Grunnlag. 1.1 Grunnlaget for avtalen om trekk av prosentkontingenten bygger på bestemmelsene om dette i § 11-3 i Hovedavtalene for industri og bygg/anlegg.
Grunnlag. Mellom KA og berørte arbeidstakerorganisasjoner (Presteforeningen, Fagforbundet, Akademikerforbundet og Kirkelig undervisningsforbund) er det reforhandlet to særavtaler som gjelder prester i rettssubjektet Den norske kirke (virksomheten): - Særavtale om arbeidstid og fritid for prester i rettssubjektet Den norske kirke (arbeidstidsavtalen) - Særavtale om fridager for proster og enkelte sokneprester og spesialprester i rettssubjektet Den norske kirke (lederavtalen) Begge avtalene er gjeldende fra 1. januar 2019 til 31. desember 2020. KA og de berørte arbeidstakerorganisasjonene vil i denne felles veiledningen gi utfyllende merknader til avtalene for å skape klarhet og lette bruken av avtalene i praksis. I henhold til arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd, er det kun lov til å jobbe annenhver søndag. Det er imidlertid gjort unntak for prester i forskrift til arbeidsmiljøloven, slik at de likevel kan jobbe flere søndager på rad enn det loven åpner for. Etter særavtale om kirkelige stillinger skal den ukentlige friperioden etter aml § 10-8 legges til søndag minst en gang pr. måned. Formålet med arbeidstidsavtalen og lederavtalen er å legge tydelige rammer for prestenes arbeidstid og fritid samtidig som virksomhetens behov og prestetjenestens egenart ivaretas. Avtalene skal bidra både til at skillet mellom arbeidstid og fritid blir tydelig, og til god balanse mellom prestens tid til pålagte oppgaver og behovet for frihet og selvstendighet i tjenesten. Partene er enige om at praktiseringen av avtaleverket må være bygget på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For at avtalene skal fungere godt i praksis og ivareta både hensyn til forutsigbarhet og selvstendighet i prestetjenesten, må partene lokalt opptre lojalt og ansvarlig. En tett og tillitsfull dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er også nødvendig for å best mulig kunne tilpasse tjenesten til både den enkelte prestens og de enkelte menighetenes særlige behov. Prestene har prostiet som tjenestedistrikt. Denne organiseringen av prestetjenesten skal bidra til å utjevne ulikheter i arbeidsbelastning, utvikling av kollegafellesskap, tilpasning av tjenesten til den enkelte prestens livsfase og kompetanse, bedre konfliktløsning, bedre ressursmobilisering i krevende situasjoner, bedre ledelse, tydelig sammenheng mellom prestetjenesten og rådenes virksomhet mv. Partene vil understreke at arbeidsplanleggingen fortsatt skal innrettes for å ivareta disse overordnede hensynene om blant annet fordeling og utje...
Grunnlag. Det er i norsk arbeidsliv en etablert praksis med «bedriftsdemokrati», det vil si at de tilsatte får medvirke i beslutninger som har betydning for de tilsatte. I organisasjoner og private bedrifter løses dette oftest ved at tilsatte har en eller flere plasser i styret eller andre vedtaksføre organer.
Grunnlag. Grunnlaget for avtalen om trekk av prosentkontingenten bygger på bestemmelsen om dette i § 11-3 i Hovedavtalen.
Grunnlag. Tilbudsdokumentet og spesielt pkt. 6.1 Xxxxx xxxx. Håndbok 111 « Standard for drift og vedlikehold ».
Grunnlag. Disse vilkårene er fastsatt av kommunen med grunnlag i kommunens rolle som eier av vannverk og avløpsverk med ledningsnett og tekniske anlegg, som dammer, pumpestasjoner, kummer, renseanlegg m.v. Vilkårene er standardvilkår som inngår i avtalen mellom abonnenten og kommunen som vare- og tjenesteleverandør, selv om de ikke er individuelt forhandlet. Regler av betydning for tolking av vilkårene er gitt i Lov av 31.5.1918 nr. 4 om avslutning av avtaler m.v. § 37, Lov av 16.6.1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår § 9 a og Lov av 21.6.2002 nr. 34 om forbrukerkjøp.
Grunnlag. Gebyr etter dette regulativet uttrykker kostnader ved behandling og tilsyn av saker etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven, deling etter jordlov og behandling av saker etter konsesjonsloven. For behandling av begjæring om seksjonering innkreves gebyr i henhold til eierseksjonslovens maksimalgebyr. I tillegg til gebyrer etter dette regulativ vil det i forbindelse med en søknad blant annet kunne bli innkrevd tilknytningsavgift for vann og/eller kloakk, samt innkrevd gebyrer på vegne av andre offentlige myndigheter, slik som blant annet tinglysingsgebyr.
Grunnlag. Ved å ta i bruk våre tjenesten, samtykker du til at vi samler inn og bruker dine personopplysninger for å håndtere forholdet ditt til tjenesten, og de handlinger du foretar via våre nettsider. Vårt grunnlag for å behandle dine opplysninger er avtalen mellom Kunden og Cerum AS, hvor Cerum AS er leverandør som ifølge avtalen må oppfylle flere plikter, herunder må Cerum AS behandle dine personopplysninger på vegne av Xxxxxx. I tillegg er grunnlaget for vår behandling av dine personopplysninger ut over det som fremgår av slik avtale samtykke fra deg.
Grunnlag. Avtalen gjelder for utbygging av området som framgår av kartutsnittet i figur 1, i samsvar med reguleringsplan, planid 2012002 «Reguleringsbestemmelser, detaljregulering av Ørnes sentrum, for gnr. 61 bnr .61 i Meløy kommune, vedtatt av kommunestyret 23. juni 2016. Kartutsnitt av reguleringsplan fremgår av figur 2. Utbyggingsavtalen forutsetter en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Dispensasjonen gjelder formålsgrensen til felt B/N/F og planbestemmelser pkt 5.3 – 5.9. For øvrig vil utbyggingsavtalen være innenfor kommunestyrets fastsatte rammer i sak 21/967 pr 29. september 2022, reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser og øvrige reguleringsbestemmelser. Formålet med den planlagte utbyggingen er å etablere et nytt forretningsbygg med tilhørende infrastruktur i Ørnes sentrum. Utbyggingsavtalen er kunngjort i henhold til plan- og bygningsloven § 17-4 første ledd. Avtalen omfatter definerte, fargelagte områder i figur 1.
Grunnlag. De etiske retningslinjene for fondet bygger på to grunn- lag: • Fondet er et virkemiddel for å sikre kommende ge- nerasjoner en rimelig andel av landets oljerikdom. Denne finansformuen må forvaltes slik at den gir god avkastning på lang sikt, noe som er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand. Fondets finansielle interesser skal styrkes ved at eierposisjoner fondet har, brukes for å fremme en slik bærekraftig utvikling. • Fondet skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel kren- kelser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove krenkelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser.