Common use of Bakgrunn Clause in Contracts

Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”

Bakgrunn. Denne delavtalen tjenesteavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-2 nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er er, som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (2005akuttmedisinforskriften -FOR-2015-03-1820-231), har som formål å ”«bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelphjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Forskriften skal også bidra til at utstyr som inngår i helse- og omsorgstjenestens kommunikasjonsberedskap fungerer i et landsdekkende nett og sikrer prioritert informasjonsflyt både innenfor og mellom medisinske institusjoner, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav mobile enheter og til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralenesamarbeidende etater.” » I forskriften pkt. forskriftens §4 «Samhandling mellom de virksomheter som yter akuttmedisinske tjenestene” tjenester», heter det: ”De «Kommunene og de regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell hensiktsmessig og koordinert innsats i de ulike leddene tjenestene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden. Alle deler av helse- og omsorgstjenesten som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”»

Bakgrunn. Denne delavtalen tjenesteavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3overordnet samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er er, som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. pkt 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” , heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”:

Bakgrunn. Denne delavtalen Lovgrunnlaget for avtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- rekke: Pasient - og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001brukarrettighetslova § 2-07-23). ”6 Syketransportforskriften Syketransportregisterforskriften Folketrygdloven kap 5 Spesialisthelsetenestelova Helseføretakslova Akuttforskriften - Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18)sykehus Forskrift om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell med båt Avtalen er vidare heimla i rammeavtalen mellom xx kommune og Helse Førde, har jfr pkt. 4. I tillegg kjem delavtaler om «utskriving av pasientar» og «akuttmedisin», samt Rekvisisjonspraksis – versjon 2.0, som formål skildrar arbeidsdeling og ansvar for gjennomføring av pasientreiser med rekvisisjon. Dei regionale helseføretaka er pålagt å ”bidra syte for transport til og frå undersøking eller behandling i spesialisthelseteneste og kommunal helse- og omsorgsteneste. Ordninga vert finansiert etter folketrygdlova kapittel 5. Pasientreiser til eller frå offentleg godkjent behandling, gjev rett til dekning av nødvendig reisekostnad etter særskilde retningslinjer. Hovudregelen for utgiftsdekning er billegaste reisemåte med rutegåande transport til og frå næraste behandlingsstad. Retten til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav rekvirere pasientreiser til det faglige innholdet og frå offentleg godkjend behandlingsinstitusjonar er nedfelt i de akuttmedisinske tjenestene, krav merknad til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjedenSyketransportforskrifta §5 tredje ledd, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen fylgjer av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift ei konkret vurdering av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnettpasienten sitt medisinske behov.”

Bakgrunn. Denne delavtalen Den første konsesjonen i forbindelse med Røldal-Suldalvassdraget mv. ble meddelt ved kongelig resolusjon 21. desember 1962, og er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3post 19 tidsbegrenset til 60 år med vilkår om hjemfall. Konsesjonær er Røldal-Suldal Kraft AS (RSK). Nåværende operatør og majoritetseier av kraftanleggene er Hydro Energi AS. Ved en endring i Industrikonsesjonsloven i 2008 ble den såkalte konsolideringsmodellen innført for å styrke offentlig eierskap til vannressursene og oppfylle de krav som følger av EØS-avtalen etter EFTA-domstolens dom 26. juni 2007 i saken ESA mot Norge. Endringen medførte at private ikke lenger kan erverve vannfall. I dag vil derfor bare statsforetak, første avsnitt nrkommuner og fylkeskommuner, og sammenslutninger der disse har minst 2/3 av eierinteressene kunne få ervervskonsesjon, jf. 11vannfallrettighetsloven (tidligere industrikonsesjonsloven) § 5. Plikten Ved konsesjonstidens utløp i slutten av 2022, har staten dermed i utgangspunktet rett til å utarbeide omforente beredskapsplaner kreve avstått RSK-anleggene med tilliggende grunn og rettigheter uten vederlag, jf. også vassdragsreguleringsloven § 28 første ledd (hjemfallsretten). Hjemfall er pålagt et virkemiddel for å oppnå formålet om offentlig eierskap. Etter vannfallsrettighetsloven § 11 siste ledd og vassdragsreguleringsloven § 28 fjerde ledd skal vertskommunene ved hjemfall motta inntil 1/3 av anlegget eller dets verdi. Størrelsen av tildelingen og fordelingen mellom flere kommuner fastsettes ved plenumsvedtak i helse- og omsorgstjenesteloven og Stortinget. Om dette heter det i spesialisthelsetjenesteloven. I vannfallrettighetsloven § 11 siste ledd: «Når et vannfall med anlegg i henhold til overordnet nasjonal helse- konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, likevel ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner kommunenes andel av denne og helseforetak samordne sine beredskapsplanerforetar fordelingen mellom dem. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighetStortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, tillagt eller at det utbetales dem en sentral rolle i samordning og koordinering. andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.» Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra følger av bestemmelsen at Stortinget ved fordelingen står fritt til å sikre avgjøre hvor mye en vertskommune skal få i det enkelte tilfellet, bortsett fra at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved andelen ikke kan settes til null ettersom loven forutsetter at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre ha noe. Som et eksempel på hva Suldal og Ullensvang kommuner kunne ha regnet med av verdi ved hjemfall, kan det vises til Stortingets vedtak 18. mai 1983 hvor syv Vestlandskommuner ble tildelt andeler av det økonomiske utbytte fra fem kraftverk hvor det var foretatt såkalt foregrepet hjemfall. Tildelingen skjedde etter en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen skala gradert etter kraftverkets produksjon per år: 1/3 av de akuttmedisinske tjenestene første 250 GWh, ¼ av de neste 250 GWh og 1/8 fra den del av produksjonen som overstiger 500 GWh. Dersom fusjonsavtalen mellom Hydro og Lyse medfører at Lyse Kraft DA oppfyller kravet til offentlig eierskap, skal legges til rette slik at personellet søknaden om omgjøring av tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall i disse tjenestene får trening i samhandlingutgangspunktet innvilges, jf. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et fellesvannfallrettighetsloven § 10, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”jf. §

Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått Med forankring i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nrMeld. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan St. 16 (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-182015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse», har Kunnskapsdepartementet gitt Kompetanse Norge tre oppdrag: - å sette i gang forsøk med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring - å utvikle verktøy for kartlegging av grunnleggende ferdigheter - å utvikle e-læringstilbud i grunnleggende ferdigheter Kompetanse Norge har valgt å se de tre oppdragene i sammenheng, med modulstrukturerte læreplaner for voksne på nivået under videregående som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet den overordnede og sektorsamlende komponenten i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkttotalprosjektet. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjedenNye modulstrukturerte læreplaner er utarbeidet, og disse er nå under utprøving i et forsøk som opprinnelig hadde en varighet på tre år fra 1. august 2017, men som nå er forlenget til 31.7.2023, jf. tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Kompetanse Norge for 2019; De tre oppdragene sett under ett har fått betegnelsen Kompetanseløftet, og er ment å sørge for at innholdet voksne med svake ferdigheter får kartlagt sin kompetanse, at de får veiledning om hvilken opplæring de trenger, og at de får tilbud om nødvendig, fleksibel og tilpasset opplæring som kan føre dem nærmere arbeid, jf. Meld. St. 16 (2015/16), «Fra utenforskap til ny sjanse». Den modulstrukturerte opplæringen på nivået under videregående opplæring kalles forberedende voksenopplæring (FVO). Avsluttende eksamen på øverste nivå er likestilt med fullført 10-årig grunnskole, og kvalifiserer for inntak til videregående opplæring. Forsøkslæreplanen i disse tjenestene norsk for språklige minoriteter skal erstatte både grunnskolefaget norsk og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. FVO skal altså både gi en opplæring som tilsvarer grunnskoleopplæringen og gi deltakerne språklig kompetanse tilsvarende læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det gjennomføres i tillegg forsøk med modulstrukturerte læreplaner for utvalgte fag innen fag- og yrkesopplæringen på videregående skole nivå. Dette oppdraget er samordnet tildelt Utdanningsdirektoratet. Videre er en viktig del av forsøket med de øvrige nødetatenemodulstrukturert opplæring for voksne, hovedredningssentralene å prøve ut muligheten for å kombinere opplæring i FVO med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring. Det første kombinasjonsforsøket starter opp våren 2019 i Oppland. Kompetanse Norge skal ha et overordnet ansvar for å utvikle kombinasjonsforsøk med moduler i forberedende voksenopplæring og utvalgte lærefag. FVO er med andre myndigheterord en sentral del av et større satsingsområde, og er ment å svare på et identifisert behov for en voksenopplæring som er bedre rettet inn mot voksne. Organiseringen Opplæringen skal derfor være mer relevant, mer fleksibel og mer effektiv enn det som tidligere har vært tilbudt voksne med behov for opplæring på grunnskolenivå. Det overordnede målet med forsøkene er at flere får en kompetanse som gir grunnlag for en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Forsøkene følges og evalueres av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet forskningsmiljøet ideas2evidence. Målet med følgeevalueringen er å undersøke om tiltakene som prøves ut i disse tjenestene får trening forsøkene gir ønskede gevinster, både strukturelt, prosessuelt og resultatmessig, på ulike forvaltningsnivåer og for ulike målgrupper. Første delrapport ble offentliggjort i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”november 2018:

Bakgrunn. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) mottok i oktober 2008 en henvendelse fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD) om å gjennomføre en evaluering av departementets administrative opplegg for tilskuddsforvaltning. Departementet ønsker en vurdering av om det administrative opplegget for tilskuddsforvaltning, spesielt departementets kontroll og oppfølging, er tilfredsstillende sett opp mot kravene og rammene i økonomiregelverket og det rom for skjønn som økonomiregelverket åpner for, herunder om det kan være hensiktsmessig å foreta endringer eller justeringer. Bakgrunnen for KKDs henvendelsen til SSØ, er at KKDs administrative opplegg for tilskuddsforvaltning har virket tilnærmet uendret siden nytt økonomireglement for staten med tilhørende funksjonelle krav ble fastsatt i 1996. KKD foretok da en gjennomgang av tilskuddsporteføljen og innførte et nytt opplegg for tilskuddsforvaltning. KKD klassifiserte tilskuddene i ulike grupperinger, som de har kalt styringstyper, basert på en risiko- og vesentlighetsvurdering av tilskuddene: Styringstype 1 Tilskudd til institusjoner som inngår i funksjonsdelingssystemet og aksjeselskap der staten eier mer enn 50 prosent. Styringstype 2 Tilskuddsordninger Styringstype 3 Enkelttilskudd KKDs opplegg for styring, kontroll og oppfølging av tilskuddsbevilgningene ble tilpasset dette. I 2003 ble økonomiregelverket revidert. KKD opplyser at dette ikke førte til at departementet gjorde endringer i det administrative opplegget knyttet til tilskuddsforvaltningen.1 SSØ har i 2009 en satsing på tilskuddsområdet i staten og utvikling av dette. Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nrevalueringen vil således være en av flere aktiviteter som SSØ gjennomfører på tilskuddsområdet. 11. Plikten Etter avtale med KKD vil SSØ også benytte arbeidet til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt identifisere gode eksempler og problemstillinger som kan gjenbrukes i helse- og omsorgstjenesteloven andre sammenhenger, for eksempel i SSØs kursvirksomhet og i spesialisthelsetjenestelovendet videre arbeidet med utvikling av veiledningsmateriale. I henhold Videre vil SSØ gjennom denne evalueringen innhente momenter til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt utviklingen av en sentral rolle kriterieliste/sjekkliste for god skjønnutøvelse i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralenetilskuddsforvaltningen.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett.”

Bakgrunn. Denne delavtalen er inngått i henhold For å møte utfordringsbildet ble det etablert et felles regionalt forprosjekt knyttet til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr«Samordnet regional digitalisering» høsten 2017. 11Forprosjektets formål var å avklare grunnlag for et felles regionalt kompetansesamarbeid på digitaliseringsområdet. Plikten Samarbeidet endret våren 2018 navnet fra Samordnet regional digitalisering – til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenestelovenDigi Rogaland. I henhold til overordnet nasjonal helse- desember 2018 ble samarbeidsavtalen signert av de ulike Rogalandskommunene. Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner må interagere med de samme sektorene og helseforetak samordne sine beredskapsplaneraktørene. Fylkesmannen er som sektor- Samtidig varerier utgangspunktet og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som formål å ”bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling forutsetningene mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene enkelte kommune. Digi Rogaland er et samarbeid om å ta i bruk digitale verktøy for å gi bedre tjenester til innbygger og kommunene næringsliv. Ambisjonen er at innbyggerne skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for oppleve at innholdet i disse tjenestene kommunens digitale løsninger er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og lik på tvers av etablerte kommune- kommunegrensene. For å sikre bedre og regiongrenser mer effektiv prosjektgjennomføring skal samarbeidet bidra til deling og gjenbruk av ressurser. Dette skal også styrke kommunenes mulighet til å gjennomføre prosjekter, samtidig som bistand til gevinstrealisering og prosessforbedringen skal hjelpe kommunene med å realisere effekter og legge til rette for samordnet arkitektur, utvikling og anskaffelsesprosesser. Kommunene opplever at digitale trender utfordrer dagens tjenesteproduksjon, og at det er krevende å møte de nasjonale initiativene innenfor ulike tjenesteområder. Innbyggere og næringsliv forventer digital samhandling med kommunen og tilgang til åpne data. De er først og fremst opptatt av at deres behov blir dekket, ikke om behovet blir dekket av stat, fylke eller kommune. Det felles regionale samarbeidet skal hjelpe kommunene til å møte disse utfordringene, og skal bidra til at innbygger og næringsliv får bedre tjenester gjennom: • Raskere saksbehandlingstid • Bedre kvalitet • Økt grad av selvbetjening Behovet for forsterket innsats på digitaliseringsområdet og sektorspesifikke krav til bruk av standarder og felleskomponenter øker i et felles, lukket, enhetlig takt med at omfanget av statlige digitaliseringsprosjekter og landsdekkende kommunikasjonsnettnasjonale felleskommunale prosjekter og løsninger.”

Bakgrunn. Denne delavtalen Både Danmark og Norge opplever utfordringer knyttet til sikker forsyning av etablerte legemidler, og finansiering av nye dyre legemidler. Innkjøpsorganisasjonene har etter finanskrisen opplevd at legemiddelindustrien har vært preget av konsolidering, av at generiske legemidler selges ut og av at industrien kjøper opp nye preparater fra biotekvirksomheter. Samtidig har virksomhetene strammet til forretningsdriften, og bygd ned lagerbeholdningene. Markedet kjennetegnes nå av at det er inngått færre leverandører, færre produksjonssteder og at flere leverandører kjøper inn varer hos de samme produsentene. Dette skaper en sårbar forsyningskjede. I tillegg kommer introduksjonen av nye dyre legemidler, som presser budsjettene. Samtidig som det fins eldre legemidler, hvor patentet for lengst har utløpt og hvor generiske preparater har kommet på markedet. For disse er prisene er presset så langt ned at noen leverandører begynner å trekke seg fra markedet. Derfor er det viktig at landene er i henhold forkant av utviklingen, og er bevisste på legemidlenes ulike plasseringer i legemiddelsyklusen, så de riktige tiltak kan iverksettes. Det gjelder både i forhold til samarbeidsavtalens punkt 3nye dyre legemidler, første avsnitt nrog eldre forsyningskritiske legemidler. 11Utfordringene i de nordiske landene er ganske like. Plikten Et styrket nordisk legemiddelsamarbeid har vært foreslått flere ganger, blant annet i Könberg–rapporten fra 2014 om "Det framtida nordiska hälsosamarbetet". I forlengelsen av forslagene til Könberg vedtok de nordiske ministrene i 2015 at det skulle utarbeides et forslag til samarbeidsmuligheter på legemiddelområdet. I 2017 vedtok de nordiske ministrene et mandat for en arbeidsgruppe for informasjons- og erfaringsutveksling på legemiddelområdet. I mandatet legges det også til rette for at to eller flere land kan inngå et tettere samarbeid, for eksempel felles prisforhandlinger. Det er etablert flere samarbeidskonstellasjoner i Europa de siste årene. I rådskonklusjonene fra EU juni 2016 oppfordrer rådet landene til å utarbeide omforente beredskapsplaner søke samarbeidskonstellasjoner. Parallelt med arbeidet i Nordisk Ministerråd ble Nordisk Lægemiddelforum opprettet etter initiativ fra Amgros i 2015. Gjennom arbeidet i Nordisk Lægemiddelforum er pålagt det skapt en god dialog mellom innkjøpsorganisasjonene i helse- Danmark og omsorgstjenesteloven Norge, som legger til rette for å kunne etablere felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler. Vi har et felles nordisk ønske om å forsyne befolkningen med de rette legemidlene, til rett tid og i spesialisthelsetjenestelovenpå rett sted, herunder å sikre forsyningssikkerheten og rask innføring av nye effektive legemidler til en riktig pris. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (2001-07-23). ”Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus” (2005-03-18), har som Med det formål å ”bidra åpne for at Danmark og Norge kan føre felles forhandlinger (eller anbud) om pris på utvalgte legemidler, inngås denne intensjonsavtalen mellom Danmark og Norge. Ved å prøve felles løsninger, og undersøke fordeler og ulemper ved å gå sammen med andre land, kan vi vinne erfaring med effekten av større innkjøpsmakt. Videre kan vi også se om vi blir et mer atraktivt marked for leverandørene, som da kan by inn et større volum. De øvrige nordiske landene er velkomne til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at knytte seg til samarbeidet når det stilles krav til det faglige innholdet er etablert. Beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid respektive landene forblir nasjonale. Innkjøp forblir også et nasjonalt anliggende. Intensjonen er å starte med brann, politi og hovedredningssentralene.” I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene” heter det: ”De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjedennoen få etablerte legemidler, og sørge for noen få nye. For de innovative legemidlene forventes det at innholdet de felles forhandlingene retter seg mot legemidler til små pasientgrupper, hvor det forventes en svært høy pris. Prosessen med å vurdere legemidlene må ha kommet like langt i disse tjenestene er samordnet begge landene, så innføringen ikke forsinkes. Erfaringene med de øvrige nødetatenesamarbeidet må vurderes fortløpende, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnettbegge land sikres en merverdi.”