Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens inntekter, rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Relevant eksempler kan være skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraft. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Innføring av nye kapitalkrav i henhold til forordning 2013/575/EU ("CRR") og direktiv 2013/36/EU ("CRD IV"), som er implementert i norsk rett gjennom forskrift 22. august 2014 nr. 1097 ("CRR/CRD IV-forskriften"), medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedet. For en nærmere beskrivelse av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 9 Rammebetingelser for sparebanker. Etter emisjonen forventer Banken at ren kjernekapitaldekning på morbanknivå vil anslagsvis øke fra 16,95 % til 19,65 % på tall pr 31. desember 2021. Konsolidert med samarbeidende grupper vil ren kjernekapitaldekning anslagsvis øke fra 16,38 % til 18,47 % på tall pr 31. desember 2021. Dette gir en anslagsvis margin på 5,47 prosentpoeng til gjeldende myndighetskrav på 13 % inklusiv et bankspesifikt Pilar 2-påslag som gjelder på konsolidert nivå per 31. desember 2021. Myndighetskravet vil imidlertid øke til 16 % innen første halvår 2023, og dermed blir marginen til myndighetskrav 2,47 prosentpoeng. Selv om Banken forventer å ha en solid kapitaldekning etter gjennomføring av Emisjonen, kan det ikke gis noen garanti for at banken i uoverskuelig fremtid og til enhver tid vil holde seg innenfor gjeldende myndighetskrav til kapitaldekning. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning.
Appears in 1 contract
Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Konsernets virksomhet og eksponering er i all hovedsak rettet mot Norge og det norske markedet. Konsernets risiko er dermed hovedsakelig knyttet mot norske rammebetingelser og norske myndigheters handlinger. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av risikoforhold i tilknytning til norske rammebetingelser. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens inntekter, rentemargin, kostnader Konsernets og egenkapitalbevisavkastningresten av finansindustriens inntekter og kostnader. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn Myndighetene kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Relevant eksempler også innføre andre tiltak som kan være påvirke Konsernets virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav soliditets-/likviditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraftkrav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens Konsernets virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring Som følge av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikterblant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Innføring Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av nye kapitalkrav i henhold til forordning 2013/575/EU de såkalte Basel III-reglene ("CRR") og direktiv 2013/36/EU ("CRD IV")) er gjennomført, som er implementert vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i norsk rett gjennom forskrift 22finanssektoren bli redusert. august 2014 nr. 1097 ("CRR/CRD IVYtterligere informasjon vedrørende Basel-forskriften")komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxxx://xxx.xxx.xxx, medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedetog xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. For en nærmere beskrivelse finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: - Økte krav til soliditet - Nye krav til sammensetning av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 9 Rammebetingelser for sparebanker. Etter emisjonen forventer Banken at ren kjernekapitaldekning på morbanknivå vil anslagsvis øke fra 16,95 % den ansvarlige kapitalen - Økte krav til 19,65 % på tall pr 31. desember 2021. Konsolidert med samarbeidende grupper vil ren kjernekapitaldekning anslagsvis øke fra 16,38 % til 18,47 % på tall pr 31. desember 2021. Dette gir en anslagsvis margin på 5,47 prosentpoeng til gjeldende myndighetskrav på 13 % inklusiv et bankspesifikt Pilar 2-påslag som gjelder på konsolidert nivå per 31. desember 2021. Myndighetskravet vil imidlertid øke til 16 % innen første halvår 2023, likviditetsstyring og dermed blir marginen til myndighetskrav 2,47 prosentpoeng. Selv om Banken forventer å ha en solid kapitaldekning etter gjennomføring av Emisjonen, kan det ikke gis noen garanti for at banken i uoverskuelig fremtid og til enhver tid vil holde seg innenfor gjeldende myndighetskrav til kapitaldekning. likviditetsbuffere Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens Konsernets rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastningegenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen over tid gjennom økte priser.
Appears in 1 contract
Samples: Prospectus
Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske Statlige myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens inntekter, rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastningresten av finansindustriens inntekter og kostnader. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn Myndighetene kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Relevant eksempler kan være virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraftkrav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring Som følge av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikterblant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Innføring Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av nye kapitalkrav i henhold til forordning 2013/575/EU de såkalte Basel III-reglene ("CRR") og direktiv 2013/36/EU ("CRD IV")) er gjennomført, som er implementert vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i norsk rett gjennom forskrift 22finanssektoren bli redusert. august 2014 nr. 1097 ("CRR/CRD IVYtterligere informasjon vedrørende Basel-forskriften")komitéens standard finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxxx://xxx.xxx.xxx, medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedetog xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. For en nærmere beskrivelse finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: • Økte krav til kjernekapitaldekning • Nye krav til sammensetning av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 9 Rammebetingelser for sparebanker. Etter emisjonen forventer Banken at ren kjernekapitaldekning på morbanknivå vil anslagsvis øke fra 16,95 % kjernekapitalen • Økte krav til 19,65 % på tall pr 31. desember 2021. Konsolidert med samarbeidende grupper vil ren kjernekapitaldekning anslagsvis øke fra 16,38 % til 18,47 % på tall pr 31. desember 2021. Dette gir en anslagsvis margin på 5,47 prosentpoeng til gjeldende myndighetskrav på 13 % inklusiv et bankspesifikt Pilar 2-påslag som gjelder på konsolidert nivå per 31. desember 2021. Myndighetskravet vil imidlertid øke til 16 % innen første halvår 2023, likviditetsstyring og dermed blir marginen til myndighetskrav 2,47 prosentpoeng. Selv om Banken forventer å ha en solid kapitaldekning etter gjennomføring av Emisjonen, kan det ikke gis noen garanti for at banken i uoverskuelig fremtid og til enhver tid vil holde seg innenfor gjeldende myndighetskrav til kapitaldekning. likviditetsbuffere Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastningegenkapitalavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.
Appears in 1 contract
Samples: Prospectus for Repair Emission
Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens inntektervirksomhet, rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Relevant eksempler kan være eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraftkrav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, finansnæringen kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Innføring Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at når de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Innfasing av nye kapitalkrav krav har skjedd gradvis frem mot utløpet av 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen (CRD IV/CRR), som ble innlemmet i henhold EØS-avtalen 29. mars 2019. Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge, med blant annet fjerning av Basel 1-gulv og innføring av SMB-rabatt fra og med første kvartal 2020. Ytterligere informasjon vedrørende Basel-komitéens standard finnes på Basel-komitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxx.xxx.xxx og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. Det vises ellers til forordning 2013/575at krisehåndterings- og innskuddsgarantidirektivene fra 2014 som gjennomført i norsk lovgivning fra 1. januar 2019 også er antatt å være av vesentlig betydning for en solid og stabil banksektor i Norge. For finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: • Økte krav til kjernekapitaldekning • Nye krav til sammensetning av kjernekapital • Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere De generelle krav til sparebankers kapitaldekning er nærmere omtalt i kapittel 9. Videre antas det at implementeringen av EUs innskuddsgarantidirektiv, direktiv 2014/49/EU ("CRR"«DGSD»)) og EUs krisehåndteringsdirektiv, direktiv 2013/362014/59/EU («BRRD») i Norge kan påvirke Bankens virksomhet, se nærmere om dette under punkt 2.3.3 "CRD IV"), som er implementert i norsk rett gjennom forskrift 22. august 2014 nr. 1097 ("CRR/CRD IV-forskriften"), medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedet. For en nærmere beskrivelse av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 9 Rammebetingelser for sparebanker. Etter emisjonen forventer Banken at ren kjernekapitaldekning på morbanknivå vil anslagsvis øke fra 16,95 % til 19,65 % på tall pr 31. desember 2021. Konsolidert med samarbeidende grupper vil ren kjernekapitaldekning anslagsvis øke fra 16,38 % til 18,47 % på tall pr 31. desember 2021. Dette gir en anslagsvis margin på 5,47 prosentpoeng til gjeldende myndighetskrav på 13 % inklusiv et bankspesifikt Pilar 2-påslag som gjelder på konsolidert nivå per 31. desember 2021. Myndighetskravet vil imidlertid øke til 16 % innen første halvår 2023, og dermed blir marginen til myndighetskrav 2,47 prosentpoeng. Selv om Banken forventer å ha en solid kapitaldekning etter gjennomføring av Emisjonen, kan det ikke gis noen garanti for at banken i uoverskuelig fremtid og til enhver tid vil holde seg innenfor gjeldende myndighetskrav til kapitaldekningLikviditetsrisiko" nedenfor. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnoden må tas igjen gjennom økte priser.
Appears in 1 contract
Samples: Opptaksdokument
Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Banken og resten av finansindustriens inntekter og kostnader. Et eksempel på dette er beskatning av utbytte. Myndighetene kan også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens inntektervirksomhet, rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Relevant eksempler kan være eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraftkrav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikter. Innføring Finansreguleringen innen EØS-området har de senere år blitt betydelig utvidet. Tilsynet med finansnæringen er også vesentlig styrket. EU-myndighetenes mål er at når de såkalte Basel III-regler og -prinsipper er vedtatt, og nasjonal implementering er gjennomført, vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i finanssektoren bli redusert. Det er forventet at innfasing av nye kapitalkrav i henhold til forordning 2013/575/EU krav skjer gradvis frem mot 2019. I EØS-området gjennomføres Basel III-reglene gjennom det såkalte kredittinstitusjonsdirektivet og –forordningen ("CRR") og direktiv 2013/36/EU ("CRD IV"/CRR), som er implementert i norsk rett gjennom forskrift 22. august 2014 nr. 1097 ("CRR/Regler tilsvarende CRD IV/CRR er i det vesentlige gjennomført i Norge. Ytterligere informasjon vedrørende Basel- komitéens standard finnes på Basel-forskriften"), medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedetkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxx.xxx.xxx og xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. For en nærmere beskrivelse finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet: • Økte krav til kjernekapitaldekning • Nye krav til sammensetning av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 9 Rammebetingelser for sparebankerkjernekapital • Økte krav til likviditetsstyring og likviditetsbuffere Siden 30. Etter emisjonen forventer Banken at ren kjernekapitaldekning på morbanknivå vil anslagsvis øke fra 16,95 % juni 2017 plikter banker å oppfylle krav til 19,65 % på tall pr 31. desember 2021. Konsolidert med samarbeidende grupper vil ren kjernekapitaldekning anslagsvis øke fra 16,38 % til 18,47 % på tall pr 31. desember 2021. Dette gir en anslagsvis margin på 5,47 prosentpoeng til gjeldende myndighetskrav på 13 % inklusiv et bankspesifikt Pilar 2-påslag som gjelder på konsolidert nivå per 31. desember 2021. Myndighetskravet vil imidlertid øke til 16 % innen første halvår 2023, og dermed blir marginen til myndighetskrav 2,47 prosentpoeng. Selv om Banken forventer å ha en solid kapitaldekning etter gjennomføring av Emisjonen, kan det ikke gis noen garanti for at banken i uoverskuelig fremtid og til enhver tid vil holde seg innenfor gjeldende myndighetskrav til kapitaldekninguvektet kjernekapitalandel. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser.
Appears in 1 contract
Rammebetingelser og myndigheters handlinger. Norske myndigheter kan til enhver tid innenfor rammene av EØS-avtalen innføre regelverk eller gjennomføre finans- eller pengepolitiske tiltak, herunder endringer i skatte-, avgifts- og valutalovgivningen, som vil kunne påvirke Bankens inntekter, rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastningresten av finansindustriens inntekter og kostnader. Områder hvor endringer eller utviklingen i regulering og/eller tilsyn Myndighetene kan ha en negativ innvirkning omfatter, men er ikke begrenset til, (i) endringer i penge-, rente- og øvrig politikk, (ii) endringer i konkurranse- og prissettingsregelverk, (iii) differensiering blant finansinstitusjoner med hensyn til utvidelsen av garantier til bankinnskudd fra kunder og vilkårene knyttet til slike garantier, (iv) økt/endret finansiell rapportering, (v) endringer i regelverket for også innføre andre tiltak som kan påvirke Bankens nåværende struktur, (vi) økte/endrede krav til virksomhetsutøvelsen. Relevant eksempler kan være virksomhet; eksempelvis gjennom skjerpede kapital- og soliditetskrav eller andre spesifikke krav knyttet til bærekraftkrav. Gjennom sin kontroll med tilsyns- og styringsinstitusjonene i penge- og kredittmarkedet, vil myndighetene også kunne foreta disponeringer som påvirker Bankens virksomhet direkte. Eksempelvis vil innføring Som følge av økte eller nye skattesatser for finansnæringen, herunder finansskatt, kunne bidra til å svekke Bankens virksomhet, resultat, likviditet, finansielle stilling og/eller framtidsutsikterblant annet finanskrisen er omfanget av finansreguleringen innen EU de senere år blitt betydelig utvidet. Innføring Tilsynet er også vesentlig styrket. Myndighetenes mål er at når nasjonal implementering av nye kapitalkrav i henhold til forordning 2013/575/EU de såkalte Basel III-reglene ("CRR") og direktiv 2013/36/EU ("CRD IV")) er gjennomført, som er implementert vil sannsynligheten for og omfanget av kriser i norsk rett gjennom forskrift 22finanssektoren bli redusert. august 2014 nr. 1097 ("CRR/CRD IVYtterligere informasjon vedrørende Basel-forskriften")komitéens standard finnes på Baselkomitéen og Finanstilsynets hjemmesider xxxx://xxx.xxx.xxx, medfører en oppbinding av Bankens kapital som kan få en negativ effekt på Bankens finansielle stilling, driftsresultater og/eller fremtidsutsikter. Kapitalkravene vil imidlertid samtidig bidra til å sikre at Banken blir mer robust mot konjunktursvingninger i markedetog xxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx. For en nærmere beskrivelse finansnæringen innebærer nye/endrede rammebetingelser blant annet økte krav til kjernekapitaldekning, nye krav til sammensetning av Bankens regulatoriske rammebetingelser se kapittel 9 Rammebetingelser for sparebanker. Etter emisjonen forventer Banken at ren kjernekapitaldekning på morbanknivå vil anslagsvis øke fra 16,95 % til 19,65 % på tall pr 31. desember 2021. Konsolidert med samarbeidende grupper vil ren kjernekapitaldekning anslagsvis øke fra 16,38 % til 18,47 % på tall pr 31. desember 2021. Dette gir en anslagsvis margin på 5,47 prosentpoeng til gjeldende myndighetskrav på 13 % inklusiv et bankspesifikt Pilar 2-påslag som gjelder på konsolidert nivå per 31. desember 2021. Myndighetskravet vil imidlertid øke til 16 % innen første halvår 2023kjernekapital, og dermed blir marginen økte krav til myndighetskrav 2,47 prosentpoeng. Selv om Banken forventer å ha en solid kapitaldekning etter gjennomføring av Emisjonen, kan det ikke gis noen garanti for at banken i uoverskuelig fremtid likviditetsstyring og til enhver tid vil holde seg innenfor gjeldende myndighetskrav til kapitaldekninglikviditetsbuffere. Nye rammebetingelser vil kunne medføre ytterligere press på Bankens rentemargin, kostnader og egenkapitalbevisavkastning. Det er også en generell risiko for at Banken innenfor rammen av gjeldende regelverk kan bli pålagt økte kapitaldekningskrav (herunder krav til økt ren kjernekapital), herunder som ledd i Finanstilsynets evaluering av Bankens risiko og kapitalbehov etter reglene som gjennomfører «Pilar 2»- reglene i CRD IV. Dette er en generell utfordring for hele finansnæringen, og det forventes at deler av merkostnaden må tas igjen gjennom økte priser. Banken vil som følge av dette måtte styrke sin kjernekapital. Det kan heller ikke gis noen garanti for at Banken vil være i stand til å oppfylle disse kapitaldekningskravene, herunder være i stand til å reise nødvendig kapital på tilfredsstillende vilkår.
Appears in 1 contract