Landskap. Fase 2 bygger videre på arbeid og erfaringer som er gjort i fase 1, deriblant prinsipplan landskap. Som i fase 1 er det lagt stor vekt på å tilføre gode landskapskvaliteter til byplanen som helhet, gater og gårdsrom. Beplantning, parker, terasser og øvrige uteområder skal gi ”pusterom” for ansatte og besøkende, og tilføre noe positivt til sykehusområdet.
Landskap. Beskrivelse av hvordan utseende av deponiene vil påvirke området rundt, Utredningene må omfatte hele området hvor deponiene vil vises. Tiltakets synlighet i ulike områder beskrives og illustreres, det gjelder både nærområder og områder lengre unna. Etableringsfase, driftsfase og etter endt deponering Konsekvensene for de to alternative plasseringene sammenlignes. Utredningen foreslår avbøtende tiltak med hensyn til eventuelle negative konsekvenser, inkludert effekter av avbøtende tiltak..
Landskap. ☒ 10. Lokalklima/vindforhold/sol- og skyggeforhold Inkl. bokvalitet for eksisterende og planlagt bebyggelse
Landskap. Tomten ligger langs en åskam med to elvedaler i øst og i vest, hvor landskapet er bratt skrånende ned mot elv. Det er foretatt grunnundersøkelser, og disse viser kort dybde inn til fjell. Deler av tomten har tidligere vært kulturlandskap, men er i dag gjengrodd. Tomten er stedvis preget av hogst, med både løvtrær og bartrær. Lierskogen er i dag et fortettet område omgitt av jordbrukslandskap, samt skogdrift.
Landskap o Kantsoner mot vann og større vassdrag (10-20meter) og langs bekker, elver og stier (ca. 5 meter) skal bevares. o Kantsoner mot skrapskogmark, myrer og innmark skal bevares. Unngå avvirkning på mindre holmer og odder. o Hogstflater skal ikke legges ut skjematisk med rette geometriske kanter, men følge naturlige variasjoner i terrenget. o Enkelttrær eller grupper av spesielle trær som f.eks. osp, beitefuru eller tørre trær, skal spares. o Grupper av underskog (forhåndsgjenvekst) skal spares ved sluttavvirkning. o Mindre trær og busker skal spares på fuktskogmark. Spar underskog ved tynning. o Bruk lauvtrær aktivt som utfyllingstre ved ungskogpleie og tynning. o Bruk av kjemiske plantevernmidler skal unngås nær vassdrag. På områder med svært god bonitet, med spesielt mye oppslag av gras og urter, anbefales forbehandling framfor blandsprøyting. o Skogsbilveger legges et stykke inn fra vann og myrkanter. Unngå lange rettstrekninger, og store skjæringer og fyllinger. o Unngå stripemarkberedninger i terreng over 15 % helning (markberedning har i seg selv en positiv flerbruksvirkning da muligheten for en mer variert treslagssammensetning er til stede). o Unngå unødige kjøreskader i terreng og bekker. Planlegg utkjøringsveger og skogsdrifter slik at mark med god bæreevne benyttes i størst mulig grad. Rislegg eventuelle svakere partier. o Tilpass terreng, arbeidsoperasjon og driftsteknisk utstyr. o Sett igjen kantsoner med innmark der dette er forenlig med jordbruksinteresser. o Unngå kjøreskader på innmark.
Landskap o Det bør utarbeides skjøtselsplaner for større sammenhengende områder i strandsonen for å tilrettelegge for en helhetlig vurdering av drift og avvirkning ut fra landskapshensyn.
Landskap. Her gjengis følgende fra Xxxx Xxxxxxx hovedoppgave NLH - 87: "Selv om landskapet i Maridalen kan spaltes opp i ulike ele- menter, opptrer disse i et samspill med hverandre som danner en helhet. Dette helhetsinntrykket står sentralt ved opplevel- sen av landskapet i Maridalen. Dalen utgjør et vel avgrenset landskapsrom der de ulike ele- mentene inngår i et ordnet og harmonisk samspill. De omk- ringliggende skogsarealene danner en ytre samlende ramme og en fin bakgrunn for jordbruksområdene. Maridalen fremtrer som en arealmessig enhet hvor skogen og jordbruksarealene ut- gjør hovedkomponentene. Området er tilnærmet uforstyrret av vår tids inngrep. De rolige landskapsformene med store, myke linjer og glidende overganger gir et landskapsbilde med god balanse der formene holder hverandre i likevekt. Dette gir dalen et overordnet rolig preg. Uten å bryte dette harmoniske helhetsbilde forskyves balansen i landskapet av enkelte bratte terrengformer, noe som tilfører landskapsbildet spenning. Maridalen som en helhetlig og harmonisk dal gir imidlertid spillerom for både variasjon og kontrast. Variasjon er et av de sentrale kriteriene som betyr mye for dalens landskapskvali- tet. Vegetasjonsmønsteret byr på stor variasjon i overflatestruk- tur. Vekslingen mellom barskog, løvskog og dyrket mark er typisk for dalen. Denne mosaikkstrukturen er spesielt frem- tredende de stedene den faller sammen med en variert og opp- brutt terrengform. Skogens romavgrensende virkning, sammen med randsonenes frodighet og jordenes åpne karakter, gir land- skapet spesielle kvaliteter av stor visuell verdi. Det store innslaget av kanter og randsoner er av stor betydning for opplevelsen av landskapet i Maridalen. Overgangen mel- lom vann, dyrket mark og ulike skogsstier gjør landskapsopp- levelsen innholdsrik. Særlig der mange ulike overganger fore- kommer innen et relativt lite område, for eksempel i jordbruk- sområdene ved vannet, er opplevelsesrikdommen betydelig. Løvtreinnslaget er stort i Maridalens jordbruksområder. Løv- trærne gjør på en måte landskapet komplett. Treklynger og randsoner av løvtrær gir landskapet både dybde og bakgrunn samtidig som det gjør landskapet rikt og frodig og gir variasjon gjennom året. Det fine samspillet mellom jorder og løvtrebelter kan til en viss grad assosieres med gamle parkidealer. Noen steder er imidlertid randsonene relativt sparsomme. Sto- re åpne arealer forekommer et par steder nordvest for Mari- dalsvannet, blant annet ved Skjerven. Det er særl...
Landskap. Den nordøstlige delen av Korsneset, hvor eiendommen ligger, er det kupert terreng med skogkledde småkoller ned mot fjorden, i likhet med store deler av kysten i fylket for øvrig. Syd i planområdet ligger to markante koller.
Landskap. Ny bebyggelse skal ikke komme i konflikt med de to markante kollene på eiendommen. Det skal være fri ferdsel for allmennheten over eiendommen ned til vannet.
Landskap. Fremtidig utbygging vil ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse og ikke berøre strandsonen eller de to markerte kollene på eiendommen.