Frittbærende dekker Eksempelklausuler

Frittbærende dekker. Etasjeskiller mellom allrom og underliggende rom skal etableres som frittbærende dekke / bjelkelagskonstrusjon. Konstruksjonen skal fullisoleres med trefiberisolasjon og det skal monteres på undergulv av gulvplater. Dekket skal tilfredsstille lydkrav for møterom i offentlige bygg. På oversiden av etasjeskilleren skal det etableres løsning med trinnlydsdemping som er egnet med tanke på endelig gulvbelegg. Etasjeskiller utenfor allrommet har ikke behov for trinnlydsdemping. Den del av etasjeskilleren som er utenfor allrommet og som avgrenses av rekkverk og trappeløp fra vognhallen skal krage ut uten understøttelse. Det er ikke stilt lydkrav til dette dekket, men konstruksjonen skal løses på en slik måte at denne ikke fører til transmisjonssmitte til møterommet eller underliggende rom. Etasjeskilleren skal sparkles/behandles i henhold til gulvleverandørens anbefaling før legging av gulvbelegg. Underside av easjeskiller skal alltid kles med fibergips og evt nedlekting og himlingsplater. Det vises til prinsippdetalj vegg og etasjeskille for ytterligere informasjon. 252 – Gulv på grunn Hele gulvet skal bygges opp på nytt som et isolert betongdekke på grunn. Gulvet skal avrettes med selvutjevnende avretningsmasse før legging av gulvbelegg.
Frittbærende dekker. Leverandør angir løsning og er ansvarlig for detaljprosjektering, dimensjonering og at alle aktuelle krav er oppfylt. Spesielt må krav til brann og lyd for tekniske rom ivaretas. Leverandør prosjekterer løsning for trapp og dekke til mesanin som ivaretar alle krav for hensiktsmessig bruk av rommet. Det skal være isolert himling i hele bygget.
Frittbærende dekker. Hulldekkeelementer er å foretrekke, da disse er raske og enkle å montere, men er ikke et absolutt krav. Plass-støpte betongdekker kan være et alternativ. For øvrig utformes og utføres dekker i henhold til Sintef Byggforsk byggdetaljer.
Frittbærende dekker. Dekker er tenkt utført som spennarmerte prefabrikkerte dekker med avrettingsmasse, type hulldekker. Dekketykkelse vil avhenge av spennvidde, belastning og romfunksjon. Dekkene får opplegg i hovedsak på bjelker av stål, men også stedvis på støpte veggskiver. Benyttet nedre grenseverdi for egenfrekvens av dekkekonstruksjonene skal være i henhold til. de krav som er gitt for arealer der det utøves sportsaktiviteter (trimrom), og arealer for tekniske rom (aggregater, vifter mm). Se også funksjonskrav gitt i lydnotat. Over møterom 01.034 og IKT rom 01.035 skal dekker utføres som minimum 200mm dobbeltarmerte massive dekker. Gjennomgående armering vegg – dekke.
Frittbærende dekker. Dekker over plan 1 og plan 2 (etasjeskiller) mellom akser A-D/1-4 i sørfløy og M-P/10-15 i østfløy bygges av trebjelkelag, limtre,I-profiler eller tilsvarende. I soner for bad og vaskerom må oppbygging av gulv på bad med fall og trinnfrie overganger hensyntas. Flatt tak/dekke over service/personalbasen i 1 etasje mellom akse 1-P/10-E, samt tak over 2.etasje mellom akser 1-P/D-E og dekke over ventilasjonsrom i 1 etasje foreslås utført med profilerte stålplater. Stålplatene skal fungere som stiv skive.
Frittbærende dekker. Dekker foreslås primært utført som plasstøpte flatedekker. Det bør vurderes bruk av Bubbledeck, da dette kan spare noen bærepunkter pga mulighet for lange spenn. Dekke i 2. etasje over gymnastikksal utføres med DT-elementer med skjult innfesting. Randragere i prefabrikert betong, og prefabrikerte betongsøyler på plasstøpt kjellervegg. DT-elementer skal ha påstøp og isolasjonssjikt, se også rapport fra akustiker. Underside DT- elementer skal utføres med overflater like synlige betongvegger som ikke males. Underside skal utføres med en svorthet av 10-15% og med sletthet type BY3. Synlige overflater skal forsegles med en transparent sealing coat med matt overflate. Vedrørende referanse- overflater og beskrivelse av overflater henvises til boken – Betongens overflater, forfatter Xxxx Xxxxxxxx, seneste utgaven, xxxx://xxxxx.xxxxxxxxxx.xx/xxxxxxxxxxxxxx, art nr 6601603.
Frittbærende dekker. Dekke over kulvert dimensjoneres for fylling og trafikklast. 9 tonn akseltrykk der dette kan forkomme. Dekket støpes vanntett og overflaten brettskures.

Related to Frittbærende dekker

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. 2. Før arbeidstidsforkortelsen settes i verk, skal det forhandles på den enkelte bedrift om den praktiske gjennomføringen. 3. I samtlige tariffavtaler inntas bestemmelse om at arbeidstiden skal overholdes og utnyttes effektivt. Tillitsvalgte forplikter seg til å medvirke til dette. Med sikte på størst mulig grad å effektivisere arbeidstiden, skal det foretas en gjennomgang av pauser, vasketider mv. Hvis det etter en av partenes oppfatning ikke er grunn til å opprettholde ordningene, forholdes på vanlig tariffmessig måte. 4. I arbeidsmiljølovens § 10-12 (4), er det under visse betingelser åpnet adgang for tariffpartene til å treffe avtale om en annen ordning av arbeidstiden enn den loven fastsetter som den vanlige. Skulle det innenfor enkelte bransjer eller bedrifter være spesielt behov for å opprettholde den nugjeldende arbeidstid, kan tariffpartene treffe avtale om det i henhold til § 10 i loven. 5. I forbindelse med arbeidstidsforkortelsen kan det vise seg ønskelig av hensyn til den økonomiske utnyttelse av produksjonsutstyret å praktisere forskjellig ordinær arbeidstid, innen arbeidsmiljølovens rammer, for forskjellige grupper av arbeidstakere. Innenfor en arbeidstidsordning kan det videre være ønskelig å legge pausene til forskjellige tider for arbeidstakerne. Det forutsettes at dette nærmere reguleres i den enkelte tariffavtale. 6. I tilfelle arbeidstidsordningen medfører at enkelte virkedager er arbeidsfrie dager, skal arbeide på disse dager av arbeidstakere som skulle vært fri, betales med 50% tillegg. I de tilfelle hvor tariffavtalen inneholder bestemmelse om 100% tillegg for overtidsarbeid på søn- og helligdager og dager før disse, skal det dog betales 100% etter kl 12.00 på lørdager og etter kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 7. Når saklige grunner gjør det nødvendig, skal det være adgang for bedriften til å foreta bytte av fridager. I de tilfelle hvor det ikke foreligger avtale bransjevis eller på bedriften om vilkårene for dette, skal følgende gjelde: I stedet for den fastsatte fridag kan det gis fri en tilsvarende dag i løpet av de 4 påfølgende uker. Varsel om slikt bytte av fridag må gis senest ved arbeidstidens slutt to dager forut for fridagen. Samtidig skal bedriften gi beskjed om når arbeidstakeren i stedet skal ha fridag. Når vilkårene for bytte av fridag foreligger, ytes ikke tilleggsbetaling for ordinær arbeidstid inntil kl 12.00 på lørdager og inntil kl 16.00 på ukens øvrige hverdager. 8. I bedrifter hvor hjemmevaktbestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 10-4 (4), kommer til anvendelse skal reduksjonen av den ukentlige arbeidstid i seg selv ikke føre til en videre adgang til kompensasjon i fridager enn det som er praktisert under en ordning av ukentlig arbeidstid med 40 timer i gjennomsnitt. 9. Hvor skiftarbeid innenfor arbeidsmiljølovens ramme ønskes opprettholdt, innført eller utvidet og hvor man ikke allerede har tariffhjemmel for dette, skal partene oppta forhandlinger i tariffperioden om skiftbestemmelser.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Tilleggsopplysninger Dersom leverandøren finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktpersoner. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktpersoner. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes: og sendes til oppdragsgivers kontaktpersoner pr e-post: xxxxx-xxxxxxxx@xx.xx

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål (1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.