Common use of Rammebetingelser og myndigheters handlinger Clause in Contracts

Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at når de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at innfasing av nye krav skjer gradvis frem mot 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen (CRD IV/CRR). Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge. Ytterligere informasjon vedrørende Basel- komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxx.xxx.xxx og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: • Økte krav til kjernekapitaldekning • Nye krav til sammensetning av kjernekapital • Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere Siden 30. juni 2017 plikter banker å oppfylle krav til uvektet kjernekapitalandel. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.

Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, ; eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring Som følge av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Finansreguleringen blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EØS-området har EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering reglene (CRD IV) er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at innfasing av nye krav skjer gradvis frem mot 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen (CRD IV/CRR). Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge. Ytterligere informasjon vedrørende Basel- Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxx.xxx.xxx xxxx://xxx.xxx.xxx, og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xxxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: • Økte annet økte krav til kjernekapitaldekning • Nye kjernekapitaldekning, nye krav til sammensetning av kjernekapital • Økte kjernekapital, og økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere Siden 30. juni 2017 plikter banker å oppfylle krav til uvektet kjernekapitalandellikviditetsbuffere. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Det er også en generell risiko for at Banken innenfor rammen av gjeldende regelverk kan bli pålagt økte kapitaldekningskrav (herunder krav til økt ren kjernekapital), herunder som ledd i Finanstilsynets evaluering av Bankens risiko og kapitalbehov etter reglene som gjennomfører «Pilar 2»- reglene i CRD IV. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser. Banken vil som følge av dette måtte styrke sin kjernekapital. Det kan heller ikke gis noen garanti for at Banken vil være i stand til å oppfylle disse kapitaldekningskravene, herunder være i stand til å reise nødvendig kapital på tilfredsstillende vilkår.

Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken Bankens og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, ; eksempelvis gjennom skjerpede soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring Som følge av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Finansreguleringen blant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EØS-området har EU de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering reglene (CRD IV) er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at innfasing av nye krav skjer gradvis frem mot 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen (CRD IV/CRR). Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge. Ytterligere informasjon vedrørende Basel- Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxx.xxx.xxx xxxx://xxx.xxx.xxx, og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xxxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: • Økte krav til kjernekapitaldekning • Nye krav til sammensetning av kjernekapital kjernekapitalen • Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere Siden 30. juni 2017 plikter banker å oppfylle krav til uvektet kjernekapitalandel. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastningegenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.

Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens virksomhet, eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, finansnæringen kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at når de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at innfasing Innfasing av nye krav skjer har skjedd gradvis frem mot utløpet av 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen (CRD IV/CRR), som ble innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019. Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge, med blant annet fjerning av Basel 1-gulv og innføring av SMB-rabatt fra og med første kvartal 2020. Ytterligere informasjon vedrørende Basel- Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxx.xxx.xxx og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. Det vises ellers til at krisehåndterings- og innskuddsgarantidirektivene fra 2014 som gjennomført i norsk lovgivning fra 1. januar 2019 også er antatt å være av vesentlig betydning for en solid og stabil banksektor i Norge. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: • Økte krav til kjernekapitaldekning • Nye krav til sammensetning av kjernekapital • Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere Siden 30. juni 2017 plikter banker å oppfylle De generelle krav til uvektet kjernekapitalandelsparebankers kapitaldekning er nærmere omtalt i kapittel 9. Videre antas det at implementeringen av EUs innskuddsgarantidirektiv, direktiv 2014/49/EU («DGSD»)) og EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2014/59/EU («BRRD») i Norge kan påvirke Bankens virksomhet, se nærmere om dette under punkt 2.3.3 "Likviditetsrisiko" nedenfor. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden merkostnoden må tas igjen gjennom økte priser.