Revisjonskriterier. Revisjonskriterier er de krav som fremkommer i rammeavtalen og tillegg til denne, samt særlige kvalitetsspesifikasjoner som den enkelte leverandør har angitt som en del av tilbudet. Generelle krav og forpliktelser som følger av rammeavtalen, er listet opp nedenfor. Leverandørspesifikke krav er det nærmere redegjort for under gjennomgang av funn knyttet til den enkelte leverandør.
Revisjonskriterier. Revisjonskriterier utgjør en objektiv målestokk for revisors vurderinger av den reviderte virksomheten. Revisjonskriterier kan utledes fra lovbestemmelser, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives og skal være autoritative, relevante og gyldige. De relevante selskapsrettslige saksbehandlingsreglene er å finne i aksjeloven kapittel 5 (generalforsamling) og kapittel 6 (styre).
Revisjonskriterier. Revisjonskriterier for denne problemstillingen er hentet fra selskapslovgivningen, aksjonæravtalen for Eidsiva Energi, Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse og fylkeskommunens egne styringsdokumenter.
Revisjonskriterier. Krav til tilpasning av kapitalstruktur til formålet med eierskapet og selskapets situasjon
Revisjonskriterier. Revisjonskriterier utgjør en objektiv målestokk for revisors vurderinger av den reviderte virksomheten. Revisjonskriterier kan utledes fra lovbestemmelser, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives, og skal være autoritative, relevante og gyldige. Handlingsprogram for fylkesveger 2022 – 2025 danner grunnlag for revisjonskriterier i problemstilling 1. I problemstilling 2 er fylkeskommunens anskaffelsesstrategi det viktigste grunnlaget for revisjonskriterier. I tillegg utgjør henholdsvis lov og forskrift om offentlige anskaffelser, og forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter sentrale rammevilkår for fylkeskommunens innkjøp.
Revisjonskriterier. Revisjonskriterier utgjør en objektiv målestokk for revisors vurderinger av den reviderte virksomheten. Revisjonskriterier kan utledes fra lovbestemmelser, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives og skal være autoritative, relevante og gyldige. Handlingsprogram for fylkesveger 2022 – 2025 danner grunnlaget for revisjonskriterier i problemstilling 1. Som den største hovedutfordringen fremheves behovet for vedlikehold og tiltak for å ta igjen forfallet på fylkesvegnettet (Handlingsprogrammet s. 47). Programmet angir i tillegg andre hovedutfordringer (utdrag): • Klimaendringer og værforhold øker utfordringene og usikkerheten knyttet til drift og vedlikehold av vegnettet og behovet for fornyings- og utbedringstiltak. • Innlandet skal bidra til at Norge når klimalovens mål om minst 50 % reduksjon av klimagasser innen 2030 og blir et lavutslippssamfunn innen 2050. • Innlandet er fylket med flest trafikkulykker pr innbygger. 55% av ulykkene med drepte og hardt skadde i Innlandet skjer på fylkesvegnettet. • Nasjonalt og internasjonalt er det klare forventninger til mer kompakt by- og tettstedsutvikling for å bidra til mer klimavennlige og attraktive byer/steder. Dette krever både endring i forfallkollektivtilbud, må bedres. I kapittelet om målsetninger vises det til at utviklingen av fylkesvegnettet påvirker flere av fylkes- kommunens ni hovedmål. Fire hovedmål er utpekt som spesielt viktige: • Høy sikkerhet, god fremkommelighet og bærekraftige løsninger i trafikken. • Fremme god helse og høy livskvalitet. • Levende, trygge og inkluderende byer og tettsteder. • Bærekraftig naturforvaltning og reduserte klimagassutslipp. Med utgangspunkt i ny målstruktur for Innlandet fylkeskommune, er det utviklet seks delmål for innretningen av aktiviteten på rammeområdet fylkesveg de neste årene:
1. Reduksjon i antall drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet.
2. Reduksjon i klimagassutslippene fra utvikling, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet.
3. Et robust fylkesvegnett som ivaretar miljø, robuste økosystemer, artsmangfold og kulturarv.
4. Reduksjon i forfallet på fylkesvegnettet.
5. Gode muligheter for at flere velger sykling, gåing og kollektivtransport, spesielt i byer og tettsteder.
6. Fylkesvegnettet knytter byer, bygder og tettsteder sammen. ambisjonsnivået innen det enkelte temaet fastsettes nærmere.» (Handlingsprogrammet s. 51) Ifølge innledningen til Handlingsprogrammet skal rapporterin...
Revisjonskriterier. Reglene om offentlige anskaffelser skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, og til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. I Innlandet fylkeskommunes anskaffelsesstrategi fremgår det at fylkeskommunen skal anskaffe de varer, tjenester, bygg- og anlegg det er behov for, til riktig kvalitet og riktig tid. Anskaffelsene skal bidra til effektiv drift og best mulig økonomisk resultat over tid. For å oppnå dette beskriver anskaffelsesstrategien blant annet disse tiltakene:
1. Fylkeskommunen skal søke samarbeid med andre offentlige virksomheter, avhengig av innkjøpsvolum, leverandørmarkedet og om behovet er sammenfallende.
2. Når mulig: Benytte åpne spesifikasjoner som gir incentiver til nye eller innovative løsninger
3. Sikre gode prosesser overfor leverandørmarkedet, herunder bruk av markedsdialog i forkant av anskaffelser.
4. Ved utvalgte, komplekse anskaffelser: Gjennomføre en god prosess i forkant av anskaffelsen med det mål å få frem nye og innovative løsninger. Ut fra dette har vi utledet følgende revisjonskriterier som praksis vil bli vurdert opp mot: • Avhengig av innkjøpsvolum, leverandørmarkedet og om behovet er sammenfallende skal fylkeskommunen søke samarbeid med andre offentlige virksomheter. • Fylkeskommunen bør bruke åpne kravspesifikasjoner og ha dialog med markedet før anskaffelser for å få fram innovative løsninger?
Revisjonskriterier. Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) fikk bestemmelser om klima og miljøhensyn i 2017. Etter § 5 får offentlige organer, herunder fylkeskommuner, plikt til å ivareta «miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn» i sin anskaffelsespraksis. Bestemmelsen representerer på mange måter en ny retning for offentlige anskaffelser som rettsområde. Reglene skal ikke lenger bare sikre konkurransemessig rettferdighet, men også klima- og sosiale forhold. Bestemmelsens to første ledd har følgende innhold: Bestemmelsens innhold utdypes særlig i anskaffelsesforskriften § 7-9, som lyder: «Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.» 52 I fylkeskommunens anskaffelsesstrategi står det at Innlandet har mål om å bli fossilfri fylkeskommune innen 2025 og at de største klima- og miljøgevinstene potensielt er innen bygg og anlegg. Samferdsel er sammen med Eiendom derfor nevnt i strategien med et spesielt ansvar på dette området. I anskaffelsesstrategien fremgår det at fylkeskommunen skal stille krav knyttet til klima og miljø tilpasset den enkelte anskaffelse. Videre står det at det må gjøres en vurdering av den enkelte anskaffelses miljøbelastning. Egnede kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og/eller kontraktskrav for å bidra til å redusere miljøbelastningen skal innarbeides i anskaffelsen. Ut fra dette har vi utledet disse revisjonskriteriene: • Fylkeskommunen skal vurdere den enkelte anskaffelses miljøbelastning.
Revisjonskriterier. Anskaffelsesloven § 5 første ledd annet punktum bestemmer at oppdragsgiver skal «ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.» Det går videre frem av bestemmelsens annet ledd at «Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.» Disse bestemmelsene kom inn i loven i 2017. I forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter § 6 tredje ledd, står det at oppdragsgiver i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget skal opplyse om at kontrakten vil inneholde krav til lønns- og arbeidsvilkår, dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskriften. Videre står det i forskriftens § 7 at oppdragsgiver skal gjennomføre «nødvendig kontroll» av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. En naturlig språklig forståelse av kontrollplikten er at oppdragsgiver må vurdere om det er behov for å kontrollere at de avtalte kravene til lønns- og arbeidsvilkår blir overholdt. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår gjelder så lenge kontrakten løper. Det er derfor naturlig å legge til grunn at plikten til å gjennomføre kontroll gjelder hele kontraktens levetid. Forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter stiller ingen krav om dokumentasjon av gjennomførte risikovurderinger og kontroller. Dette er heller ikke omtalt i forarbeidene. God forvaltningsskikk tilsier derimot at forvaltningen må sikre skriftlighet og dokumentasjon også i tilfeller som ikke gjelder enkeltvedtak.61 Anskaffelsesstrategien beskriver at Innlandet fylkeskommune «skal være sitt samfunnsansvar bevisst og gå foran som en ansvarlig forbruker ved å etterspørre varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider etter høy etisk og sosial standard. IFKs anskaffelser skal bidra til seriøse leverandører og bidra til gode arbeidsforhold og overholdelse av grunnleggende menneskerettigheter». Det er formulert egne tiltak for seriøsitetsbestemmelser i bygg- og anleggskontrakter, jf. anskaffelsesstrategien. Blant tiltakene er det beskrevet at det skal utarbeides rutiner for å sikre at det stilles krav til seriøsitet i den enkelte anskaffelse. Det skal i kontrakter stilles krav som bidrar til å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det nevnes videre at...
Revisjonskriterier. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av omgivelsene for å fremme like muligheter for alle personer i samfunnet. Anskaffelsesloven krever at det skal ta hensyn til universell utforming ved anskaffelser.66 I forskrift om offentlige anskaffelser står det at kravspesifikasjonene skal ta hensyn til universell utforming når oppdragsgiver skal anskaffe ytelser som skal brukes av personer, med mindre unntak begrunnes særskilt. Kravspesifikasjonene skal vise til eventuelle bestemmelser i lov eller forskrift som stiller krav til universell utforming. I fylkeskommunens anskaffelsesstrategi står det at «IFK skal spesifisere og velge produkter som er universelt utformet». For de anskaffelser hvor det er relevant, skal det kreves at produkter og løsninger er universelt utformet. Dette gjelder særlig i anskaffelser innenfor bygg og anlegg. • Fylkeskommunen skal spesifisere og velge løsninger som er universelt utformet, med mindre det ikke er relevant.