Arbeidsavtalen Eksempelklausuler

Arbeidsavtalen. Kravet til «skriftlig kontraktsforhold» følger av arbeids- miljøloven § 14–5, mens § 14–6 angir minimumskra- vene til innholdet i arbeidsavtalen. Avtalen skal sikre fullmektigen rimelige arbeidsvilkår. Et minimumsnivå er at man følger arbeidsmiljøloven, likestillingsloven og Xxxxxx for god advokatskikk. Advokatforeningen har utarbeidet et forslag til arbeidsavtale som anbefa- les brukt ved ansettelse av advokatfullmektiger.5 Det anbefales at fullmektigen leser arbeidsavtalen grundig før den signeres. Eventuelle feil, mangler eller særskilte ønsker bør så langt det er mulig påpekes før avtalen signeres av partene. Fullmektigen bør særlig være oppmerksom på følgende avtalepunkter: • Stillingsbeskrivelse: Hva er stillingens innhold? Innholdet i praksisen er viktig i forhold til prak- siskravet og må dokumenteres ved søknad om advokatbevilling.6 • Arbeidstid:7 Hvordan beregnes arbeidstiden og overtiden? Er stillingen særlig uavhengig? Hva inngår i arbeidstiden? • Lønn:8 Hva er fastlønnen? Gis det tillegg i form av provisjon eller bonus? Inkluderer lønnen kompen- sasjon for fast overtid? Lønnsvilkårene kan også få konsekvenser for muligheten for å få fullmektig- tiden godkjent ved søknad om advokatbevilling. • Xxxxx og feriegodtgjørelse: Hvor mange ferieuker har du krav på? Hva er feriepengesatsen? • Lønn under sykdom og permisjon: Har du krav på lønn under sykdom og permisjon? • Prøvetid og oppsigelse: Hvor lang er prøvetiden og hvilken oppsigelsesfrist gjelder i denne perioden? Inneholder avtalen en konkurranseklausul? Det kan også tenkes at fullmektigen, først en tid etter at arbeidsavtalen er inngått og arbeidsforholdet har startet, forstår at avtalen ikke er god nok. Fullmektig- en kan i slike tilfeller enten ta forholdet opp med arbeidsgiver og forsøke å reforhandle avtalen, eller søke ekstern hjelp for eksempel hos sin fagforening. Norges Juristforbund er interesse- og arbeidstaker- organisasjonen for norske jurister og tilbyr blant annet arbeidsrettslig rådgivning til sine medlemmer. Advokatforeningen er advokatenes profesjons- og interesseorganisasjon og representerer således både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Foreningen tilbyr av den grunn ikke arbeidsrettslig bistand, men har
Arbeidsavtalen er den skriftlige «kontrakten» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at arbeidstakeren stiller sin tid og sin arbeidskraft/fagkompe­ tanse til rådighet for arbeidsgiveren på gitte vilkår om lønn, arbeidstid etc. Alle arbeidstakere har krav på en arbeidsavtale, og den skal minimum inneholde det som er regulert i arbeidsmiljø­ loven (aml.) § 14­6. For arbeidstakeren innebærer det at man innfortolker arbeidsplikt og lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver og den som opptrer i arbeidsgivers sted (for eksempel daglig leder/kirkeverge). Arbeidsgiver er på sin side bundet til de forutsetningene som ligger i arbeidsavtalen. I tillegg til selve ordlyden i arbeidsavtalen, har det betydning hva partene gjennom andre dokumenter eller handling har vist hva de har ment med formuleringene. Arbeidstakerens eventuelle brudd på arbeids­ og lojalitetsplikten kan ses på som mislighold av arbeidsavtalen, og kan legges til grunn av arbeidsgiver for å gå til oppsigelse av arbeidstakeren. Arbeidsgivers brudd på forpliktelser vedrørende lønn, arbeidstid og andre lov­ og tariffbestemmelser kan gi grunnlag for tvist og/eller søksmål for arbeidsrett eller sivil domstol.
Arbeidsavtalen. Ansettelse skal meddeles skriftlig. Av arbeidsavtalen skal det fremgå hvilke vilkår og forpliktelser som gjelder for stillingen. Ved ansettelse får arbeidstakeren utlevert et eksemplar av kommunens arbeidsreglement, stillingsbeskrivelse og andre forhold/retningslinjer som regulerer arbeidsforholdet. Politiattest skal leveres for de stillinger der dette er påkrevd innen tiltredelse i stillingen.
Arbeidsavtalen. Det er enighet om at Xxxxxxx har arbeidet i selskapet VP Xxxxx Xxxxxxx AS/ Xxxxx Xxxxxxx NoDig AS. Det er videre heller ikke bestridt at Xxxxxxx til sammen har fått utbetalt totalt ca. 1,2 millioner kroner i lønn, som fremgår av utbetalingsoversikt fremlagt av saksøkte. Partene er imidlertid uenige om hvilken stilling Xxxxxxx har hatt. I arbeidsavtalene fremgår det at han er ansatt som daglig leder. I skjemaet Ny-ansatt i melding til arbeidstakerregisteret er hans stilling beskrevet som marketingsjef/ prosjektsjef. Det er videre på det rene at Xxxxxxx aldri har vært registrert som daglig leder i selskapsregisteret, men at dette har vært Xxxxx Xxxxxxx. Etter bevisførselen finner retten at det må legges til grunn at Xxxxxxx ikke har vært selskapets daglige leder. Dette følger av stiftelsesdokumentene, samt innmeldingen til arbeidstakerregisteret. Videre ble det forklart fra vitnet Xxxxxxx, som var regnskapsfører for Xxxxx Xxxxxxx, at Xxxxxxx kontaktet ham en gang høsten 2015 og opplyste at han trengte prokura da Xxxxxxx ikke ville ansette ham som daglig leder. Etter dette må det legges til grunn at Xxxxxxx var klar over at det var uenighet om dette, og at han ikke hadde stilling som daglig leder. Etter bevisførselen må det også legges til grunn at det har vært utarbeidet flere utkast til arbeidsavtale, og at det var Xxxxxxx som gjorde dette, og oversendte utkastene til Xxxxxxx. Vitnet Xxx Xxxx, som jobbet som konsulent for Xxxxxxx, har forklart at han på forespørsel fra Xxxxxxx sendte ham en helt standard norsk arbeidskontrakt. Det er imidlertid ikke ført bevis for at denne kontrakten er fremlagt for Xxxxxxx, og det er heller ikke fremlagt noe slikt dokument i retten. Etter dette legger retten til grunn at den arbeidsavtalen partene diskuterte, var de ulike utkastene som Xxxxxxx utarbeidet. Xxxxxxx har forklart at det var enighet om at han skulle lage et utkast med utgangspunkt i den kontrakten han hadde med PEAB på det tidspunktet han startet forhandlinger med Xxxxxxx, og at avtaleutkastene var basert på dette. Han har videre forklart at han gikk ned 300.000,- i fastlønn, og som kompensasjon ønsket en bonusordning. Denne var først på 5%, men ble i et senere utkast redusert til 3% av omsetningen. Xxxxxxx forklarte videre at han ønsket en garantiklausul hvor det danske selskapet stilte seg som sikkerhet, da all kapitalen lå i Poulsens selskap i Danmark. Xxxxxxx har forklart at Xxxxxxx aldri var tiltenkt stilling som daglig leder, men at Xxxxxxx var ansatt som...
Arbeidsavtalen. Arbeidsavtalen setter rammene for arbeidstakers rettigheter og arbeidsgivers styringsrett i et arbeidsforhold. Etter Arbeidsmiljøloven (Aml.) skal en arbeidsavtale inngås skriftlig, og den skal tilfredsstille visse minimumskrav. I Aml. § 14-6 heter det at: (1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder: a) partenes identitet, b) arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver, c) en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori, d) tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, e) forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14-9, f) eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6, g) arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet, h) arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister, i) den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling, j) lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, k) lengde av pauser, l) avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd, m) opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er. (2) Informasjon nevnt i første ledd bokstavene g til k kan gis ved å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene. (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a) når arbeidet er av midlertidig karakter, b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c) for praksisarbeid, d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten, e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med ...
Arbeidsavtalen. Er arbeidsavtale signert EW og OG den 18.12.2018 en nødvendig oppfølging av «Omstillingsdokument for Hof, Holmestrand og Sande (...)» m.v. vedtatt i fellesnemda den 23.02.2017? Eller gir arbeidsavtalen betingelser som er mer gunstige og har lengre varighet enn det omstillingsdokumentet, eller andre mandatgivende dokumenter (som f.eks delegasjonsreglement), gir ordfører mandat til å kunne innvilge?

Related to Arbeidsavtalen

  • Avtalen Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger gitt i bestillingsløsningen og eventuelt særskilt avtalte vilkår. Ved eventuell motstrid mellom opplysningene, går det som særskilt er avtalt mellom partene foran, så fremt det ikke strider mot ufravikelig lovgivning. Avtalen vil i tillegg bli utfylt av relevante lovbestemmelser som regulerer kjøp av varer mellom næringsdrivende og forbrukere.

  • Arbeidstid Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4 (2). Timetallet for vakt på vaktrom regnes etter forholdet 1:1. Dersom vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med arbeidsmiljøloven § 10-4 skal arbeidstidsordningen tas opp til drøfting med de tillitsvalgte.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid utenfor den fastlagte arbeidstidsordning for den enkelte arbeidstaker, betales med overtidsgodtgjøring (100 %).

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Arbeidstøy For ansatte med arbeidsoppgaver som medfører spesiell tilsmussing av eller ekstraordinær slitasje på klærne, samt for dem som arbeider under spesielle og vanskelige forhold med hensyn til kulde og trekk, holder bedriften egnet arbeidstøy, som er bedriftens eiendom. Arbeidstøy, sko eller uniform som er påbudt av bedriften eller offentlig myndighet, bekostes av arbeidsgiver og er dennes eiendom. I bedrifter hvor ansatte i sitt arbeid er utsatt for belastninger som kan avhjelpes ved hensiktsmessig fottøy, skal det inngås drøftelser om dette for å oppnå tilfredsstillende ordninger. I slike tilfeller skal det også drøftes andre vernetiltak, f.eks. tiltak mht. forbedring av gulv eller annet underlag.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Arbeidsplan En plan for den enkelte arbeidstaker som viser når arbeidsdagen begynner og slutter.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Samarbeid Arbeidsgiveren og organisasjonene skal samarbeide om å utarbeide personalpolitiske retningslinjer for virksomheten.