Rettspraksis. Det er lite høyesterettspraksis om dette spørsmålet. Dommene som omhandler temaet er fra begynnelsen av forrige århundre. Av annen praksis er en voldgiftsdom inntatt i RG 1972.53 (flekkmassedommen) relevant. I ND1982.264 (Bomek- dommen)er det inntatt en avgjørelse fra Bodø namsrett. Det foreligger en nyere lagmannsrettsdom inntatt i RG 2003.514. I det følgende skal tre relevante høyesterettsdommer fra begynnelsen av 1900 – tallet behandles. Disse er Rt 1909.734 (tømmerdommen), Rt 1910.231 (kudommen) og Rt 1912.263 (jernskrapdommen). Tømmerdommen handler om hvorvidt det forelå en ”virkelig eiendomsoverdragelse” til diverse tømmer. Høyesterett mente at dette var tilfellet, og gav kjøperne separatistrett uten overlevering. Høyesterett kommer, i motsetning til underretten, til at en overdragelseserklæring og individualisering var tilstrekkelig til å fravike kravet til tradisjon som vilkår for eiendomsovergang. I kudommen sto konflikten om retten til delvis forskuddsbetalte kyr. Høyesteretts flertall gav boet beslagsrett, fordi det ikke forelå en ”virkelig eiendomsoverdragelse” som konkursboet måtte respektere. Eiendomsretten gikk ikke over på kjøperen på avtaletidspunktet. Høyesterett setter som kvalifikasjonskrav til eiendomsoverdragelen, hvis den ikke overføres mellom partene på avtaletidspunktet, at den skal være ”virkelig” ved at kyrne ”utleveres”. Det er mulig at dommen kan tolkes slik at retten setter krav til notoritet og publisitet gjennom utleveringskravet. Det sies imidlertid ikke noe om hvorvidt dette er nødvendig også i tilfelle eiendomsretten virkelig er gått over mellom partene på avtaletidspunktet. Jeg tolker kudommen slik at det ikke kan utelukkes at kjøperen i så fall ville hatt separatistrett. I jernsskrapdommen var det forskuddsbetalt jernskrap som voldte problemer. Retten gav kjøperen medhold uten overlevering, fordi skrapet var tilstrekkelig individualisert. Retten drøfter om eiendomsretten var godt over som følge av individualisering. Også denne dommen handler om hva som skal til for eiendomsrettens overgang, der dette ikke fremgår av partenes avtale. Her mente retten at individualiseringen var tilstrekkelig for at kjøperen skulle ha eiendomsrett i forhold til konkursboet. Dommen nevner ikke overlevering som rettsvernkrav. Retten nevner heller ikke at man i dette tilfellet gjorde et unntak fra et overleveringskrav, som begrunnet et krav til individualisering. Se om dette i punkt 2.5. Dommene handler om eiendomsrettens overgang - ikke rett...
Rettspraksis. Høyesterettspraksis Underrettspraksis LB-2016-164672 LB-2016-27940
Rettspraksis. Den sentrale rettskilden for å fastslå innholdet i speditørenes retensjonsrett er norsk rettsprak- sis. Det er fire forholdsvis nye høyesterettsdommer, som gjelder sider ved speditørenes koblede retensjonsrett. To av disse behandler den koblede retensjonsretten direkte1, mens de øvrige dommene behandler omfanget av den koblede retensjonsretten når den kolliderer med andre sikkerhetsretter.2 Jeg gjennomgår disse dommene i større detalj senere i oppgaven. Det finnes videre en lagmannsrettsdom som har behandlet spørsmålet i nyere tid. Denne dommen har noen interessante synspunkter, som ikke har blitt videreført i etterfølgende rettspraksis.3 Det finnes dessuten to eldre høyesterettsdommer4 som tar opp spørsmål tilknyttet kravet om konneksitet.
Rettspraksis. Rt. 1867 s. 738 Rt. 1869 s. 413 Rt. 1907 s. 359. Rt. 1973 s. 967 Rt. 1985 s. 298 Rt. 1991 s. 503. Rt. 1995 s. 990 Rt. 1997 s. 1050 Rt. 1998 s. 268 Rt. 2008 s. 920 Rt. 2013 s. 129 RG. 1995 s .52 RG. 1992 s. 931
Rettspraksis. Når standardvilkårene strider mot preseptoriske bestemmelser i loven er utgangspunktet at vilkårene i standarden skal settes til side for de preseptoriske reglene. Men Høyesterett har i noen tilfeller gått litt i motsatt retning i tilfeller med godt innarbeidede avtalte standarder ( ” agreed documents” ). Disse standardene er et resultat av forhandlinger mellom representanter fra begge parters side for å lage vilkår som sørger for balanse i kontraktsforholdet. Et eksem- pel fra rettspraksis er Rt. 1973.737 Hamar Kapp-fergen hvor Høyesterett utaler at løsningen i de avtalte standardvilkårene må kunne utgjør et viktig element under tolkningen av den pre- septoriske bestemmelsen. Høyesterett begrunner standardkontraktens betydning med måten standarden er blitt til på, det at standarden har vært praksis over lang tid og at reglen som stri- der mot den preseptoriske reglen har gode grunner for seg. Derfor kom Høyesterett enstem- mig frem til at standardvilkåret skulle legges til grunn.124
Rettspraksis. Rt. 1975 s. 220 Husmordommen. Rt. 1977 s. 1035 Sykejournaldommen. Rt. 1997 s. 580 OFS. Rt. 1998 s. 1510 Ekte hussopp. Rt. 2000 s. 1811 Finanger I. Rt. 2002 s. 557 Dobbeltstraff I. Rt. 2007 s. 234. Rt. 2007 s. 431 Stavanger-dommen. Rt. 2010 s. 291 Vangen eiendom. Rt. 2010 s. 1565. Rt. 2014 s. 36. Rt. 2014 s. 402. Rt. 2015 s. 421 Grimstvedt. HR-2017-1782-A. HR-2017-2078-A. HR-2018-872-A. HR-2021-1773-A. HR-2022-350-A. Finanstilsynet (31. mai 2019) Finanstilsynet. Veileder til hvitvaskingsloven, 31. mai 2019. Dokumentnr. RTF-2019-8 [lest i Lovdata Pro].
Rettspraksis. Norsk Retstidende: Ikke inntatt i Retstidende: Rettens Gang: Tingrett: Svensk rettspraksis: 4.4 Bøker / artikler / avhandlinger
Rettspraksis. Høyesterettsavgjørelser: Rt. 1938 s. 525 Rt. 1951 s. 976 Rt. 1957 s. 275 Rt. 1960 s. 848 Rt-1985-883 (301-85) s. 890-893 Rt. 1987 s. 1022 (292-87) Rt. 1992 s. 1105 HR-1997-8-B, Rt. 1997 s. 160 HR-1999-46-B, Rt. 1999 s. 1320 (Cappelen) Rt. 1999 s. 992 (AF Salhus Flytebru) HR-2000-01487, Rt. 2001 s. 872 (Xxxxx- Xxxxxxxx) Andre norske avgjørelser: RG 1979 s. 39 (Frostating Lagmannsrett) Oslo byretts dom av 24.9.1992, publisert i Lov&Data nr. 34- mars 1993 (Alcatel) LB-1997-3221 LB-2000-03184, ”Motorpsycho” LB-2003-399 (Kezzler) RG 2003 s.168 (Løberg) LB-2004-33030, RG 2006 s.760 (Kokkin) Danske avgjørelser: UfR 1974 s.167 2H
Rettspraksis. Rt. 1991 s. 719 Rt. 1998 s. 656 Rt. 2001 s. 369 Rt. 2009 s. 119 Rt. 2009 s. 160 LB-2015-76130 NIB 05 – Norske Innkjøpsbetingelser 2005 NTK 07 – Norsk Totalkontrakt 2007 INCOTERMS 2010 NS 8407 – Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser [2011] NF 15 – Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015 NTK 15 – Norsk Totalkontrakt 2015 NIB 16 – Norske Innkjøpsbetingelser 2016 FORORD Som et resultat av arbeidet i samarbeidsorganet KonK- raft, etablerte Norsk Industri og Norsk Olje og Gass i 2012 et standardkontraktsstyre med mandat til å bidra til utvikling av standardkontrakter for petroleumsvirk- somheten på norsk sokkel. Målet var å oppnå mer kost- nadseffektiv prosjektgjennomføring og ressursforvalt- ning. NTK 15 er fremforhandlet som ledd i dette samarbeidet. Norsk Industri og Norsk Olje og Gass anbefaler at stan- dardkontrakten benyttes for kontrakter om leveranse av større komponenter til produksjon av petroleumsfore- komster på norsk sokkel der leverandøren skal stå for prosjektering, innkjøp, bygging og eventuelt installasjon (EPC(I)). Standardkontrakten er ikke skrevet med sikte på opp- drag som gjelder utvikling av teknologi og prototyper, innkjøp, serieleveranser, eller anskaffelse og installasjon av rør og kabler. Det anbefales at der standardkontrakten anvendes med endringer, bør endringene markeres tydelig. Artiklene 1.15, 1.23, 1.24, 1.26, 20.2, 24.2, 29.2, 30.3, 32.2 og 38.2 må fylles ut i det enkelte tilfelle. I tillegg forutsetter en rekke av artiklene i standardkontrakten at visse reguleringer, informasjoner, prosedyrer, formater, skjemaer, osv. inntas i vedleggene. NTK 15 er fremforhandlet med utgangspunkt i NTK 07 og den norske teksten. Ved oversettelsen av den norske originalversjonen til engelsk, har man, som ved den tidligere oversettelsen av NTK 07, bestrebet seg på i størst mulig grad å gjengi den norske tekst slik at dens intensjoner bevares. Dette har ofte ført til en mindre formfullendt engelsk enn ellers ønskelig. Oslo, 20. oktober 2015 FORORD Norsk Industri og Norsk Olje og Gass har i løpet av 2015 fremforhandlet en rekke standardkontrakter til bruk for leveranser til norsk sokkel. Bruk av de nye standardene er et viktig bidrag i effektivi- sering av og for besparelser i olje– og gassnæringen på norsk sokkel. Som et ledd i å sikre størst mulig bruk av prinsippene i de nye standardene i hele leverandørkjeden, har det vært et uttrykt ønske fra industrien om å etablere et sett med standard innkjøpsbetingelser til bruk i pro- sjekter der...
Rettspraksis. Rt. 1911 s. 417 Rt. 2015 s. 276 Bori I