Forskrifter. − Forskrift 20. juni 2012 nr 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Lovens kapittel 8 angir hovedreglene om hvordan den felles innkrevde skatt, medlemsavgift til folketrygden mv. skal fordeles mellom staten, fylket, kommunen og folketrygden Skattekreditorer(skattekreditorene). Fordelingen er en konsekvens av fellesinnkrevingen av skatt og avgifter til folketrygden. Fordeling vil si å fordele innbetalt skatt og avgift i skatteregnskapene til skattekreditorene. Netto innbetalinger (innbetalinger minus utbetalinger) blir fordelt (utbetalt) til skattekreditorene ved utgangen av hver periode (måned). Til bruk ved fordelingen beregnes Fordelingstallfordelingstall, dvs. den prosentvise andel av skatt og avgift som den enkelte skattekreditor skal ha. Det beregnes egne fordelingsprosenter for henholdsvis personlige- og upersonlige skattytere, for hver kommune og for hvert enkelt inntektsår. I §§ 8-1 til 8-3 er det regulert hvordan denne fordelingen skal skje og hva som skal være grunnlag for beregning av fordelingstall. Nærmere regler om fordelingen er gitt i forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene Fordelingsforskriften(fordelingsforskriften). Denne viderefører forskrift 18. desember 2008 nr. 1432 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene. Fordelingsforskriften er gitt som egen forskrift, og ikke som en del av skattebetalingsforskriften, da den bærer preg av å være av mer administrativ karakter. Videre inneholder kapitlet bestemmelser om deponering av skatt og trygdeavgift samt bestemmelser om overføring av skatt og trygdeavgift til fremmed stat. Kapittelet er en videreføring av reglene i kap. VIII samt deler av §§ 40 og 38 A i skattebetalingsloven av 1952. Fordeling av innbetalt skatt fra personlig skattytere er regulert i første ledd. Paragraf 8-1 første ledd sier innledningsvis hvem som er skattekreditorer for skatt og avgift fra personlige skattytere, dvs. hvem som skal få andel av skatt fra disse, nemlig staten, fylkeskommunen, kommunen og folketrygden. Videre sies at det er resultatet av den samlede fastsatte skatt som er grunnlaget for beregning av fordelingstall. Det er dette som viser hva som er fastsatt skatt på den enkelte skattyter, dvs. hva som er fastsatt kommune-/fylkesskatt, toppskatt til staten, fellesskatt til staten, medlemsavgift til folketrygden, formuesskatt til kommunen, formuesskatt til staten mv. Innbetalingene til s...
Forskrifter. − Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) ny § 15-3.
Forskrifter. Departementet kan i forskrift gi regler om gjen- nomføring, utfylling og avgrensning av loven.
Forskrifter. − Forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) §§ 9-1-1 til 9-1-4. Bestemmelsen er endret og fastslår at skatte- og avgiftskrav som hovedregel skal betales til innkrevingsmyndighetene via kontobaserte løsninger eller med kontanter i bank. Etter bestemmelsen skal likevel innkrevingsmyndigheten kunne akseptere kontant betaling, f.eks. i tilfeller hvor dette av innfordringsmessige grunner anses som hensiktsmessig. Endringen av bestemmelsen er begrunnet med at betalingstilbudet hos innkrevingsmyndighetene i de siste årene har vært stadig mindre etterspurt samtidig som kontobaserte betalingsformer er lett tilgjengelige for de aller fleste, enten via nettbank, brevgiro eller lignende. Det vil fortsatt være mulig å betale skatte- og avgiftskrav med kontanter i bank eller på postkontor, eventuelt Bank i butikk/Post i butikk. Bestemmelsens tidligere annet ledd er opphevet, og forskriftshjemmelen i bestemmelsen fremgår nå av nytt annet ledd. Bestemmelsen lovfester at skatte- og avgiftskrav skal betales ved overføring til innkrevingsmyndighetenes konto. Skatte- eller avgiftspliktige har ikke lenger en rett til å betale skatte- og avgiftskrav kontant hos innkrevingsmyndighetene. Bestemmelsen omfatter alle skatte- og avgiftskrav i skattebetalingsloven, med unntak av de krav som etter skattebetalingsforskriften § 9-1-2 er bestemt at kan betales kontant. Det er tilrettelagt for kontant betaling av toll og avgifter som tollregionen oppkrever på vegne av skattekontoret ved innførsel av varer og i forbindelse med avskilting av kjøretøy. Det følge av bestemmelsen at innkrevingsmyndighetene fortsatt kan akseptere betaling med kontanter. Det kan være hensiktsmessig for eksempel når det er tale om å iverksette tvangsinnfordringstiltak og det kan være praktisk å akseptere kontant betaling for å sikre at oppgjør finner sted. I de tilfeller hvor innkrevingsmyndighetetene har akseptert kontant betaling gjelder fortsatt begrensingen i sentralbankloven § 14 første ledd annet punktum slik at innkrevingsmyndighetene kan nekte å ta i mot mer enn tjuefem mynter av hver enhet i én betaling. KID ved elektronisk overføringBetaling til skattemyndighetenes konto kan bl.a. gjøres ved hjelp av eget reskontrosystem, nettbank eller betalingsterminal. Ved slik betaling skal kundeidentifikasjon (KID) i utgangspunktet alltid benyttes. Betalingsformidlere er i skattebetalingsforskriften § 9-1-1 fjerde ledd pålagt å avvise...
Forskrifter. Myndigheten etter forskriftene delegeres til fylkeskommunedirektøren. § 2-3 Den fylkeskommunale klagenemnda oppnevnt i medhold av forvaltningsloven § 28, 2. ledd tar avgjørelser i klagesaker. § 4-2 Fylkeskommunedirektøren har myndighet til å inngå avtaler med privatpraktiserende tannleger.
Forskrifter. Myndighet i saker om kultiveringstiltak etter forskrifter delegeres til fylkeskommunedirektøren.
Forskrifter. Intet i denne beskrivelse fritar entreprenøren for å utføre installasjonene i overensstemmelse med gjeldene lover og forskrifter som PBL, Normalreglementet, bestemmelser i NS 3421/3420 og Maskindirektivet. Entreprenøren skal medta komplette installasjoner slik de er beskrevet innenfor denne entreprise. Anleggene skal tilfredsstille de gitte funksjonskrav for ulike arealkategorier. Det må ved planleggingen og gjennomføringen vises fleksibilitet i forhold til andre installasjoner. Det skal alltid, og overalt, kun benyttes nytt materiell og utstyr av god kvalitet.
Forskrifter. Det elektrotekniske anlegget skal utføres i henhold til forskriftene for elektriske lavspenningsanlegg NEK400:2018. Ved tvistetilfelle har elektroentreprenøren plikt til å konferere det stedlige tilsyn før installasjonene blir foretatt. Om nødvendig har elektroentreprenøren plikt til å konferere NKOM hvis han blir pålagt arbeider som kommer under denne etats kontroll. Hvis leverandør av materiell og/eller utstyr som monteres inn i anlegget har uferdiget spesielle montasjeforskrifter, instrukser e.l. kan ikke elektroentreprenøren sette disse til side under henvisning til prosjektets beskrivelse og/eller tegninger. Han har plikt til å ta opp slike spørsmål med byggherren.
Forskrifter. Dersom forholdene gjør det nødvendig, kan Kon- gen for bestemte perioder, bestemte områder eller be- stemte leieforhold fastsette leiestopp og maksimalsat- ser for leie. Kongen kan også gi forskrifter om hva som skal regnes som gjengs leie.
Forskrifter. Installasjonen skal utføres etter ”Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg” med siste veiledning , samt relevante krav i maskindirektivet.