Trusselaktørene Eksempelklausuler

Trusselaktørene. Samtidig som teknologien har utviklet seg, har også aktører og brukere i cyberdomene ekspandert. I 2018 var det tilkoblet 2.4 enheter til internett for hver bruker. Dette vil øke til 3.6 enheter i 2023. I 2020 fantes det 4.5 milliarder internettbrukere, noe som vil øke til omtrent 5.3 milliarder i 2023. Det vil tilsvare 66 prosent av verdens befolkning (Cisco, 2020). De mest avanserte, velorganiserte og ressurssterke aktørene er statlige, og ofte tilknyttet etterretningstjenester. Disse har tilgang på mye personell og avansert teknologi. Statlige aktører bruker cyberdomenet først og fremst til spionasje mot andre stater, eller for å avdekke svakheter i deres systemer og nettverk som kan utnyttes (Norsk utenrikspolitisk institutt, 2011). Russland var en av de første statene som begynte med cyberoperasjoner. Så tidlig som 1996 drev amerikansk FBI etterforskningen med navnet Moonlight Maze rettet mot russiske styresmakter. Her ble det avdekket spionasje mot et titalls organisasjoner, inkludert teknologiselskaper, energisektoren og forsvarssektoren (Rid, 2016). Andre ikke-statlige aktører er blant annet kriminelle, som hovedsakelig ønsker å innhente informasjon om bedrifter og enkeltmennesker for å lure til seg penger. Hacker-aktivister, som eksempel Anonymous, ønsker å skape politisk oppmerksomhet og fremme sitt syn på saker gjennom hacking av nettsider. Terrorister ønsker å lamme deler av cyberdomenet for å skape frykt og forsøke å fremtvinge sitt politiske syn (NUPI, 2011). Kina er en av hovedsakelig to stater som truer Norge med hybride virkemidler. En del av irregulære virkemidler i hybrid krigføring er bruken av cyberdomene. Et kjennetegn ved dette er at en kan påvirke over lange avstander uten fysisk tilstedeværelse. For at vi skal kunne se på en stat som en mulig trussel, må vi kombinere militær rekkevidde, institusjonelle forutsetninger og geopolitisk interesse (Diesen, 2018, s. 42). Kina har vist stor interesse for nordområdene, med forskningsstasjoner på Spitsbergen og Island, og observatører i Arktisk råd. Interessene dreier seg om transport, ressursutnyttelse og forskning. I tillegg har landet anskaffet en betydelig flåte av isbrytere. Når det kommer til ressursutnyttelse har Kina formidlet at kyststatene ikke kan begrense andre lands utnyttelse av havressurser, og mener bruk av militærmakt er legitimt for ivaretagelse av disse interessene. Til tross for dette tilsier ikke dagens politiske situasjon at kinesiske interesser i Nordområdene er så ste...