Fremgangsmåte. HR konstaterte innledningsvis at rettsgrunnlaget ikke var avtale, og at retensjonsretten ikke kunne omstøtes av denne grunn jf. konkursloven av 1863 §45. HR viste til at det har blitt antatt at man kunne lempe noe på konneksitetskravet ved sammenhengende og varige kontraktsfor- hold, jf. Xxxxxxx, men retten uttalte at det ville bero på en konkret vurdering i hvilken grad man kunne lempe på konneksitetskravet. Deretter gjennomgikk førstevoterende ordningen mel- lom partene i saken. Med henvisning til avtalevilkårets historie og at det i en noe utvidet form kunne føres tilbake til 1919, slik at speditører hadde praktisert en koblet sikkerhetsrett i over 50 år. HR utfylte avtalen mellom partene med NSAB §16 basert på dette resonnementet "Jeg mener at når det - som her - foreligger innarbeidede bransjeregler, og disse verken kan anses uvanlige eller urimelige - hvilket jeg mener at speditørforbundets regler ikke kan sies å være - må kon- trakten i mangel av annen avtale anses inngått på bransjens vanlige vilkår". 76 Konklusjonen var at i mangel av annen avtale må retensjonsretten også gjelde krav som ikke direkte var knyttet til de 24 gjenværende vognene jf. NASB §16. Retten viste til at partenes ordning var et sammenhengende og varig kontraktsforhold og at kravet til konneksitet derfor 75 Rt.2008 s. 920 76 Side 971 kunne lempes mellom disse parter. Det spesielle i avtalen var at det var i Industrimaskins inter- esse å kunne ta ut vognene når de ville og at de slapp å gjøre opp krav knyttet til vognene umiddelbart. Avslutningsvis knyttet førstevoterende noen kommentarer til andre anførsler fra partene. HR støttet seg på kommisjonsloven og viste til likheten mellom kommisjonsforhold og speditør som mellommann. HR avfeide at tolloven §55 var relevant ettersom den loven regulerer det offentliges krav mot lageholderen, men ikke forholdet mellom lagerholder-vareeier.
Fremgangsmåte. Bedrageri bør forebygges ved blant annet informasjon og advarsler, herunder at det gjøres kjent at fremlagte opplysninger vil bli kontrollert. Ved mistanke om forsøk på bedrageri, dokumentfalsk eller andre straffbare handlinger, skal saksbehandler undersøke saken. Saksbehandler skal be om, eventuelt selv fremskaffe, dokumentasjon som kan bekrefte eller avkrefte mistanken. Uklare punkter bør oppklares gjennom en samtale med mannskapet. Dersom mistanken ikke avkreftes, kan militærpolitiet (MP) anmodes om å etterforske saken. Hvis avdelingen ikke har tilgang på militærpoliti kan lensmann anmodes om bistand. Når saken er etterforsket, skal lokal sjef ta standpunkt til sakens videre behandling etter å ha rådført seg med krigsadvokaten.
Fremgangsmåte. Dersom HNT i dialog med pasient/pårørende og kommunen vurderer at det er behov for kommunal ledsager, skal dette straks avklares med kommunen. Kommunen skal på en slik forespørsel sørge for følge av kjent person så langt dette er mulig.
Fremgangsmåte. Det skal gjennomføres klimagassberegninger for transport i drift. Beregningene skal ta utgangspunkt i byggets spesifikke plassering og funksjon(er). Beregningene skal være basert på NS3720, og de forutsetningene og faktorene som er gitt i de påfølgende kapitlene. Beregninger av klimagassutslipp i drift skal skille på effekt av lokalisering og effekt av tiltak for å begrense parkering. I tillegg skal det gjennomføres nye klimagassberegninger basert på prosjektspesifikk reisevaneundersøkelse utarbeidet etter 2 år i drift. Det skal vises beregninger for følgende:
Fremgangsmåte. Enheter som planlegger å bruke eller håndtere strålekilder, skal kartlegge og vurdere de risikomomenter som er forbundet med strålingen. Nye aktiviteter som omfatter strålekilder, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. Risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig. Viser vurderingene at det finnes risiko for arbeidstakere eller andre personer, eller at strålekilder kan komme på avveie, skal enheten iverksette tiltak for å forebygge slik risiko, herunder
Fremgangsmåte. For at boligprosjektet skal kunne realiseres må tomten overføres fra Bolig AS til Borettslaget. Det knytter seg store merverdier til det aktuelle tomtearealet. Som et alternativ til salg av tomteområde fra Bolig AS til Borettslaget vurderes det å benytte følgende fremgangsmåte: • Overdragelse av samtlige aksjer i Bolig AS til Borettslaget uten at transaksjonen utløser gevinstbeskatning, jf. reglene som følger av skatteloven § 2-38. • Fusjon mellom Bolig AS og Borettslaget etter de ulovfestede reglene om skattefri fusjon mellom denne typen selskaper, hvor Borettslaget er overtakende selskap. Ved fusjonen vil Borettslaget overta Xxxxx AS sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet. Rent praktisk gjennomføres fusjonen som en selskapsrettslig likvidasjon av Bolig AS. Borettslaget vil som resultat av denne transaksjonen bli direkte eier av tomten. Fusjonen mellom Borettslaget og Bolig AS planlegges gjennomført senest året før andeler i Borettslaget overdras til fremtidige borettslagsandelshavere, slik at Borettslaget skal selskapslignes i fusjonsåret.
Fremgangsmåte. For å besvare det første forskningsspørsmålet må studien først redegjøre for luftvern, og har derfor tatt utgangspunkt i luftvernprinsippene miks, mengde, mobilitet og integrasjon beskrevet i Forsvarets doktrine for luftoperasjoner (Haga & Maaø, 2018). Prinsippene vil benyttes for å forklare hvordan bakkebasert luftvern opererer. Studiens forklaringer i forbindelse med luftvern, er også basert på min kompetanse innenfor temaet etter fullført luftvern fagutdanning ved luftverntaktisk skole på Ørland i perioden 2020-2021. Videre vil studien knytte karaktertrekkene for militære operasjoner opp mot luftvernprinsippene. Karaktertrekkene er forandring, usikkerhet og kompleksitet, hentet fra Xxxxxxxx evne til å håndtere stress i operasjoner (Boe, 2019), i tillegg til tidspress. Tidspress er et begrep som diskuteres opp mot beslutningstaking i boka Decision making under stress (Xxxx, Xxxxx, Xxxxx, & Xxxxxx, 1997). I tillegg er tidspress svært relevant for luftvern fordi en av kjerneegenskapene til luftmakt er hastighet, som gjør at luftplattformer opererer med helt andre tidsperspektiver enn plattformer på land og sjø. Det avklares videre i hvilken grad de ulike karaktertrekkene er relevant i luftvernoperasjoner og hvilke som er relevant under hvilke luftvernprinsipper. Studien vil deretter beskrive hvordan karaktertrekkene kan være stressfaktorer (stressorer). På denne måten kan studien svare på det første forskningsspørsmålet Xxxxxx stressorer er aktuelle i det bakkebaserte luftvernet? Stressorene som utledes i dette spørsmålet vil være studiens faktorer i drøftingsdelen. Deretter vil studien diskutere hvilken effekt stressorene eventuelt har på beslutningstakingen, og hva det betyr for oppdraget til luftvernet. Dette vil studien belyse ved å diskutere stressorene som er avdekket tidligere i oppgaven en etter en. Til slutt skal studien drøfte stressorene og deres påvirkningskraft mot hverandre, i den hensikt å belyse de mest sentrale funnene. Dermed svarer studien også på det andre forskningsspørsmålet Hvordan påvirker stressorene beslutningstakingen? Herunder også Xxxxxxx påvirker stressorene oppdraget til det bakkebaserte luftvernet? Studien vil konsentrere seg om hvordan stressorer påvirker bakkebasert luftvern i operasjoner. Det finnes mye teori om hvordan stress påvirker mennesket både psykisk og fysisk i etterkant av en hendelse, herunder for eksempel posttraumatiske stress-syndromer. Denne studien vil konsentrere seg om hvordan operasjoner bli påvirket av...
Fremgangsmåte. Fremgangsmåten gikk først ut på å skaffe meg en bred oversikt over temaet. Her brukte jeg både internettsøk, søk i diverse databaser og biblioteket ved Luftkrigsskolen. Jeg valgte å ta utgangspunkt i to offisielle publikasjoner som base for min oppgave. Kinas arktiske policy (2018) og Stortingsmelding 9 (2020-2021) - Mennesker, muligheter og norske interesser i nord. Jeg tok utgangspunkt i Kinas arktiske, policy fordi jeg ønsket å finne svar på hvilke interesser Kina har i Arktis. Policydokumentet sier noe om Kinas planer for Arktis og hvordan de ser for seg å operere der. Dokumentet tar for seg flere punkter Kina mener er viktige og av interesse for Kina. Gjennom dette offentlige dokumentet får man en viss innsikt i hva Kina mener andre stater burde vite om deres hensikter i Arktis, men det sier ikke nødvendigvis akkurat hvilke interesser de har. Stortingsmelding 9 (2020-2021) er lagt frem av Utenriksdepartementet og omhandler Norges nordområdepolitikk. Den legger vekt på norske interesser og nasjonale satsningsområder i nord. Stortingsmeldingen valgte jeg fordi det var det mest oppdaterte, omfattende, offentlige skrivet som sa noe om hvilke interesser Norge har i nordområdene. På samme måte som det kinesiske skrivet ikke nødvendigvis sier eksplisitt hvilke interesser kineserne har, er det ikke sikkert den norske stortingsmeldingen sier alt heller. Det er ikke sikkert noen av landene ønsker å være altfor åpne om hva egne interesser i disse områdene er. Begge kildene gir likevel til et visst punkt, god innsikt i hvilke interesser landene har. Fordelen med begge kildene er at de er offentlige dokumenter og derfor ikke er tolket av en tredjepart. For å underbygge disse kildene, få bakgrunnsinformasjon om tema og komme med nye perspektiver, har jeg også vurdert det som nødvendig å bruke annen støttelitteratur. Dette har vært alt fra nyhetsartikler til tidligere forskning publisert i forskningsrapporter og tenketanker. Jeg har brukt relativt mange kilder, noe som har gjort at jeg har kunnet kryssjekke informasjonen og være mer sikker på at informasjonen stemmer. Jeg har også prøvd å benytte meg av kilder jeg vet er pålitelige. I tillegg har jeg prøvd å følge Xxxxxxxxx (2015, s. 192) tips med å se etter nettsider med domenesuffiks .edu, .org eller .gov. Der dette ikke har vært mulig, har jeg sjekket informasjonen mot flere kilder.
Fremgangsmåte. HR konstaterte innledningsvis at rt. 1973 s. 967 handlet om rettsvern i oppdragsgivers kon- kursbo og at avgjørelsen derfor ikke var direkte anvendelig. Retten presiserte at spørsmålet nå var, om en koblet retensjonsrett kunne gjøres gjeldende med prioritet foran en eldre rett i gjen- standen. HR fant ikke veiledning i at den koblede retensjonsretten måtte bygge på kutyme, eller i at den koblede retensjonsretten er en legal rett. Førstevoterende slo fast at sikkerhetsretten sprang ut av et avtaleforhold og at problemstillingen måtte løses etter de samme prinsippene som vanlig- vis anvendes ved konflikt mellom flere avtalte rettigheter. Salgspantet var gyldig stiftet, og det var ikke noen grunn til at en koblet retensjonsrett skulle fortrenge eiendomsforbeholdet. Videre kom retten med en generell uttalelse om at retensjonsretten kan forskyve prioritetsrekkefølgen i tilfeller der en part har gjort noe som har økt eller bevart verdien til gjenstanden. HR gjorde en konkret vurdering av det spesielle i avtaleforholdet mellom parten. En semitrailer kjøpes ofte med eiendomsforbehold, og kjøpet var på denne bakgrunn egnet til å kunne skape konflikt med speditørens tilbakeholdsrett. HR mente derfor at det var lite rimelig at den kreditt speditøren hadde sikkerhet for jf. NSAB §14 skulle gå foran den eldre kreditten som var sikret med eiendomsforbehold.
Fremgangsmåte. HR slo innledningsvis fast at NSAB §14 gjaldt mellom partene da den eneste avtalen som var funnet mellom partene henviste til NSAB. HR drøftet forholdet til rt. 1973 s. 967 og skilte sakene ved å vise til partsforholdet: konkursboets rett mot speditørens rett og tredjemannsrett mot speditørens rett. Rt. 1973 s.967 ble da ikke ansett å kunne gi veiledning i saken. HR viste til at den koblede retensjonsretten i hvert fall ikke sees på som en alminnelig regel etter rt. 1995