Landskap. Beskrivelse av hvordan utseende av deponiene vil påvirke området rundt, Utredningene må omfatte hele området hvor deponiene vil vises. Tiltakets synlighet i ulike områder beskrives og illustreres, det gjelder både nærområder og områder lengre unna. Etableringsfase, driftsfase og etter endt deponering Konsekvensene for de to alternative plasseringene sammenlignes. Utredningen foreslår avbøtende tiltak med hensyn til eventuelle negative konsekvenser, inkludert effekter av avbøtende tiltak..
Landskap. Byggefase 2 videreutvikler arbeidet og erfaringene som er gjort i byggefase 1, deriblant prinsipplan landskap. Som i byggefase 1 er det lagt stor vekt på å tilføre gode landskapskvaliteter til byplanen som helhet, gater og gårdsrom. Beplantning, parker og øvrige uteområder skal gi ”pusterom” for ansatte og besøkende, og tilføre noe positivt til sykehusområdet. Plan for takterasser inngår som del av planene for det enkelte bygg.
Landskap. Dagens forhold: Virkninger av forslaget:
Landskap. Den nordøstlige delen av Korsneset, hvor eiendommen ligger, er det kupert terreng med skogkledde småkoller ned mot fjorden, i likhet med store deler av kysten i fylket for øvrig. Syd i planområdet ligger to markante koller.
Landskap. Fase 2 bygger videre på arbeid og erfaringer som er gjort i fase 1, deriblant prinsipplan landskap. Som i fase 1 er det lagt stor vekt på å tilføre gode landskapskvaliteter til byplanen som helhet, gater og gårdsrom. Beplantning, parker, terasser og øvrige uteområder skal gi ”pusterom” for ansatte og besøkende, og tilføre noe positivt til sykehusområdet.
Landskap. Fremtidig utbygging vil ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse og ikke berøre strandsonen eller de to markerte kollene på eiendommen.
Landskap. Her gjengis følgende fra Xxxx Xxxxxxx hovedoppgave NLH - 87: "Selv om landskapet i Maridalen kan spaltes opp i ulike ele- menter, opptrer disse i et samspill med hverandre som danner en helhet. Dette helhetsinntrykket står sentralt ved opplevel- sen av landskapet i Maridalen. Dalen utgjør et vel avgrenset landskapsrom der de ulike ele- mentene inngår i et ordnet og harmonisk samspill. De omk- ringliggende skogsarealene danner en ytre samlende ramme og en fin bakgrunn for jordbruksområdene. Maridalen fremtrer som en arealmessig enhet hvor skogen og jordbruksarealene ut- gjør hovedkomponentene. Området er tilnærmet uforstyrret av vår tids inngrep. De rolige landskapsformene med store, myke linjer og glidende overganger gir et landskapsbilde med god balanse der formene holder hverandre i likevekt. Dette gir dalen et overordnet rolig preg. Uten å bryte dette harmoniske helhetsbilde forskyves balansen i landskapet av enkelte bratte terrengformer, noe som tilfører landskapsbildet spenning. Maridalen som en helhetlig og harmonisk dal gir imidlertid spillerom for både variasjon og kontrast. Variasjon er et av de sentrale kriteriene som betyr mye for dalens landskapskvali- tet. Vegetasjonsmønsteret byr på stor variasjon i overflatestruk- tur. Vekslingen mellom barskog, løvskog og dyrket mark er typisk for dalen. Denne mosaikkstrukturen er spesielt frem- tredende de stedene den faller sammen med en variert og opp- brutt terrengform. Skogens romavgrensende virkning, sammen med randsonenes frodighet og jordenes åpne karakter, gir land- skapet spesielle kvaliteter av stor visuell verdi. Det store innslaget av kanter og randsoner er av stor betydning for opplevelsen av landskapet i Maridalen. Overgangen mel- lom vann, dyrket mark og ulike skogsstier gjør landskapsopp- levelsen innholdsrik. Særlig der mange ulike overganger fore- kommer innen et relativt lite område, for eksempel i jordbruk- sområdene ved vannet, er opplevelsesrikdommen betydelig. Løvtreinnslaget er stort i Maridalens jordbruksområder. Løv- trærne gjør på en måte landskapet komplett. Treklynger og randsoner av løvtrær gir landskapet både dybde og bakgrunn samtidig som det gjør landskapet rikt og frodig og gir variasjon gjennom året. Det fine samspillet mellom jorder og løvtrebelter kan til en viss grad assosieres med gamle parkidealer. Noen steder er imidlertid randsonene relativt sparsomme. Sto- re åpne arealer forekommer et par steder nordvest for Mari- dalsvannet, blant annet ved Skjerven. Det er særl...
Landskap. Ny bebyggelse skal ikke komme i konflikt med de to markante kollene på eiendommen. Det skal være fri ferdsel for allmennheten over eiendommen ned til vannet.
Landskap. Planområdet er i dag ubebygd og er en del av et større jorde (fulldyrket mark). Omdisponering er avklart i kommuneplanens arealdel, der det er avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Jordet som planområdet ligger på skrår bratt oppover fra bebyggelsen i Fiolbakken/Kløverenga og opp til gårdstunet på Sørum Vestre (29/1). Det hellende terrenget gjør at planområdet henvender seg til det eksisterende boligområdet uten å påvirke bebyggelsen i sørøst. <.. image(Et bilde som inneholder gress, utendørs, natur, kyst Automatisk generert beskrivelse) removed ..> Eiendomsgrensen mellom Fiolbakken 6, 8 og 10 og planområdet ligger på kotehøyde 126-127 moh. Derfra stiger terrenget mot sør med ca. 14 meter gjennom planområdet, slik at terrenget er ca. 140- 141 moh. i den sørlige eiendomsgrensen. Videre sørover i bakkant av planområdet stiger terrenget opp til bebyggelsen/gårdstunet på Sørum Vestre, som ligger på kotehøyde 155 moh. Terrenget vest for planområdet, i Kløverenga terrasse, ligger lavere enn planområdet. Mellom eiendomsgrensen i vest og til etablert bebyggelse og veganlegg i Kløverenga terrasse er terrengforskjellen løst med murer og fjellskjæring. De følgende snittene viser terrenget i og rundt planområdet.
Landskap. Tomten er beliggende på Bråtejordet mellom Strømmen og Skjetten i omgivelser som i dag har en utpreget landlig karakter, med nærhet til Bråteskogen mot sydvest. Transformeringen av området ferdig utbygd med boliger, skolen og barnehage vil medføre en betydelig endring. Gårdstunet på Bråte gård, skogen og grønne areal avsatt i overordnet plangrunnlag vil sammen med den vide utsikten mot Strømmen, Lillestrøm og øvrige deler av Skedsmo videreføre den landlige karakteren og det åpne landskapet.