Perspektivering. Innføringen av URE med tilhørende endringer i kravene som stilles for å være søknadsberettiget til grunnleggende offisersutdanning, er den faktoren som virker å gi størst ringvirkninger for nyutdannede offiserers kompetanse. Flere av funnene kan tenkes å ha en sterk sammenheng med lav erfaring, særlig faglig kompetanse påvirkes av lavt erfaringsnivå. Det kan derfor være avgjørende viktig at Luftforsvaret rekrutterer, utdanner og beholder spesialister med nok faglig kompetanse og erfaring til å utfylle nyutdannede offiserers mangler i denne kompetanseformen som følge av mindre erfaring fra bransjene. Det kan virke som Forsvarets høgskole og Luftkrigsskolen ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset praksisarenaer for å dekke et økende behov for praktisk trening i grunnleggende militære ferdigheter. Konsekvensen av at nyutdannede offiserer ikke mestrer disse forholdene kan være at det oppstår ulykker, da evnen til å forutse risikoer sannsynligvis utvikles gjennom erfaring, noe de nyutdannede offiserene mangler. Dette tyder på at Forsvarets høgskole og Luftkrigsskolen bør justere gjennomføringen av praksisarenaer, slik at disse i større grad utvikler de ferdighetene som avdelingene behøver. En videreføring av dagens praksis vil medføre at mer erfarent personell må ta større ansvar for gjennomføring av trening, øving og ivaretakelse av personell under feltforhold. Utdanningsinstitusjonene burde i større grad vektlegge utvikling av kompetanse knyttet til forvaltning av personell. Gjennom intervjuene fremkom det at denne kompetansen kan utvikles bedre uten at det medfører større administrative følger. At nyutdannede offiserer har den administrative oppfølgingen av førstegangstjenestegjørende og ansatte uten tilstrekkelig kjennskap til regelverk kan føre til uforsvarlig forvaltning og dermed svekke avdelingens omdømme. Nyutdannede offiserers kompetanse tilfredsstiller i dag ikke alle behovene til avdelingene, men deres personlige egenskaper og holdninger kan se ut til å kompensere for andre svakere kompetanseområder. De personlige egenskapene og holdningene nyutdannede offiserer fremviser burde fortsette å være et viktig grunnlag for seleksjonen til utdanningen. Ansvarsfølelse, fleksibilitet, gode samarbeidsevner, stå-på-vilje og ydmykhet gjør de nyutdannede offiserene til rollemodeller. Luftforsvaret vil tjene på at grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen videreutvikler og styrker disse egenskapene.
Perspektivering. Hva har våre funn å si i en større kontekst? Vi har identifisert fire tema som våre informanter mener er viktige for at noe skal oppleves meningsfullt, der to av disse temaene er på det vi kan kalle personlig nivå. Xxxxxxxxxx og kompetanse er tema der spesialistene opplever noe meningsfullt på personlig nivå. Relasjoner omhandler det vi kan kalle for gruppenivå, altså over det personlige nivået. Relevans går mer på det nivået over gruppenivå, altså organisasjonsnivå. Innledningsvis nevnte vi Svendsen-utvalget som stilte spørsmål om det å være en del av et kollektiv, der alle gjør sin del, er nok for å tilfredsstille ønsket om økt individualisering (2020). Gjennom vår undersøkelse snakket informantene mest om de to første temaene, som er på personlig- eller individnivå. Dette tyder på at vårt utvalg er opptatt av sin personlige vekst og det som er med på å danne personlig vekst oppleves meningsfullt. I det større perspektiv ser vi da på flere mulige tiltak for Forsvaret som helhet når det kommer til rekruttering og utvikling av personell. Det er en mulighet å utdanne ledere som er flinke på det mellommenneskelige plan, altså som bidrar til at personellet kan oppnå vekstbehov og kompetanseutvikling. Det er også en mulighet å tilpasse rekruttering veldig tidlig. Forsvaret bruker gjerne utsagn som «fantastiske ingenting» for å rekruttere til Forsvaret. Dette har mer fokus på organisasjonsnivå noe som basert på våre funn og Svendsen-utvalget appellerer til færre unge. Xxxxxxxx-utvalget (2020) påpeker at den fremtidige generasjonen er veldig opptatt av individualisering. Vi oppfatter da at det kan være en tanke å kunne rekruttere på andre måter der individet er i fokus for å appellere til dem også. Det å kun ha fokus på personellet og personellets behov er ganske optimalt for de ansatte som verdsetter dette, men ikke sett fra Forsvarets behov. Forsvaret eksisterer for å beskytte landet og dette overordnede målet kan ikke vike for behov på individnivå. Basert på våre funn ser vi at det er viktig for ledere å kunne balansere mellom å fokusere på individene, gruppene og Forvaret som helhet for å oppnå best mulig operativ effekt.