Tilbakeholdelse og stansing Eksempelklausuler

Tilbakeholdelse og stansing. (NS 8402 pkt. 14.5.2)
Tilbakeholdelse og stansing. (NS 8402 pkt. 14.5.2) (NS 8401 pkt. 15.3.2, 3. ledd)
Tilbakeholdelse og stansing. (NS 8401 pkt 15.3.2) 7 10 Avbestilling – opsjoner (tillegg til NS 8401 pkt 16) 7 11 Oppsigelse (tillegg til NS 8401) 8 12 Misligholdt kontraktsforpliktelse - konsekvens for senere konkurranser (tillegg til NS 8401) 8 13 Tvister (NS 8401 pkt 18) 8 DEL II 9 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER 9 14 Personell for utføring av oppdraget (tillegg til NS 8401 pkt 5) 9 15 Tiltransport (NS 8401 pkt 5.4.2) 9 16 Reaksjon ved forsinkelse (NS 8401 pkt 12.2) 10 17 Ytterligere avvik fra NS 8401/Avvik fra generelle kontraktsbestemmelser 10 Blankett 1A - NS 8401 Forsikringsattest ansvarsforsikring - enkeltprosjekterende 11 Blankett 1B - NS 8401 Forsikringsattest ansvarsforsikring - gruppekontrakt 13 Som generelle kontraktsbestemmelser gjelder NS 8401:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag med de presiseringer og endringer som er angitt nedenfor. Endringer og presiseringer til NS 8401 er delt i to; de generelle kontraktsbestemmelser i del I som er identiske for alle kontrakter der Grønnboka benyttes, og de spesielle kontraktsbestemmelser i del II som kan variere fra kontrakt til kontrakt. Innenfor hver del av Grønnboka er presiseringer og endringer til NS 8401 angitt i kronologisk rekkefølge med henvisninger til aktuell bestemmelse i standarden.
Tilbakeholdelse og stansing. (NS 8402 PUNKT 14.5.2)‌ NS 8402 punkt 14.5.2, 3.ledd, utgår og erstattes med følgende:
Tilbakeholdelse og stansing. Dersom oppdragsgiveren misligholder sine betalingsforpliktelser, kan den prosjekterende nekte å overlevere prosjektmateriale som ikke er betalt. Ved vesentlig betalingsmislighold har den prosjekterende rett til å stanse arbeidet med 24 timers skriftlig varsel. I så fall har han krav på fristforlengelse og vederlag i samsvar med 11.1.1 og 11.1.4. Er den prosjekterendes betalingskrav omtvistet, kan tilbakeholdelse av prosjektmateriale eller stansing ikke finne sted.
Tilbakeholdelse og stansing. (NS 8401 pkt 15.3.2)‌ Oppdragsgiver stiller ikke sikkerhet. Selv om betalingskravet er omtvistet, kan den prosjekterende ikke nekte overlevering av prosjektmaterialet eller stanse arbeidet.
Tilbakeholdelse og stansing. (NS 8402 pkt. 14.5.2) (NS 8401 pkt. 15.3.2, 3. ledd) 17 8 Leverandørens plikter – øvrige fellesbestemmelser 17 8.1 Omdømmelojalitet innenfor avtaleområdet 17 8.2 Kunnskap om fagområder, lovgivning og sykehusets prosedyrer 17 8.3 Bruk av underleverandører 17 8.4 Bytte av avtalt personell 17 8.5 Tjenestene 17 8.6 Leverandørens ansvar 17 8.7 Leverandørens leveringsforpliktelse 18 8.8 Habilitet 18 8.9 Faktura 18 8.10 Elektronisk faktura 19 8.11 Lønns- og arbeidsvilkår 19 9 Kundens plikter 19 9.1 Lojalitet 19 9.2 Kundens medvirkning 20 10 Mislighold 20 11 Kvalitets- og miljøkrav 20 12 Generelle bestemmelser 20 12.1 Statistikk 20 12.2 Revisjon 21 12.3 Reklame og annen offentliggjøring 21 12.4 Kontaktpersoner i avtaleperioden 21 12.5 Transport av avtalen 21 12.6 Administrasjon av avtalen 22 13 Taushetsplikt 22 14 Endringer 22 15 Tvister 22 15.1 Lovvalg 22 15.2 Forhandlinger 22 15.3 Mekling 22 15.4 Domstolsbehandling 23 15.5 Verneting 23 16 Vedlegg til avtalen 23
Tilbakeholdelse og stansing. (NS 8401 punkt 15.3.2 /NS 8402‌ Rådgiveren har ikke adgang til tilbakeholdelse av prosjektmateriale eller stansing av sine videre arbeider hvor manglende betaling fra oppdragsgiver skyldes at rådgivers krav er omtvistet.
Tilbakeholdelse og stansing. (14.5.2, siste ledd) Oppdragsgiver stiller ikke sikkerhet. Selv om betalingskravet er omtvistet, kan rådgiveren ikke nekte overlevering av prosjektmaterialet eller stanse arbeidet.

Related to Tilbakeholdelse og stansing

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Tvisteløsning Det henvises til Hovedavtalens kapitel II.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.