Common use of Prosjektering Clause in Contracts

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnes.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Arbeidene er prosjektert som tegningsmaterialet og beskrivelsen viser. TEK 10 legges til grunn. Den videre prosjektering for alle fag påhviler totalentreprenøren. Prosjekteringen for alle fag skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter drives så langt at den fungerer som grunnlag for detaljprosjekteringenutførelse av arbeidene og som grunnlag for FDV dokumentasjon. Det må tidligst mulig, skal utarbeides digitale tegninger for alle fag. Det skal avholdes prosjekteringsmøter og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som byggherre skal være omforent med byggherrenha anledning til å delta på disse. Avklaring Møtene referatføres av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektettotalentreprenør. Det skal gjennomføres risikoanalyser og dokumenteres tverrfaglig kontroll før det søkes igangsetting for aktuelle arbeider. I forbindelse med tverrfaglig kontroll skal det utføres samplott der alle fag dokumenteres. I korridorer og andre felles føringssoner skal det utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser tekniske snitt for alle fag med spesiell vekt på områder med stor kompleksitet. NB! Samplott skal primært ikke benyttes som arbeidstegninger, men være til hjelp under prosjektering / installasjon og sjekklistersynliggjøre de løsninger som blir vedtatt. Rådgivergruppen Det forutsettes at både konsulenter og utførende deltar på koordineringsmøter for å få fram gode omforende løsninger. Alle statlige byggebestemmelser skal identifisere overholdes og alle relevante forskriftskrav standarder anvendes. Konstruksjoner skal dimensjoneres og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser beregnes av en prosjekteringsgruppe som er under totalentreprenøren. Statiske beregninger og sjekklisterdimensjonering skal utføres ihht relevante Eurocode / norsk standard. Sjekklister Dimensjonerende laster bestemmes iht Eurocode / Norsk standard, NS-EN-1990 til 1999. Totalentreprenøren skal medta kostnader for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte kravprosjektering. Det er IT-tjenesten skal utarbeides entydige konstruksjons- og produksjonstegninger for alle bærende konstruksjoner. Tegningene skal inneholde de opplysninger som drifter anlegget kreves i de respektive Norske standarder og leier linjer inn Eurokoder. Nedbøyinger / utbøyinger skal generelt tilfredsstille krav gitt i byggetgjeldende standarder og foskrifter. IT-tjenesten Maks karakteristisk nedbøying for dekker, bjelker og fagverksdragere skal involveres i prosessen i forhold likevel ikke overstige L / 250. Det skal også kontrolleres at detaljprosjektering ivaretar brann og lydkrav mellom leiligheter samt at bærende dekkekonstruksjoner sjekkes for svingninger og at komfortkrav til IKT-rom frekvenser og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesakselerasjoner oppfylles.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Totalentreprenør prosess skal ha et tydelig preg detaljprosjektere sin komplette leveranse. Han skal framlegge flytskjema og detaljerte arrangementstegninger (plan og snitt) for byggherrens gjennomsyn før produksjon. Dersom tilbyder mener det i denne forespørselen er mangler i konkurransegrunnlaget, eller det er krav til bruk av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor spesielt utstyr som gjør det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger vanskelig å oppnå funksjons-/rensekravene, skal dette påpekes i tilbudet. Forslag til endringer, beskrevet og prissatt, skal i så fall inngå i tilbudet. Alle tegninger skal lages på dwg-format eller format som er eksporterbart til dwg. Prosess/maskin- tegninger skal gjøres i dwg 3d bygg tegning. Byggunderlag skal x-ref'es inn som underlag for andre fag. Tegninger skal gjøres med lagstruktur iht. NS 8351:2010. Totalentreprenør prosess skal utarbeide ressurslister for egne under-PLSer for finsilene, samt utarbeide detaljert funksjonsbeskrivelse. Ressurslister og funksjonsbeskrivelse skal gjøres tilgjengelig for Entreprenør Automasjon og Driftskontroll. Prosjektering av maskinell kabling med tilhørende kabelbruer for egen leveranse skal markeres på egne tegninger iht. overnevnte krav. Totalentreprenøren skal utarbeide alle relevante planmessige nødvendige skjema og tekniske alternativertegninger for egen tavleleveranse. Disse utredningene Tegning av tavlearrangementet skal være beslutningsgrunnlag framlegges for byggherren for gjennomsyn 14 dager før produksjon. Totalentreprenøren skal framskaffe underlag for rådgiver elektro (RIE) sin prosjektering av hovedfordeling, heri gi opplysninger om samlet og dokumentasjon spesifikke effektbehov, informasjon om nødvendige avganger til eget fordelingsanlegg. Videre skal totalentreprenøren utarbeide måltegninger for de valg maskinfundament og utsparinger som underlag for rådgiver bygg (RIB) sine arbeidstegninger. Totalentreprenøren skal selv fysisk merke av kjerneboringer og øvrig gjennomføring i vegg eller dekke nødvendig for egen montasje. Kjerneboringer utføres av Bygg- og anleggsentreprenør. Frister for underlag for bygg-, vvs- og elektroprosjektering er gjortgitt i kap. Det er kun de valgte alternativer som videreføres 1.5 Entreprenøren skal i prosjektrapporter som grunnlag god tid gi en skriftlig oversikt over nødvendige inntaksåpninger for detaljprosjekteringenstørre utstyr. Det må tidligst muligOpplysninger gis uoppfordret, og senest tre uker etter kontraktsinngåelseentreprenøren er ansvarlig for at disse blir gitt i rett tid. Krav til presentasjon i tilbudet: Entreprenørens valgte utforming av kanal- og rørsystem og plasseringssted for viktig maskin- og prosessutstyr, leveres en beslutningsplan som samt løftesystemer skal være omforent med byggherrenvises på arrangementstegning og beskrives i tilbudet, ref. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetkap. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnes5.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Denne totalentreprisen omfatter prosjektering og levering av et komplett bygningsmessig prosjekt inklusive tekniske anlegg og uteområde. TE er ansvarlig for at bygget prosjekteres på en forsvarlig måte og at det utarbeides nødvendige tegninger. Det utarbeides arbeidstegninger i målestokk 1:50 samt skjemaer og detaljer i henhold til Norsk Standard, med alle opplysninger i alle fag. Tegninger og skjemaer skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige forelegges byggherre både elektronisk og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren i papirutgave i god tid og dokumentasjon for de valg som er gjortsenest 10 dager før utførelse/bestilling. Det er kun de valgte alternativer som videreføres TE’s ansvar å holde tegningsarkiv i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringenpapirutgave på byggeplass oppdatert til enhver tid. Det må tidligst mulig, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som Alle utgifter i forbindelse med dette skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetinkludert i tilbudet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister lages rutiner for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase tegningshåndtering for å sikre at siste revisjon brukes. Byggherre og brukerherrerepresentant skal ta aktivt del i prosjekterings- og byggeprosessen. TE har ansvar for å involvere partene. Prosjektleder/byggherreombud skal innkalles på alle nødvendige forutsetninger er ivaretattprosjekterings- og byggemøter. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. ITAlle detaljløsninger, lay-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for out og valg av datatekniske utstyr skal godkjennes av Byggherren før bestilling / utførelse. Beslutningsunderlaget skal være slik at det klart fremgår hva som vil bli levert. Byggherren kan kreve at alternative løsninger utredes. TE skal utarbeide og oppdaterte revidere en komplett beslutningsplan som angir rimelige frister for byggherrens beslutninger. TE skal under detaljprosjekteringen samarbeide med byggherren slik at denne løpende får seg forelagt alternative forslag til valg av materialer og utførelse i de tilfeller hvor flere alternativer vil tilfredsstille kontraktens krav. Valgretten tilkommer byggherren. Alt prosjekteringsmateriale skal forelegges byggherren til gjennomgang og godkjennelse. Byggherrens godkjennelse, eller manglende tilbakemelding, fratar ikke TE ansvaret for det utførte arbeidet. TE opprette fotodokumentasjonsarkiv som skal overleveres byggherre senest ved overlevering. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget ikke utarbeidet egen DAK manual knyttet til prosjektet. Prosjektets tegninger og leier linjer inn dokumenter skal levers i byggetoriginal filformat, i tillegg til PDF og DWG. IT-tjenesten Tegninger/dokumentasjon skal involveres være i prosessen samsvar med generelle bestemmelser i forhold Norsk Standard, herunder NS8351 og NS8353. Det vises også til IKT-rom øvrige krav i konkurransegrunnlaget bl.a. vedr. prosjektering og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnes.FDV

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Entreprenøren skal ha et tydelig preg ta med komplett prosjektering av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger VVS-installasjoner. Alle nødvendige tegninger skal utarbeides. Tegningene skal vise alle installasjoner, ventiler, dimensjoner, luftmengder, vannmengder, etc. Her medtas også utarbeidelse av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, og senest tre uker utsparingstegninger etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetbehov. Det skal gjennomføres risikoanalyser lages utsparingstegninger for hulltaking i bærende konstruksjoner, prefabrikerte elementer og betong. Entreprenøren skal gjennomføre klimaberegninger, varmebehovsberegninger, luftmengdeberegninger, beregning av kaldtvanns-, varmtvanns-, spillvanns- og overvannsmengder, beregning av effektbehov og energiforbruk, trykkfallsberegninger, lydberegninger og andre relevante beregninger for å gjennomføre prosjektet på en forsvarlig måte. Alle beregninger skal på forespørsel forelegges byggherren, eller dennes representant, før arbeidene startes opp. Energi og effektbudsjett utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser av entreprenøren. Utføres iht. NS 3031. Anleggene skal utformes med hensyn til energiøkonomi, rasjonell drift og sjekklistervedlikehold, renholdsvennlighet, samt fleksibilitet. Rådgivergruppen Før bestilling skal identifisere alle relevante forskriftskrav utstyr som ventilasjonsaggregat-, pumpe-, utstyr-, og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser ventilspesifikasjoner legges frem for byggherren, eller dennes representant, for orientering. Rørledninger og sjekklister. Sjekklister for prosjektering ventilasjonskanaler skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherrenplassert/utformet slik at reparasjoner, forandringer, innregulering og kontrollmålinger skal kunne foretas på tilfredsstillende måte. Eventuelle avvik Rørledninger og ventilasjonskanaler skal behandles ihtikke være innmurt/innstøpt. PA bokenSjakter skal ha tilkomst for inspeksjon av rørledninger. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering Nødvendige inspeksjonsluker skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesinkludert.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene TE skal ha et tydelig preg gjennomføre og er ansvarlig for all prosjektering fra tilbudsfasen frem til overlevering av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor prosjektet til byggherren. TE skal gjennom fase 1 gjøre seg kjent med det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige eksiterende prosjektunderlaget slik at TE overtar risikoen for løsninger og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg annen prosjektering som er gjortutarbeidet av byggherren før kontraktinngåelse, ref. Det er kun de valgte alternativer som videreføres pkt. B1 Generelle kontraktsbestemmelser (fase2). Ved avvik fra beskrivelsens material- og/eller løsningsvalg skal dokumentasjon med begrunnelse for avviket forelegges byggherren for godkjennelse i prosjektrapporter som grunnlag god tid, slik at nødvendige vurderinger kan gjøres innenfor rammen av fremdriftsplan. Etter riving skal TE få utført en kontrollmåling av bygningsmassen. ARK- og RIB-underlag må påregnes oppdatert slik at premissene for detaljprosjekteringen. Det må tidligst muligtekniske føringer, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som da spesielt netto etasjehøyder er gitt før arbeidstegninger kan leveres. Om det avdekkes vesentlige avvik ved kontrollmåling med resultat at krav i fagbeskrivelsen ikke kan overholdes skal være omforent dette varsles og omprosjektert løsning diskuteres med byggherren. Avklaring av grensesnitt Det skal utarbeides himlingsplan som viser alle bygningsmessige og tverrfaglig samordning mellom fag tekniske installasjoner som blir synlige i rommet. Alt prosjekteringsmateriell som skjemaer, tegninger og entreprenører beskrivelser, skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetoversendes som PDF-format til byggherren for gjennomsyn i god tid før tegninger skal benyttes på byggeplassen. Det fritar ikke entreprenøren for det absolutte ansvar for det totale anlegget. I utførelsesfasen skal gjennomføres risikoanalyser tegninger og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser skjemaer fortløpende korrigeres og sjekklisterdistribueres ved endringer. Rådgivergruppen Disse endringene skal identifisere alle relevante forskriftskrav merkes med angivelse av tegningsindeks og innarbeide disse markering på tegninger hvor forandringen er foretatt i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister henhold til NS- regler for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA bokentegninger. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskningereier alle tegninger, uavhengig kontroll dokumentasjon og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal modellfiler som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt produseres i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnes.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor Vedr. detaljer og utstyr henvises det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige til funksjonsprogram og tekniske alternativerromskjema. Disse utredningene Totalentreprenøren skal være beslutningsgrunnlag ansvarlig for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for all prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten prosjektering også for VVS- tekniske entrepriser (enten i sine bygg- egen regi eller kjøpte tjenester) samt stå som ansvarlig og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig kontrollerende av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplementutførelsen. Prosjektering skal være sluttført i hht. vedlagte prosjekteringsanvisninger fra Møre og «godkjent» før bygging igangsettesRomsdal fylkeskommune. Gjeldende forskriftskrav Totalentreprenøren er ansvarlig for å utarbeide egne installasjonstegninger. Tegningene skal koordineres med øvrige fag og skal fremstå enhetlig og presenteres i ett system. Etter ferdigstillelse skal Totalentreprenøren utarbeide tegninger av anlegget ”Som bygd” som minimum gjelde for gjennomføring en del av uavhengig kontroll på prosjekteneFDV-dokumentasjon. All FDV instruks skal også inneholde kort (maks en A4 side) funksjonsbeskrivelse som gir en driftsfortåelse av anlegget. Se forøvrig denne funksjonsbeskivelse kapittel 3.5 og kapittel 17 i bygningsmessige arbeider angående FDV dokumentasjon fra uavhengig kontroll . Tegninger skal utarbeides digitalt, og med laginndeling i hht. Norsk Standard. De forskjellige fagområder skal legges ved FDV på forskjellige lag på samme tegning. Totalentreprenøren skal selv sørge for rett-tidig å søke ansvarsrett for sine arbeider. Søknadene skal koordineres for alle involverte fag på bygget av en på forhånd utnevnt koordineringsansvarlig. VVS-tegningene skal vise alle VVS-installasjoner påført kapasiteter, dimensjoner på rørledninger, kanaler ventiler etc. Tegningene skal også påføres effekter/vannmengder/luftmengder for de respektive strekk. Anleggene skal optimaliseres med hensyn til byggetenergiøkonomisering, rasjonell drift, vedlikehold, renholdsvennlig samt fleksibilitet. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektlederBygget skal tilfredsstille kravene i byggeforeskriftene angående energirammer(TEK-2010). Involvering fra Kommunalområde (bruker) Entreprenøren skal utarbeide energi- og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt effektbudsjett for bygget i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase hht. dimensjonerende forhold og klimadata for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte kravområdet. Det skal arbeides ut i fra en ambisjon om en et energiforbruk på 80 kwh/år. Byggets energi- og effektforbruk skal registreres i driftsfasen og sammenlignes med beregnet energi- og effektbudsjett. Nødvendig utstyr og programvare for automatisk registrering av disse data skal medtas. Utstyr for energiregistrering skal inngå i SD-anlegget. Installasjoner skal være plassert/utformet slik at reparasjoner, forandringer, innregulering og kontrollmålinger skal kunne foretas på tilfredsstillende måte uten at utstyr eller bygningsmessige konstruksjoner må demonteres. Kontrollmålinger l utføres i en del av anlegget hvor maskinelt utstyr (vifter, pumper etc.) ikke påvirker måleresultatet. Innregulering, kapasitetsprøving er ITforøvrig beskrevet i kapitel 3.13. VVS-tjenesten som drifter anlegget tekniske installasjoner skal samordnes/koordineres med andre fag og leier linjer inn planlegges nøye i samarbeid med arkitekt og de øvrige i prosjekteringsgruppen. Sjakter og traseer for tekniske installasjoner skal ha tilkomst for inspeksjon av alle VVS-tekniske installasjoner. Spørsmål i forbindelse med brannsikring, renovasjon og lignende skal totalentreprenøren avklare med myndighetene. Totalentreprenøren skal planlegge og organisere i detalj tekniske rom, sjakter etc. slik at det blir tilstrekkelig plass til utstyr samt kanaler og rørføringer i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesTilsvarende gjelder for bygningsmessige hjelpearbeider.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Entreprenøren er ansvarlig for prosjektering av alle arbeider som skal ha et tydelig preg utføres i denne entreprise. Dette gjelder også ved eventuelt innleie av faglig rådgiving konsulent, utarbeidelse av tegningsgrunnlag og all oppfølging i gjennomføringsfasen. Dette innebærer også gjennomgang og eventuell bearbeiding/tilpassing av oversendt grunnlag fra byggherren, for å gjøre prosjekteringen til sitt. Entreprenør kan om nødvendig gjøre endringer i underlaget. Prosjektert materiale skal framlegges byggherren for gjennomsyn. Prosjektering prises som prosentpåslag i prosessene 11.91 og 11.92. Det vil ved enkelte tiltak være behov for å benytte begge disse prosessene, dette gjelder eksempelvis hvor IFK levere ferdig grunnlag på konstruksjon som entreprenør skal kvalitetssikre og mengdekontrollere i tillegg til at det leveres teknisk plan for det resterende tiltaket, som da vil kreve prosjektering. Entreprenør skal da ta ansvar for å gjøre seg kjent med grunnlaget slik at mengder låses før IFK bestiller utførelse. Prosess 11.91 Fra teknisk plan. Entreprenør skal ferdigstille prosjektering fra overlevert grunnlag tilsvarende teknisk plan, og overlevere ferdig prosjektert byggeplan i tråd med prosjekteringsbestilling. Entreprenør skal blant annet levere 3D-modell på åpent format, samt originalfil fra prosjekteringsverktøy, samt tegninger i omfang som avtalt i prosjekteringsbestilling. Prosess 11.92 Etter mottatt byggeplan. Entreprenør skal gjennomgå overlevert byggeplan deriblant godkjenne mengdebeskrivelse og gjøre byggeplan til «sin». Etter gjennomgang og omforening av mengder og utvalg av nødvendige prosesser skal mengder og prosessanvendelse låses. Prosess 11.93 Prosjektering av TS-/småtiltak Entreprenør skal prosjektere tiltak hvor det ikke er behov for reguleringsplan / teknisk plan, eksempelvis TS-tiltak, støyskjermer, busslommer etc. Entreprenør skal overlevere ferdig prosjektert løsning i tråd med prosjekteringsbestilling. Det vil være det prosjekterte mengdegrunnlaget med inngitte enhetspriser som bestemmer hvilken av prosessene som kommer til anvendelse for de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodelltiltakene. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan ved enkelte mindre prosjekter kunne avtale i prosjekteringsbestilling at nødvendig prosjektering utføres som regningsarbeid, eller at det blir avtalt fastpris for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekterprosjekteringsoppdraget. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering Prosjekteringen skal være sluttført i samsvar med Statens vegvesens håndbøker og «godkjent» gjeldende prosjekteringsregler. Byggherren skal gjennomgå prosjektering før bygging igangsettesbestilling for hvert enkelt tiltak. Gjeldende forskriftskrav Som dokumentasjon for mengdeberegning, skal det vedlegges programvarens orginalformat. Byggherren forbeholder seg retten til å kreve endring i utførelse og utforming, samt at byggherren forbeholder seg retten til ikke å bestille prosjektert arbeide. Entreprenør vil allikevel få betalt for prosjektering for det aktuelle tiltaket som minimum gjelde er bestilt av byggherren. Byggherren gjennomgår prosjektering, pris og kontrollerer mengdeberegning. Når byggherren har bestilt, anses mengdene som omforent og låste. Entreprenøren utfører nødvendige besiktigelser, registreringer, beregninger og innmålinger for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjekteneå kunne prosjektere arbeidene tilstrekkelig for utførelse, og dokumentasjon. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll For elektroanlegg gjelder følgende standarder som skal legges til grunn for prosjektering og levering: REN 4500: Utendørsbelysning - prosjektering REN 4508: Utendørsbelysning - Risikovurdering ved FDV prosjektering - sjekkliste. REN 4509: Utendørsbelysning - Risikovurdering ved prosjektering - veiledning Håndbok V124: teknisk planlegging av veg og tunnelbelysning Prosjektert løsning inklusive FEB-dok og lysbereginger skal oversendes byggherre for gjennomgang før bygging. Forhåndsmelding skal godkjennes av byggherren før innsending. Alle elektroanlegg skal prosjekteres og bygges etter FEL og FEF og merkes i henhold til byggetTFM. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektlederFor alle elektroanlegg skal det leveres elektroniske filer fra FEB dok. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesbeskrevet under hovedprosess 11.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene skal ha Totalentreprenøren har det hele og fulle ansvaret for all prosjektering utover det som leveres som tilbudsgrunnlag. Denne funksjonsbeskrivelsen legger føringer og rammebetingelser for totalentreprenøren, og den er ikke å betrakte som komplett. Det påligger totalentreprenøren selv å innhente relevante tilleggsopplysninger dersom nødvendig for å kunne gi et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige og tekniske alternativerriktig tilbud. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg Løsninger som er gjortvist på vedlagte tegninger (ref. konkurransegrunnlagets Del III-E3) er ikke detaljprosjekterte. Tegninger som er merket Evenes er å forstå som veiledning. Byggets geometri og planløsning dvs indre mål iht. det vedlagte tegningsgrunnlaget skal ikke endres. Tegninger og beskrivelse utfyller hverandre, men funksjonskrav og krav til løsninger spesifisert i denne beskrivelse gjelder foran tegninger ved motstridssituasjoner. Det er kun totalentreprenørens ansvar å prosjektere og levere endelige løsninger for alle fag. Alle leverte produkter og løsninger skal være komplette, og de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringenskal fylle sin ferdige funksjon. Det stilles krav til tverrfaglig kvalitetssikring av prosjekteringen. Totalentreprenøren utarbeider forslag til løsning som skal forelegges til godkjenning hos byggherren. Alle nødvendige tegninger (plantegninger, utomhusplan, situasjonsplan, fallplan, graveplan, fundamentplan, dekkeplaner, samt system- og skjemategninger) skal oversendes for gjennomgang av Forsvarsbygg minst 2 uker før produksjon igangsettes som berører aktuelle tegninger. Slik gjennomgang fritar ikke totalentreprenøren for ansvar i henhold til denne beskrivelsen. Tegningene som leveres må tidligst muligvære arbeidstegninger. I tillegg til BIM modell skal det levers fulle tegningsett i dwg format. Flerbrukshangaren skal tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven, forskriftskrav og norske standarder. Prosjektering skal gjennomføres ved bruk av BIM. Det stilles krav til totalentreprenørens tverrfaglige kontroll av prosjekterte løsninger (kollisjonstester) ved hjelp av BIM fagvis og sammenstilt midt i og ved sluttlevering av prosjekteringsunderlaget, før bygging. Forsvarsbyggs prosjekteringsveileder «Prosjekteringskrav for bygg og anlegg i Forsvarsbygg» utgave mars 2022, prosjekteringsveiledere i del III-E1 og BIM-veileder skal følges, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan byggeprogram skal følges i den grad det ikke er i strid med oppgitte krav i konkurransegrunnlaget som skal være omforent med byggherren. Avklaring består av grensesnitt tegninger og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherrenbeskrivelser. Eventuelle avvik fra prosjekteringsveiledninger skal behandles godkjennes av byggherre. Ref. konkurransegrunnlagets Del III-C2 skal prosjektet gjennomføres med systematisk ferdigstillelse iht. PA bokenveileder for Systematisk ferdigstillelse BA2015 og iht. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll NS 6450. Totalentreprenør skal beskrive hvordan de skal planlegge og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt gjennomføre systematisk ferdigstillelse i prosjektet, men og vedlegge systemlister og eksempler på testprosedyrer. Tekniske bestemmelser i NS 3420 benyttes for materialer og utførelse og gjøres gjeldende. TEK17 og VTEK av 15. september 2017 skal følges. Byggforsk detaljblader kan benyttes for preaksepterte løsninger. Dersom annet ikke er spesielt viktig angitt skal de bygningsmessige arbeidene tilfredsstille følgende Toleranseklasser etter NS 3420, utg. 2019: • Tabell 1 – Normalkrav for toleranser i tidligfase bygninger • Tabell 2 – Toleranseklasser for å sikre retning i bygninger • Tabell 3 – Toleranseklasser for planhet i bygninger Generelt gjelder at alle arbeidene minimum skal tilfredsstille toleranseklasse 2 iflg. NS 3420. Alle nødvendige forutsetninger søknader til offentlige myndigheter skal ivaretas og avklares av totalentreprenøren. Bygget skal tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven, forskriftskrav og norske standarder. Byggherren er ivaretatt. Dialog direkte inneforstått med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten at man ikke kan påregne samme isolasjonverdi på store porter som på vegger i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregneshangaren.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene skal ha et tydelig preg Utføres av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg som er gjort. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst muligtotalentreprenør, og senest tre uker underleverandører/underentreprenører. Nødvendige beregninger og dimensjonering skal utføres av totalentreprenør, enten selv eller gjennom engasjerte rådgivere/underleverandører. Prosjekteringsfirma som engasjeres skal på forespørsel kunne dokumentere tilstrekkelig kapasitet for tiltakets størrelse og fremdrift. Før fysisk oppstart må detaljprosjektering for alle fag som har direkte innvirkning på utførelsen være ferdigstilt. Milepæler må samkjøres mellom prosjektets 3 totalentrepriser og sideentreprisene i detaljprosjekteringsfasen. Totalentreprenøren skal gjennomføre en samhandling med byggherren i prosjekteringsfasen. TE 2 Apparat og kontrollanlegg skal innen 3 mnd etter kontraktsinngåelsekontraktsinngåelse levere verifiserte dimensjonerende nøkkeltall og tegninger til TE 1 Bygg og uteområde. TE 1 Bygg og uteområde vil på samme måte gi tilsvarende informasjon til TE 2 Apparat og kontrollanlegg. På tilbudstidspunktet skal TE 2 Apparat og kontrollanlegg oppgi største dimensjonerende nøkkeltall. Foreløpige/veiledende dimensjoner er av Byggherren gitt i vedlegg «PLU HS-Utstyr». PG kommer til å avholde tverrfaglige prosjekteringsgruppemøter. Deltakelse vil variere ut fra tema. Hyppigheten av møtene vil også være behovsstyrt. Alle kontraktsparter skal levere 3D tegninger jevnlig, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren PG vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase sørge for å sikre at alle revidere en sammenstilt modell. Tidsbruk for nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten tverrfaglige prosjekteringsgruppemøter, samhandling og koordinering skal inngå i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesprisen.

Prosjektering. Tegninger er veiledende i skisseprosjektet, og det er leverandør sitt ansvar å prosjektere disse i henhold til plan- og bygningsloven sine bestemmelser. Leverandøren er også KP i prosjekteringen (Jf. SHA-plan). Det må derfor påregnes justeringer og tilpasninger i forprosjektet av de tegninger som inngår i konkurransegrunnlaget . Kostnader i denne anledning skal inngå i tilbudet. I god tid før innsendelse av søknad etter pbl. sine bestemmelser og arbeidstilsynet, skal alle tegninger etc. oversendes til byggherre. Der byggherren angir konkrete krav om materialer skal disse brukes dersom leverandøren ikke mener at dette direkte er i strid med generelle krav. Det vises også til kapittel A. 1 – Innledning. Forprosjekt overleveres av leverandør, jf. dokumenter i konkurransen. Det forutsettes aktivt bruk av bygningsinformasjonsmodellering, BIM, Det settes følgende krav til prosjekteringen: • Prosjektering skal utføres digitalt med bruk av 3D-program • Utveksling av informasjon skal skje via filformatet IFC • De ulike prosjekteringsfasene enkelte prosjekterende sine BIM modeller skal ha et tydelig preg ved avtalte milepæler i prosjekteringsprosessen samles av faglig rådgiving fra prosjekteringsleder til en felles BIM-modell som oversendes tiltakshaver i format IFC eller SMC. Prosjekteringen skal utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter, bransjenormer og veiledninger, lokale vedtekter og bestemmelsene i de enkelte rådgiverne hvor anvisningene som går ut over minimumskravene i offentlige bestemmelser. Eventuelle uoverensstemmelser mellom lover og forskrifter og anvisningene, skal tas opp med prosjektleder snarest for avklaring. • Anbudsmaterialet skal utarbeides iht. «Forskrift for bygg og anleggskontrakter». • Sintef Byggforsk Byggdetaljer skal primært følges. Hvis det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige er nødvendig med egne detaljløsninger skal disse kunne dokumenteres minst like robuste, varige og tekniske alternativerfunksjonelle. Disse utredningene krav gjelder gjennom hele prosjekteringsprosessen inkl. forprosjekt. 3D-modellen skal være beslutningsgrunnlag brukes aktivt i møter med tiltakshaver og brukere for byggherren å vise utforming av eksteriør og interiør, også for å vise konsekvensene av ulike valg i prosjektet. Unntatt fra ovennevnte krav er skjema og detaljer som kan utføres som digitale 2D-tegninger og tekst. Alle digitale filer er tiltakshavers eiendom. Viser til vedlagte digitale -filer som er vedlagt konkurransegrunnlaget. Leverandør er ansvarlig for at bygget blir prosjektert og utført i samsvar med gjeldene lover og regler, og at alle nødvendige arbeider er inkludert for å få en komplett leveranse. Leverandør skal sørge for nødvendig rammesøknader søknader, detaljprosjektering, beregninger, utredninger, detalj- og arbeidstegninger, kvalitets- og funksjonskontroll og dokumentasjon for de valg IG-søknad, gjennomføringen, brukstillatelse og overleveringen. Byggherre skal kunne gjennomgå alt prosjekteringsmateriale ned til detaljnivå før dette benyttes på byggeplass. De prosjekterende (gjelder alle fag) skal kunne bistå ved gjennomgang av prosjekteringsgrunnlaget, både under gjennomføringen, ferdig- og reklamasjonsbefaringer. BIM skal brukes aktivt i prosjektet og entreprenøren skal utarbeide en BIM manual for prosjektet som er gjortivaretar MMI iht. Det er kun de valgte alternativer som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst muligveileder fra EBA, RIF og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetArkitektbedriftene. Det skal gjennomføres risikoanalyser bygningsinformasjonsmodellering - BIM – for presis koordinering mellom fag (kollisjonstesting), og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger funksjons- og ytelseskrav nås. BIM-modell skal ligge på detaljnivå hvor uthenting av mengder, kalkyle og visualisering er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte kravmulig. Det skal modelleres til det nivå som er IThensiktsmessig for formålet med modellen. All nødvendig prosjektering skal leveres i DWG-, SMC-,IFC-tjenesten format og PDF-format. Det påpekes at leverandør er ansvarlig for å koordinere alle fag, og sørge for at grensesnitt mellom de ulike bygningsdeler, fag etc. i prosjektet er ivaretatt selv om forhold som drifter anlegget omfattes av flere bygningsdeler, fag etc. ikke er angitt flere steder i funksjonsbeskrivelsen. I leverandørens prosjektorganisasjon skal det være en ITB-koordinator som har ansvaret for tverrfaglig koordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggings- og leier linjer inn utførelsesfasen. ITB-koordinator skal være aktiv i hele prosjekterings-, utførelses- og oppfølgingsfasen. Leverandøren skal sikre at tegninger og materiale produseres tids nok til at byggherren har tilstrekkelig tid til gjennomgang av materialet og evt. beslutninger, uten at dette er fremdriftshindrende. Videre skal det sørges for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av nødvendig FDVU-informasjon fra prosjektet til byggherren jf. kap 8 – Krav til FDVU- dokumentasjon. Som grunnlag for beregning og prosjektering skal det utarbeides et driftskonsept som videre energiforbruk mht. energiposter, robusthet på komponenter av industrikvalitet og overflater, teknisk kompleksitet, adkomst og levetid på komponenter i bygget. IT-tjenesten Bygget skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom energimerkes iht. Forskrift om energimerking av bygninger og arealbehov utover det vurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). Alle data som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighetnødvendig for å gjennomføre dette skal settes opp i en egen tabell og sluttføres som melding for å oppnå energiattest. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesData skal legges inn i NVEs database.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Entreprenøren er ansvarlig for alt videre prosjekteringsarbeid, og overtar ved kontraktsinngåelse det hele og fulle ansvaret for all dokumentasjon til byggverket. Utviklingen av prosjektet skal videreføres ved at entreprenøren utarbeider produksjons- og montasjetegninger som skal godkjennes av byggherre i samråd med arkitekt. Som grunnlag for entreprenørens videre prosjektering gjelder hele tilbudsgrunnlaget. Tegninger for gjennomgang / kontroll / godkjenning skal sendes byggherren / arkitekt elektronisk i dwg- og pdf-format senest 4 uker før produksjon er planlagt igangsatt. Byggherren skal godkjenne tegninger og gi endelig klarsignal skriftlig før produksjonen settes i gang. Byggherren skal ha et tydelig preg adgang til innsyn og kontroll av faglig rådgiving alt prosjekteringsmateriale, tegninger, beregninger og beskrivelse som utarbeides etter hvert som materialet produseres. Alt prosjekteringsmateriell skal oversendes byggherren til orientering og gjennomgang i god tid før det benyttes på byggeplassen. Dette fritar ikke entreprenøren fra de enkelte rådgiverne hvor å ha det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige totale og tekniske alternativerabsolutte ansvar for prosjekteringen. Disse utredningene Nødvendige endringer og tilpasninger innenfor denne kravspesifikasjonens forutsetninger skal være beslutningsgrunnlag entreprenøren medta i sin prosjektering for byggherren denne entreprise. I den grad bygget tilbys med andre kvaliteter og dokumentasjon for de valg løsninger enn det som er gjorttegnet og beskrevet, må dette godkjennes av byggherre i samråd med arkitekt og respektive rådgivere. Tegnet og beskrevet løsning skal uansett prises som hovedalternativ og føres til sammendrag. Det er kun de valgte alternativer som videreføres skal redegjøres for ev. alternative løsninger i prosjektrapporter som grunnlag for detaljprosjekteringen. Det må tidligst muligeget vedlegg, og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres det skal følge med en beskrivelse som prises med tillegg / fradrag. Entreprenøren skal utarbeide en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt angir frister for byggherrens beslutninger og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregnesgodkjenninger.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene skal ha et tydelig preg Byggherren har hatt bistand fra Erichsen & Xxxxxx AS til utarbeidelse av faglig rådgiving fra kravspesifikasjon for VVS-tekniske anlegg. Valgt entreprenør for VVS-tekniske anlegg vil få totalansvaret for fremdrift og sluttresultat for sine leveranser. Løsninger og tegninger i denne kravspesifikasjonen er veiledende, og entreprenør har selv ansvar for komplett prosjektering og levering av selvstendige løsninger for tekniske anlegg etter de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige krav og tekniske alternativer. Disse utredningene skal være beslutningsgrunnlag for byggherren og dokumentasjon for de valg forutsetninger som er gjortbeskrevet. Det er kun de valgte alternativer For å sikre kvalitetsnivået og den helhetlige arkitektoniske utførelsen som videreføres i prosjektrapporter som grunnlag byggherre ønsker skal arkitektens tegninger og anvisninger følges. Entreprenør skal sørge for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, nødvendige avklaringer mot arkitekt og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent med byggherren. Avklaring av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektet. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig av entreprisemodell. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase byggherre for å sikre påse at alle nødvendige forutsetninger løsninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn henhold til ønsket uttrykk i bygget. IT-tjenesten Entreprenør skal involveres koordinere sine installasjoner med øvrige fag i prosessen i forhold prosjekteringsgruppen. Plantegninger og flytskjemaer skal vise alle installasjoner, ventiler, dimensjoner og annen relevant informasjon. Anleggene skal optimaliseres med hensyn til IKT-energiøkonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet, samt fleksibilitet. Anlegg skal være plassert/utformet slik at reparasjoner, forandringer, avstengning, innregulering og kontrollmålinger skal kunne foretas på en tilfredsstillende måte. Sjakter skal ha tilkomst for inspeksjon av rør og kanaler. Entreprenøren skal løse layout innenfor de viste tekniske rom, med tilstrekkelig plass for service. Dersom de viste tekniske rom og arealbehov utover sjakter ikke er tilstrekkelige, må det tas hensyn til dette i tilbudet og nødvendige tilleggsbehov må dokumenteres. Plassering av ventiler, lysarmaturer og teknisk utstyr skal være koordinert mellom alle fag. Før bestilling skal utstyr- og armaturspesifikasjoner, samt arbeidstegninger, forelegges tiltakshaver for gjennomsyn. Entreprenøren er pliktig til å beskytte rør og kanaler mot tilsøling og ødeleggelse. Generelt nevnes tildekking av rør- og kanalåpninger både under transport, lagring på byggeplassen, montasje og frem til igangsetting av anlegget. Spesielt nevnes at kravet om tildekking og nødvendig rengjøring før montasje også gjelder mindre kanaldeler som er gitt av krav bend, påstikk og liknende da slike deler ofte ankommer byggeplass mer eller mindre ublendet. All hulltaking til inspeksjonsluker skal foretas forskriftsmessig og metallspon/¬støv skal fjernes fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. avtale med byggherre. Koordinering må påregneskanalsystemet.

Prosjektering. De ulike prosjekteringsfasene Prosjektering ut over tilbudsgrunnlag inngår hos totalentreprenøren. Prosjektet skal ha et tydelig preg av faglig rådgiving fra de enkelte rådgiverne hvor det gjennomføres tverrfaglig koordinerte utredninger av alle relevante planmessige tegnes i 3D. Tegninger skal alltid være tilgjengelige i dwg og tekniske alternativerpdf-format. Disse utredningene ”Som bygget” tegninger leveres tilsvarende ved overtakelse sammen med komplett FDV-dokumentasjon. Alle enheter og dimensjoner som benyttes i dokumenter og tegninger skal være beslutningsgrunnlag for byggherren i henhold til NS1020. Totalentreprenøren har det fulle prosjekteringsansvaret med unntak av det som klart går frem av beskrivelse er byggherreleveranser. Krav, forutsetninger og dokumentasjon for de valg løsninger i denne beskrivelsen og det prosjekteringsunderlag som er gjortutarbeidet, ligger til grunn for det som skal gjennomføres. Funksjonsbeskrivelsen og prosjekteringsunderlaget utfyller hverandre. Dersom det er oppgitt mengder i beskrivelsen eller prosjekterings-underlaget, må dette anses som veiledende. Romfunksjoner og -arealer fremgår av de plantegningene som er utarbeidet, de oppgitte arealer er veiledende. Det er kun ikke angitt størrelser og dimensjoner, men de valgte alternativer prinsipper som videreføres er vist skal følges og det ferdige resultatet skal fremstå slik tilbudsgrunnlaget viser. Dersom det ikke foreligger ytelseskrav, eller dersom noe mangler i prosjektrapporter som grunnlag ytelsesbeskrivelsen eller på tegninger, skal totalentreprenøren ta høyde for detaljprosjekteringen. Det må tidligst mulig, nødvendig tilpasning og senest tre uker etter kontraktsinngåelse, leveres en beslutningsplan som skal være omforent videreutvikling av prosjektet i samråd med byggherren. Avklaring Dør og vindusinnsettinger, sammenføyninger og andre viktige overganger skal ivaretas med funksjonsriktige detaljer. Partene har gjensidig ansvar for å informere hverandre løpende gjennom prosjektet, spesielt skal arbeidsgrunnlaget fremlegges for byggherren for kommentar før arbeidene starter. Fremdrift av grensesnitt og tverrfaglig samordning mellom fag og entreprenører prosjekteringen skal tillegges betydelig vekt gjennom hele prosjektetfølge gjeldende plan. Det skal gjennomføres risikoanalyser og utarbeides prosjekttilpassede grensesnittmatriser og sjekklister. Rådgivergruppen skal identifisere alle relevante forskriftskrav og innarbeide disse i prosjektrelaterte beskrivelser og sjekklister. Sjekklister Prosjektadministrasjon Totalentreprenøren er ansvarlig for prosjektering skal være komplett signert fra prosjekterende før oversendelse til Byggherren. Eventuelle avvik skal behandles iht. PA boken. Byggherren krever at det gjennomføres én eller flere prosjektgranskninger, uavhengig kontroll og tredjepartskontroll på tidspunkter i prosjektet hvor dette er hensiktsmessig. Prosjektgranskninger skal som minimum gjennomføres etter skisse- og forprosjekt og eventuelt etter detaljprosjekt, avhengig styringen av entreprisemodellegne arbeider. Byggherren vil utarbeide en egen kontrollplan for intern oppfølging og kontroll av kvaliteten i sine bygg- og anleggsprosjekter. Denne planen benyttes uavhengig av kontraktsform. Dette fraskriver ikke entreprenørens krav til kvalitetskontroll av leveransen, men vil fungere som et supplement. Prosjektering skal være sluttført og «godkjent» før bygging igangsettes. Gjeldende forskriftskrav skal som minimum gjelde for gjennomføring av uavhengig kontroll på prosjektene. All dokumentasjon fra uavhengig kontroll skal legges ved FDV til bygget. Brukermedvirkning organiseres gjennom byggherrens egen prosjektleder. Involvering fra Kommunalområde (bruker) og Byggforvalter (byggeier) vil foregå fra start til slutt i prosjektet, men er spesielt viktig i tidligfase for å sikre at alle nødvendige forutsetninger er ivaretatt. Dialog direkte med disse eller via en utnevnt kontaktperson for Byggherren må påregnes. IT-tjenesten i kommunen skal kontaktes tidlig i prosjekteringsfasen for valg av datatekniske løsninger og oppdaterte krav. Det er IT-tjenesten som drifter anlegget og leier linjer inn i bygget. IT-tjenesten skal involveres i prosessen i forhold til IKT-rom og arealbehov utover det som er gitt av krav fra Nkom, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Byggherreleveranser kan forekomme og vil organiseres iht. inngå avtale med byggherre. Koordinering må påregneseget byggherreombud (BHO) som bistår byggherren og koordinerer kontraktsforholdet mellom byggherre og totalentreprenøren.