Kommunikasjon og samarbeid Eksempelklausuler

Kommunikasjon og samarbeid. Begge parter, spesielt de profesjonelle parter, må være sitt ansvar bevisst, slik at man forsøker å unngå tvister. Det er avgjørende for et tilfredsstillende resultat at kommunikasjonen er god mellom partene. Det kan være lurt av forbrukeren å sjekke entreprenørens og tjenesteyterens referanser før en avtale inngås. Det samme gjelder ved valg av konsulent ved oppføring av bolig. Dette er særdeles viktig da konsulenten er på ”forbrukerens side”, og det ofte arbeides tett sammen. Konsulenter benyttes også når en forbruker skal ha utført et arbeid etter håndverkertjenesteloven, for eksempel ved oppføring av en balkong. Sjekking av referanser gjøres ved å snakke med noen som har benyttet seg av entreprenøren eller tjenesteyteren tidligere. Forbrukeren kan og ta en kikk på et bygg en entreprenør har bygget, eller et arbeid en tjenesteyter har utført. Det kan være vanskelig for en amatør å finne ut om en profesjonell part er seriøs eller ikke, men en sjekk av referanser kan hjelpe. Det finnes ikke noe skikkelig vern av forbrukeren i denne sammenheng. Som vi ser nedenfor kan valg av feil entreprenør være katastrofalt for en forbruker. Hvis entreprenøren går konkurs i byggeperioden, hvilket ikke er usannsynlig, har forbrukeren ingen garanti som dekker han. Et eksempel på dette er fra Langhus i Ski kommune, hvor fem rekkehus begynte å synke. Etter dette ble oppdaget slo entreprenøren seg konkurs, og slapp dermed å betale erstatning på nærmere 14 millioner kroner til huskjøperne. Når en husprodusent eller en entreprenør går konkurs i slike saker , finnes det intet sted å hente penger. Da gjelder de brutale økonomiske reglene – kundene taper alt. I henhold til buofl garanteres det for et beløp på 3% av kontraktssummen, altså bare 60000.- hvis boligbyggingen kostet 2 millioner kroner. I Sverige er entreprenørene pålagt å forsikre seg mot byggefeil og konkurs, men ikke norske. Hva som skjer når de virkelig store feilene avdekkes eller entreprenøren slår seg konkurs, har vi ikke laget noen lov på. Her vernes forbrukerne dessverre i altfor liten grad. Dette bør lovgiveren vurdere. Sjekkes referanser kan forbrukeren også finne hvilken profesjonell part som tiltaler han, og som han selv mener han kan samarbeide godt med. Det er viktig at kjemien er god når man har et samarbeid som strekker seg over tid. Ved oppføring av bolig vil byggherren være i kontakt med entreprenøren på byggeplassen og i møter mens arbeidet pågår. Da er det en fordel at partene har et godt forhold. I...
Kommunikasjon og samarbeid. Kommunens ansvar innebærer en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette kan bety at en større del av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten ved at kommunene skal forebygge mer og gi tidligere hjelp, at spesialisthelsetjenesten skal spisse oppgavene sine og organisere seg etter kommunens behov for veiledning, at det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide, og ved at forebygging skal lønne seg for kommunene. Dette kan innebære nye brukergrupper for kommunens pleie- og omsorgstjenester i tillegg til at det vil stilles større krav til samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Leverandører i fritt brukervalg må planlegge sine tjenester i forhold til dette. 2.11.1 Kommunikasjon mellom utførerne, samarbeid med annet helse- og sosialpersonell Brukere av hjemmetjenesten skal gis et helhetlig, koordinert og fleksibelt tjenestetilbud. De som utfører tjenesten skal samarbeide og samhandle med annet helse- og sosialpersonell, innhente bistand eller henvise brukere videre når det er behov. For brukere med sammensatte behov og flere typer tjenester, skal kommunikasjonen skje mellom leverandøren og andre tjenesteytere direkte. Særlig påpekes behovet for et godt samarbeid mellom leverandøren og tildelingskontoret, øvrige leverandører av hjemmetjeneste, brukers fastlege samt kommunens fysioterapi- og ergoterapitjenesten. For brukere med sammensatte behov og flere tjenester avholdes det tverrfaglige og/eller ansvarsgruppemøter ved behov bl.a. i forhold til individuell plan. Møtene skal ivareta samhandlingen mellom de forskjellige tjenesteytere, og koordinere hjelpen fra de forskjellige instanser. Det kan innkalles til egne møter for oppfølgning i spesielle saker eller i forbindelse med utarbeidelse av individuell plan. Leverandør skal stille i slike møter med representant som har kjennskap til bruker. Koordinering av individuell plan skal ivaretas av tildelingskontoret. Det skal være spesifisert i brukers vedtak dersom bruker har individuell plan.

Related to Kommunikasjon og samarbeid

  • Kommunikasjon Ved inngåelse av avtale samtykker Kunde til å motta markedsføring, informasjon vedrørende kraftavtale og kundeforhold i avtaleperioden.

  • Elektronisk kommunikasjon Ved å bruke denne nettsiden eller kommunisere med oss på elektronisk måte, godtar og erkjenner du at vi kan kommunisere med deg elektronisk på nettstedet vårt eller ved å sende en e-post til deg, og du godtar at alle avtaler, merknader, avsløringer og annen kommunikasjon som vi gi deg elektronisk tilfredsstille ethvert juridisk krav, inkludert, men ikke begrenset til, kravet om at slik kommunikasjon skal være skriftlig.

  • ÅLESUND KOMMUNE Innhold: Sakstittel: DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis: 1. ved at den daglige arbeidstid forkortes med 25 minutter hvor det benyttes 6 dagers arbeidsuke, 2. ved at den ukentlige arbeidstid er lengre enn 37,5 timer enkelte perioder mot tilsvarende kortere i andre perioder, 3. ved at den nuværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller reduseres med mindre enn 2,5 time per uke mot at det gis tilsvarende fridager spredt over hele året eller ved sammenhengende fritid enkelte perioder i året. I de tilfelle vedkommende tariffavtale ikke inneholder andre bestemmelser gjelder følgende: Blir bedriften og arbeidstakerne - eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke enige, skal den daglige arbeidstid forkortes med ½ time på 5 av ukens virkedager eller med 25 minutter hver dag hvis det arbeides 6 dagers uke. Bedriften skal drøfte med tillitsvalgte om forkortelsen skal skje ved arbeidstidens begynnelse eller slutt eller begge deler. Ved valg av alternativ bør det legges vekt på det som bedriftens ansatte ønsker og at arbeidstidsordningen så langt det er mulig blir den samme for alle grupper i bedriften. Hvis enighet – eventuelt med bistand fra organisasjonene – ikke oppnås, fastsetter bedriften innenfor tariffavtalens ramme hvorledes arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres. Foranstående bestemmelser er for det første ikke til hinder for at det kan treffes bransjevis avtale om hvordan arbeidstidsforkortelsen skal gjennomføres og kan dernest heller ikke påberopes under de forbundsvise forhandlinger for så vidt angår tariffavtaler som inneholder eksakte bestemmelser om inndelingen av arbeidstiden.

  • Samarbeid Arbeidsgiveren og organisasjonene skal samarbeide om å utarbeide personalpolitiske retningslinjer for virksomheten.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Skiftarbeid 4.8.1 Når det arbeides på regulære skift, betales 25 % tillegg for nattarbeid. Ved arbeid på 2 skift, regnes det ene som nattarbeid. Ved arbeid på 3 skift regnes alt arbeid mellom kl. 18.00 og kl. 06.00 som nattarbeid. I tidsrommet fra kl. 14.00 dagen før søn- eller helligdag til vedkommende søn- eller helligdag kl. 24.00, betales 100 % tillegg. Med arbeid på “regulære skift” menes kun skiftarbeid som til sammen varer minst 6 arbeidsdager og hvor skiftene ligger innenfor det tidsrom og ikke overstiger den lengde som Arbeidsmiljøloven fastsetter. Annet skiftarbeid betales som overtid. Denne siste setning er ikke til hinder for at det på den enkelte bedrift kan treffes annen avtale med tilsvarende ytelse fra bedriftens side. 4.8.2 Skiftarbeider som arbeider overtid før eller etter skiftet, skal ha de ordinære overtidsprosenter i tillegg til skiftprosentene for hans skift. Denne bestemmelse skal ikke i noe tilfelle medføre at summen av skift og overtidstillegg overstiger 200 %. 4.8.3 Hvis intet er til hinder for det, skal en hver uke veksle formiddags- og ettermiddagsskift.

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10