Ressurser. «Økonomi føler jeg, fra mitt perspektiv, ikke er noe utfordring lenger. Det var det en periode, men nå siste årene har vi merket at det har vært prioritert for å drifte P-3 ut tiden» - Respondent B «Den nye arbeidstidsordningen er kronen på verket for å balansere ressurser og oppdragsportefølje. Balansen er god med tiltakene fra det siste halvåret. Ny oppdragsportefølje og ny arbeidstidsordning» - Respondent E «Hvis vi ser på andre skvadroner har de flere stillingshjemler som utelukkende driver med personell og logistikk for eksempel. Vi har ikke det, vi har ikke hjemlene til det og vi har ikke folk til det». - Respondent A I undersøkelsen har temaet ressurser omhandlet alt fra økonomi til tilgjengelig personell og ekstern støtte fra Luftforsvaret generelt. Den økonomiske siden beskrives av respondentene som generelt sett god. Det kommer blant annet fram at dette tidligere har vært et større problem, men at det fra sentralt hold merkes at det prioriteres for å holde P-3 i drift ut levetiden. Det er med bakgrunn i den økte økonomiske støtten at skvadronen blant annet har kunne utarbeidet den nye arbeidstidsordningen, samt stimulere til å beholde kompetanse i strukturen gjennom økonomisk kompenserende kontrakter. Tilgangen på økonomiske ressurser dekker likevel ikke over alt av de andre ressursknyttede utfordringene. Det har flere ganger tidligere blitt nevnt at personell er en utfordring. Det er for lite personell med nok og riktig kompetanse. Dette gjelder både i den operative søylen, men ikke minst innenfor operativ støtte og personellforvaltning. Det hjelper heller ikke skvadronen at de som tidligere nevnt må fortsette å avse erfarent personell til konvertering P-8 fram til sommeren 2021. En gjennomgående trend i intervjuene virker å være mangel innenfor de administrative støttefunksjonene. Dette fører igjen til at personell som allerede fra før har mange, om ikke for mange oppgaver, også blir sittende med et personell- og forvaltningsansvar. Dette oppleves å være en av hovedårsakene til at også arbeidsbelastningen beskrives som skeivfordelt. Det stort sett er de samme personene som får flere og flere arbeidsoppgaver. Det ble også gjennom intervjuene nevnt et ønske om mer støtte fra Luftforsvaret sentralt innenfor HR-områdene. Årsaken knyttes i stor grad til restriksjoner som har blitt lagt grunnet Covid-19 og at mange slike funksjoner sitter på hjemmekontor. Dette påvirker evnen til å støtte fra sentralt hold, og det fryktes at det kan vise seg utslagsg...
Ressurser. Leverandøren skal stille til rådighet avtalte, navngitte ressurser, ref. bilag 3. I bilaget skal det også fremgå hvilke av ressursene som anses som kritiske ressurser og hvilken kompetanse og erfaring som kvalifiserer for slik betegnelse. Ressurser som kunden i kontraktsperioden ønskes skiftet ut, skal kunne erstattes med andre ressurser med minst tilsvarende kompetanse og gis tilstrekkelig opplæring og innføring. Det er angitt frister for slik utskiftning. De som er angitt som kritiske ressurser, skal ikke kunne skiftes ut av leverandøren uten forutgående skriftlig godkjenning fra kunden. Det er angitt frister for slik godkjenning. Ved slik utskifting plikter leverandøren å erstatte ressursen med en tilsvarende ressurs uten kostnad for kunden. Dersom kontrakten inngås for en lang tidsperiode, vil det være naturlig med en viss utskiftning, også av kritiske ressurser.
Ressurser. Oppdragstaker skal beskrive de ressurser / organisasjon / nøkkelpersoner som vil stilles til rådighet for oppdraget.
Ressurser. Beskriv hvilke ressurser som er nødvendige for å gjennomføre anskaffelsen(e).
Ressurser. Kommunene vil i framtida ikke klare å løse alle samfunnsoppgaver alene. Frivilligheten har lange tradisjoner, stor kapasitet og opererer på nesten alle samfunnsområder. Frivilligheten tilbyr fritidsaktiviteter for barn og unge, idrettslige- og kulturelle opplevelser, opplæring, beredskapstjenester, helse- og omsorgstjenester m.m. Frivillige organisasjoner har opparbeidet seg solid kunnskap, mye erfaring og høy tillit i befolkningen. Kommunen vil stimulere til at det skapes mer frivillig engasjement for å styrke de frivillige organisasjonens rolle, både som nærmiljøbygger, som en inkluderende kraft og som bidragsyter i å løse felles samfunnsutfordringer.
Ressurser. 1. AIF-forvalterne skal ansette tilstrekkelig personale med de ferdighetene, den kunnskapen og den ekspertisen som er nødvendig for å ivareta de ansvarsområdene de er tildelt.
Ressurser. Det skal budsjetteres med 2 instruktørressurser på gjennomføringer med 20 deltakere. Instruktørene skal være ansatt i fulltidsstilling; dvs. 37,5 timer pr. uke. Ressursene skal benyttes til direkte arbeid med deltakerne; kartlegging, undervisning, individuell veiledning, oppfølging, rapportering, samt kontakt med arbeidsgivere med sikte på formidling/overgang til jobb. I lys av situasjonen i dagens arbeidsmarked er det trolig at NAV vil ha ett økende behov for å tilby sine brukere tiltaket Karriereveiledning, for å bistå formidlingsklare brukere. Kurset skal ha en varighet på 4 uker, og ha plass til 20 deltakere per kurs. Det forventes at leverandør kan gjennomføre minimum 2 parallelle/samtidige jobbklubber. Leverandør må gjøre rede for egen kapasitet i tilbudet, og redegjøre for hvilke instruktører som skal benyttes, herunder muligheten til å gjennomføre minimum 2 parallelle/samtidige jobbklubber for til sammen 40 deltakere. NAV kan ikke garantere for antall oppstarter.
Ressurser. Få ressurser lokalt i form av få ansatte har gjort det vanskelig å starte opp nye boligsosiale tiltak i noen av kommunene, jfr. Punkt 6.3. Avstand til prosjektleder er også en faktor her i forhold til for eksempel hvor mye ”lobbying” som kan gjøres inn mot kommunene. I tillegg har uforutsigbarhet i forhold til prosjektmidler lokalt ført til at noen av de prosjektene som man underveis tenkte skulle jobbe med dette måtte avsluttes. Dette førte til mindre ressurser. Det er viktig å påpeke at dette gjaldt både i Hamartiltakene og på Jarlegården. Likevel har man klart å følge opp mye av det som var tenkt.
Ressurser. De faste SAR-kapasitene i Nordområdene er Longyearbyen AS332L1 AWSAR Redningshelikopter 2 225 nm 00-00 000 000 nm Banak SeaKing Redningshelikopter 1 220 nm 18 100 590 nm Bodø SeaKing Redningshelikopter 1 220 nm 18 100 700 nm Hammerfest EC225 AWSAR Redningshelikopter 1 230 nm 00-00 000 000 nm Andøya P3 Orion MPA 1 2200 nm - 405 580 nm Longyearbyen Polarsyssel 1 - - 15 100 nm Kystvakten hadde 29. mai 2018 følgende kapasiteter i nordområdene: KV Andenes 225 nm 21 kn 10,71 t Ja KV Svalbard 360 nm 18 kn 20,00 t Ja KV Nordkapp 545 nm 21 kn 25,95 t Ja
Ressurser. Vi ser at ressursene i nordområdene har blitt redusert i form av færre antall Kystvakter siden 1989. Selv om KV Svalbard ble sjøsatt i 2001, et skip som er spesialbygget for å håndtere operasjoner i isen med flerårig is på opptil 4 meters tykkelse. Kystvakten hadde da fire fartøy med isklasse. Derimot mistet Nordkapp-klassen senere det året isklassen sin. Da gikk Kystvakten fra fire fartøy som kunne gjennomføre isoperasjoner til et fartøy som var spesialbygget for å seile i isfarvann. (Kystvakten, 2009, s. 21) Det er rimelig å si at kapasiteten til Kystvakten ikke bare er svekket grunnet iskapasiteten, men også mangelen på helikopterkapasitet. Uten helikopter klarer ikke kystvakten å være tilstede for å dekke den spredte fiskeriaktiviteten i nordområdene, de har heller ikke mulighet til å bistå hurtig til en havarist. Denne forlengede armen de får med helikopter om bord er sårt savnet for de helikopterbærende fartøyene. I analysen tar vi for oss de aktuelle fartøyene som på papiret vil kunne bistå en hendelse som i scenarioet vårt. KV Andenes som er nærmeste militære fartøy vil kunne være ved Xxxx Xxxx innen 11 timer. KV Svalbard og KV Nordkapp vil ha mulighet til å være på plass innen 30 timer. I en hendelse som dette vil det også være naturlig at Sysselmannens Polarsyssel også vil bidra med sine kapasiteter. Med grunnlag i Polarsyssel sine begrensninger når det kommer til personell, er de avhengig av bistand fra lokalbefolkningen i Longyearbyen for å kunne være en reell ressurs. Den bistanden de får fra Longyearbyen må man beregne at kan variere ut ifra tilgjengelighet på frivillige og hvor mange som blir fastlåst til kriseberedskapen og mottakelse i selve Longyearbyen. En bistand basert på frivillige kan føre til en variert kompetanse og potensielt utgjøre en risiko i seg selv. Disse fartøyene sammen med KV Barentshav kan man regne med at vil sette kursen mot havaristen rimelig kjapt, sett ut ifra alvorlighetsgraden av situasjonen. Da vil det bare være variabler som vær, sjøgang og relativ fart som vil kunne forsinke transitt til havaristedet. For KV Senja og KV Sortland vil disse faktorene også spille inn, men også at de ligger til kai kan føre til forsinkelser. Det kan enten være i forbindelse med vedlikehold til kai eller mannskapsbytte. Alle disse er variabler som vil kunne forlenge tiden fartøyene bruker i tillegg til hvordan hovedredningssentralen ser an situasjonen. For selv om dette kan være en nasjonal krise så er det ikke sikkert at HRS vil øn...