Val av metode. Vi har valt kvalitativ metode for å få innsikt og forstå korleis ulike faktorar påverkar unge talent frå Sogn sitt val om å melde overgang til Sogndal Fotball. Vi ønskjer heller å gå i djupna og få tak i informasjon om kvifor nokre sogningar har valt Sogndal Fotball, i staden for å undersøke kvantitativt talet sogningar som har spela for Sogndal. Informasjonen vart samla gjennom djupneintervju for å få tak i tankane og refleksjonane som respondentane har rundt si eiga avgjersle, og om dei påverkande faktorane om å spele for Sogndal Fotball. Gjennom djupneintervju får vi og sjå kroppsspråk, høyre toneleie og få eit personlig inntrykk av det respondenten seier. Problemstillinga vår krev at vi går i djupna for å få tak i informasjon. I følgje Xxxxx (2010) er målet med djupneintervju å skape ein fri samtale om eit eller fleire tema som forskaren har bestemt på førehand. Vi er ute etter respondenten si livsverd eller forståing av denne (Kvale, 1997). Gjennom ei fenomenologisk og holistisk tilnærming kan vi sjå eit breiare perspektiv i faktorar som påverkar dei unge sogningane til å velje Sogndal. “Dybdeintervju som metode er basert på et fenomenologisk perspektiv, hvor forskeren ønsker å forstå informantens opplevelser samt hvordan informanten reflekterer over dette.” (Tjora, 2010:91).
Val av metode. Å velje metode inneber å velje framgangsmåte, og kor vidt det er kvalitative eller kvantitative tilnærmingar som er best i arbeidet med undersøkinga si problemstilling. Årsaka til at problemstillinga er sentral, er at det er problemstillinga som seier kva som skal undersøkast. Ein må difor velje metoden som er best eigna til å gje gode data og belyse dei på ein fagleg interessant måte (Dalland, 2007. Kap. 5). Både kvalitative og kvantitative metodar har som føremål å betre forståinga vår, utover det er ulikskapane definerande. I første omgang går det ut på måten ein samlar inn informasjonen sin på. Kvalitative metodar nyttast for å gå i djupna og fokusere på nokre få respondentar, der ein verkeleg får utbyte i form av informasjon frå kvar enkelt. I kvantitative metodar søker ein heller etter å skaffe seg ei avgrensa mengd informasjon, frå mange respondentar (Dalland, 2007. s. 82-83). Metoden eg vil nytte meg av kan vere vanskeleg å definere som anten kvalitativ eller kvantitativ. Det er viktig å hugse på at kvalitative undersøkingar og kan innehalde element av kvantifisering, og visa versa (Dalland, 2007. s. 83). Alle data er kvalitative i den forstand at dei er registreringar av ei form for eigenskap eller kvalitet. Moglegheita for å manipulere nokre former for data talmessig, og komprimere ei mengd informasjon for å gje den eit statistisk uttrykk, er det som har ført til skiljet mellom dei to typane data (Martinussen, 1991. s. 392). Utgangspunktet for mi oppgåve vil vere eit enkeltpersonføretak, dette er min einaste såkalla respondent. Vidare vil eg basere meg på innsamling og tilverknad av rekneskapsinformasjon og litteratur, for så å kunne vurdere informasjonen eg hentar ut frå verksemda opp mot teorien. Resultatet av dette vil eg til slutt bruke for å finne svar på problemstillinga mi, samt svare/trekke konklusjonar rundt spørsmåla eg har sett opp på førehand. Meir om gjennomføringa kjem under punkt 3.1.1. Framstillinga mi tek sikte på å formidle forståing innanfor dette emnet, dette vil skje utan noko form for manipulasjon av informasjonen som eg hentar inn. Det som vil skje er ei analyse for å avdekke det som er spesielt/avvikande mellom føretaksformene som eg ser på, samstundes som at litteraturen vil bli tolka for å kunne knyte det saman med rekneskapsinformasjonen. Til tross for avgrensingar går eg i djupna på rekneskapsinformasjonen og litteraturen eg hentar inn. Det faktum at eg baserar meg på ein einaste respondent, saman med faktorane eg har ...