Common use of Oppsummering Clause in Contracts

Oppsummering. Denne oppgaven har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335. skvadronen sin evne til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre for relevant teori. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen». På den ene siden i modellen ser vi at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljø.

Oppsummering. Denne oppgaven har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335. skvadronen sin evne til forsøkt å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre for relevant teori. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise belyse hvilke faktorer som påvirker 335oppmerksomheten til vaktsoldater under oppdragsløsning. skvadronens evne Oppgaven har gjennomgått relevant teori innenfor oppmerksomhet og persepsjon, motivasjon og meningsskaping. Videre har oppgave redegjort for den metodiske prosessen studien har gjennomgått, samt presentert hovedfunnene i oppgaven: Motivasjon og Stimuli. Oppgaven har deretter drøftet resultatene opp mot teori, i den hensikt å identifisere og forstå hva som påvirker oppmerksomheten til å håndtere stressvaktsoldater i Norge og Mali. Oppgavens første resultat Første hovedfunn viser hvordan kompetanse motivasjon påvirker flybesetningens opplevelse av stressoppmerksomheten til soldater. 335Her viser drøftingen at ønsket om å gjøre en god jobb har direkte overføring til at du retter oppmerksomheten mot arbeidsoppgavene dine, i stedet for alt annet. skvadronen Videre som underkategori har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til «medsoldaten» vist seg å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen»være betydningsfull for både oppmerksomheten og motivasjonen. På den ene siden i modellen ser vi at tryggheten i kompetansen ruster individene viser «medsoldaten» gjennom samarbeid, dynamikk og innsats å kunne påvirke oppmerksomheten og motivasjonen til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaverrespondenten. Samtidig viser dette resultatet også har drøftingen vist at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som dynamikken mellom soldatene kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestringutfylle hverandres kognitive svakheter. På den andre siden kan «medsoldaten» gjennom egen innsats og dynamikken mellom dem også ta fokus vekk fra oppdraget. På denne måten vil «medsoldaten» påvirke motivasjonen og oppmerksomheten til respondentene negativt. Den andre underkategorien opplevd mening med oppdraget har også blitt identifisert som stor betydning for motivasjonen og fokuset til respondentene. Opplevd mening med oppdraget har vist hvordan vaktsoldatene påvirkes positivt gjennom å forstå hensikten med arbeidsoppgavene sine, oppleve at det foreligger en trussel mot basen de beskytter, og gjennom å oppleve at jobben de gjør er viktig. Xxxxxxx har også opplevd mening med oppdraget vist hvordan samme faktorer også kan påvirke motivasjonen til respondentene negativt. Respondentene skiller svarene mellom Mali og Norge, der opplevd av mening med oppdraget var større i Mali enn den var i Norge. Man ser vi i drøftingen at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus dette kan forklares av flere årsaker, men det kan tenkes at hovedfaktorene går på opplevd viktighet av oppdraget og den opplevde trusselen. Det andre hovedfunnet oppgaven viser hvordan oppmerksomheten blir påvirket utenfra, gjennom stimuli. Funnet representeres direkte av sine to underkategorier, aktivitet og informasjon. Aktivitet ble identifisert som reduserer emosjonelle sanser og inntrykken betydningsfull påvirkning på oppmerksomheten, da den direkte fanger oppmerksomheten til respondentene. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjonerDet vil derfor være nærliggende å tro at aktivitet påvirker oppmerksomheten positivt. Dette Mangelen på aktivitet har også blitt identifisert som en påvirkende faktor, der mangelen av stimuli har vist seg å påvirke negativt over tid. Den andre underkategorien informasjon viser hvordan oppmerksomheten kan påvirkes av spesifikk informasjon og informasjonsflyt. Resultatene under kategorien informasjon skiller seg mellom Norge og Mali. I Norge viser informasjonsflyten om den lokale situasjonen seg å påvirke meningsskapingen til respondentene i både positiv og negativ grad, i tillegg til at spesifikk informasjon om hendelser gir økt oppmerksomhet mot enkelte stimuli. I Mali viser informasjonsflyten og situasjonsoppdateringene om hele landet seg å bidra stort til meningsskaping for respondentene på en positiv måte. På denne måten kan det derfor påvirke motivasjonen og oppmerksomheten til respondentene. I sum har det vist seg å være en svært effektiv tilnærming flere faktorer som påvirker oppmerksomheten til en operasjonvaktsoldater i Norge og Mali, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er i denne studien underbygger alle hovedfaktorene motivasjon og stimuli. Motivasjon som første hovedfunn, påvirker oppmerksomheten til hinder respondentene gjennom å selv styre oppmerksomheten der respondenten selv vil. Er motivasjonen for læringsprosesser i ettertidå gjøre en god jobb høy, vil respondenten selv styre oppmerksomheten mot oppdraget. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør Er motivasjonen derimot lav for å gjøre en god jobb, vil det være vanskelig å opprettholde oppdragsfokus over tid. På den Xxxxxxx som andre siden viste vi gjennom hovedfunn påvirker oppmerksomheten med stimuli utenfra. Resultatene har vist hvordan stimuli utenfra kan fange oppmerksomheten til respondentene, og påvirke oppmerksomheten deres mot et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritertstimuli. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi har også vist hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit et stimuli kan bidra til meningsskaping i oppdraget, og på den måten bygger på hverandre. Med bakgrunn i antall respondenter i studien vil det være feil å frigjøre kognitiv kapasitetpåstå at funnene er eksternt gyldige. Likevel vil man i denne oppgaven kunne konkludere med at de fem respondentenes oppmerksomhet ble påvirket av flere faktorer under oppdragsløsning, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser alle underbygger hovedfaktorene Motivasjon og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljøStimuli.

Oppsummering. Denne oppgaven studien har hatt følgende problemstilling: forsøkt å besvare problemstillingen «Hvilke faktorer påvirket 335teknologiske utfordringer knyttet til krisekommunikasjon påvirker samvirke mellom politiet og Forsvaret under krisehåndtering på taktisk nivå?». skvadronen sin evne til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre Oppgaven innledet med en redegjørelse for relevant teoride teknologiske kommunikasjonssystemene som understøtter Forsvaret og politiets krisekommunikasjon, herunder radiokommunikasjon, nødnett, mobilnett, og underliggende elektronisk infrastruktur. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentertterrorangrepene i 2011 og leirskredet i Gjerdrum i 2020 gjort rede for, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise gi innsikt i politiets og Forsvarets bidrag og en overordnet vurdering av krisekommunikasjon under krisetilfellene. Deretter ble det gjennom drøftingskapittelet gjort forsøk på å sette teorien om sambandssystemene og hendelsene sammen i kontekst. Dette ble gjort i den hensikt å skape en større forståelse for hvilke faktorer teknologiske utfordringer ved krisekommunikasjon som kan påvirke samvirke mellom Forsvaret og politiet under krisehåndtering på det taktiske nivået. Gjennom drøftingen rundt bruken av radiokommunikasjon og nødnettet i forbindelse med terrorangrepene i 2011, viser det seg utfordrende for Forsvaret og politiet å bedrive informasjonsutveksling når systemene ikke tillater innsatspersonellet å kommunisere og skape en felles situasjonsforståelse. Selv om studien viser at behovet for krisekommunikasjon og samvirke ikke alltid er like fremtredende, kommer det frem at mangelen på integrerte systemer får negative utslag for samvirke under skadebegrensende arbeid dersom aktivitetene til aktørene påvirker 335hverandre i stor grad. skvadronens evne Til tross for at utbyggingen av nødnettet i 2015 har bedret samvirkeforholdet noe mellom Forsvaret og politiet, har drøftingen rundt bruken av nødnett og radiosamband under kvikkleireskredet i 2020 vist at innsatspersonellet fortsatt sliter med krisekommunikasjon. Her kommer det frem at tidskritisk søksinformasjon ikke ble delt mellom Forsvaret og politiet ettersom innsatspersonellet opererte med systemer som ikke tillot de å kommunisere seg imellom. Selv om det er registret en omfattende bruk av nødnettet under hendelsen på Gjerdrum, kan det argumenteres for at kapasitetsbegrensninger i nødnettet vil utfordre samvirke mellom politiet og de avdelinger i Forsvaret som er nødnettbrukere under kriser, når informasjonspågangen er stor. Studien har vist at innsatspersonell fra Forsvaret og politiet har en tendens til å håndtere stressbruke mobiltelefoni som redundans i de tilfeller hvor primærsambandet ikke tillater aktørene å etablere forbindelse. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse Basert på at det ikke foreligger dokumentasjon på utfall av stressmobilnettet under håndteringen av krisetilfellene, kan en anta at bruken av mobiltelefoni støttet samvirket og det skadebegrensende arbeidet til innsatspersonellet. 335Samtidig trekkes det frem i drøftingen at bruken av kommunikasjonsmiddelet er sårbart for ytre påvirkning, hvilket taler for at mobiltelefoni er en falsk trygghet å belage krisekommunikasjonen på. skvadronen har Deretter ble det drøftet om avhengigheten til elektronisk kommunikasjon ville ha betydning for krisekommunikasjon og samvirke. For å gi en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne indikasjon på om problemer med ekom- infrastrukturen kan komme til å håndtere stressprege samvirke, særlig under selve operasjoneneble det sett nærmere på hvilke domer ressursene opererer i, og relatert til krisens geografiske beliggenhet og lokaliseringen av etatenes ressurser. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen»Avslutningsvis trekkes etatenes organisatoriske strukturer og beredskapssystemet fram. På den ene siden i modellen ser vi at tryggheten i kompetansen ruster individene til Ved å mestre oppgavene gjøre en kobling mellom disse og de står ovenfor, men at dette teknologiske kommunikasjonssystemene kan hindre enkelte det synes å se lengre være flere mekanismer enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertidbare sambandssystemene, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser knyttes til de teknologiske utfordringene ved krisekommunikasjon mellom Forsvaret og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljøpolitiet.

Oppsummering. Denne oppgaven har hatt sett nærmere på følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335. skvadronen sin evne til For å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart besvare problemstillingen ved å først redegjøre for relevant teori. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori redegjort for å vise hvilke faktorer sentrale teorier og begreper innen læringsmiljø, målorientering og helhetlig debrief som påvirker 335verktøy. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, I tillegg har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen»undersøkt hvordan ildlederne i luftvernbataljonen opplever avdelingens utnyttelse av sine læringsarenaer. På den ene siden i modellen ser vi Drøftingen belyste at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfordet finnes tydelige retningslinjer for hvordan ildledningsmiljøet skal gjennomføre trening og øving, men at det finnes forbedringspotensial i etterlevelsen av disse. Imidlertid er det også avdekket at læringsmiljøets målorientering er av betydning i utviklingen av gode prestasjoner. I det første drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet både har forutsetning for, samt fasiliteter til å drive kontinuerlig øving i ildlederrollen. Funnene indikerer imidlertid at ildlederne ikke klarer å prioritere tilstrekkelig tid til øving. Konsekvensen av dette kan hindre enkelte er at ildlederne ikke får kontinuitet og mengdetrening i rollen, noe som anses å se lengre enn rammene være avgjørende for å kunne skape gode prestasjoner. Her anbefales det å innføre en egen TCO-dag. Dette vil sørge for kontinuitet, læring og utvikling gjennom gjentakende vektlegging av deres egne arbeidsoppgaverildledningsfaget. Samtidig Dette vil ha positiv effekt på ildledernes prestasjon. Drøftingen viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til det eksisterer et behov for større grad av oppfølging av ildlederne ute i felt. Her anbefales det å behandle sine egne reaksjoner ta i ettertidbruk erfarne ildledere for å drive veiledning, som kan peke mot svakheter evaluering og oppfølging av ildlederne ute i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjonerfelt. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming vil sikre at utførelsen gjennomføres i henhold til en operasjonde kvalitetsmessige standardene som kreves. Oppfølgingen vil videre bidra til ytterligere bedring av ildledernes utvikling og prestasjon, men det da de erfarne ildlederne kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, sørge for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevendetrekke ut de viktigste læringspoengene. I tillegg kan burde avdelingen utvikle en mer helhetlig og systematisert praksis for hvordan man trekker ut læring fra de ulike læringsarenaene, slik at dette gjøres likt under TCO-kurs, øving i simulator og ute i felt. Avslutningsvis bør avdelingen i større grad etterleve retningslinjene for øving og trening som er beskrevet i RFL 230-1, da denne beskriver hvor mye og hvor ofte det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert skal øves, og hvordan denne øvingen skal evalueres og følges opp. I det andre drøftingskapittelet ble det identifisert at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker forekommer både mestrings- og følelserprestasjonsorientering i ildledernes læringsmiljø. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette Likevel er det tydelig at 335miljøet vektlegger resultat og prestasjon, og derfor er mest prestasjonsorientert. skvadronen Mange av ildlederne synes å være prestasjonsorienterte, da de sammenligner sine resultater med andre, og har opparbeidet seg egne mestringsstrategieret ønske om å være best. Derimot er det lite som tyder på at læringsmiljøet i særlig stor grad er mestringsorientert. I en lærings- og øvingssituasjon legger dette store begrensninger og gir ildlederen mindre muligheter til å høste erfaringer. Et mer mestringsorientert miljø vil legge til rette for bedre læring og utvikling. Her anbefales en jevnere kombinasjon av prestasjons- og mestringsorientering, da dette bidrar til å skape de beste prestasjonene. Ved å være mer mestringsorientert i utdanning- og øvingssituasjoner, og mer prestasjonsorientert i testsituasjoner, brukes styrkene til de ulike målorenteringene hensiktsmessig. Dette åpner opp for en større aksept for prøving og feiling, og en arena som i større grad vektlegger læring og forståelse. Samtidig bygger det gode forutsetninger for å prestere godt i testsituasjoner, der man bør være prestasjonsorientert. Det viktigste for miljøet er ikke hvilken målorientering som eksisterer i miljøet, men heller i hvilke situasjoner, og i hvor stor grad de ulike målorienteringene burde vektlegges. I det siste drøftingskapittelet fremkommer det at ildledningsmiljøet i størst grad vektlegger den operative debriefen, og at denne gjennomføres i henhold til de retningslinjene som er beskrevet i RFL 230-1. Drøftingen viser likevel danner at det eksisterer et tilstrekkelig grunnlag behov for god oppdragsløsning en mer relasjonsorientert debrief, da det finnes et lærings- og utviklingspotensial som ikke utnyttes. Her ligger potensialet i utviklingen av fullstendige erfaringer, bedret kommunikasjon og relasjoner i miljøet samt bedre ivaretakelse av ildlederne. Videre fremkommer det at utviklingssamtalen i større grad bør utnyttes, da dette synes å være et stressende miljøubenyttet verktøy for læring og utvikling i ildledningsmiljøet. Her ligger potensialet i jevnlig oppfølging av ildledernes utvikling og progresjon. Av drøftingen fremkommer det at det er nødvendig å videreutvikle debriefingspraksisen beskrevet i RFL 230- 1. En måte å gjøre dette på er å etablere systematisk bruk av helhetlig debrief.

Oppsummering. Denne oppgaven har hatt besvart følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335påvirker operatører i Baseforsvar ved 132 LV sin opplevelse av ivaretakelse og støtte under NORTAD-oppdraget? Det første resultatet viser at avdelingens kultur blir en viktig faktor for hvorvidt personellet ønsker og velger å søke støtte og ivaretakelse. skvadronen sin evne til Flere av respondentene nevner et miljø preget av machokultur og prestasjonsfokus, herunder en oppfatning om at sårbarhet tilsvarer svakhet. Selv om ikke alle respondentene oppfatter denne kulturen som negativ, er det sannsynlig at assosiasjonen mellom sårbarhet og svakhet gjør det vanskelig å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved være åpen og dele i frykt for å først redegjøre for relevant teoritape ansikt og fremstå svak. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentertpresiserer flere av respondentene at det kan være vanskelig å komme foruten prestasjonskulturen. For å kunne løse oppdrag på en god måte i en slik type kontekst, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisertkan det være nødvendig med en kultur hvor fokuset er å være tøff og robust, samt å prestere sitt beste. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor Det blir derfor viktig å balansere prestasjonskultur og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori åpenhetskultur for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert både løse oppdraget og ta vare på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen». På den ene siden i modellen ser vi at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertidpersonellet. Det andre funnet viste resultatet viser at det er manglende relasjonell fagkunnskapen operatørene tilegner seg under oppsetning blir en avgjørende faktor for å bygge en rasjonell tillit blant respondentenei lagene, samt en robusthet som videre bidrar til trygghet og økt mestring. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro Faktoren fører til at de rundt gjør en god jobbindividet i liten grad påvirkes av ytre stress og usikkerhet under oppdraget. På den andre siden viste vi gjennom et eksempelI tillegg belyser kapitlet risikoen ved å utelate kunnskap om støtte og ivaretakelse, og kun fokusere på faglig kunnskap. Xxxxxxx respondentene fremstår det som at personlige opplevelser ledelseselementet har nedprioritert kunnskap om støtte og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonenivaretakelse, da erfaring tilsier at oppdraget vil være relativt rolig. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at Dersom man ikke får tid har tilstrekkelig kunnskap til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre ivareta personellet ved behov, kan kronisk stressderimot den opplevde tryggheten og mestringsfølelsen fort rase, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser og man vil være mer utsatt for informasjonsflyt blir bortprioritertytre stressorer. Det siste funnet resultatet viser at det er divergerende holdninger personellet velger å søke støtte og ivaretakelse blant nære relasjoner, til etterlanding blant respondentene. På tross for at den ene siden ser vi hvordan det for noen formelle støtteordningen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlandinggod. Å få alle ha etablert et nært nettverk, blir en viktig faktor for operatørens ønske om å søke støtte og vise åpenhet. Grunnet begrenset med tid kan denne faktoren bli vanskelig å oppnå i en organisasjon de midlertidige lagene som opererer sammen i NORTAD, samt til å forstå viktigheten av slike tiltakde formelle støttefunksjonene. Samtidig kommer det frem at teamutviklingen og relasjonsbyggingen under oppsetningen skjer basert på initiativ fra enten lagfører eller lagsmedlemmer. Dette til tross for at tillit og trygghet bygges gjennom teamutvikling, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut bidrar til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert individet i større grad opplever støtte og at ivaretakelse. Operatørene opplever det dermed føles ubehagelig som givende å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Libertygi støtte, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå tidvis krevende og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett frustrerende da mangel på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant nødvendig kunnskap gjør en usikker på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur man skal sørge for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljøoptimal ivaretakelse.

Oppsummering. Denne oppgaven Respondentene er samstemte om at alder og erfaringsnivå på skvadronen har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335falt de siste årene. skvadronen sin evne til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre Noe av skylden for relevant teoribortfallet av erfarent personell tillegges P-8 konvertering. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori Det kreves nå mindre erfaring for å vise hvilke faktorer bekle enkelte ledende stilinger. Dette har ført til at skvadronen ikke lenger utelukkende kan driftes på gammel erfaring. Kartlegging av endring på skvadronen Hva gjelder omstillingen, påvirker den fortsatt arbeidshverdagen. Likevel oppleves det som påvirker 335at flere nå er positive til flyttingen av skvadronen, og at det er et generelt ønske om å gjøre en god jobb på Andøya de siste årene før nedleggelse. «Stillingen jeg sitter i nå var for det første ikke bekledd da jeg kom hit. For det andre ville den nok ha blitt bekledd av noen med mer erfaring enn hva jeg har nå … Det er positivt fordi det gir meg en utviklingsmulighet. Men det er ikke sunt for en organisasjon å være såpass på hæla at du må lage litt tynne løsninger på det» -Respondent A Arbeidsbelastning Arbeidsbelastningen oppleves som moderat høy, men varierende. Opplevelsen er avhengig av kategori og lederrolle. Noe av det som fører til økt arbeidsbelastning er presset på å levere operative tokt. Operative leveranser prioriteres tidvis over nødvendig trening. For å bedre balansere trening og operative leveranser, har oppdragsporteføljen blitt tilpasset skvadronens ressurser. Kompetanse Skvadronens kompetansenivå har blitt lavere de siste årene. Denne endringen begrunnes med stort frafall av personell i aldersgruppen 30-40 år, kombinert med stadig tilsig av nytt uerfarent personell. Endringen i kompetansenivå har muligens hatt påvirkning på operativ evne og videre skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen». På den ene siden i modellen ser vi at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevendedrive intern supervisjon. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert mangler skvadronen kompetanse innen operativ støtte, administrasjon og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljøpersonellhåndtering.

Oppsummering. Denne oppgaven har hatt forsøkt å svare på følgende problemstilling: “Hvilke faktorer påvirket 335påvirker Turnover-tiden blant teknisk personell ved F-35 vedlikehold?”. skvadronen sin evne For å på best mulig måte kunne svare på denne oppgaven har vi redegjort for teorier knyttet til elementer som er av betydning for turnover-tiden hos teknisk personell ved F-35 vedlikehold. Vi har videre forsøkt å knytte teori og funn sammen for så å drøfte de fire største kategoriene som kom frem av intervjuene. Gjennom å drøfte de fire største kategoriene har vi forsøkt å belyse hovedfunnene våre, samt at vi har forsøkt å illustrere forhold som påvirker motivasjonen, som igjen kan påvirke turnover-tiden. I det første kapitelet har vi forsøkt å belyse hvordan lønn i forbindelse med anerkjennelse og trygghet kan påvirke turnover-tiden blant personellet ved F-35 vedlikehold. Lønn vil ha betydning for i hvor stor grad et individ føler på egen suksess. Dersom en føler en har høy lønn vil dette gi en følelse av anerkjennelse og føre til en bedre selvfølelse. Ved situasjoner hvor andre har høyere lønn enn hva en selv har, kan en føle på utilfredshet og at en ikke får dekt sitt behov for anerkjennelse for den jobben en gjør. Muligheten til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre ta på seg ekstraarbeid vil kunne utgjøre en forskjell, men dette vil for relevant teoriflere kunne føre til mistrivsel. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentertDet er fordi en må være mye borte grunnet arbeidet, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise hvilke faktorer noe som påvirker 335stabilitet hjemme. skvadronens evne Det vil si at lønnen alene ikke nødvendigvis er en stor nok motivasjon til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen». På den ene siden i modellen ser vi at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenforvidere arbeid, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene muligheten til å behandle dyrke sin yrkesinteresse kan være vel så viktig. Forutsigbarhet vil være en viktig faktor for følelse av stabilitet og trygghet. Dersom en er usikker på videre kontrakt og lønn kan en kjenne på informasjonsunderskudd. Effektene av informasjonsunderskudd vil påvirke motivasjonen negativt. Over lengre tid vil dette kunne gå utover ens fysiske og psykiske helse. I det andre drøftingskapittelet har vi tatt for oss hvordan sosiale behov blant personellet kan påvirke turnover-tiden. Ens sosiale liv på og utenfor jobben er av betydning for om en ønsker å bli værende i jobben eller ikke. Herunder er arbeidsmiljø viktig. Sosialt samvær og organisasjonskultur er noe som fører til fellesskapsfølelse og tilhørighet. Begge disse er positive for ens motivasjon ved arbeidsplassen. Dersom muligheten til å bli anerkjent av sine egne reaksjoner i ettertidkollegaer ikke er til stede, vil en miste en god kilde til ytre motivasjon. Videre er hyppig ankomst av nytt personell en faktor som kan peke mot svakheter forsterke følelsen av mangel på samhold og fellesskap. Dette skyldes at nytt personell grunnet arbeidsbelastningen ikke får mulighet til å sosialisere seg i utdanning rundt stressmestringen tilstrekkelig grad. En vil da risikere å ikke lære seg viktige deler ved organisasjonskulturen som skal videreføres. Et godt fellesskap vil føre til mer stabilitet i hverdagen. Dersom en ikke kjenner på dette vil det kunne påvirke ens motivasjon i en negativ grad. Til slutt vil lokasjon være en betydelig faktor som påvirker sosiale behov. Nærhet til sin familie og sine venner vil være en viktig kilde til tilhørighet. Dette er med på å skape motivasjon hos de ansatte. Videre vil en også slippe å bekymre seg for avstand til hjemmet, noe som frigjør oppmerksomhet til å kunne fokusere på sine arbeidsoppgaver og jobben blir mer meningsfylt. Med bakgrunn i de faktorene som er nevnt ovenfor vil det altså være viktig å ta vare på god organisasjonskultur, samt sikre fellesskap og mulighet til sosialisering ved arbeidsplassen. Muligheten til å reise hjem vil også være et behov det er viktig å ta hensyn til. I det tredje drøftingskapittelet har vi forsøkt å belyse hvordan personellets mulighet til selvrealisering kan påvirke turnover-tiden. Faglig og personlig utvikling vil herunder være viktige behov for de ansatte. Det å ha muligheten til å lære noe nytt, samt være med på å forme organisasjonen oppleves som motiverende. Personellet vil ha forventninger overfor organisasjonen som innebærer at en gjennom utfordringer får kjent på oppdagelse og bevisstgjøring av nye sider ved seg selv. Dette er en viktig motiveringsfaktor. Dersom en ikke får delta med kreativ utfoldelse og være med på å påvirke organisasjonen, kan dette oppleves som demotiverende. Personellet vil da kunne føle på at en ikke blir hørt og at en ikke får være delaktig i endringer som omhandler deres fremtid i organisasjonen. En kan på grunn av liten autonomi ofte føle på at en ikke blir tilstrekkelig hørt. Dette kan motvirke engasjement blant de ansatte. Videre oppleves muligheten til å kunne reise og delta på ulike operasjoner og øvelser utenlands og innenlands som motiverende. Herunder vil en kunne lære av å studere andre nasjoner. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus vil alt arbeidet kunne oppleves som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjonerbelastende. Dette skyldes få muligheter til å bedrive annet enn normal drift. Dette kan hemme muligheten til selvrealisering. Til slutt er det viktig at personell får tid og mulighet til å arbeide med noe som interesserer dem. Herunder vil ikke alle individer føle på samme graden av mestring ved en gitt arbeidsoppgave. Med bakgrunn i dette vil det være av betydning at personellet blir engasjert og motivert gjennom å få være delaktig i endringsprosesser i organisasjonen. Dette skjer ved at deres løsninger og forslag blir lyttet til av ledelseselementer i organisasjonen. Videre vil reiser og balansen mellom selvrealisering og repetitivt arbeid være viktig for å skape motivasjon. I det fjerde drøftingskapittelet har vist seg vi forsøkt å være en svært effektiv tilnærming til en operasjonbelyse hvordan arbeidsbelastningen blant personellet kan påvirke motivasjonen, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertidnoe som berører turnover-tiden. Det andre funnet viste gjenspeiles i intervjuene at arbeidsbelastningen kan være for høy. Dette virker tyngende på personellet. Viktigheten av å tilpasse arbeidsbelastningen for å unngå at personellet møter veggen vil være av stor betydning. Mye merarbeid over lengre tid vil kunne påvirke muligheten for søvn og hvile. Dette er faktorer som må være tilstrekkelig dekt for at personellet skal kunne utføre sin jobb på en ønsket måte. Mangel på tilstrekkelig utsjekket personell er blant de faktorer som påvirker arbeidsbelastningen i en betydelig grad. Dette skyldes at belastningen for de få som har nødvendige utsjekker vil øke. Disse individene vil som regel ha ansvar knyttet til utdanning og personell samtidig som de skal drive vedlikehold av flymaskinene. Videre legges det også merke til at personellet føler de ikke alltid blir lyttet til når det gjelder driften av vedlikeholdet. Det er nærliggende å tro at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, personellet på “gulvet” som gjør at kan ha mest kunnskap om hvor skoen trykker og hvordan man har tiltro til at de rundt gjør kan effektivisere arbeidet på en god jobbmåte. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, Til slutt vil HMS være av betydning for forutsigbarhet og personellets følelse av trygghet. Dersom en føler at personlige opplevelser og følelser HMS ikke blir oppdaget tatt på alvor kan jobben oppleves som uforutsigbar. Dette kan påføre personellet uønskede belastninger i form av blant annet negativt stress. Hvis man klarer å stabilisere arbeidsbelastningen på en god måte gjennom tilførsel av nytt personell, endring i rutiner, mer inkludering og delt verken under eller etter operasjonentilgjengelige ressurser så kan det være mulig å øke motivasjonen hos personellet knyttet til å fortsette lengre i jobben. Videre diskuterte vi årsaker til Hvis motivasjonen øker gjennom redusert arbeidsbelastning vil det være nærliggende å tro at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til mulig å etablere relasjonell tillit påvirke turnover-tiden i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljøpositiv retning.

Oppsummering. Denne oppgaven De bakenforliggende årsakene til ulykker i organisasjoner er ofte kompleks, sammensatt og stikker dypt inn i organisasjonen, ofte også utover den aktuelle avdelingen der hendelsen skjedde. For å forstå årsakssammenheng og ulykkers utvikling er det nødvendig å se forbi det som er de utløsende faktorene. Organisasjoner må forstås som komplekse enheter der lokale og organisatoriske faktorer også bidrar til å legge til rett for at ulykker over tid får utvikle seg. Oppgaven har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335vist at det foreligger organisatoriske utfordringer hos 333 skvadronen som er knyttet til omstillingen fra P-3 til P-8. Arbeidsmengden er varierende blant personellet, men mangel på ressurser innenfor støttefunksjoner fører til at enkelte kategorier og roller blir pålagt store arbeidsmengder. Det er også et eksternt press på operative leveranser som i perioder også oppleves å gå på bekostning av øving og trening. Skvadronens samlede kompetanse har de siste årene blitt redusert. Dette er et resultat av både naturlig avgang, men også at omstillingsprosessen har krevd at skvadronen avser personell med erfaring til prosjektet P-8. En av de største konsekvensene av redusert kompetanse er evnen til intern supervisjon. Dette gjør eksternt tilsyn enda viktigere. En utfordring er at også fagmyndighetene selv mangler nok personell med riktig kompetanse for tilstrekkelig tilsyn og korreksjon av potensiell drift. Samtidig har skvadronen og LFL vært bevisst økende utfordringer med omstillingsprosessen. Tiltak som redusert oppdragsportefølje og ny arbeidstidsordning er innført for å redusere konsekvensen av økte utfordringer. Dette har ført til et frafall av enkelte formelle krav som skvadronen ikke lenger trenger å bruke tid og ressurser på å oppnå, samt en mer fleksibel tilgang på personell. Personellet på sin evne side har en mer forutsigbar arbeidshverdag. Der oppdukkende oppdrag før baserte seg på at det fantes tilgjengelig personell som kunne stille på jobb på kort varsel, er det nå forhåndsplanlagt med nok personell til å kunne løse oppdukkende oppdrag. Fokus på en kontinuerlig læringsprosess oppleves som et viktig fokusområdet i omstillingsprosessen. Skvadronen som organisasjon bør fokusere på læringsprosessen og ha en formening om hvordan man som organisasjon lærer, hvorfor man gjør de prosessene man gjør, samt hva som er det faktiske utbyttet. Som LiC sier er ingen krise lik. Det å bare fokusere på hva som var årsaken til den forrige krisen gir derfor liten effekt i seg selv. Omstendighetene vil sjeldent være lik, derfor vil heller ikke krisen oppfattes som lik. Skvadronen står bedre rustet til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen oppdukkende problemer ved å først redegjøre være åpen for relevant teoriny læring, og ny måter å håndtere utfordringer på. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi Fordi skvadronen har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – mistet mye erfaring i forbindelse med overgangen til P-8 er det nødvendig? Til slutt viktig at skvadronens statiske hukommelse i form av regler, prosedyrer og annen dokumentasjon nedfelles og reguleres på en måte som gjør den lett tilgjengelig. Undersøkelsen har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen». På den ene siden i modellen ser vi også vist at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved være vanskelig å forholde seg til alt av regelverk og prosedyrer om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertidvolumet blir veldig stort. Det andre funnet viste at det kan derfor være lurt å utarbeide en tydelig forventningsavklaring om hva som er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, nødvendig kunnskap og hva som gjør at man har tiltro er forventet å kunne lete seg fram til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende ulike situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljø.

Oppsummering. I dette notatet har vi forsøkt å gi en relativt kort sammenfatning av den norske mikromodellen. Den norske mikromodellen omfatter de strukturene som kjennetegner og preger norske virksomheter, både knyttet til hvordan man samarbeider i organisasjoner og hvordan inntektene av verdiskapingen fordeles mellom de ansatte og eierne. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot utviklingen av dagens avtaleverk, hvor tariffavtalen utgjør et skjelett som binder sammen lønnspolitikk og samarbeid på samfunnsnivå med organiseringen av arbeidet i den enkelte bedrift. Samtidig har vi understreket hvordan tariffavtalen ikke er tilstrekkelig for å lykkes med partssamarbeidet. Et vellykket partssamarbeid fordrer også at ledelsen i organisasjonene ønsker å anvende avtaleverket som et strategisk konkurransefortrinn for å lykkes med utvikling og produktivitetsvekst med hjelp av de ansattes medvirkning. Det siste kapittelet drøfter empirisk litteratur som knytter fagforeningers utbredelse i organisasjoner til produktivitet. Fagforeninger kan potensielt påvirke produktiviteten i bedrifter ved å endre de enkelte innsatsfaktorenes marginalproduktivitet, eller gjennom å påvirke hvor effektivt bedrifter klarer å kombinere innsatsfaktorene for å produsere en bestemt mengde output. Det har hittil foreligget lite kvantitativ forskning som studerer disse sammenhengende empirisk i Norge, men vi har presentert et knippe helt nye studier som løfter denne problemstillingen. Disse studiene viser tegn til at fagforeningene spiller en positiv rolle for investeringer i både ny teknologi og kompetanse i den enkelte virksomhet gjennom å komprimere lønnsforskjeller. Videre har vi presentert to studier som viser at fagforeninger har en positiv innvirkning på produktivitet også når vi kontrollerer for sammensetningen og kvaliteten på arbeids- og kapitalinnsatsen. Denne oppgaven har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335. skvadronen sin evne positive effekten ser imidlertid ut til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi forutsette at bedriften har besvart problemstillingen ved inngått en tariffavtale, og at partssamarbeidet har en tilstrekkelig stor oppslutning blant medarbeiderne i bedriften. Med dette resultatet kan vi trekke fram tre forutsetninger for å først redegjøre lykkes med partssamarbeid på arbeidsplassen: 1. En tariffavtale som forankrer et institusjonelt rammeverk for relevant teorisamarbeid 2. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentertEn ledelse som aktivt søker å ta i bruk rammeverket for å lykkes med vekst og utvikling 3. En tilstrekkelig oppslutning blant de ansatte som organiserer seg og engasjerer seg i partssamarbeidet Selv om vi i dette notatet har konsentrert oss om virkninger av det lokale partssamarbeidet for produktiviteten i den enkelte bedrift, der er det naturlig å legge til grunn at disse effektene også gir gevinster i makro. Kanskje er det norske partssamarbeidet én av forklaringene på den høye produktiviteten vi har utredet hvordan oppgavens i Norge. Samtidig vil partssamarbeidet i makro og måten vi har valgt å organisere arbeidslivet på ha betydning for utøvelsen av det lokale partssamarbeidet. Det at lønnsforhandlingene til dels er sentralisert, samtidig som streik eller annen arbeidskamp ikke kan benyttes i forbindelse med lokale forhandlinger, påvirker trolig relasjonen mellom tillitsvalgte og ledere. Det gir derfor ikke nødvendigvis mening å sammenlikne virkninger av fagforeninger på tvers av land, rett og slett fordi fagforeningene opererer innenfor ulike empiriske funn ble identifisertinstitusjonelle kontekster og dermed også får en annen funksjon. Utredningen ble etterfulgt Det er ellers mange ubesvarte spørsmål om virkninger av en presentasjon det norske partssamarbeidet. Selv om flere av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av kompetansede siterte studiene i dette notatet anvender informasjon om relative lønnsforskjeller innad i bedrifter, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen»lite empirisk kunnskap om hvordan lønnsdannelsen egentlig foregår innad i den enkelte bedrift, og hvordan den varierer med ulike markedsstrukturer. På den ene siden Ulike markedsstrukturer vil også være av betydning for i modellen ser vi at tryggheten hvilken grad bedrifter er i kompetansen ruster individene stand til å mestre oppgavene de står ovenforvelte økte lønnskostnader ved innføring av en tariffavtale over på kunder i produktmarkedene i form av økt pris. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan ledelse i organisasjonene interagerer med avtaledekning og organisasjonsgrad. Det finnes flere kvalitative casestudier innenfor organisasjonsforskningen som belyser dette spørsmålet, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter vi er ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste kjent med at det er manglende relasjonell tillit blant respondenteneforeligger kvantitativ forskning på området. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonenÉn fruktbar tilnærming kan være å koble på informasjon om arbeidsgivers organisering i arbeidsgiverorganisasjoner. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, behov for mer forskning – både kvalitativ og kvantitativ – som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning graver dypere i et stressende miljøhva de identifiserte produktivitetsvirkningene av fagorganisering består i. Det vil være særlig interessant med studier som nærmere på betydningen av tillitsvalgtapparatet og de ulike representative ordningene som ligger i tariffavtalene.

Oppsummering. Denne oppgaven Den fysiske strukturen i barnehage og skole vil i liten grad bli direkte berørt av en deling, og vil kunne fortsette etter en kommunedeling uten vesentlige konsekvenser • De aller fleste barn og unge har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335det bra, men tilgang til noen tjenester for sårbare barna og unge blir redusert eller kan utgå ved en deling. skvadronen sin evne • Deling får konsekvenser for tjenesteytingen - der nye kommuner må gjøre en rekke tilpasninger (eks. kulturskole, PPT, barnevern og helsestasjon er fagmiljøer som i dag er slått sammen). • Mindre fagmiljø innen oppvekst kan få konsekvenser for kapasitet og kompetanse knyttet til lovpålagte oppgaver. • Det må gjennomføres nye organisatoriske endringer på ledernivå og i tjenestene som ikke er stedbundne. • Det blir svært krevende å løse helse- og omsorgsbehovene i fremtiden med økende antall eldre med komplekse, behandlingstrengende tilstander. Dette krever et mye bredere spekter av løsninger. Både forebyggende arbeid og hjemmesykepleie må prioriteres. Sykehjemmenes viktigste funksjon blir å yte til dels avansert medisinsk hjelp når egenomsorgen ikke strekker til, og/eller tilstanden blir for krevende å ivareta på en forsvarlig måte i eget hjem. Fleksibiliteten i forhold til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre for relevant teoriløse disse utfordringene vil være større i større kommuner. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert• Store og vanlige tjenester gis i stor grad nær der brukere bor, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisertog vil kunne fortsette med små endringer etter en deling av kommunen. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor For mer spesialiserte og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, krevende tjenester basert på individuelle behov vil en deling ha større konsekvenser. Det er risiko for at en ny Søgne kommune og en ny Songdalen kommune vil få utfordringer med å etablere tilstrekkelig grad av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen»tilpassede tilbud på alle områder. På den ene siden • Utfordringen med å rekruttere nødvendig kompetanse i modellen ser vi at tryggheten helse- og omsorgssektorene er tydelig allerede i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaverdag. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron Mindre fagmiljø kan føre til at prosesser ytterligere utfordringer med å rekruttere og dekke behovet for informasjonsflyt fagkompetanse. • Det vil ikke være mulig å gå tilbake til tidligere ordning for legevakt i Søgne- Songdalen. Dette av hensyn til nye krav til kompetanse i legevakt og samlet arbeidsbelastning for fastlegene. • Fagmiljøet for kommuneoverlegene vil bli svekket ved en deling. Mest utfordrende blir bortprioritertdette for nye Søgne og nye Songdalen kommuner. Mange lovpålagte roller for kommuneoverlegen er krevende å ivareta med færre ressurser til funksjonen. • Tydelig skille mellom myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon legger til rette for å ivareta rettssikkerhet og sikre likebehandling i hele kommunen. • En kommunedeling kan gi muligheter for å reetablere tidligere smådriftsfordeler, samtidig som utfordringene og rammebetingelsene vil ha endret seg i mellomtiden. Det siste funnet viser er sannsynlig at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentenenoen av de opplevde problemene med dagens storkommune skyldes eller forverres av overgangsproblemer med en ikke fullført omstilling, og en pandemi som har belastet sektoren sterkt. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor • En delingsprosess vil bremse pågående omstillingsarbeid i Kristiansand kommune med å iverksette endringer og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en utvikle egen organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltakkunne håndtere sine oppgaver framover. • Funksjonelle NAV-kontor vil kunne opprettes i hver kommune etter en deling, for å skape læring selv om de mindre kommunene vil ha mindre faglig bredde og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljørobusthet enn dagens løsning.

Oppsummering. Denne Vi har i denne oppgaven belyst flere aspekter knyttet til nyutdannede offiserers kompetanse, og har hatt følgende gjennomført intervjuer med nyutdannede offiserer og erfarne offiserer i Luftforsvaret for å besvare problemstillingen: Gjennom intervjuene identifiserte vi to temaer som særlig relevante for å besvare oppgavens problemstilling: Hvilke faktorer , disse var «nyutdannede offiserers kompetanse» og «grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen». Vi valgte å se på både hvordan nyutdannede offiserer opplever egen kompetanse, og hvordan grunnleggende offisersutdanning har påvirket 335utviklingen av denne kompetansen. skvadronen sin evne Dette gav muligheten til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved identifisere potensielle forbedringsområder for grunnleggende offisersutdanning, samt hvilke deler av utdanningen som i dag oppleves særlig verdifull. Det ble tidlig identifisert et samsvar mellom nyutdannede offiserers opplevelser av egen kompetanse og erfarne offisers opplevelser. Funnene fra tema 1 viser at selv om offiserens kompetanse etter OMT skal knyttes til helhetsforståelse, analyse og ledelse, er kravene som stilles til offiserer på troppssjefsnivået i disse bransjene strengere enn at en grad av forståelse for bransjens fagfelt er tilstrekkelig. Det er derfor avgjørende at de nyutdannede offiserene kan støtte seg på mer erfarne kollegaer i avdelingen, og dette står som en forutsetning for at personellkategoriene vurderer den faglige kompetansen som akseptabel. De nyutdannede offiserenes personlige egenskaper er viktige styrker for deres lederkompetanse og personlige kompetanse. Ansvarsfølelse, ydmykhet, fleksibilitet og stå-på- vilje bidrar til godt samspill med andre og hjelper de nyutdannede å først redegjøre utnytte avdelingens samlede kompetanse. Samarbeid og åpenhet for andres erfaringer er særlig viktig for de nyutdannede offiserenes videreutvikling i avdeling slik at mangler i kompetansen over tid kan dekkes. Evnen til å sette seg inn i andres behov og problemer, lytte til andre og være raus, oppleves som godt utviklet og er nyutdannede offiserers største styrke i ivaretakelsen av sitt personell. Funnene fra tema 2 viser at opplevelsene av hvilken kompetanse utdanningen utvikler i stor grad samsvarer med de erfarne offiserenes opplevelser av kompetansen til de nyutdannede. Undervisningen i lederskap og luftmakt oppleves å tilføre de nyutdannede offiserene svært relevant teorikompetanse, og gir samlet sett en unik referansebank som de nyutdannede offiserene kan bygge videre på. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – Praksisarenaene er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori ifølge funnene avgjørende for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse av stress. 335. skvadronen har en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse av stress, basert på grad av utvikle leder- og sosial kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen»men dagens praksisarenaer dekker ikke avdelingenes behov for grunnleggende enkeltmannsferdigheter. På den ene siden Funnene viser at dette er et kompetanseområde som er underutviklet i modellen ser vi at tryggheten løpet av utdanningen, i kompetansen ruster individene til likhet med kompetanse om forvaltning av personell. Linjelederkurset som gjennomføres i utdanningen oppleves mangelfullt, og konsekvensene av dette er en merbelastning for avdelingene i form av tidkrevende opplæring med bruk av avdelingenes ressurser. Refleksjon oppleves som et viktig verktøy for å mestre oppgavene de står ovenforhverdagen som troppssjef, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg å være en svært effektiv tilnærming til en operasjon, men det kan samtidig stilles spørsmål ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertid. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som gjør at man har tiltro til at de rundt gjør en god jobb. På den andre siden viste vi gjennom et eksempel, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppe. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser styrke nyutdannede offiserers læringsevne og modningsprosess. Utdanningen oppleves i etterkant av stressende situasjonerstor grad som forberedende til en stilling som troppssjef, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi og bransjevis fagutdanning virker å være den største bidragsyteren til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljødette.

Oppsummering. Denne oppgaven I dette studiet har hatt følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirket 335jeg tatt utgangspunkt i kognitiv stressteori og undersøkt hvilke metoder for veiledning som ble gitt under Øvelse SB. skvadronen sin evne Dette for å belyse hvordan kadettene opplever at veiledning in action bidrar til å håndtere stress under operasjon Joint Liberty? Vi har besvart problemstillingen ved å først redegjøre for relevant teori. Videre ble forskningsprosjektets metodiske tilnærming presentert, der vi har utredet hvordan oppgavens ulike empiriske funn ble identifisert. Utredningen ble etterfulgt av en presentasjon av oppgavens tre viktigste resultater: Kompetanse gir trygghet, relasjonell tillit – en manglende bufferfaktor og etterlanding – er det nødvendig? Til slutt har vi drøftet disse empiriske resultatene opp imot relevant teori for å vise hvilke faktorer som påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. Oppgavens første resultat viser hvordan kompetanse påvirker flybesetningens opplevelse endre opplevelsen av stress. 335Analysen har synliggjort veiledningsmetoder som har virket fremmende, og som har endret kadettens stressopplevelser. skvadronen Samtidig har det blitt avdekket veiledningsmetoder som ikke har hatt samme fremmende effekt, og som heller har hatt en betydelig erfaringsbank fra tidligere operasjoner som styrker besetningens evne til å håndtere stress, særlig under selve operasjonene. Besetningens opplevelse negativ innvirkning på opplevelsen av stress, basert på grad . Første del av kompetanse, har vi illustrert gjennom «Stressaffektmodellen»drøftingen indikerte at casene respondentene stod overfor fremprovoserte negativt stress. På den ene siden i modellen ser vi Videre viste drøftingen til at tryggheten i kompetansen ruster individene til å mestre oppgavene de står ovenfor, men at dette kan hindre enkelte å se lengre enn rammene av deres egne arbeidsoppgaver. Samtidig viser dette resultatet også at enkelte respondenter ikke hadde verktøyene til å behandle sine egne reaksjoner i ettertid, som kan peke mot svakheter i utdanning rundt stressmestring. På den andre siden ser vi at svært kompetente individer i besetningen utarbeider et oppgaveorientert fokus som reduserer emosjonelle sanser og inntrykk. Besetningens mest kompetente utvikler det vi kaller transiente emosjoner. Dette har vist seg instruerende veiledning synes å være en svært effektiv tilnærming fremmende veiledningsform som endrer stressopplevelsen til kadettene som innehar et høyt stressor-nivå. Veiledningen bidrar til å redusere usikkerheten som kan oppstå i stressende situasjoner ved at fokuset rettes mot konkrete arbeidsoppgaver i stedet for detaljer. Studiet bekrefter også at planmessig forberedelse er en operasjon, men det metode som kan samtidig stilles spørsmål redusere stressoren til den som veiledes og gi økt trygghet ved om dette er til hinder for læringsprosesser i ettertidgjennomføringen. Det andre funnet viste at det er manglende relasjonell tillit blant respondentene. På den ene siden har respondentene høy rolletillit, som Planen gjør at man vedkommende har tiltro noe å forholde seg til og som gjenbringer følelsen av kontroll, hvilket fungerer som et stressreduserende tiltak. Studiets tredje funn støtter at en sosialt støttende veiledning i stressituasjoner kan bidra til at de rundt gjør stressopplevelsen blir tolket som en god jobbutfordring og ikke et tap, dette gjennom å senke individets konsekvenstenkning ved å gi tydelig instruksjoner, bygge opp under tidligere opplevd mestring og gi positiv oppmuntrende respons som til sammen fører til økt mestringstro. På Studiet viser også til veiledningsformer hvor veiledningen som gis ikke fungerer like godt. Disse veiledningsformene kommer tydeligst frem der den andre siden viste vi gjennom et eksempelkognitive kapasiteten til den som veiledes er bundet opp av angst og det som formidles ikke når frem til vedkommende. Et interessant funn i studiet viser at mestringstroen ikke nødvendigvis øker ved gjennomføring. Regelmessig eksponering kan i enkelttilfeller forverre vedkommendes assosiasjon til stressopplevelsen, at personlige opplevelser og følelser ikke blir oppdaget og delt verken under eller etter operasjonen. Videre diskuterte vi årsaker til at det er slik. For det første rulleres det heller bli en negativ opplevelse når man får en bekreftelse på hvem som flyr sammen på bakgrunn av mangel på personell. Dette gjør at man ikke får tid til å etablere relasjonell tillit i en gruppemestrer. For det andre kan kronisk stress, som følge av høy arbeidsbelastning, påvirke respondentenes kognitive evner. Til slutt så vi på at en overarbeidet skvadron kan føre til at prosesser for informasjonsflyt blir bortprioritert. Det siste funnet viser at det er divergerende holdninger til etterlanding blant respondentene. På den ene siden ser vi hvordan det for noen oppleves som stressor og fjerner oppmerksomheten på oppdraget når de får vite at de må delta på etterlanding. Å få alle i en organisasjon til å forstå viktigheten av slike tiltak, for å skape læring og normalisering av både følelser og opplevelser, kan være tidkrevende. I tillegg kan det se ut til at den nødvendige sårbarhetskulturen ikke er etablert og at det dermed føles ubehagelig å måtte dele personlige tanker og følelser. På den andre siden har enkelte respondenter fortalt at de ser god nytte av å gjennomføre etterlandingen. Her pekes det på blant annet hvordan helhetlig debrief bidrar til å normalisere følelser i etterkant av stressende situasjoner, gjennom refleksjon på handling i dialog med andre. Når vi til slutt ser på det helhetlige perspektivet, med utgangspunkt i overnevnte funn, ser vi at flere faktorer påvirker 335. skvadronens evne til å håndtere stress. For det første påvirker kompetanse respondentenes opplevelse av stress. Tidligere trening og oppdrag ruster individene i møte med operasjon Joint Liberty, men graden av innflytelse må sees i sammenheng med hvor lang fartstid individene har fra før. Vi ser derfor store forskjeller mellom respondentene, fra høyt stressnivå og lav stressmestringsevne til ytterpunktet transiente emosjoner. For det andre har vi sett på ulike måter mangelen på relasjonell tillit påvirker respondentenes evne til å håndtere stress. Her ser vi at ulik besetningssammensetning, høyt arbeidspress og manglende informasjonsflyt fører til at det ikke blir oppfattet at noen er stresset, både under og i etterkant av hendelser. Vi ser dog at rolletillit kan bidra til å frigjøre kognitiv kapasitet, men samtidig føre til at man ikke er observant på hvordan de andre i besetningen håndterer stress. Til slutt så vi hvordan holdningene til etterlanding var divergerende. For noen blir det en stressor, som kan komme av at det ikke er kultur for å dele opplevelser og følelser, eller manglende kunnskap om hvilken merverdi det gir. For andre bidro det til å bearbeide stress de opplevde under operasjonen, ved at man fikk tid til å samle seg og normalisere opplevelser og følelser. I så måte er etterlanding en faktor som bidrar både positivt og negativt i håndteringen av stress under Joint Liberty. Selv om Joint Liberty var en vellykket operasjon, belyser studien enkelte forbedringspotensialer ved skvadronens evne til stresshåndtering. På tross Som et resultat av dette er det tydelig at 335. skvadronen har opparbeidet seg egne mestringsstrategier, som likevel danner et tilstrekkelig grunnlag for god oppdragsløsning i et stressende miljøkan viktig læring utebli.