Samarbeidsavtalen. Ved å inngå samarbeidsavtale om å bli IA-virksomhet, stiller den enkelte virksomhet seg bak målene i IA-avtalen. Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer at arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte i virksomheten samarbeider målrettet for å oppnå en mer inkluderende arbeidsplass. En viktig forutsetning for å nå IA-avtalens mål, er at virksomheten har et systematisk forebyggende HMS-arbeid og at virksomhetens IA-arbeid implementeres i dette arbeidet. IA-virksomheter får til gjengjeld rettigheter som er forbeholdt disse virksomhetene: • Egen kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter • Tilretteleggingstilskudd fra NAV • Honorar til bedriftshelsetjenesten • Utvidet bruk av egenmelding Arbeids- og velferdsetaten, Arbeidstilsynet og de sentrale arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner i IA-avtalen forplikter seg til, i henhold til IA-avtalen, å støtte opp under IA-virksomhetenes innsats med utgangspunkt i sine roller og sin kompetanse.
Samarbeidsavtalen. I prinsippet kan alle avtaler den avgivende part har inngått, inneholde konfidensialitets forpliktelser. Dette gjelder først og fremst samarbeidsavtalen, men også andre avtaler som eksempelvis transportavtaler og gassalgsavtaler. Samarbeidsavtalen har spesifikke regler om hemmeligholdelse, jfr. Artikkel 27 gjengitt nedenfor:
Samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen skal oppfylle den lovpålagte plikten partene har i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 6-2 og lov om spesialisthelsetjenester § 2-1. Partene viderefører avtale om helhetlig pasientforløp som beskriver pasientenes rettigheter og partenes forpliktelser ved innleggelse i sykehus og utskrivning til kommunene. Når partene i denne samarbeidsavtalen bruker uttrykket avtale omfatter det både overordnet samarbeidsavtale og avtale om helhetlig pasientforløp.
Samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen kan bidra positivt på flere punkter for Moss kommune: • Tidlig informasjon om innsettelse Kriminalomsorgen vil ha en økt bevissthet ved innsettelse; avklarer bosituasjon, informerer om muligheten for kontakt med kommunen/sosialtjenesten (bistand til etablering i bolig ved løslatelse, bistand til å beholde eksisterende bolig). Innhenter samtykke fra den innsatte slik at samarbeid med kommunen kan begynne. • Bedre dialog under soning Kriminalomsorgen etablerer kontakt med den innsattes kommune så snart som mulig og senest innen en uke etter innsettelse (forutsatt samtykke). Alle innsatte får en kontaktbetjent. Kriminalomsorgen har hovedansvaret under soning, innkaller til samarbeidsmøter etc. Kommunen har ansvaret for å koordinere hjelpetilbudet utenfor fengselet. Hvis innsatte har en individuell plan skal bosettingsarbeidet inkluderes i denne. • Forutsigbarhet i forhold til løslatelsestidspunkt Kriminalomsorgen underretter kommunen så tidlig som mulig om forventet løslatelsestidspunkt, om eventuell overføring av innsatte til annet fengsel, eller dersom den innsatte ikke lenger ønsker bistand fra kommunen. Samarbeidsavtalen som Moss kommune har signert gjelder i utgangspunktet kun i forhold til Kriminalomsorgens enheter i region øst, dvs Oslo og Østfold. Slik sett vil ikke avtalen gjelde i alle tilfeller. I flere tilfeller vil personer med tilhørighet i Moss kommune ved innsettelse, bli innsatt, sone og/eller løslatt fra fengsler som ikke hører inn under Kriminalomsorgen region øst. Samarbeid både kan og bør skje uavhengig av om det foreligger en samarbeidsavtale. Avtalen er i stor utstrekning rettet mot bosetting ved løslatelse. Men et annet viktig punkt i avtalen er arbeid knyttet til eksisterende bolig. Det er viktig at fengselets arbeid blir satt i gang så tidlig som mulig; kartlegge eksisterende bolig og eventuelt behov for hjelp til å beholde boligen under soning. På denne måten vil samarbeidsavtalen kunne bidra positivt til å begrense antall begjæringer og utkastelser.