidet • En tydelig aktør i samstyringsstrukturen Gjennom å utvikle og ivareta et langsiktig faglig samarbeid og tilgang til felles løsninger og ressurser innenfor digitalisering, vil det bli enklere for kommunene å oppnå kvalitative innbyggereffekter, mer effektiv tjenesteproduksjon og bedre ressursutnyttelse. Digi Rogaland bistår kommunene i gevinstarbeidet, men ansvaret for å realisere gevinstene tilligger den enkelte kommune. For å redusere risikoen for et digitalt klasseskille mellom kommuner i regionen ønsker partene å høste felles erfaringer og etablere en system- og kompetansemessig plattform som utjevner ulikheter og forsterker og forenkler innsatsen på digitaliseringsområdet. Ved å delta i samarbeidet får kommunene tilgang til: • Felles ressurser • Standardiserte løsninger og tjenesteprosesser • Koordinert mottak av statlige og felleskommunale prosjekter • Bidra i implementeringen av nasjonale løsninger i kommunene • Optimalisere bruken av løsningene • Bedre koordinering mot KS og andre nettverk Ved å delta i samarbeidet kan kommunene delta i: • Felles faglige arenaer (bl.a. faggrupper) • Felles implementeringsløp av nasjonale løsninger i kommunene • Koordinerte regionale anskaffelser • Bidra i regional og nasjonal utvikling av løsninger Ved å delta i samarbeidet forplikter kommunene seg til: • Sette av ressurser som aktivt skal delta i ressursgruppen Et felles kompetansemiljø på digitaliseringsområdet vil øke muligheten for å gjennomføre felles tiltak og være en arena å møte nasjonale initiativer på. Samarbeidet vil i tillegg kunne bidra til å forenkle informasjonsflyt mellom kommunenes interne løsninger og fellesløsninger som følger av nasjonale, statlige og felleskommunale tiltak. Kollektiv læring, erfaringsutveksling og felles infrastruktur gir grunnlag for å realisere fremtidige effekter. Ved å legge til rette for standardi...

Related to Formålet med samarbeidet

  • Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess 63.1. b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. a) Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell Beskrivelse *** a) Omfatter fjerning og flytting til ny plass. Materiell som ikke gjennbrukses skal deponering til godkjent mottaksplass.15.43 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell Beskrivelse *** Riving fordelt på skilt, stolpe, mast og fundament til disse. 15.4300 Felleskostnader/ Gjelder alle soner Sone0 Riving av vegvisningsskilt/serviceskilt med varierende tekst og symbol for flytting *** Spesiell Beskrivelse ***a) omfatter også oppmontering på ny posisjon. 15.4301 Felleskostnader/ Gjelder alle soner Sone0 Riving av normerte skilt og underskilt i 800- serien for flytting til ny plass *** Spesiell Beskrivelse ***a) omfatter også oppmontering på ny posisjon. 15.4302 Felleskostnader/ Gjelder alle soner Sone0 Riving 2'' og 3'' stolper- flytting til ny plass *** Spesiell Beskrivelse ***a) omfatter også oppmontering på ny posisjon. stk 30 stk 30 stk 25 Prosjekt: Skiltkontrakt Trøndelag 2020-2025 Side D1-6 Hovedprosess 1: UNDERBYGNING - Prosjektering og bygging

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31.desember 2010 gjelder reglene i lov 23.desember 1988 nr. 110 og fra 1.januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Pris Og Betalingsvilkår 3-1 Kraftpriser og endring av kraftpriser

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.