Individuell plan. OUS (Helseforetaket) skal informere foreldre/pårørende om muligheten til å få individuell plan. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunen ved ønske om individuell plan og i slike tilfeller medvirke i kommunens arbeid med individuell plan. Xxxxx har ansvar for å påse at arbeidet med individuell plan settes i gang og koordineres. Jfr spesialisthelsetjeneste lovens § 2-5. Helse- og omsorgstjenesteloven § 7 og Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5
Individuell plan. Tjenesteyterne skal samarbeide med hverandre om individuell plan (IP) 5for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte pasient/bruker, jf pasientrettighetsloven § 2-5, spesialisthelsetjenesteloven § 2-5, psykisk helsevernloven § 4-1, helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 og forskrift om habilitering og rehabilitering. Partene arbeider videre med å utvikle gode samhandlingsverktøy gjennom arbeidet med konkretisering av helhetlige pasientforløp. Kommunen og HNT skal avklare bruk av felles elektronisk verktøy, for å sikre at IP benyttes, jfr Tjenesteavtale 9.
Individuell plan. (IP) er et virkemiddel for å kunne gi et bedre koordinert tilbud til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester. Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommune og spesialisthelsetjeneste er det kommunen som har hovedansvaret for at en IP blir utarbeidet. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å medvirke.
Individuell plan. Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram. Den skal ut- formes på bakgrunn av en kartlegging av vedkom- mendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak ved- kommende kan nyttiggjøre seg. Planen skal minst inneholde programmets start og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i program- met. Planen skal utarbeides i samråd med vedkom- mende. Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlig endring i vedkommen- des livssituasjon. § 7 Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold Kommunen kan stanse ordningen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.
Individuell plan. Helgelandssykehuset og kommunene skal aktivt bruke individuell plan for pasienter med behov for kordinerte tjenester. Ansvaret for initiering er hos den som oppdager behovet. • Utarbeidet mal benyttes (avhengig av hva som finnes i kommunene). Formidles elektronisk mellom partene når dette er mulig. • Innen psykisk helsevern skal alle pasienter under behandling ha tilbud om individuell plan. • Det skal foreligge skriftlige rutiner mellom DPS og kommune for individuell plan.
Individuell plan. Kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket har plikt til å utarbeide individuell plan for pasientar og brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester, jf. helse- og omsorgstjenestelova § 7-1, spesialisthelsetjenestelova § 2-5 og psykisk helsevernlova § 4-1. Koordinerande eining for habilitering og rehabilitering både i Helse Førde og kommunen har eit overordna ansvar for individuell plan, jfr § 6 og § 11 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Dersom ein pasient eller brukar har behov for tilbod både etter helse- og omsorgstenestelova og spesialisthelsetenestelova eller psykisk helsevernlova, skal kommunen syte for at det vert utarbeidd ein individuell plan, og at planarbeidet vert koordinert. Helseføretaket skal så snart som mogeleg varsle kommunen si koordinerande eining for habilitering og rehabilitering når det ser at det er behov for ein individuell plan som omfatter tenester både frå spesialist- helsetenesta og kommunen, og skal i slike tilfelle medverke i kommunane sitt arbeid med individuell plan, eventuelt starte planarbeidet i samråd med kommunane. Sjølv om helseføretaket startar planarbeidet, er det etter lovverket kommunen som har ansvaret for planen. Har pasienten eller brukaren behov for tenester frå andre tenesteytarar eller etatar, skal kommunen si helse- og omsorgsteneste og helseføretaket samarbeide med desse. Planarbeidet må koordinerast, og det skal berre utarbeidast ein individuell plan for kvar enkelt pasient eller brukar. Fordi det er kritisk viktig i høve til gode, koordinerte tenester for den enkelte brukar og pasient at ordningane med koordinerinande eining og individuell plan fungerer, og fordi erfaringar viser at dette kan vere krevjande, ser ein behov for å utvikle dette i eit samarbeid framover.
Individuell plan. Partenes felles ansvar: Helseforetakets ansvar. Kommunens ansvar:
Individuell plan. Utfordringene på området er knyttet til usikkerheten om utviklingen i arbeidsmarkedet, prisnivå og norsk økonomi generelt, som gir usikkerhet om behovet for økonomisk sosialhjelp og effekten av arbeidsrettet oppfølging. Økonomisk rådgivning er prioritert. Levekårsproblemene og flyktningsituasjonen er også krevende. Før sammenslåingen hadde NAV eget kontor med publikumsmottak i alle tre kommunene. Alle kontorene var fullverdige med alle funksjoner inkludert statlig del. I den nye kommunen er NAV til stede som del av Innbyggertorgene på Tangvall og Nodeland, men det vesentlige av saksbehandlingen er samlet i Kristiansand sentrum. Innbyggertorgene er åpne innenfor vanlig arbeidstid. Kommunen rapporterer at det er ganske få henvendelser til NAV på Tangvall og Nodeland, og at verdien av dette tilbudet kan diskuteres. Aktører som ønsker kommunedeling har fremhevet at brukerne nå som regel må til sentrum for å komme videre i sine saker, som en ulempe og et dårligere tilbud enn før. Andre informanter har uttrykt at dagens tilbud er et framskritt i forhold til før sammenslåing, ved at brukerne nå får et bedre tilbud og møter mer spesialisert kompetanse i sentrum, og at reisetiden er kort. Kommunene er ansvarlige for å yte kommunale sosiale tjenester. Et NAV kontor skal bestå av statlige oppgaver og kommunale sosiale tjenester. I Agder har vi likevel i dag to eksempler på at statlig del er trukket ut og lagt til et annet kontor. Det er også kommuner som har NAV organisert som vertskommunesamarbeid. I intervju med ledergruppen i Helse og mestring kom det fram at det brede fagmiljøet som nå er etablert er en stor styrke på flere måter. Det gir grunnlag for å spesialisere seg og beherske et bredt utvalg av tjenester, og sikre robusthet i tilbudet. Fagmiljøet gir også grunnlag for utvikling, og for å følge med i utviklingen som foregår innen NAV. Tjenesten utføres allerede i dag annerledes enn for 4-5 år siden. De fremholder at små enheter kan stå i fare for å miste deler av tilbudet. Flere i ledergruppen fremhevet bekymring for at en delingsprosess vil hindre påkrevd utviklingsarbeid. Erfaringene fra kommunesammenslåingen viser at dette ikke lett kan gjøres samtidig. Også pandemien har satt kommunen tilbake i utviklingsarbeidet. Andre kommuner har annen forståelse, fordi de ikke har vært gjennom sammenslåing. Kristiansand er ikke nødvendigvis den kommunen som er kommet lengst i f.eks. å ta digitalisering i praktisk bruk, selv om det er en stor kommune. Implementering e...