Validitet og reliabilitet. Et grunnleggende krav til data er at de må være gyldige, altså relevant for problemstillingen. Når man velger personer som en skal intervjue er det viktig å sjekke at de er relevante for oppgaven. De som ble valgt har alle om lag 20 års erfaring med kommersiell virksomhet i skredutsatt terreng som sikkerhetsansvarlig. Vi har brukt en delvis strukturert intervjuguide slik at informanten kunne prate fritt om temaet. Denne typen intervjuguide fører til åpne spørsmål. Dette er nødvendig ettersom det er lite forsket på fenomen (Xxxxxxxxxx et al., 2010). Selv om data i utgangspunktet er relevante, må de også være samlet inn på en slik måte at de er pålitelige (Dalland, 2010). For å sikre dette hadde vi alltid med oss både diktafon og mobiltelefon som tok opp intervjuene. Vi valgte også å holde intervjuet der det var lite støy fra andre kilder. Noe av det som har blitt nedskrevet ble endret for å ikke avdekke hvem informanten var. Ellers er hele intervjuet blitt skrevet slik som det ble tatt opptak av. Vi har avslutningsvis stilt spørsmål til informanten om det er noe som burde bli lagt til eller som vi kanskje har misforstått.
Validitet og reliabilitet. Angående reliabilitet kan det tenkes at informantene blir preget av det som i teorien blir omtalt om intervjueffekten (Xxxxxxxxxxx, Xxxxxxxxxxxxxx, & Tufte, 2011, s. 424). Angående validitet kan det tenkes at min egen kompetanse kan ha påvirket innsamlingen av dataene både positivt og negativt. På den positive siden kan min erfaring fra KV ha bidratt til at dataene som ble innsamlet er av høyere kvalitet fordi jeg har en økt forståelse for fagfeltet og språket som benyttes av informantene. I tillegg benyttet jeg feltobservasjonene til å forbedre intervjuguiden, som jeg mener ytterligere forbedret datainnsamlingen under intervjuene. På den negative siden kan min erfaring fra KV også ha bidratt til at dataene som ble innsamlet var av lavere kvalitet, nettopp på grunn av forståelsen for fagfeltet og språket til informantene. Dette kan ha bidratt til at mitt eget bias påvirket datainnsamlingen gjennom hvilke spørsmål jeg valgte å stille. I tillegg kan jeg ha tolket dataene ut fra mitt eget perspektiv. For å unngå dette har jeg forsøkt å forholde meg objektiv og åpen under datainnsamlingen. Et konkret tiltak var å strukturere intervjuene middels slik at informantene kunne ta opp forhold de selv mente var viktig. Dette kapittelet vil redegjøre for hvilke teorier som er benyttet for å svare på problemstillingen på best mulig måte. Først vil det redegjøres for situasjonsbevissthet og situasjonsbevissthet i team, før det til slutt redegjøres for kommunikasjon.
Validitet og reliabilitet. For å sikre at resultatene som fremkommer i oppgaven blir best mulig, må gyldighet og pålitelighet ivaretas. Vurdering av oppgavens gyldighet innebærer om studieobjektene gir en sann representasjon av virkeligheten, og om forskeren gir en sann representasjon av data (Xxxxxxxx, 2018, s. 229, 233). For å sørge for at resultatene gjenspeiler virkeligheten har det blitt gjort tiltak både før, under og etter intervjuene slik at feilkildene minimeres. Bakgrunnen for utvalget av informanter er gjort med tanke på å få et nyansert bilde av CRM i den gitte konteksten. Ved å intervjue både instruktør og flyelever, sikres det at ulike perspektiver belyses uavhengig av hverandre. Utvalget er lite, men representativt fordi informantene har god kjennskap til avdelingen vi undersøker. Valget av informanter fra skvadronene er gjort for å få en helhetlig oversikt over hva status på CRM er i Luftforsvaret. Til tross for at ikke alle skvadroner er undersøkt, er det valgt representanter med stor variasjon i crewsammensetning, flytype og oppdrag. Oppgavens pålitelighet omhandler i hvilken grad forskeren selv og undersøkelsesopplegget kan ha påvirket resultatene. Transkripsjon av intervjuer kan være en feilkilde, ettersom det kan forekomme unøyaktigheter (Xxxxxxxx, 2018, s. 245). For å minimere feil, har begge forfatterne vært til stede ved intervju av hver informant, i tillegg til at hver transkripsjon har blitt kvalitetssikret av begge forfattere. Den ferdige oppgaven har også blitt sendt til alle informanter, slik at de selv kunne kontrollere at de har blitt riktig sitert. Videre kan oppgavens pålitelighet påvirkes av undersøkereffekt, som vil være til stede ved all forskning (Xxxxxxxx, 2018, s. 242). Dette handler om hvordan svarene kan bli påvirket av undersøkeren i intervjuet. Ved at intervjuer eksempelvis stiller spørsmål som kan oppfattes som kritikk mot avdelingen, kan det resultere i at informanten svarer i affekt. Som ansatt i avdelingen som undersøkes er det da en fare for at informanten går i forsvarsposisjon og ønsker å fremstille sin avdeling på en best mulig måte. Dette kan svekke svarenes pålitelighet. Til tross for dette ga flygeskolens representant i telefonintervjuet uttrykk for at temaet er viktig; «Jeg syntes det er veldig bra at dere jobber med dette». Det er derfor liten grunn til å xxxx at informanten ønsket å legge skjul på informasjon. Oppgaven sikrer i tillegg informantenes anonymitet, slik at deres svar ikke kan bli koblet til hvert individ. Dette er...
Validitet og reliabilitet. Grad av tillit og truverde vert uttrykt ved å referere til høg eller låg validitet, høg eller låg reliabilitet. I beste fall kan det som ligg til grunn i måleprosedyren vere av ein slik art at det er grunn til å lite på resultatet. Eigenskapar som er lett tilgjengelege for måling, er variablar som relativt lett kan definerast operasjonelt, og som igjen gjev eit godt utgangspunkt for eintydige målereglar. I denne samanhengen kan variablane vere vanskelege å måle, då det er problematisk å definere eintydige haldepunkt i det som vert undersøkt. Validiteten stiller spørsmål om vi har fått eit måleresultat for den variabelen eller fenomenet vi ønskjer å måle, eller i kor høg grad resultatet inkluderer irrelevante faktorar. Validiteten handlar såleis om i kva grad resultata er gyldige (Befring, 2007, s. 113-114). Reliabilitet handlar om at informasjonen eg formidlar er til å stole på, at målingar vert utført korrekt og at eventuelle feilmarginar vert oppgitt (Dalland, 2012, s. 52). Ein kan prøve reliabiliteten ved å samanlikne dei resultata til to eller fleire uavhengige forskarar oppnår ved vurdering av same fenomen. Same funn i fleire kjelder vil gjere resultata meir truverdige (Befring, 2007, s. 116-117).
Validitet og reliabilitet. I forskningslitteraturen brukes begrepet validitet, som dreier seg om relasjoner mellom det generelle fenomenet som skal undersøkes, og de konkrete dataene (Xxxxxxxxxxxxxx og Xxxxxxxxxx, 2012).
Validitet og reliabilitet. Jeg brukte en pilotstudie for å styrke validiteten og reliabiliteten. Dette er fordi jeg testet spørsmålene i forundersøkelsen for å så tilpasse metoden for å finne best mulig relevant data (Xxxxxxxx, 2010). Det som blir målt må være relevant og gyldig for det problemet som blir undersøkt (Dalland, 2012). Åpenhet, nyanse, nærhet og fleksibilitet gjør at kvalitativt design ofte gir data med høy intern gyldighet. Det er informantene som definerer hva som er den korrekte forståelsen, fordi det er deres forståelse og oppfattelse (Xxxxxxxx, 2010). Ved å bruke kvalitativt design kan man sikre validitet siden man har mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål og avklare eventuelle misforståelser (Xxxxxx, 2007). Det er informantenes svar jeg har tatt utgangspunkt i. Ved å bruke lydopptaker fikk jeg muligheten til å få ned informasjonen ordrett, samtidig som jeg hadde en naturlig samtalekontakt. Jeg informerte informantene om at dersom de var interesserte, kunne de lese gjennom det transkriberte intervjuet for godkjenning. Ingen benyttet seg av tilbudet. Ved å gi informantene denne muligheten, kan det være med på å styrke validiteten, altså gyldigheten i funnene (Dalland, 2012). Som nevnt tidligere kan det oppstå generaliseringsproblemer når man bruker kvalitativt design, men da jeg fant at flere av mine informanter kom inn på samme tema, øker det samtidig en iver og et ønske om å belyse problemstillingen min. Under intervjuene noterte jeg ned stikkord samtidig som jeg brukte lydopptaker. Jeg noterte det som lydopptaket ikke fanger opp. Følelser, ansiktsuttrykk, atmosfære, kroppsspråk og oppførsel ble notert for å få en helhet i svarene mine i ettertid. Etter intervjuene fikk jeg lydopptakene over på pc, og slettet opptakene fra lydopptakeren. Deretter transkriberte jeg alle intervjuene og renskrev det sammen med mine egne notater. Dette gjorde jeg så tidlig som mulig slik at jeg ikke skulle glemme relevante ting som kom frem i intervjuet. I analyse av data valgte jeg å bruke innholdsanalyse. Innholdsanalyse er en teknikk hvor en deler data inn i kategorier/tema for å se sammenhenger mellom kategoriene (Xxxxxxxx, 2010). Jeg valgte å dele data inn i tema etter hva informantene snakket om. Jeg brukte fargekoder for å få en oversikt.
Validitet og reliabilitet. Når man gjennomfører en undersøkelse er det viktig å se på validiteten og reliabiliteten til undersøkelsen. Reliabilitet handler om i hvilken grad undersøkelsen din vil gi de samme funnene dersom den ble gjennomført på nytt av en annen forsker. Validitet handler om hvorvidt man kan trekke gyldige konklusjoner om det man har som formål å undersøke. For å sikre gyldigheten av undersøkelsen må vi sikre både begrepsgyldighet, intern gyldighet og ekstern gyldighet (Xxxxx et al. 2012). For å sikre at undersøkelsen vår er pålitelig og troverdig må vi ta hensyn til ulike feil som kan oppstå. Dersom funnene fra vår undersøkelse skal kunne overføres og brukes av andre, vil det være viktig for oss at undersøkelsen er gyldig og pålitelig. Noe som kan påvirke reliabiliteten er deltakeren selv. Dette kan skje dersom de gjennomfører undersøkelsen et sted hvor ytre faktorer påvirker deres svar, for eksempel at noen andre er til stede, og truer deres anonymitet. Det kan også oppstå feil fra forskerens side. I vårt tilfelle benyttet vi oss av spørreskjema. Det var derfor svært viktig at spørsmålene er formulert på en god måte, slik at det ikke oppstår misforståelser. Dersom noe er dårlig formulert, kan det føre til at ulike deltakere tolker spørsmålene på helt forskjellige måter, noe som igjen vil virke inn på resultatene vi finner (Xxxxx et al. 2012). Vi gjorde derfor vårt beste for at spørsmålene våre skulle være tydelige og enkle å forstå, slik at alle respondentene ville tolke spørsmålene på samme måte. Derfor hadde vi også en del info på forsiden av spørreundersøkelsen, hvor vi blant annet forklarte hva vi mente med trådløs mobilbetaling, slik at det ikke skulle oppstå misforståelser.
Validitet og reliabilitet. Revisjonen har benyttet data fra ulike kilder, og brukt ulike innsamlingsmetoder for å sikre et faktagrunnlag med høyest mulig grad av gyldighet og pålitelighet. Utfordringer og begrensninger i rapportens faktagrunnlag er beskrevet ovenfor sammen med beskrivelsen av de ulike metodene som er benyttet. Vi tar også hensyn til metodens begrensninger i vurderingene. På denne bakgrunn mener revisjonen at rapporten fremstiller situasjonen i kommunen på en riktig måte, og at vi har et godt grunnlag for våre konklusjoner og anbefalinger. Undersøkelsen er gjennomført av seksjonsleder Xxxxxxx Xxxxx Xxxxxxxxx og xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Xxx Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx i perioden januar til november 2018.
Validitet og reliabilitet. Validitet uttrykker informasjonens gyldighet eller relevans, altså informasjonens godhet (Samset, 2008). For å oppnå god validitet må man samle inn data som er relevant for problemstillingen, det vil si måle direkte på de tingene man er interessert i. Eksempelvis stille de riktige spørsmålene på rett måte til de rette personene (Xxxxxx, 2007). Reliabilitet gir uttrykk for påliteligheten eller nøyaktigheten i det som måles. Reliabiliteten kan kobles opp mot etterprøvbarhet. Dersom samme resultat oppnås ved gjentakende målinger, under samme forhold, er reliabiliteten god (Xxxxxx, 2011). Figur 3-1 nedenfor viser sammenhengen mellom validitet og reliabilitet. Figur 3-1 Validitet og reliabilitet (Samset, 2008) Ved gjennomføring av undersøkelser og forskning er det viktig å sikre god kvalitet. Kvaliteten i resultatene er avhengig av kvaliteten på informasjonen som innhentes og hvordan man bruker informasjonen. Ved høy grad av kvalitet øker troverdigheten. Kvaliteten bør derfor kobles opp mot validiteten og reliabiliteten. Det vil være mulig å bedre validiteten og reliabiliteten ved å kombinere metoder (Xxxxxx, 2007).