Prosess. Det er arbeidsgiver som skal søke om å få inngå avvikende arbeidstidsordninger. Søknadene skal være faglig begrunnet ut fra tjenestemottakers behov. Navn på tjenestemottaker, adresse og sted skal framgå. Søknad sendes til Fagforbundet. Det må søkes for hvert enkelt tiltak. Partene skal fortrinnsvis benytte en av arbeidstidsordningene som er inntatt i denne rammeavtalen punkt 5. Søknader skal inneholde: • Referat fra drøftingsmøtet jf. hovedavtalen 4.5 signert av tillitsvalgt og arbeidsgiver med egen vurdering fra tillitsvalgt. • Skriftlig vurdering fra verneombud der hensynet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) samt den velferdsmessige vurderingen skal synliggjøre eventuelle risikoforhold ved arbeidet og hvordan disse kan forebygges og reduseres. • Frivillighetserklæring fra de aktuelle ansatte. • Forslag til arbeidsplan som ordningen skal bruke.
Prosess. Beskrivelse %-sats sum
Prosess. Det skal inngås en lokal avtale om bruken inndeling og organisering av lærernes arbeidstid. Avtalen skal inngås mellom skolen og de lokale tillitsvalgte på skolen fra de arbeidstakerorganisasjoner som er part i særavtalen og som har medlemmer på skolen. (For det følgende referert til som «arbeidstakerorganisasjoner»).de berørte arbeidstakerorganisasjonene (i det følgende omtalt som lokale parter). Før forhandlingene om ny lokal avtale gjennomføres bør skolen og arbeidstakerorganisasjonene bli enige om skal de lokale parter drøfte og søke å komme fram til omforente utviklingsmål, prosesser og tiltak som kan sikre at skolen når de mål som er fastsatt for den enkelte skole og de mål avtalepartene er enige om – se kapittel 2.1 særavtalen kapittel 3 Avtalens mål og intensjoner. Hele undervisningspersonalet bør engasjeres i prosessen. Den lokale avtalen skal inngås skriftlig og gjelder for skoleåret. De lokale parter skal evaluere avtalen årlig, og senest innen 1. mars. Den lokale avtalen kan Avtalen kan deretter sies opp til reforhandling med en – 1 – måneds varsel med mindre partene de lokale parter har avtalt noe annet. Oppsagt avtale løper videre ut skoleåret og til det er inngått ny avtale. Lokale avtaler for skoleåret 20XX/20XX et skoleår gjelder ut dette skoleåret. På dette grunnlag skal de lokale parter utarbeide en lokal arbeidstidsavtale. Dersom partene ikke blir enige, må de hver for seg utarbeide utviklingsmål, prosesser og tiltak som de vil legge til grunn i sitt videre arbeid med en lokal arbeidstidsavtale.
Prosess. Det er partenes felles målsetting å: • Gjennomføre en effektiv og utviklende prosess hvor de fastsatte økonomiske, tidsmessige og kvalitative mål etterleves • Følge opp de mål, rammer og spilleregler for samarbeidet som er fastlagt i felleskap • Bidra aktivt til et positivt, konstruktivt, innovativt og løsningsorientert samarbeidsklima for alle involverte parter • Xxxxx besparelser som kommer begge parter til gode • Sikre optimal integrasjon mellom prosjektering og utførelse i alle faser • Gjennomføre løpende evalueringer og erfaringsoverføringer til bruk for en stadig forbedring av prosess og produkt • Sikre at samspillet er forankret i egen organisasjon • Gjennomføre prosjektet med fokus på SHA slik at aktørene har et godt arbeidsmiljø og ikke utsettes for arbeidsulykker
Prosess. 1. Vedtatt reguleringsplan, eller plan i prosess.
Prosess. Både Xxxxxxxxx og Virksomheten kan på ethvert steg i prosessen ensidig be om involvering fra Nkom. Dersom Virksomheten og Innehaver ikke kommer til enighet om vilkår innen rimelig tid fra tilbudet ble levert, kan partene i fellesskap be Nkom fastsette vilkår og treffe endelig beslutning som partene er enige om skal gjelde. Nkom kan også treffe enkeltvedtak om reguleringen i dette vedlegget. Dersom Nkom involveres, kan Nkom kreve å få fremlagt alle opplysninger og dokumentasjon fra partene, jf. ekomloven § 10-3.
Prosess. 1. NVKs konsulenter skal ha tilgang til alle vaskeprogram.
2. Fyllingsgraden, det vil si antall kg per kammer på vaskerør eller vaskemaskin, skal følge maskinleverandørens anbefalinger. Overfylling vil kunne medføre at tekstilene ikke får tilstrekkelig desinfeksjon.
3. Ved hver vaskeprosess skal dato, tekstilkategori og tidspunkt for start og avslutning av vaskeprosessen registreres for eventuell senere dokumentasjon. I tillegg skal vekt eller antall tekstiler registreres, avhengig om tekstilene veies eller telles. Det foretrekkes dataløsninger som tilfredsstiller kravene.
4. Maskiner og teknisk utstyr må til enhver tid fungere prosessteknisk tilfredsstillende og etter hensikten.
5. Samtlige vaskemaskiner og vaskerør skal være utstyrt med tappekraner for uttak av badprøver for kontroll. Tappekranene skal plasseres slik at uttak er under badnivå. Annen mulighet for avtapping kan i enkelte tilfeller godkjennes.
6. Vaskeriet skal ha mulighet til styre og kontrollere temperatur og vannstand på alt aktuelt vaske- og etterbehandlingsutstyr.
7. Det skal være flowmeter eller annen type vannmengdemåler for inntak av vann til vaskerøret for kontroll.
8. Vaskemaskiner og vaskerør skal ha automatisk styring av vaskeprosessen.
9. De maskindeler som er i berøring med rene tekstiler skal være fri for kalkbelegg og andre avleiringer.
10. Ved innkjøp av nytt vaskerør skal vaskerøret som anskaffes ha aktivt sirkulasjonsfilter med filterfinhet på maksimum 100 µm, samt overløp for skum og lo i siste hovedvask. Både interne og eksterne filterløsninger kan tilfredsstille kravet.
11. Dampanlegg skal være konstruert slik at vannslag unngås og dimensjonert slik at damptrykket holdes tilfredsstillende stabilt, også når flere maskiner opererer samtidig.
12. Vaskeriet må ha avtale med vannleverandøren på at de får umiddelbar beskjed ved feil som medfører humus inn på anlegget.
13. Vaskeriet skal ha årlig kontroll på vannkvaliteten på vann som benyttes i prosessene, samt gjennomføre tiltak dersom vannkvaliteten ikke tilfredsstiller kravene i kapittel
7.3.1 i bransjestandarden «Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner».
14. Hoveddelen av produksjonen skal foregå med automatisk dosering av kjemikalier.
15. Vaskeriet skal til enhver tid ha oppdaterte doseringsresepter tilgjengelig for dokumentasjon. Det foretrekkes dataløsninger som tilfredsstiller overnevnte krav.
16. Alle vaskemidler skal måles etter gjeldene doseringsresept før de tilsettes maskinene ved...
Prosess. Det er helt klart at BIM flytter industrien fra gjeldende automasjonsoppgaver for prosjektet og dokumentsentriske prosesser henimot en integrert arbeidsflyt. Det kan virke som om bransjen ikke er helt klar til å bytte ut dokumentsentriske tegninger og beskrivelser med BIM, da byggherrer krever både BIM og dokumentsentriske tegninger og beskrivelser som en del av leveransen. Dette kan føre til at aktørene anser BIM som et tilleggsarbeid, og er uheldig for utviklingen. For at aktørene skal få tilgang til nødvendig informasjon som trengs for å utføre ulike typer arbeider, er det i følge teorien nødvendig at BIM-modellen inneholder den informasjonen som ønskes av de ulike aktørene. Det er store forskjeller mellom aktørenes ønsker om hva en BIM-modell skal inneholde av informasjon og hva den faktisk brukes til. Hvis vi sammenligner totalentreprenørens ønsker med hva BIM faktisk blir brukt til i prosjektene er disse tilfredsstilt. Dette kan ha en sammenheng med at byggherren har urealistiske forventninger, og kravene settes i utgangspunket for høyt i forhold til hvor bransjen er kommet i dag. Det er kartlagt flere bruksområder til BIM. Ingen av aktørene bruker BIM til alle bruksområdene som er definert i teorien. Det kan virke som det er lett å undervurdere bruken av BIM, og det er viktig å forstå at BIM ikke nødvendigvis må inneholde alle mulige bruksområdene for å gi fordeler til prosjektet. Det kan være gunstig å vite hva en ønsker å oppnå ved bruk av BIM i et prosjekt. Derfor er det er viktig å presisere på detaljeringsnivå hva en BIM-leveranse skal bestå av på. Dette for å gi mest mulig verdi av bruken og investeringene som er gjort i forbindelse med implementeringen av BIM. Kravet om BIM bør diskuteres i forkant av prosjektgjennomføringen, hvor det drøftes hvordan bygge og integrere en informasjonsutveksling. Detaljeringsnivået på modellen bør vurderes og godkjennes av alle parter før prosjektet starter. BIM representerer da en unik mulighet ved at det tidlig defineres hva som forventes av hver levering. Hvis BIM kreves av byggherren er detaljeringsnivået ofte beskrevet i en BIM-manual som legges ved kontraktene i et BIM-prosjekt. Det er avgjørende med gode kontrakter som definerer eierskap, ansvars- og risikodeling ved feil, etterbruk av modellen, rettigheter og andre sentrale bestemmelser som omhandler bruk av BIM. Det kommer frem at mange aktører bruker BIM kun til 3D-prosjektering, og er fornøyd med det. I de utvalgte prosjektene brukes ikke BIM i tidl...
Prosess. Prosessen videre deles opp slik: - Partene gjenopptar arbeidet i PSU-pensjon i januar 2019. Innenfor rammene av denne prosessavtale skal det gjøres nødvendige beregninger, som gjør partene i stand til å prioritere løsninger og virkemidler gjennom forhandlinger. - Første møte i PSU-pensjon skal være en felles gjennomgang, med ledere tilstede, av hovedelementer fra rapporten av 15.5.2015, og skal avklare evt. behov for oppdateringer pr. januar 2019, samt gi føringer for det videre arbeidet - I februar møtes PSU til et arbeidsmøte for å utarbeide skisse til ny Barnehagepensjon - I mars skal det være et felles møte med ledere for gjennomgang av skissen. - I april skal det være nytt arbeidsmøte med mål om å utarbeide endelig avtale, inklusive overgangsregler - Ultimo april møtes partene for endelige avklaringer, og underskrift av avtale. - Avtalen bringes deretter inn i mellomoppgjøret 2019, dersom partene ikke er enige om annet Føringer for prosessen videre
Prosess. Koden angir hvilken prosess dokumentet tilhører 01 Administrasjon 02 Prosessanalyse