Prøving Eksempelklausuler

Prøving. I forbindelse med kontroll etter pkt. 2.5 kan kommunen forlange dokumentasjon av trykk og tetthets- og funksjonsprøving av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (5)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Prøving. Ekstra trykkprøving som fordres etter at anlegget er ferdig. • Prøving etter spesielle krav. • Prøving med luft og såpevann. • Tetthetsprøving av innvendige avløpsledninger.
Sample 1
Prøving. I forbindelse med kontroll etter pkt. 2.5 kan GIVAS forlange dokumentasjon av trykk og tetthets- og funksjonsprøving av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg.
Sample 1
Prøving. Rørledninger, ventilasjonskanaler og utstyr forøvrig, trykk- og tetthetsprøves i henhold til NS 3420 og andre relevante forskrifter. • Det oppsettes protokoll over foretatte prøver. • Prøveprotokoller sendes byggherren til orientering. • Byggherren skal i tillegg varsles i god tid, slik at han, om ønskelig, kan være tilstede ved prøvenes gjennomføring.
Sample 1
Prøving. Dersom trykk- og tetthetsprøving i henhold til NS 3420 og beskrivelsen ikke er innkalkulert i rørprisen, skal dette medtas her.
Sample 1
Prøving. Prøvingen skal foretas i tørr og stillestående luft ved en omgivelsestemperatur på 23°C ± 5 °C. En frontlykt utstyrt med en serieprodusert glødelampe som har vært aldret i minst én time, tennes på nærlys uten å demonteres fra holderen eller justeres i forhold til den. (Ved denne prøvingen skal spenningen innstilles som angitt i nr. 1.1.1.2.) Posisjonen til avskjæringslinjens horisontale del (mellom VV og den vertikale linjen gjennom punkt B 50 R for venstrekjøring og B 50 L for høyrekjøring) skal kontrolleres henholdsvis 3 minutter (r3) og 60 minutter (r60) etter at lykten er tent. Målingen av avskjæringslinjens forskyvning beskrevet ovenfor, kan foretas ved hjelp av enhver metode som er tilstrekkelig nøyaktig og gir reproduserbare resultater.
Sample 1
Prøving. Prøving og kontroll som er fastsatt eller forutsatt i kontrakten eller offentlig regelverk skal besørges og bekostes av Leverandøren. Forlanger Oppdragsgiveren prøving ut over det som er fastsatt eller forutsatt i kontrakten, skal prøvingen betales av Oppdragsgiveren hvis prøvingen viser at kontraktens krav er oppfylt. Hvis prøvingen viser at kontraktens krav ikke er oppfylt, skal kostnaden dekkes av Leverandøren.
Sample 1
Prøving. Prøving utføres i henhold til Tabell 3a og/eller Tabell 3b til denne SBC av sluk og/eller lokk som er representative for produksjonen. Samtlige prøvingsresultat skal dokumenteres i rapport og vise at standardens krav er oppfylt.
Sample 1
Prøving. All prøving og driftsettelse av utstyr og anlegg må utføres i henhold til utstyrets og anleggets driftsforutsetninger. Utstyrsleverandørens skjemaer og anvisninger må følges. Totalentreprenøren skal gjennomføre tester for å demonstrere at de forskjellige kravene til systemet tilfredsstilles. Etter at totalentreprenøren har verifisert at anlegget oppfyller betingelsene satt til anlegget, skal det gjennomføres en komplett funksjonstest av hele anlegget.
Sample 1

Related to Prøving

  • Heving Fjordkraft kan heve avtalen dersom kunden vesentlig misligholder avtalen, herunder, men ikke begrenset til mislighold av betalingsfrist etter at han er blitt skriftlig oppfordret til å betale innen en spesifikk frist, og skriftlig varslet om at avtalen ellers vil bli hevet. Fjordkraft kan heve avtalen med umiddelbar virkning dersom kunden melder oppbud, inngår gjeldsforhandlinger, er begjært konkurs eller andre forhold som vil utgjøre en saklig grunn til å heve avtalen umiddelbart. Ved vesentlig mislighold fra Fjordkraft sin side kan kunden heve avtalen.

  • Tilbudsåpning Det vil ikke bli avholdt offentlig åpning av de innkomne tilbud.

  • Utrykning Ved utrykning på vakt betales overtidsgodtgjøring for faktisk medgått tid, jf. pkt. 6.5 og 6.6. Betalingsbestemmelsene gjelder ikke for overordnet vakt. Utgifter til reise ved utrykning på overordnet vakt godtgjøres etter virksomhetenes reiseregulativ.

  • Parkering Noen av leilighetene selges med vederlagsfri og eksklusiv bruksrett til 1 stk. fast parkeringsplass i 10 år beliggende på eiendommen som skal driftes av eget driftsselskap, se prislisten for informasjon om hvilke leiligheter dette gjelder. Leiligheter som er under 60 kvm (BRA) har ikke anledning til leie av parkeringsplass, se prisliste for mer informasjon. Driftsselskapet har plikt til å stille 4 stk parkeringsplasser i garasjeanlegget til vederlagsfri disposisjon for gjester. De øvrige parkeringsplassene i garasjekjelleren vil eies av et eget selskap, og driftes og leies ut av driftsselskapet iht. driftsavtalen. Inntil 6 plasser er planlagt forbeholdt el-biler som driftsselskapet vil ha for utleie til beboerne, mens de øvrige parkeringsplassene er for utleie til beboere, med begrensninger som beskrevet over. De andelseiere som har fast parkeringsplass inkl. i kjøpesummen, vil ikke ha anledning til å leie ytterligere parkeringsplasser med mindre det er ledige plasser som ingen av de øvrige beboere ønsker å leie. Prisen for leie av parkingsplasser er kr 800.- pr mnd. Leieprisen indeksreguleres, se driftsavtale. Det vil for alle beboere være mulighet for leie av el-bil og el-sykkel, se driftsavtalen.

  • Fakturering Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ska enligt lag skapa och sända elektronisk faktura (e-faktura) enligt Peppol BIS Billing. Endast uppgifter i fakturan som ingår i standarden kommer att beaktas. Eventuella stödjande handlingar, till exempel underlag för utlägg och/eller vidarefaktureringar ska bifogas i PDF-format, om inte Avropsberättigad meddelar annat. Ramavtalsleverantörens fakturabild i PDF-format får däremot inte bifogas och kommer inte att beaktas. Avropsberättigad kan eventuellt, som ett komplement, tillhandahålla en leverantörsportal för manuell registrering av faktura. Av sekretesskäl har dock Avropsberättigad rätt att begära att Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx ska skicka pappersfaktura. Om inte annat framgår av Kontraktet ska fakturering för Tjänsten i form av ett enskilt tidsbegränsat eller på annat sätt särskilt avgränsat uppdrag ske efter avslutat uppdrag eller leverans. All fakturering ska göras från Ramavtalsleverantören om inte annat har överenskommits. Fakturan ska skickas till den fakturaadress som framgår av Kontraktet. Ramavtalsleverantören ska vara godkänd för F-skatt eller motsvarande. Faktureringsavgift eller liknande accepteras inte. Påminnelseavgift betalas endast om det framgår av lag.

  • Renteregulering 6)7) Lånets Rentesats reguleres med virkning fra hver Rentetermindato, første gang på Emisjonsdato. Den nye Rentesatsen fastsettes på Rentefastsettelsesdato i henhold til XXXXX med tillegg av Xxxxxx. Hvis Rentesatsen blir negativ, skal Rentesatsen sette til null. Ved Renteregulering vil den nye renten og neste Rentetermin meddeles obligasjonseierne skriftlig via Verdipapirregister. Dette skal også umiddelbart meddeles Tillitsmannen og Nordic ABM.

  • Finansiering Sliterordningen finansieres ved kapital som overføres ordningen fra Sluttvederlagsordningen, premie fra bedriftene og avkastning på midlene. Bedriftene skal betale premie fra 01.01.2019 til og med 31.12.2023. Premiesatsene skal være lik satsene som gjaldt for Sluttvederlagsordningen pr. 31.12.2018. Fra og med 01.01.2019 påløper det ikke lenger premie til Sluttvederlagsordningen. Premie beregnes på grunnlag av det antall ansatte i bedriften som er omfattet av Sliterordningen. Premiesatsene pr. måned er: Arbeidstid pr. uke Premiesatser pr. måned (13-67 år) 0-19 timer Kr 12 20-29 timer Kr 16 Mer enn 30 timer Kr 20 Sliterordningen fastsetter nærmere regler om beregning og inndriving av premier. Partene er enige om at kvartalspremien søkes omgjort slik at den beregnes på grunnlag av antall ansatte ved utgangen av hver måned i foregående kvartal. Bedriftene eller NHO har ikke ansvar for Sliterordningens forpliktelser.

  • Målsetting Partene har i denne avtalen utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene til rette for et samarbeid mellom bedriften og arbeidstakerne. For arbeidstakerne samlet og det enkelte menneske er det av den største betydning at samfølelsen mellom den ansatte og bedrift er sterk og levende og dette er også en nødvendig forutsetning for en effektiv virksomhet. For å oppnå en slik samfølelse er det viktig å ha hensiktsmessige former for drøftelse av felles problemer og for gjensidig orientering om de spørsmål som er av interesse for bedriften og for dem som er ansatt i den. Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal arbeidstakerne ved sin erfaring og innsikt være med på å øke effektiviteten, nedsette driftsomkostningene, bedre konkurranseevnen, redusere belastningen på det ytre miljø og innenfor gjeldende offentlige bestemmelser utforme en mer tilfredsstillende arbeidsplass og en arbeidsorganisasjon som både er effektiv og som møter menneskets behov for selvutvikling. Dermed er de også med på å skape de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold til beste for så vel bedriftene som for arbeidstakerne. For den enkelte bedrift er det av den største betydning at partene i drøftelser finner frem til praktiske former for medbestemmelse og medinnflytelse i samsvar med intensjoner og bestemmelser i det offentlige lov- og forskriftsverk og i avtaleverket. Utviklingen av former for medbestemmelse og et bedre arbeidsmiljø i bedriften vil forutsette en utstrakt desentralisering og delegering av beslutningsmyndighet innen bedriftsorganisasjonen. I det konkrete arbeid med dette er det viktig å tilpasse formene for samarbeid og deltakelse i beslutningsprosessen til bedriftens art og størrelse m.v. Det forutsettes at de som deltar i beslutningsprosessen på de forskjellige nivåer i bedriften har ansvar ikke bare overfor eiere og arbeidskamerater, men overfor bedriften som helhet.

  • Oppsummering Vi har i denne oppgaven belyst flere aspekter knyttet til nyutdannede offiserers kompetanse, og har gjennomført intervjuer med nyutdannede offiserer og erfarne offiserer i Luftforsvaret for å besvare problemstillingen: Gjennom intervjuene identifiserte vi to temaer som særlig relevante for å besvare oppgavens problemstilling, disse var «nyutdannede offiserers kompetanse» og «grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen». Vi valgte å se på både hvordan nyutdannede offiserer opplever egen kompetanse, og hvordan grunnleggende offisersutdanning har påvirket utviklingen av denne kompetansen. Dette gav muligheten til å identifisere potensielle forbedringsområder for grunnleggende offisersutdanning, samt hvilke deler av utdanningen som i dag oppleves særlig verdifull. Det ble tidlig identifisert et samsvar mellom nyutdannede offiserers opplevelser av egen kompetanse og erfarne offisers opplevelser. Funnene fra tema 1 viser at selv om offiserens kompetanse etter OMT skal knyttes til helhetsforståelse, analyse og ledelse, er kravene som stilles til offiserer på troppssjefsnivået i disse bransjene strengere enn at en grad av forståelse for bransjens fagfelt er tilstrekkelig. Det er derfor avgjørende at de nyutdannede offiserene kan støtte seg på mer erfarne kollegaer i avdelingen, og dette står som en forutsetning for at personellkategoriene vurderer den faglige kompetansen som akseptabel. De nyutdannede offiserenes personlige egenskaper er viktige styrker for deres lederkompetanse og personlige kompetanse. Ansvarsfølelse, ydmykhet, fleksibilitet og stå-på- vilje bidrar til godt samspill med andre og hjelper de nyutdannede å utnytte avdelingens samlede kompetanse. Samarbeid og åpenhet for andres erfaringer er særlig viktig for de nyutdannede offiserenes videreutvikling i avdeling slik at mangler i kompetansen over tid kan dekkes. Evnen til å sette seg inn i andres behov og problemer, lytte til andre og være raus, oppleves som godt utviklet og er nyutdannede offiserers største styrke i ivaretakelsen av sitt personell. Funnene fra tema 2 viser at opplevelsene av hvilken kompetanse utdanningen utvikler i stor grad samsvarer med de erfarne offiserenes opplevelser av kompetansen til de nyutdannede. Undervisningen i lederskap og luftmakt oppleves å tilføre de nyutdannede offiserene svært relevant kompetanse, og gir samlet sett en unik referansebank som de nyutdannede offiserene kan bygge videre på. Praksisarenaene er ifølge funnene avgjørende for å utvikle leder- og sosial kompetanse, men dagens praksisarenaer dekker ikke avdelingenes behov for grunnleggende enkeltmannsferdigheter. Funnene viser at dette er et kompetanseområde som er underutviklet i løpet av utdanningen, i likhet med kompetanse om forvaltning av personell. Linjelederkurset som gjennomføres i utdanningen oppleves mangelfullt, og konsekvensene av dette er en merbelastning for avdelingene i form av tidkrevende opplæring med bruk av avdelingenes ressurser. Refleksjon oppleves som et viktig verktøy for å mestre hverdagen som troppssjef, og bidrar til å styrke nyutdannede offiserers læringsevne og modningsprosess. Utdanningen oppleves i stor grad som forberedende til en stilling som troppssjef, og bransjevis fagutdanning virker å være den største bidragsyteren til dette.

  • Opplæring Hovedorganisasjonene understreker betydningen av systematisk opplæring som et aktivt virkemiddel i utnyttelse av ny teknologi. Det anbefales at partene på den enkelte bedrift drøfter nødvendig opplæring på et tidlig stadium av planleggingen. Bedriften skal sørge for at de tillitsvalgte får den nødvendige opplæring, slik at vedkommende kan løse sine oppgaver på en forsvarlig måte. I samråd med de tillitsvalgte skal bedriften også vurdere behovet for opplæring av øvrige ansatte som blir engasjert i konkrete prosjekter innenfor avtaleområdet. Eksempel på slik opplæring er kurs i systemarbeid og prosjektadministrasjon som er tilstrekkelig til å bygge opp nødvendig kompetanse for å kunne delta aktivt i systemutformingen, jf. arbeidsmiljølovens § 4-2 nr. 1. Opplæringens omfang og karakter vurderes ut fra behovene i den enkelte bedrift. Vurderingene skal omfatte generell opplæring av informativ karakter for nødvendig styrkelse av det generelle kunnskapsnivå i bedriften, nødvendig opplæring i prosjekt- og systemarbeid for aktive deltakere i prosjektarbeid, samt brukeropplæring i betjening og bruk av systemer og utstyr. Opplæring kan skje internt i bedriften, ved anvendelse av bedriftseksterne opplæringstilbud eller i en kombinasjon avhengig av forholdene i den enkelte bedrift.