Common use of Prosjektering Clause in Contracts

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnes.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene skal ha et tydelig preg Utføres av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst muligtotalentreprenør, og senest tre uker underleverandører/underentreprenører. Nødvendige beregninger og dimensjonering skal utføres av totalentreprenør, enten selv eller gjennom engasjerte rådgivere/underleverandører. Prosjekteringsfirma som engasjeres skal på forespørsel kunne dokumentere tilstrekkelig kapasitet for tiltakets størrelse og fremdrift. Før fysisk oppstart må detaljprosjektering for alle fag som har direkte innvirkning på utførelsen være ferdigstilt. Milepæler må samkjøres mellom prosjektets 3 totalentrepriser og sideentreprisene i detaljprosjekteringsfasen. Totalentreprenøren skal gjennomføre en samhandling med byggherren i prosjekteringsfasen. TE 2 Apparat og kontrollanlegg skal innen 3 mnd etter kontraktsinngåelsekontraktsinngåelse levere verifiserte dimensjonerende nøkkeltall og tegninger til TE 1 Bygg og uteområde. TE 1 Bygg og uteområde vil på samme måte gi tilsvarende informasjon til TE 2 Apparat og kontrollanlegg. På tilbudstidspunktet skal TE 2 Apparat og kontrollanlegg oppgi største dimensjonerende nøkkeltall. Foreløpige/veiledende dimensjoner er av Byggherren gitt i vedlegg «PLU HS-Utstyr». PG kommer til å avholde tverrfaglige prosjekteringsgruppemøter. Deltakelse vil variere ut fra tema. Hyppigheten av møtene vil også være behovsstyrt. Alle kontraktsparter skal levere 3D tegninger jevnlig, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren PG vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase sørge for å sikre at alle revidere en sammenstilt modell. Tidsbruk for nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten tverrfaglige prosjekteringsgruppemøter, samhandling og koordinering skal inngå i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesprisen.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Denne totalentreprisen omfatter prosjektering og levering av et komplett bygningsmessig prosjekt inklusive tekniske anlegg og uteområde. TE er ansvarlig for at bygget prosjekteres på en forsvarlig måte og at det utarbeides nødvendige tegninger. Det utarbeides arbeidstegninger i målestokk 1:50 samt skjemaer og detaljer i henhold til Norsk Standard, med alle opplysninger i alle fag. Tegninger og skjemaer skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige forelegges byggherre både elektronisk og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren i papirutgave i god tid og dokumentasjon for de valg som er gjortsenest 10 dager før utførelse/bestilling. Det er kun de valgte alternativer som videreføres TE’s ansvar å holde tegningsarkiv i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringenpapirutgave på byggeplass oppdatert til enhver tid. Det må tidligst mulig, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som Alle utgifter i forbindelse med dette skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetinkludert i tilbudet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister lages rutiner for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase tegningshåndtering for å sikre at siste revisjon brukes. Byggherre og brukerherrerepresentant skal ta aktivt del i prosjekterings- og byggeprosessen. TE har ansvar for å involvere partene. Prosjektleder/byggherreombud skal innkalles på alle nødvendige forutsetninger er ivaretattprosjekterings- og byggemøter. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. ITAlle detaljløsninger, lay-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for out og valg av datatekniske utstyr skal godkjennes av Byggherren før bestilling / utførelse. Beslutningsunderlaget skal være slik at det klart fremgår hva som vil bli levert. Byggherren kan kreve at alternative løsninger utredes. TE skal utarbeide og oppdaterte revidere en komplett beslutningsplan som angir rimelige frister for byggherrens beslutninger. TE skal under detaljprosjekteringen samarbeide med byggherren slik at denne løpende får seg forelagt alternative forslag til valg av materialer og utførelse i de tilfeller hvor flere alternativer vil tilfredsstille kontraktens krav. Valgretten tilkommer byggherren. Alt prosjekteringsmateriale skal forelegges byggherren til gjennomgang og godkjennelse. Byggherrens godkjennelse, eller manglende tilbakemelding, fratar ikke TE ansvaret for det utførte arbeidet. TE opprette fotodokumentasjonsarkiv som skal overleveres byggherre senest ved overlevering. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget ikke utarbeidet egen DAK manual knyttet til prosjektet. Prosjektets tegninger og leier linjer inn dokumenter skal levers i byggetoriginal filformat, i tillegg til PDF og DWG. IT-tjenesten Tegninger/dokumentasjon skal involveres være i prosessen samsvar med generelle bestemmelser i forhold Norsk Standard, herunder NS8351 og NS8353. Det vises også til IKT-rom øvrige krav i konkurransegrunnlaget bl.a. vedr. prosjektering og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnes.FDV

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Entreprenøren skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger ansvar for detaljprosjektering av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetVVS installasjoner. Det skal gjennomføres risikoanalyser utarbeides arbeidstegninger til detaljutførelsen for alle tekniske faggrupper. Tegningene i målestokk 1:50 skal vise alle installasjoner, ventiler, dimensjoner, luftmengder, vannmengder etc. Se bygningsdel 82 Inkludert i prosjekteringen skal også være: o Koordinering av himlingsplaner med tekniske komponenter for VVS og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser EL. o Utarbeidelse av snitt for kritiske områder med føringer for VVS og sjekklisterEL. Rådgivergruppen o Utarbeidelse av komplett sluttdokumentasjon for alle anleggsdeler inkludert ajourførte tegninger og systemskjema. De VVS-tekniske anlegg skal identifisere alle relevante forskriftskrav optimaliseres med hensyn til energiøkonomi, rasjonell drift og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser vedlikehold, renholdsvennlighet samt fleksibilitet. Før bestilling skal spesifikasjoner for sanitærutstyr, armatur, ventilasjonsaggregater, varmepumper, vekslere, pumper, romregulatorer og sjekklistertype automatikk legges frem for godkjennelse av tiltakshaver. Sjekklister for prosjektering Rørledninger og ventilasjonskanaler skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherrenplassert/utformet slik at reparasjoner, innregulering og kontrollmålinger skal kunne foretas på tilfredsstillende måte. Eventuelle avvik Rørledninger og ventilasjonskanaler skal behandles ihtikke være innmurt/ innstøpt. PA bokenSjakter skal ha etasjevis tilkomst for inspeksjon og eventuell reparasjon av rørledninger. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskningerDet skal etableres plass for tekniske rom, uavhengig kontroll kanaler, rør- og tredjepartskontroll på tidspunkter kabelføringer i prosjektet bygget hvor føringer for dette ikke allerede er hensiktsmessiggitt. Prosjektgranskninger Entreprenøren skal som minimum gjennomføres etter skisse- løse layout innenfor den angitte plassen med tilstrekkelig serviceplass. Plassering av ventiler, lysarmaturer m.m. og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodellteknisk utstyr skal koordineres mellom alle tekniske fag. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten Alle kostnader med detaljprosjekteringen skal medtas i sine bygg- og anleggsprosjektertilbudet. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering Prosjekteringskostnader skal være sluttført inkludert i de enkelte summene og «godkjent» før bygging igangsettesogså i de enhetsprisene som oppgis. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll Alt tegningsmateriell er tiltakshavers eiendom etter ferdigstillelse. Vann og avløp etter byggets sine belastninger. Varme og ventilasjon med ekstra kapasitet/sikkerhet på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnes20 %.