Tariffhistorien Eksempelklausuler

Tariffhistorien. De fleste større tariffavtaler har en lang avtalehistorie. Siden avtalene bare gjelder for én begrenset tidsperiode, må de formelt sett forhandles på nytt for hver tariffrevisjon. I prinsippet står man overfor selvstendige, nye avtaler, men i realiteten videreføres gjerne de tidligere reguleringene med enkelte endringer og tilpasninger. Selv om hele avtalen i prinsippet er gjenstand for forhandlinger, er det normalt bare utvalgte deler som reforhandles. På denne bakgrunn bærer som nevnt tariffavtalene preg av å være langsiktige samarbeidsavtaler. Bestemmelser kan ha en omfattende og spesiell historisk bakgrunn, og det vil da være naturlig å anta at ordlyden i tariffavtalen er valgt ut fra forhistorien.128
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Tariffhistorien. (7) Frem til 2004 gjaldt et omfattende og detaljert avtaleverk mellom SAS og organisa- sjonene for kabinansatte i alle de tre skandinaviske landene. De sentrale bestemmel- sene i overenskomsten var samlet i «Den Gule Boken», som er en redigert avtale- samling fra 1998. Denne ble supplert av protokoller om endringer fra etterfølgende tariffoppgjør. Dette avtaleverket, som av partene blir betegnet som «kollektivavta- len» eller «overenskomsten», inneholdt blant annet såkalte «tjenestegjøringsbe- stemmelser», som gjaldt arbeidstid og ferie. Det følger av en protokoll av 3. juli 2003 mellom SAS og NKF at overenskomsten var inngått for perioden 1. mars 2003–29. februar 2004. (8) Pensjonsordningen for de kabinansatte i Norge var regulert i en særavtale som ikke var tatt inn i «Den Gule Boken». Slik særavtale ble første gang inngått i 1994. Lov om foretakspensjon av 24. mars 2000 nr. 16 (foretakspensjonsloven) gjorde det nød- vendig å foreta visse endringer i avtalen. Ny pensjonsavtale mellom SAS og NKF ble inngått 27. mars 2003. (9) Pensjonsavtalen av 2003 slår innledningsvis fast at kabinansatte skal forsikres av SAS i Vital Forsikring i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning. Pensjonsalderen er 60 år, hvoretter ansettelsesforholdet i SAS opphører. Pensjonsgrunnlaget skal ut- gjøre 100 % av pensjonsgivende lønn inntil tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G), men denne begrensningen har i praksis ikke betydning for kabinansatte. Al- derspensjon før trygdealder, det vil si fra fylte 60 år til fylte 67 år, utgjør 75 % av pensjonsgrunnlaget. Alderspensjon etter trygdealder, det vil si etter fylte 67 år, «ut- gjør differansen mellom 70% av pensjonsgrunnlaget og en beregnet alderspensjon fra folketrygden». Pensjonsavtalen inneholder også bestemmelser om uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon hvor ytelsenes størrelse er avledet av størrelsen på pensjonen etter trygdealder. Den inneholder også bestemmelser om førtidspensjon for kabinansatte som har fylt 55 år. (10) Ved inngangen til 2004 hadde pilotene i SAS etter det opplyste en tariffavtalebasert pensjonsordning som i utgangspunktet tilsvarte ordningen for de kabinansatte. I mot- setning til de kabinansatte har pilotene et inntektsnivå som ligger høyere enn 12 G. Pilotene har derfor en tariffavtalebasert ordning med kollektiv livrente som kommer i tillegg til foretakspensjonsordningen fra fylte 60 år til fylte 67 år. Alderspensjonen gjennom livrenten utgjør ved 60 år 161,19 % av inntekt mellom 12 G og 1...
Sample 1
Tariffhistorien. Dok 25 og dens forløpere har hatt bestemmelser om rett til sykelønn, i hvert fall tilbake til 1950. Ansatte med minst ett års sammenhengende tjeneste hadde rett til lønn under sykdom i tre måneder i sammenheng, i til sammen fire måneder i løpet av et kalenderår. Ansatte med kortere ansettelsestid hadde krav på et tillegg til ytelser fra sykekassen. Størrelsen på tillegget var avhengig av lengden på ansettelsestiden, varierende fra 75 prosent av tarifflønn for den som hadde vært ansatt mindre enn 12 uker, og 90 prosent av tarifflønn for den som hadde vært ansatt mer enn 12 uker. For disse bestemte overenskomsten at tillegget ble utbetalt etter de samme reglene som for bidraget fra sykekassen. I 1974 ble bestemmelsene endret slik at krav til sammenhengende tjenestetid for rett til full lønn ble redusert til 6 måneder. For ansatte med kortere tjenestetid var retten til sykelønn ikke lenger knyttet til reglene for sykekassen, men det ble innført en karensdag. I 1976 ble retten til sykelønn gjort generell for ansatte med fast arbeidstid per uke på minst 15 timer. Samtidig kom kravet om tiltredelse i stilling.
Sample 1

Related to Tariffhistorien

  • Eiendomsrett Xxxxxx tilbud er oppdragsgivers eiendom.

  • Faktura Fakturaen skal, dersom annet ikke er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Navn på bestillende enhet • Bestillingsnummer • Antall enheter • Pris • Leveringstidspunkt • Leveringssted Det skal ikke beregnes noen form for gebyr eller tillegg ved fakturering. Dersom ikke annet er avtalt sendes en faktura per bestilling. Faktura og fakturagrunnlag skal være oppsatt iht. prisbetingelser i avtalen og på en måte som gjør det kontrollerbart uten vesentlig ressursbruk fra Kundens side. Dersom Kunden ikke godkjenner fakturaen, skal dette meddeles Leverandøren uten unødig opphold og Kunden har krav på ny faktura med nytt forfall. Vesentlige og/eller gjentatte feil ved fakturering ansees som mislighold av avtalen.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Finansiering Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene. Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen. Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er: Arbeidstid pr. uke Premiesatser pr. måned (13-67 år) 0-19 timer Kr 12 20-29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20 Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal. Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Lønnsansiennitet § 12.1 Fastsettelse av lønnsansiennitet ved ansettelse i Oslo kommune § 12.2 Opptjening av lønnsansiennitet under ansettelse i Oslo kommune § 12.3 Fravær under ansettelse i Oslo kommune a) Fravær med hel eller delvis lønn b) Fravær ved oppdrag i arbeidstakerorganisasjon og offentlig verv c) Permisjon uten lønn medregnes med inntil ett år d) Fravær under omsorgstjeneste til sammen med evt. omsorgstjeneste godskrevet ved ansettelse etter § 12.1, 6. ledd, medregnes for inntil 2 år eller ytterligere 4 år for arbeidstaker i stilling som spesielt er tillagt omsorgsfunksjoner e) Permisjon uten lønn i forbindelse med etter- og videreutdanning godskrives med inntil 3 år f) Fravær ved verneplikt Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom. Ansettelser av kortere varighet enn 1 måned godskrives ikke. Ansettelser av kortere varighet enn 1 måned godskrives likevel dersom flere slike ansettelser til sammen evt. sammen med timelønnet arbeid over 1 år utgjør minst 700 timer. Ved avlønning i læretid i kommunen, jf. del B punkt 6, gis ikke ansiennitetstillegg.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner For uorganiserte bedrifter som er bundet av denne overenskomst gjennom direkte avtale med forbundet (såkalte ”tiltredelsesavtaler”, ”tilslutningsavtaler”, ”hengeavtaler” eller ”erklæringsavtaler”), der partene er enige om å tiltre ”den til enhver tid gjeldende overenskomst”, gjelder følgende: Disse bedrifter omfattes av tariffrevisjoner mellom overenskomstens parter, uten at ”erklæringsavtalen” sies opp. Som følge av at forbundet og de uorganiserte bedrifter er enige om å tiltre den til enhver tid gjeldende overenskomst, gjennomføres det ikke særskilt forhandling og/eller mekling mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter, idet forhandling/mekling mellom overenskomstens parter også omfatter/gjelder mellom forbundet og de uorganiserte bedrifter. Når forbundet sier opp overenskomsten, varsles de uorganiserte bedrifter om dette ved kopi av oppsigelsen. Dette varsel regnes som forutgående oppsigelse av tariffavtalen og tilfredsstiller arbeidstvistlovens krav for iverksettelse av lovlig arbeidskamp. Forbundet har rett til å ta medlemmer i disse bedrifter ut i arbeidskamp med varsling av plassoppsigelse og eventuell plassfratredelse iht. fristene i Hovedavtalens § 3-1 nr. 1, 2 og nr. 4, samtidig som det varsles plassoppsigelse/plassfratredelse i hovedoppgjøret. Eventuell arbeidskamp i uorganiserte bedrifter opphører samtidig med opphør av arbeidskampen i hovedkonflikten. Når det er sluttet ny avtale mellom partene i overenskomsten, gjelder denne for de uorganiserte bedrifter uten særskilt vedtakelse. Disse bestemmelser er en nødvendig konsekvens av Hovedavtalens § 3-1 nr. 3. Dersom forbundet eller bedriften ønsker å gjennomføre en selvstendig tariffrevisjon må ”erklæringsavtalen” sies opp iht. de oppsigelsesregler som gjelder. Partene er enige om at det er viktig å arbeide for at bransjen skal være attraktiv og seriøs, og at innleide arbeidstakere og arbeidstakere ansatt hos underleverandører har ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Partene er opptatt av å hindre ”sosial dumping” og at de utfordringene et internasjonalt marked og fri bevegelighet på arbeidsmarkedet og tjenestemarkedet medfører, behandles på en god måte, og i tråd med norsk lov- og avtaleverk og internasjonalt regelverk.

  • Regnskap Fondenes regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert xxxxxxx ansatt av fondets styre. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til MBL og NJ. Ved fondets eventuelle oppløsning tilfaller de innestående midler MBL og NJ.

  • Lokale forhandlinger Lokale forhandlinger føres på basis av den enkelte overenskomst og slik at tillegg gis på grunnlag av den enkelte virksomhets økonomiske virkelighet, dvs. virksomhetens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Lokale forhandlinger føres mellom de stedlige parter og skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper overenskomstene inneholder mht. forhandlinger, drøftinger, vurderinger eller lignende.