Feilkilder. Resultatet fra en undersøkelse kan la seg påvirke av innhentingsmetoden, som i dette tilfelle er intervju. Dette kan beskrives som intervjuereffekten, som er en situasjon hvor den som intervjuer påvirker den intervjuede. Da kan faktorer som intervjuerens utseende, antrekk, talemåte, fremtoning og eksisterende relasjoner være påvirkende (Xxxxxxxx, 2005, s. 226). For at denne effekten skulle påvirke undersøkelsen minst mulig ble det fattet en rekke tiltak. Samtlige intervju ble gjennomført i avslappede og kjente omgivelser for respondenten, med kun intervjuer og respondent tilstede. Språklige barrierer ble redusert gjennom at intervjuet ble gjort med innslag av stammespråket respondenten bruker daglig. Til slutt ble formelle hindringer fjernet ved at begge parter gikk sivilt bekledd, og således også opplevelsen av grad og ulike utdanningsordninger. I lys av problemstillingen og metoden for datainnsamling er det verdt å bemerke at forfatteren av denne oppgaven er selv kadett ved Luftkrigsskolen, med de fordeler og ulemper det medfører for studien. Ved selv å være kadett er forskeren godt kjent med de forholdene som forskes på. Undertegnede deler det samme stammespråket og får med en gang en lettere og dypere forståelse for dataene som blir samlet inn. Det er helt klart en styrke for denne studien. På den andre siden kan det at forskeren selv er kadett medføre forutinntatte sannheter som kan påvirke måten den delte informasjonen blir oppfattet på og hvilken retning forskningen tar. Ved at dette var en kjent utfordring i forkant av studien, har forskeren tilstrebet å være nøktern og gjennomføre studiet fra et objektivt standpunkt. Videre anses det også som en styrke at de intervjuede har kjennskap til forskeren fra før og at de allerede har et kollegialt forhold. Det at forskeren blir oppfattet som «en av kadettene», etablerer et tillitsforhold med de intervjuede, som igjen påvirker hvor mye de er villig til å dele, enn om en utenforstående skulle ha gjennomført den samme studien. I og med at oppgaven blir offentliggjort, kan enkelte respondenter være reserverte for å svare ærlige på undersøkelsen. Det kan være mangel på tillit eller frykt for konsekvenser ved å ytre enkelte meninger (Xxxxxxxx, 2005, s. 217). Av den grunn ble det presisert for hver enkelt respondent at tilstrekkelige tiltak var fattet for å sikre personvern, og de ble forsikret at deres besvarelse ikke ville få konsekvenser for den enkelte. Dermed kan det antas at respondentenes besvarelser er ...
Feilkilder. Feilkilder er en viktig faktor for hvilke metodiske valg jeg har tatt. Her har jeg valgt og først å definere kultur i kombinasjon med kommunikasjon, før jeg tar for meg feilkilder ved de enkelte forskningsmetodene jeg har valgt. Xxxx skriver at kultur er ”måten mennesker lever på og hvilke kognitive (tankemessige) referanseramme de støtter seg til” (Xxxx, 2013, 34). Kultur blir gjerne overført gjennom generasjoner og blir innpasset i læringsprosesser i oppveksten (Schackt, 2009). En faktor som kan påvirke kommunikasjonen å skape feilkilder, er språk. Språket vi kommuniserer med informantene våre på er engelsk, men siden det ikke er morsmålet vårt kan dette føre til feilkommunikasjon. Zambia har engelsk som et av sine nasjonale språk. På en annen side betyr ikke det at vi bruker de samme ordene eller har de samme betydningene for enkelte ord. Dette ble fort demonstrert da Xxxxx fortalte at han brukte å spille på et fotballag med bare ”Indians”. Min første tanke var indianere, men etter og diskutert med noen av mine medstudenter gjorde de meg oppmerksom på at han mest sannsynlig refererte til indere. Videre vil også den nonverbale kommunikasjonen påvirke hvordan vi oppfattes. Nonverbal betyr uten ord og handler om hvilken type kroppsatferd, mimikk, gester, kroppskontakt og bevegelser vi bruker når vi møter noen ansikt til ansikt (Xxxx, 2001). I kommunikasjonsprosessen bruker vi både verbale og nonverbale uttrykk samtidig. Det kan være både bevisst og ubevisst, men det kan hjelpe mottaker til og lettere avkode hvilken melding du prøver å sende. En viktig nonverbal kommunikasjonsmetode er kroppsspråk. Vi sender og tolker tegn som smil, rynke pannen, himling med øynene og latter (Xxxx, 2013). Slike tegn kan også mistolkes ettersom hva som er vanlig i den gitte kulturen. Måten jeg har formulert meg på trenger ikke å være det samme som måten respondenten forstår meg på. Dette er et eksempel på feilkilder under en kvalitativ metode som intervju. For å kunne innhente data i Zambia må vi ta høyde for interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon er ”en prosess som innebærer å utveksle og fortolke tegn og meldinger mellom mennesker som oppfatter seg selv som representanter for kulturelle fellesskap så forskjellig at deres tilskrivning av meninger påvirkes” (Xxxx, 2013, 87). Det kan gjøre at vi ikke har de samme referanserammene og vi kan derfor forstå ting på forskjellige måter. For å innhente mest mulig reliabel data er det viktig at vi tilpasser interv...
Feilkilder. Under registeringen var det enkelte områder hvor det var vanskelig å få en oversikt over eventuelle tiltak. Derfor kan det hende at noen ulovlige tiltak ble oversett. Det ble ikke utarbeidet en felles metode for fremgangsmåte da gruppen skulle gjennomgå dispensasjonssakene på kommunehuset. For utenom overskriftene (jf. Vedlegg I) og oppklaringer underveis, kan det hende at tabellen over dispensasjonssakene ikke inneholder tilstrekkelig informasjon. Dispensasjonssaker fra 1970 til i dag ble plottet inn i Excel hvor grafen viste antall godkjente og avslåtte dispensasjonssaker for hvert år. Dette resultatet viste ikke en ordentlig trend. Dette kan være fordi det er snakk om få søknader hvert år. Det ble dermed ikke en graf som kan konstatere om analysen har ført til en endring i dispensasjonspraksisen. Antall godkjente og avslåtte dispensasjonssøknader fra arkivet til kommunen ble sammenlignet med statistikk om antall dispensasjonssøknader fra samme periode i strandsoneveilederen fra fylkeskommunen (2001, side 41). Det viste seg at antallene ikke stemte overens. I følge veilederen var det gitt flere dispensasjoner i 2000 og 2001 enn det gruppen har fått tilgang til av dispensasjonssaker fra kommunen. Dette kan være fordi metoden var et søk i arkivet på ”dispensasjon” i perioden. Det kan derfor tenkes at noen av sakene ikke er oppført som dispensasjon i saksnavnet og dermed ikke vil dukke opp i søket. Ved gjennomgang av Strandsone- og sjøarealanalysens kart over forslag til arealdisponering i delområdene, kan det hende det har oppstått misforståelser ettersom kartene var utydelige. Det ble prøvd å få tak i originalutgaven med bedre kvalitet, men dette var ikke vellykket. Enkelte steder i teksten var det også vanskelig å tyde hvilke konkrete områder de henviser til. Ved gjennomgang av kommuneplanens arealdel ble det tatt med både eksisterende og fremtidige arealformål. Det er uvissheter om når disse eksisterende arealformålene ble vedtatt, og det kan derfor ikke konstateres at disse tilfellene er en endring etter 1997. I kartet over områdeavgrensingen (jf. 1.3 Områdeavgrensing) har den digitaliserte strandsonen blitt forskjøvet ved endring av skala. I begynnelsen av bachelorarbeidet ble det ikke konstatert at områdeavgrensningen ekskluderte områder ovenfor hovedveien. Derfor er det i tabellen også tatt med dispensasjonssaker som ligger i hele 100-metersbeltet.
Feilkilder. En feilkilde ved vår undersøkelse kan være at vi sendte den ut på ugradert e-post (Tonivå), ettersom det er usikkert hvor mange som jevnlig bruker dette. Bruken kan også variere mellom bransjer og avdelinger. De avdelinger som bruker denne e-posten i liten grad, kan dermed ha gått glipp av undersøkelsen vår, og deres holdninger vil dermed ikke komme frem i resultatet. Xxxxxxx og kvinnelige ledere er et tema som har vært debattert i flere tiår. Dermed er det også rimelig å anta at flere av respondentene rett og slett er mettet på temaet. Flere mener kanskje at problematikken ikke lenger er relevant, og kan derfor oppleve det provoserende når kjønn og lederegenskaper kobles sammen. Det kan også tenkes at flere av denne grunn velger å ikke delta i undersøkelsen. Dette kan videre gi et skjevt bilde av hvordan holdningene i organisasjonen faktisk er. Vi som forskere kan bli påvirket av at vi ønsker et spesifikt resultat, og dermed tolke den innsamlede informasjonen dithen. Vi forsøker naturligvis å ha et så objektivt forhold til dataen som mulig under innsamling og tolkning.
Feilkilder